KONGSVINGER KOMMUNE 2012 1
INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Sentrale føringer g styringsdkumenter... 3 1.2 Lkale føringer g styringsdkumenter... 3 1.3 Kvalitetsmål fr tjenestemråde helse g msrg... 4 1.4 Generelle perspektiver fr kmpetansestyring... 4 2 ØKONOMI OG RETTIGHETER... 6 2.1 Definisjner... 6 2.2 Utdanningspermisjn uten lønn... 6 2.3 Utdanningspermisjn med lønn... 7 2.4 Permisjn i frbindelse med eksamen... 7 2.5 Utgiftsdekning... 7 2.6 Bindingstid... 7 2.7 Kmpetanselønnstillegg... 7 3 KOMPETANSESTATUS... 9 3.1 Utdanningsnivå... 9 3.2 Videreutdanning... 9 3.3 Etterutdanning... 10 4 REKRUTTERING AV NYE MEDARBEIDERE...12 4.1 Rekrutteringsmål... 12 5 LEDELSE OG LEDERSKAP...13 5.1 Mål fr ledelse/lederskap... 13 5.2 Innvativt lederskap... 13 5.3 Helsefremmende lederskap... 13 5.4 Prgram fr utvikling av ledelse g lederskap... 14 6 MEDARBEIDERSKAP...15 6.1 Mål fr medarbeiderutvikling... 15 7 HELSEFAGLIG GRUNNKOMPETANSE...16 7.1 Mål grunnkmpetanse... 16 8 SPESIALKOMPETANSE...17 8.1 Hvedmål spesialkmpetanse... 17 8.2 Demensmsrg... 17 8.3 Palliasjn/livshjelp/kreftmsrg... 18 8.4 Rus g psykiatri... 18 8.5 Frebyggende g helsefremmende kmpetanse... 18 8.6 Bligssial kmpetanse... 19 9 BRUKER- OG PÅRØRENDEKOMPETANSE...20 9.1 Mål fr bruker- g pårørendepplæring... 20 10 MÅLING OG OPPFØLGING...21 10.1 Måling g ppfølging av lederkmpetanse... 21 10.2 Måling g ppfølging medarbeiderkmpetanse... 21 2
1 INNLEDNING Innledningen innehlder en versikt ver de viktigste premissene fr en strategisk kmpetansestyringsplan fr helse- g msrgstjenestene i Kngsvinger i periden 2011-2015. Disse premissene er: Sentrale føringer Lkale føringer g styringsdkumenter Kvalitetsmål fr helse- g msrgstjenestene Generelle perspektiver fr kmpetanseutvikling- g styring 1.1 Sentrale føringer g styringsdkumenter 1.1.1 Utvikle brukere I et samfunn der brukernes kmpetanse øker i takt med utdanningsnivå g tilgang på IKT, vil infrmasjn til g pplæring av brukerne ha en økende betydning. 1.1.2 Kmpetanseløftet 2015 En av de viktigste utfrdringene framver blir å sikre tilgang på tilstrekkelig helse- g ssialpersnell g investere i gd tilrettelegging av bygninger g btilbud. 1.1.3 Demensinf.n Målet er å gi pårørende til persner med demens støtte til å mestre de praktiske g følelsesmessige mstillingene g utfrdringene sm følger med msrgen fr en persn med demens. 1.1.4 Demensplan 2015 I dkumentet slås det fast at det er en str utfrdring fr demensmsrgen å sikre tilgang på tilstrekkelig g kmpetent helsepersnell. Dette sikres først g fremst gjennm utdannings- g rekrutteringstiltak g en styrkning av den faglige kmpetansen m psykisk helse, geriatri g demenssykdmmer. Det er ønskelig at alle helse- g ssialfaglige utdanninger tilpasser undervisningen til utfrdringene knyttet til økende antall persner med demens g virkemidlene i Kmpetanseløftet 2015 styrkes spesielt med sikte på kmpetanseutfrdringer knyttet til demens. 1.1.5 Kvalitet i helse- g msrgstjenestene Helse- g msrgstjenestene er tjenester sm griper inn i det enkelte individs liv g hverdag. Kvaliteten på tjenesten er derfr knyttet til pplevelse av livskvalitet. De ansatte er hvedressursen i helse- g msrgstjenestene, g deres kmpetanse påvirker tjenestekvaliteten direkte; det er sammenheng mellm kmpetanse g kvalitet. 1.2 Lkale føringer g styringsdkumenter De viktigste lkale føringene fr kmpetanseplanen er: Kmmunedelplan fr helse g msrg Rus- g psykiatriplanen 2010 Kmmunens mål fr strategimråde ORGANISASJON Generelle perspektiver fr kmpetansestyring Kmpetansestatus fr helse g msrg 3
