Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg Rektorsamling Bodø, 02.desember 2015 Kjære rektorer <Lysbilde 1 Overordnede føringer> En ting er sikkert: Vi ledere må hele tiden jobbe med omstilling og endrede forutsetninger. Det kan være krevende nok, men et av våre av privilegier er jo muligheten til å påvirke, - å sitte i førersetet også når veien er svingete.. Da vi møttes under forrige rektorsamling ga jeg uttrykk for noen forventninger til dere rektorer. At vi får god struktur på samarbeidsforaene mellom skolene og arbeidsliv, på de ulike nivå. Særlig viktig er det at samarbeidet bidrar til å oppnå flere læreplasser At det jobbes med samarbeid mellom skolene i inntaksregionene slik at utdanningstilbudene i regionene samordnes bedre At dere bidrar til å finne gode løsninger på de økonomiske utfordringene og reduserte elevtall i årene fremover Det er noen viktige fylkestingsvedtak som vi må forholde oss til, og se i sammenheng med de nye økonomiske rammebetingelser. FT-sak 119/2013 Regionalisering, friere skolevalg Gjennom friere skolevalg legges det til grunn en regional samordning av tilbud. Dette er både et tiltak for å få en bedre styring med tilbudsstrukturen, bygge mer robuste fagmiljø og øke oppfylling i klasser. Det ble derfor definert tre inntaksregioner, Helgeland, Salten og Nord-fylket. Det er den den strukturen vi har å forholde oss til nå, så vil vi igangsette en evaluering i 2016. Hva som skjer på sentralt nivå vil jo påvirke hvordan vi organiserer inntaket på fylkesnivå. Kunnskapsdepartementet har ute et forslag om at det skal bli en ubetinget plikt for fylkeskommunen til å finansiere skoletilbud i andre fylker og en plikt til å ta imot gjesteelever ved ledig kapasitet. Fylkesrådet ønsker ikke denne endringen og er opptatt av at Nordland Fylkeskommunen selv må beholde et godt grunnlag for styring og dimensjonering av utdanningstilbudet i fylket.
Fra FT-sak 070/2014 - Strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring vil jeg særlig trekke fram dette: Etablere regionale samarbeidsorgan skole/opplæringskontor/arbeidsliv med forpliktende bransjekontakt Legge til rette for en sterkere regional samordning av tilbudsstrukturen Kriterier for utdanningstilbud i regionene Reduksjon av noen ressurskrevende studieforberedende tilbud Med bakgrunn i denne FT-saken ble regionalt samarbeid satt på dagsorden i rektorsamling i september 2014. Gjennom fylkestingsvedtaket fikk dere oppgaven med å etablere arenaer for samarbeid med arbeidslivet i regionene. Skolene og regionene er svært ulike med hensyn på bransjer, geografi og lokalsamfunn, og da blir det viktig at dere finner lokale gode løsninger på et mer formalisert samarbeid. De viktigste målene med å oppnå denne samhandlingen med arbeidslivet er bedre tilpasning av utdanningen for å møte arbeidslivets behov for kompetanse, og selvfølgelig oppnå flere læreplasser for å redusere frafall. Flere læreplasser handler selvfølgelig også om at flere skal få fullføre den utdanningen en har begynt på. Vi ser at etablering av formidlingskoordinatorer og tettere samarbeid med opplæringskontorene allerede gir resultater! Noen av dere jobber også med å få på plass bedre strukturer i samarbeid med prosjektet skole- arbeidsliv, da sett ut fra den enkelte skoles ståsted. Fylkestingsvedtaket fra 2014 har altså i seg den forventning at dere ledere utvider samarbeidet regionalt. Jeg forstår det slik at dere har opplevd det som utfordrende, men jeg mener det bør være mulig å finne gode løsninger. Det er viktig at dette arbeidet gis fart og kraft nå. Endringene i den økonomiske situasjon for fylkeskommunen setter oss overfor utfordringer vi ikke har sett på veldig mange år. Dere har helt sikkert studert FT-saken Økonomiplan 2016-2019 og Budsjett 2016 og tenkt noen tanker om hva dette betyr for egen skole. Noen ser kanskje ikke de helt store endringene, mens andre, ja kanskje de fleste av dere, ser betydelige utfordringer. Men altså fra og med 2020 vil Nordland fylkeskommune ha 284 millioner mindre hvert eneste år til å drifte hurtigbåter og ferjer og til å drifte og utvikle videregående utdanning. Allerede her må jeg derfor slå fast: Dette angår alle videregående skoler i Nordland. Her har vi alle i utdanningssektoren en jobb å gjøre. Og som jeg sa sist; Jeg får ikke gjort noe uten dere. I neste uke vil fylkestinget vedta de økonomiske rammer for videregående opplæring med reduksjon av noen tilbud allerede fra skoleåret 2016-2017. Utdanningsstrukturen i fylket må til enhver tid dimensjoneres til det faktiske elevtallet. Dette er viktig. Det betyr en restriktiv holdning til å opprette klasser med lavt søkertall, samtidig som strukturplanleggingen må ta hensyn til at elevtallet vil reduseres gradvis i årene som kommer. Vi blir nødt til å treffe bedre med tilbudsstrukturen vår, og utnytte rammene våre enda bedre.
