Strategiplan for oppvekstsektoren 2016 2020 Planen ble ferdigstilt mars 2016
Vefsn kommune Innhold Innledning... 3 Kommuneplanens langsiktige samfunnsdel... 4 Vefsnstandarden... 5 Forventninger... 6 Grunnleggende og fagovergripende kompetanse... 9 Helsefremmende barnehage og skole... 10 Kvalitet... 11 Kvalitet i skolen... 12 Kvalitet i barnehagen... 13 Filosofi i naturen; «Hvis et tre faller i skogen og ingen hører det, lager det da en lyd?» 2
Innledning Strategiplanen for oppvekst i Vefsn kommune er et viktig administrativt dokument som viser mål og strategier for arbeidet i barnehage, skole og SFO. Dokumentet bygger på SWOT-analyser og ståstedsanalyser utarbeidet i 2014 for skolene og 2015 for barnehagene. Planen er i tråd med føringer som foreligger i: Rammeplanen for barnehagen St.meld 24 «Framtidens barnehage» NOU 2014:7 «Elevens læring i framtidens skole» (Ludvigsen-utvalget) Kunnskapsløftet Folkehelseplanen for Vefsn kommune (2014) Kommuneplanens langsiktige samfunnsdel 2009 2019 Rammeplan for SFO i Vefsn kommune KS sin eierstrategi for barnehage og skole Arbeidet med strategiplanen har vært gjennomført i perioden 2014-2016. Det har vært en god arbeidsprosess hvor ledere i barnehage, skole/sfo, barnehagekonsulent og kommunalsjef oppvekst har jobbet sammen og kommet fram til felles mål og strategier. Underveis i prosessen har det vært et godt samarbeid med Utdanningsdirektoratets eksterne veiledere. Folkehelseperspektivet har vært med som en viktig del av barnehagens og skolens samfunnsmandat. Trine Fåkvam Kommunalsjef oppvekst «Barn og unge i Vefsn har kompetanse til å mestre framtidas utfordringer» 3
Kommuneplanens langsiktige samfunnsdel Hovedsatsningsområdet oppvekst Hovedmål: Det skal være god faglig kvalitet i lek, læring, utvikling og aktivitet i et inkluderende og mangfoldig lokalsamfunn for alle barn og unge i Vefsn kommune. Delmål 1: Kommunens oppvekstsentre skal være arenaer for lek og læring med god kvalitet i utvikling av grunnleggende ferdigheter. Barn og unge skal møte varierte og effektive pedagogiske læringsformer i tidsriktige lokaler tilpasset en fleksibel organisering av lek og læring. Tilpasset opplæring og tidlig innsats skal stå sentralt i opplæringen. Oppvekstsenteret skal bidra til barn og unges, samt foreldrenes medvirkning, medbestemmelse og medansvar. Delmål 2: Vefsn kommune skal legge til rette for kompetanseutvikling slik at oppvekstsentrene til enhver tid har den nødvendige kompetansen som sikrer våre barn og unge en positiv utvikling i tråd med lokale planer og sentrale føringer. Oppvekstsentrene skal være lærende organisasjoner blant annet gjennom bruk av ulike metoder som fremmer samarbeid, læring og utvikling i personalet. Delmål 3: De kommunale oppvekstsentrene skal være nærmiljøsentre som er tilgjengelige og tilrettelagt for alle grupper av befolkningen til ulike tider av døgnet. 4
Vefsn kommune Vefsnstandarden Barn lærer ved hele seg, gjennom bruk av sanser, lek, erfaring, interesse, utforskning, aktualisering og mestring. Vi har trygge rammer med nære, varme relasjoner i samhandling med andre. Sammen med barnets indre motivasjon gir dette grunnleggende forutsetning for læring. De voksne har et positivt syn på barn og unge og deres vilje og evne til å lære. Vi skal opprettholde dette gjennom praktiske, relevante og varierte læringssituasjoner. Alle nivå i organisasjonen er forpliktet til å ivareta Vefsnstandarden. Vefsnstandarden oppnår vi gjennom: Å ha rom for alle og blikk for den enkelte. Et personale som kollektivt er i kontinuerlig læring. Fokus på utvikling av de voksnes profesjonalitet med utgangspunkt i barnehage og skole/sfo som organisasjon. «Kvaliteter ved naturopplevelsen kan være å oppleve stillhet, ha en opplevelse av frihet, opplevelse av natur som et fast holdepunkt i tilværelsen, eventyropplevelse og oppdagerglede.» 5