1.2.1 Kmmunedelplan fr Helse g msrg Kmmunedelplanen fr helse g msrg definerer tjenestenes framtidige ppbygning g ressursene skal utnyttes best mulig til brukerne beste. Planen peker gså på nen viktige kmpetansemråder sm det er behv fr å utvikle i periden 2011-2015. I arbeidet med plan fr strategisk kmpetansestyring har det i tillegg kmmet fram ytterligere kmpetanseutviklingsbehv hs medarbeiderne g hs brukerne. 1.2.2 Attraktiv arbeidsplass myndige medarbeidere g helsefremmende ledere En strategisk kmpetanseplan fr tjenestemråde helse g msrg vil videre ta utgangspunkt i kmmunens verrdnede mål fr styringsmråde ORGANISASJON, sm all persnalfrvaltningen må knyttes pp mt. Attraktiv kmmune ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS Helsefremmende ledere Myndige Medarbeidere Åpent klima Kreativt miljø Livsglede Inkludering Verdsetting Engasjement Trverdighet Verdigrunnlag LIVET Målet tilsvarer kmmunens arbeidsgiverstrategi sm består av t dimensjner sm gjensidig griper inn i g er avhengig av hverandre. Den ene dimensjnen er MEDARBEIDER- SKAP, sm er knyttet til rllefrståelse, ansvarliggjøring g egenledelse. Den andre dimensjnen er HELSEFREMMENDE ARBEIDSMILJØ, der kmmunen arbeider etter knkrete suksesskriterier mt et arbeidsmiljø sm fremmer medarbeidernes helse. 1.3 Kvalitetsmål fr tjenestemråde helse g msrg Kvalitet i helse- g msrgstjenestene betyr at tjenestene: er virkningsfulle har gd utnyttelse av ressursene er tilgjengelige g rettferdig frdelt invlverer brukerne g gir dem innflytelse er samrdnet g preget av kntinuitet er trygge g sikre 1.4 Generelle perspektiver fr kmpetansestyring All utvikling g styring av kmpetansen i en rganisasjn har t generelle perspektiver: Rekruttere ny kmpetanse g behlde g utvikle eksisterende kmpetanse. I tillegg vil brukerne være en ny målgruppe fr kmpetanseutvikling. 4
Rekruttere medarbeidere Rekrutteringsperspektivet er knyttet til flere frhld: Erstatte kmpetanse sm faller fra Skaffe til veie ny kmpetanse sm følge av eldrebølgen Utvikle medarbeidere Behlde g utvikle vil dreie seg m: Heve grunnkmpetansen Øke spesialistkmpetansen på flere mråder Utvikle medarbeiderskapet sm grunnlag fr høyere jbbnærvær 5
2 ØKONOMI OG RETTIGHETER Dette kapitlet innehlder frklaring på ulike begreper innenfr utdanning g kmpetanse. Kapitlet innehlder gså infrmasjn m kmpetanselønnssystemets g medarbeideres rettigheter knyttet til pplæring. 2.1 Definisjner a. Grunnutdanning vil si faglig yrkesutdanning. Denne kan være på ulike nivå. En helsefagarbeider har en 3-årig grunnutdanning på videregående skles nivå. En sykepleier har en 3-årig grunnutdanning på høgsklenivå. b. Fagbrev er en bekreftelse på bestått fagprøve. Bestått fagprøve tilsvarer faglig yrkesutdanning på videregående skles nivå. En persn med fagbrev er fagarbeider. c. Lærling er en sm har praktisk, lønnet pplæring i bedrift. Vanligvis er læretida 2 år, etter at lærlingen først har fullført 2 år på videregående skle. Lærlingen blir fagarbeider etter bestått fagprøve. d. Praksiskandidat er en sm ønsker å ta fagbrev kun gjennm praksis i bedrift. Praksisen kan være lønnet eller ulønnet. Kravet til relevant praksis er 5 år. Praksiskandidaten blir fagarbeider etter bestått fagprøve. e. Kmpetansebevis er en bekreftelse på at en persn har bestått deler av kravene til fagprøva. f. Realkmpetansevurdering er når det gjøres en samlet vurdering av en persns utdanning g praksis. Hensikten er å slå fast hva vedkmmende mangler når det gjelder teretisk g praktisk kmpetanse fr å melde seg pp til fagprøva. g. Etterutdanning er utdanning sm ikke er frmalisert tilleggsutdanning, men sm bidrar til arbeidsrelatert kmpetanseutvikling, uten eksamen eller annen vurdering. Det utstedes kursbevis fra kursperatøren. Etterutdanning kan i enkelte tilfeller vurderes sm likeverdig med videreutdanning. Vurderingen gjøres av nærmeste verrdnede i samarbeid med persnalkntret eller av partene ved lkale frhandlinger. h. Videreutdanning er frmalisert tilleggsutdanning ved universiteter, høgskler g fagskler g frutsetter en grunnutdanning på videregående nivå (fagbrev) eller på høgsklenivå (BA, MA g lignende). Videreutdanning avsluttes med eksamen eller annen frmell vurdering, g det utstedes vitnemål fra en ffentlig gdkjent utdanningsinstitusjn. Omfanget på bestått videreutdanning måles i studiepeng. i. Vekttall mregnes til studiepeng ved å gange med 3, slik at fr eksempel 10 vekttall er lik 30 studiepeng. j. Kmpetansekartlegging vil si å skaffe en versikt ver den kmpetansen en eller flere medarbeidere har i frm av utdanning g praksis. I Kngsvinger kmmune skal alle medarbeidere registrere sin kmpetanse i ansattsystemet, slik at kmmunen til enhver tid har versikt ver dette. 