Innenfor de nye inntaksregionene skal det gjennomføres en regional samordning innenfor yrkesfag for å effektivisere driften av yrkesfagopplæringa. Dette arbeidet må sees opp mot forventet utvikling i ungdomskullene, arbeidslivets tilbud på lærekontrakter og tilgang på kvalifiserte lærekrefter. <Lysbilde 2 Nye rammebetingelser - grunnlaget for omstilling i utdanningssektoren> Et av vedtakene som ligger i økonomiplanen er et at Nordland fylkeskommune nå er i omstilling. Det er viktig å påpeke at dette ikke bare er negativt. Omstilling gir oss også muligheter. For utdanningssektoren vil dette bety: Reduserte økonomiske rammer - samt økt måloppnåelse innenfor disse Reduksjon i antall søkere til videregående opplæring Inndeling i regioner og friere skolevalg Strukturerte samarbeidsformer med arbeidslivet i regionene Regional samordning av tilbudsstrukturen Reduksjon av ressurskrevende studieforberedende tilbud I 2015 og 2016 foreslår vi å møte manglende innsparing med omdisponering av driftsbevilgning som var avsatt til den 3. vgs i Bodø. M.m. <Lysbilde 3: Lederskap og samhandling blir viktig> Fra å drifte skolene under gode, stabile økonomiske rammer og stabile elevtall i mange år, går vi altså inn i en situasjon som krever både store kostnadsreduksjoner, bedre regional samordning av tilbudsstrukturen og nye samarbeidsformer med arbeidslivet. Dette samtidig som vi skal opprettholde og videreutvikle et relevant og kvalitativt godt utdanningstilbud for både ungdom og arbeidslivet i Nordland. Man kan jo spørre seg om det er det et motsetningsforhold mellom økonomiske utfordringer og behov for fornying og videreutvikling av utdanningssektoren? Og om disse grepene er gode å ta uansett? Dette krever uansett et lederskap som i mye større grad betyr å samhandle med hverandre for å utnytte utdanningssektorens midler på en slik måte at vi kan komme styrket ut av denne situasjonen. Er det mulig? Ja selvfølgelig er det er mulig! Vi har fortsatt store ressurser tilgjengelig. I form av midler, mennesker og kompetanse. Flere læreplasser og bedre gjennomføring er god økonomi. Bedre samordning av opplæringstilbudene i regionene og bedre kapasitetsutnyttelse i klassene er god økonomi. Når ungdom har et forutsigbart gjennomgående løp frem til fagbrev er det god økonomi.
Det finnes helt sikker mange eksempler på at økonomiske utfordringer faktisk kan være bidrag til fornying og videreutvikling! Og til enda bedre måloppnåelse. Men vi må aller først ta inn over oss de økonomiske realitetene, og så må vi sikre oss at de grep vi tar nå de nærmeste månedene skal sikre at vi ikke kommer på etterskudd når budsjettåret 2017 og den neste økonomiplan skal planlegges. Å komme på etterskudd kan bety at vi mister handlefriheten og det vil i så fall bli svært problematisk. I dag har vi fortsatt handlefrihet! Det er nå vi må handle! <Lysbilde 4: Vi må gjøre noen økonomiske grep> Vi skal redusere rammene for videregående opplæring allerede fra budsjettåret 2016 med et beløp tilsvarende 15 mill sammenlignet med det vi planla for 2 år siden. Fra 2017 blir reduksjonen på 50 mill sammenlignet med det vi planla for 2 år siden. Redusert inntekt fra staten får konsekvenser. Nedgang i elevtall får konsekvenser. Jeg prøver meg på et lite regnestykke: 50 millioner er 50 klasser, røft regnet. 1000 færre elever er 40 klasser, regnet med 25 i hver klasse, 50 klasser hvis vi regner 20 i hver klasse. Jeg vet dette er noe forenklet, men det gir oss et bilde. Samtidig utgjør 50 millioner av et budsjett på 2 mrd 2,5% Det betyr at vi kommer ikke unna dette. Og jeg tror at hvis fylkeskommunen skulle få tilført flere midler vil de nok ikke gå til utdanning - bortsett fra til å øke lærlingetilskuddet. Hva betyr dette egentlig? Hva betyr dette for den enkelte skole? Hva betyr dette for deg som rektor? <Lysbilde 5: Effekt av nedlegging av 3-årig tilbud> Dersom vi fra høsten 2016 legger ned et 3-årig opplæringsløp der hver klasse koster 1,5 mill vil vi ikke ha full innsparing før i 2019. Derfor er det så viktig å ikke vente med å ta beslutninger. Tilbudsstrukturen er enkel å vise til når det skal kuttes siden den blir fulgt opp og behandlet 2 ganger hvert år. Vi må la ikke endringene skje tilfeldig. Derfor er den jobben vi skal gjøre så viktig.