Forventninger Skole og barnehageeier på politisk og administrativt nivå Aktive eiere er en viktig forutsetning for utviklingsarbeidet i oppvekstsektoren, og for å sikre at utviklingsarbeidet understøtter lokale behov og nasjonale mål. Skole og barnehageeier prioriterer satsingsområdet i sitt plan- og utviklingsarbeid, og støtter aktivt sektorens arbeid med å forbedre kvaliteten i opplæringen. Det forventes at eier: støtter barnehagenes og skolenes arbeid og samarbeider med ledere og pedagoger analyserer enhetenes behov og legger til rette for kompetanseutviklingen viser interesse og engasjement, og deltar aktivt på lokale og regionale samarbeidsarenaer Ledelsen Ledelsen har ansvaret for at barn og unge opplever et godt miljø, og får en best mulig læring og utvikling. Lederne har også ansvaret for å utvikle en kollektivt orientert kultur. Ved å legge til rette for et økt profesjonsfellesskap gjennom samarbeid, refleksjon og erfaringsdeling. Det forventes at ledere: prioriterer pedagogisk ledelse og bidrar til å utvikle en lærende organisasjon initierer og leder pedagogisk utviklingsarbeid på egen enhet, herunder arbeidet med kompetanseutvikling etablerer gode arenaer for kompetansedeling og erfaringsdeling i den enkelte barnehage og skole/sfo, mellom sektorene og mellom skoleslag legger til rette for å utnytte tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell deltar i lokale nettverk for ledere for å dele erfaring og øke egen kompetanse Pedagogene Pedagogene har ansvar for barn og unges faglige og sosiale utvikling og for at læringen er praktisk, variert og tilpasset. De skal legge til rette for at læringen oppleves relevant, og gir økt motivasjon og mestring. Dette gjør pedagogene gjennom tydelig læringsledelse og ved å utvikle en kultur for deling, refleksjon og samarbeid på alle nivå. 6
Det forventes at pedagogene: planlegger, organiserer, gjennomfører og vurderer opplæringen ut fra profesjonelt skjønn, erfaring og forskning om god praksis deltar aktivt i kompetanseutvikling samarbeider med kolleger og deler erfaringer med sikte på å øke egen og personalets kompetanse legger til rette for barn- og elevers medvirkning samarbeider med foreldrene om motivasjon og læring Fagarbeidere og andre ansatte Fagarbeidere og andre ansatte planlegger, tilrettelegger og gjennomfører ulike aktiviteter for barn og unge for å stimulere til vekst og utvikling. Det forventes at fagarbeidere og andre ansatte: er gode rollemodeller for barn og unge bidrar aktivt til et trygt og sikkert miljø samarbeider med pedagogene om best mulig læring for alle deltar aktivt i kompetanseutvikling Foresatte Foresattes positive holdning til utdanning og læring og et godt samarbeid mellom hjem og skole/sfo og barnehage er gunstig både for læringsmiljøet, barns motivasjon, utvikling og læring. Det forventes at foresatte: stiller krav, oppmuntrer og motiverer sine barn deltar aktivt i foreldresamarbeid støtter opp om barnehagen og skolen/sfo Barn og unge Barn og unge er en ressurs i arbeidet for å heve kvaliteten i barnehage og skole/sfo. Etter hvert som de blir eldre, forventes det at de gradvis tar mer ansvar i egen læring og utvikling Det forventes at barn og unge: bruker muligheten for medbestemmelse og formidler forventninger bidrar til målene gjennom innsats og medvirkning bidrar til læringsfellesskapet 7
Lærende organisasjon Felles strategi for ledelse: Skape arenaer for erfaringsutveksling og kunnskapsdeling internt og eksternt Utvikle god teamledelse og læringsledelse Aktiv bruk av samarbeidsutvalg i møtet med eier Årlig møte med oppvekstutvalget hvor man drøfter årsrapport for grunnskolen Felles årshjul for ledere i oppvekst Møtearenaer mellom enhetsledere og strategisk ledelse Felles strategi for barnehage: Et lærende miljø for barn og voksne Kollektiv kompetanseheving Veiledning på alle nivå Felles strategi for SFO: Erfaringsdeling/ nettverk Helhetlig tenkning Kompetent personale Felles strategi for skole: Bygge kollektiv kapasitet ved å utvikle gode verktøy for planlegging, møter og rutiner Kunnskap og erfaringsdeling i overgangen mellom barnehage-skole og mellom skoler Klassetrinnsnettverk og fagnettverk på tvers av skoler Elevfrie dager 8