<Lysbilde 6: Kostnadsreduksjoner også utenom tilbudsstrukturen> Tilbudsstrukturen utgjør i vinter 783 mill av skolenes samlede netto budsjettramme på 1 507 mill, dvs. 52%. Dette må sees lys av mitt noe forenklede regnestykke. Elevtall og tilbud blir fulgt opp, bl.a. i strategiarbeidet. Men når vi må spare må vi også se på den andre halvdelen av skolenes budsjetter som drift av skolebygg, administrasjon og organiseringen m.m. som krever helt andre prosesser. Utdanningssektoren har også mange investeringer. Dersom vi ikke når driftsinnsparingene vil det gå utover mulighetene til å investere. <Lysbilde 7: Skolenes strategiske arbeid> Jeg er kjent med at det foregår en jobb internt på skolene, der blant annet skolene hver for seg vurderer ulike scenarier, for på den måten å belyse den enkelte skoles utfordringer og muligheter. Dette er en måte å jobbe på som jeg har sans for. I løpet av februar neste år skal dere ha gjort vurderinger om en anbefalt strategi, og sende en søknad om godkjenning av satsingsområder og fremtidig profil til utdanningssjefen. Jeg ser veldig frem til å se resultatene av dette. Det er spennende og betryggende at opptakten og forberedelsene til slike søknader fra skolene baseres på et grundig forarbeid der dere tar utgangspunkt i: Politiske vedtak og føringer Statistikk og faktagrunnlag om elevtallsutviklingen Utarbeidelse av ulike scenarier Antatt behov for fagkompetanse i regionen Omstillingsbehov og konsekvenser av omstilling i egen skole Innspillene fra dere vil danne et viktig grunnlag for videre politikkutforming. <Lysbilde 8: Forventinger til skoleeier og rektorene> Hvilke forventninger har jeg til dere? Først og fremst forventer jeg lojalitet til fylkestingsvedtakene og et konstruktivt samarbeid mellom politisk nivå, utdanningssjefen og dens medarbeidere, og dere rektorer. Dere rektorer har som en av de viktigste oppgaver å realisere politiske vedtak. Jeg vet det er mange problemstillinger og utfordringer, og at dere kan bli stående foran beslutninger som både vil bli kritisert og motarbeidet. Kanskje både fra egne ansatte, media og politiske meningsmotstandere. Dette er i så fall naturlige oppgaver for dere
institusjonsledere og utdanningssjefen å håndtere, og bidra til at nødvendige, men «upopulære» enkeltbeslutningers kan sees i en helhetlig sammenheng. I dette forum, med politisk ledelse, ledelsen i utdanningsavdelinga og dere rektorer, representerer vi den gruppe ledere som sammen skal etablere strategier og arbeide frem gode løsninger på nåtidens og den nære fremtids utfordringer. - Selv om vi har mange medhjelpere i de ulike institusjoner og administrasjonen, er det vi og ingen andre enn oss ledere som har det overordnede ansvaret for å nå de mål som er satt. I den fasen vi går inn i nå handler det om ansvar og lederskap. Men det handler også om å støtte hverandre, og om ta vare på det viktige fellesskapet. Jeg har ei klar forventning til at denne strategiske prosessen som skolene nå er i gang med har mulighetene i seg til å danne en ny desentralisert måte å samhandle på - mellom de 3 forvaltningsnivåene skole, skoleeier og politisk nivå. Kun på denne måten kan vi få til et godt samspill som er til beste for ungdom og arbeidslivet i Nordland, samtidig som vi håndterer de økonomiske krav og omstillingsutfordringene på en ryddig og profesjonell måte.