Grunnleggende og fagovergripende kompetanse Felles strategi for ledelse: Lærende nettverk Skole- og barnehagebasert utviklingsarbeid Ledelsesstrategier som vektlegger endring, verdier og gode relasjoner. Synliggjøre barnehagens og skolens mandat og innhold ifht eiere Felles strategi for barnehage: Ivareta barndommens egenverdi Leken som barnehagens viktigste læringsarena Barns medvirkning som grunnleggende og fagovergripende Større andel ansatte med barnehagelærerutdanning Felles strategi for SFO: Leken som SFOs viktigste læringsarena Variert aktivitetstilbud som fremmer mestring, kreativitet og læring. Felles strategi for skole: Tydelig læringsledelse Systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter gjennom hele grunnskoleløpet Variert, relevant og praktisk undervisning Vurdering for læring Tidlig innsats Trivselsledere er et viktig tiltak i arbeidet mot mobbing, og i arbeidet for en helsefremmende skole. 9
Helsefremmende barnehage og skole Felles strategi for ledelse: Arbeide for gode uteområder som stimulerer til fysisk aktivitet og trivsel Gjennomføre miljøkartlegging og andre undersøkelser for å sikre et godt psykososialt miljø Felles strategi for barnehage: Forankring og implementering av anbefalte kriterier for helsefremmende barnehage Tverrfaglig samarbeid Fokus på tilknytning og omsorg Relasjonskompetanse hos alle voksne Felles strategi for SFO: Arbeide systematisk for å fremme god fysisk og psykisk helse og et godt psykososialt miljø Gode rutiner for samarbeid og medvirkning for barn og foresatte Daglig tilbud om sunne og varierte måltider Felles strategi for skole: Forankring og implementering av anbefalte kriterier for helsefremmende skole i enhetens fagplaner og praksis Arbeide systematisk for å fremme god fysisk og psykisk helse og et godt psykososialt miljø Ferdighetsløype for sykkel i skolegården. 10
Kvalitetsbegrepet Begrepet kvalitet er et komplekst begrep som dekker over flere aspekter ved barn og unges hverdag i barnehage og skole/sfo. Kunnskapsdepartementet opererer med tre forskjellige typer av kvalitet, og alle inngår i et samspill med hverandre. Strukturkvalitet Virksomhetens ytre forutsetninger; organisering, ressurser, styringsdokumenter og fysiske forhold. Organisasjonsstruktur Bygg og anlegg Voksentetthet og gruppestørrelse Ledelsesstruktur Avtaleverk Styringsdokumenter Prosesskvalitet Prosesskvaliteten handler om virksomhetens indre aktiviteter. Evne til å tilrettelegge Anvendelse av egen kompetanse Metoder og metodikk Mellommenneskelige relasjoner Samarbeid med hjemmet Medvirkning og medansvar Resultatkvalitet Resultatkvalitet handler om; Helhetlig kompetanse slik den er definert i planverket o Rammeplan for barnehagen o Kunnskapsløftet o Lokal rammeplan for SFO 11
Vefsn kommune Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr.31 Regjeringen har satt følgende mål for grunnopplæringen; 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Måleindikator for kommunen: Andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med de nasjonale gjennomsnittet. 2. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Måleindikatorer for kommunen: Andelen som trives godt Andelen som mobbes Andelen som får nok utfordringer i skolen Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå Andelen som får faglige tilbakemeldinger Ved å variere aktiviteter og oppgaver, samt organiseringen av undervisningen, imøtekommer læreren det faktum at elever lærer på ulike måter. 12
Kvalitet i barnehagen Stortingsmelding nr.41 I utredningen Førsteklasses fra første klasse (NOU 2002:10) beskrives opplæringens samlede kvalitet som egenskapene ved de tre kvalitetsområdene struktur, prosess og resultat. Regjeringen har satt følgende mål for barnehagesektoren; 1. Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager 2. Styrke barnehagen som læringsarena 3. Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Måleindikatorer for kommunen: Andel ansatte med førskolelærerutdanning/pedagogisk utdanning Andel styrere med godkjent utdanning Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning Andel ansatte med barne- og ungdomsarbeiderutdanning Andel menn i barnehagen Antall barn per årsverk Andel kommuner/barnehager som har etablert rutiner for samarbeid mellom barnehager og skoler Andel barnehager som er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole mv. Andel barnehager det er ført tilsyn med (både kommunale og private) Andel barnehager som er universelt utformet Leke- og oppholdsareal for barn under/over tre år Andel barn med nedsatt funksjonsevne som får ekstra ressurser Andel minoritetsspråklige barn som får særskilt tilbud om språkstimulering Andel kommuner/barnehager som har etablert rutiner for samarbeid mellom barnehager, helsestasjon, barnevern og PPT Foreldres tilfredshet med barnehagetilbudet Lek og læring hånd i hånd. 13
«Robuste barn for framtida» Hovedsatsningsområde: Struktur for læring Mål: Barn og unge i Vefsn har kompetanse for å møte framtidas utfordringer. Enhetene skal utarbeide strategier for: en lærende organisasjon grunnleggende og fagovergripende kompetanse helsefremmende barnehage og skole Felles strategi - barnehage Felles strategi- SFO Felles strategi - skole Felles strategi - ledelse Lærende organisasjon: Et lærende miljø for barn og voksne Kollektiv kompetanseheving Veiledning på alle nivå Grunnleggende og fagovergripende kompetanse: Ivareta barndommens egenverdi Leken som barnehagens viktigste læringsarena Barns medvirkning som grunnleggende og fagovergripende Større andel ansatte med barnehagelærerutdanning. Lærende organisasjon: Erfaringsdeling Helhetlig tenking Kompetent personale Grunnleggende og fagovergripende kompetanse: Lekens som SFOs viktigste læringsarena Variert aktivitetstilbud som fremmer mestring, kreativitet og læring. Lærende organisasjon: Bygge kollektiv kapasitet ved å utvikle gode verktøy for planlegging, møter og rutiner. Kunnskap og erfaringsdeling i overgangen mellom barnehage-skole og mellom skoler. Klassetrinnsnettverk og fagnettverk på tvers av skoler. Lærende organisasjon: Skape arenaer for erfaringsutveksling og kunnskapsdeling internt og eksternt. Utvikle god teamledelse og læringsledelse. Aktivt bruk av SU i møtet med eier. Årlig møte med oppvekstutvalget hvor man drøfter årsrapport for grunnskolen. Felles årshjul for ledere i oppvekst. Møtearenaer mellom enhetsledere og strategisk ledelse.
Helsefremmende barnehager: Forankring og implementering av anbefalte kriterier for helsefremmende barnehage Tverrfaglig samarbeid Fokus på tilknytning og omsorg Relasjonskompetanse hos alle voksne Helsefremmende SFO: Arbeide systematisk for å fremme god fysisk og psykisk helse og et godt psykososialt miljø Gode rutiner for samarbeid og medvirkning for barn og foresatte Daglig tilbud om sunne og varierte måltider Grunnleggende og fagovergripende kompetanse: Tydelig læringsledelse. Systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter gjennom hele grunnskoleløpet. Variert, relevant og praktisk undervisning Vurdering for læring Tidlig innsats Grunnleggende og fagovergripende kompetanse: Lærende nettverk Skole- og barnehagebasert utviklingsarbeid Ledelsesstrategier som vektlegger endring, verdier og gode relasjoner. Synliggjøre barnehagens og skolens mandat og innhold ift eiere Helsefremmende skoler Forankring og implementering av anbefalte kriterier for helsefremmende skole i enhetenes fagplaner og praksis Arbeide systematisk for å fremme god fysisk og psykisk helse og et godt psykososialt miljø. Helsefremmende barnehager og skoler Arbeide for gode uteområder som stimulerer til fysisk aktivitet og trivsel Gjennomføre miljøkartlegging og andre undersøkelser for å sikre et godt psykososialt miljø.