2.2 Utdanningspermisjn uten lønn Rett til utdanningspermisjn er beskrevet både i Arbeidsmiljølven 12-11 g i Hvedtariffavtalen 14.2. Etter lv g avtaleverk kan medarbeidere ha rett til permisjn i inntil 3 år fr å delta i rganiserte utdanningstilbud. Slik permisjn er ulønnet. 6
2.3 Utdanningspermisjn med lønn Medarbeidere i Kngsvinger kmmune skal ha nødvendig permisjn med lønn fr gjennmføre utdanning sm er avtale mellm leder g medarbeider. Nødvendig permisjn vil si fri fra jbb fr å følge undervisning g evt reise til undervisningsstedet. Det er spesielle regler fr turnusarbeidere, jfr Hvedtariffavtalen 14.3. 2.4 Permisjn i frbindelse med eksamen I frbindelse med eksamen gis permisjn med lønn fr eksamensdagen(e) samt 2 lesedager før hver eksamen, dersm vedkmmende ville hatt rdinært arbeid de 2 dagene. Fr øvrig følges bestemmelsene i Hvedtariffavtalen 14-4. 2.5 Utgiftsdekning Når medarbeider g leder har inngått avtale m utdanning, utarbeides en avtale m dette. Nrmalt dekker kmmunen kurs-/studieavgift g utgifter til lærebøker. Lærebøkene blir kmmunens eiendm etter avsluttet studium. Reiseutgifter til g fra studiestedet dekkes kun i unntakstilfeller. 2.6 Bindingstid Bindingstid er et tiltak fr å behlde kmpetanse. Det inngås avtale m bindingstid på maksimum 2 år etter avsluttet utdanning når kmmunen yter vesentlig øknmisk støtte til utdanning. Avtale m bindingstid kan gjøres samtidig med avtale m utdanning, jfr pkt 2.5. 2.7 Kmpetanselønnstillegg Lønnstillegg etter fullført utdanning er et tiltak fr å mtivere til utvikling g behlde kmpetanse. a. Kmpetansetillegg er en fast rdning fr alle ansatte i Kngsvinger Kmmune g anvises av enhetsleder. Tillegget skal belastes enhetens kstnadssted. b. Skriftlig dkumentasjn på ny, ppnådd kmpetanse skal leveres nærmeste verrdnet. Tillegget skal regnes fra 1. i måneden etter at dkumentasjn er verlevert. c. Følgende kmpetansetillegg gjelder fra 1. januar 2011: Utdanningens mfang Årstillegg i 100% stilling 10 studiepeng/fagsklepeng Kr 3 333 15 studiepeng/fagsklepeng Kr 5 000 30 studiepeng/fagsklepeng Kr 10 000 60 studiepeng/fagsklepeng Kr 20 000 d. Nedre grense fr uttelling er 10 studiepeng/fagsklepeng. Øvre grense er 60 studiepeng/fagsklepeng. 7
e. Det gis tillegg etter matematisk beregning gså fr studiepeng mellm 10 15 30 60. Fr eksempel vil 25 studiepeng gi et årstillegg på kr 8 333. f. Kmpetansetillegg etter denne bestemmelsen gdtgjøres kun etter én rdning g brtfaller derfr ved eventuell vergang til ny stillingskde med høyere grunnlønn. g. Kmpetansetillegg er varige g jevnes ikke ut av sentralt framfrhandlede lønnstillegg. Fr fullstendig infrmasjn m kmpetanselønn, vises til Persnalmelding 3-2011. 8
3 KOMPETANSESTATUS Utdanning av msrgspersnell på videregående nivå har str betydning fr å kunne bemanne g drive den kmmunale msrgstjenesten på en faglig frsvarlig måte. Denne persnellgruppen utgjør den faglige ryggraden i deler av tjenesten. Men i henhld til den statlige msrgsmeldingen er det ønskelig at 2/3 av veksten i årsverk har høgskle- g universitetsutdanning. 3.1 Utdanningsnivå Kmmunen har et system fr kmpetansekartlegging, der alle medarbeidere har registrert sin kmpetanse. Diagrammet nedenfr gir et bilde av frdelingen mellm ulike utdanningsnivåer innenfr Helse- g msrgssektren. Tallene i tabellen er hentet fra KOSTRA 2010. 60 50 40 30 20 10 0 Kngsvinger Kmmunegruppe 7 Hedmark Alle kmmuner Uten fagutdanning 23 26 28 27 Fagarbeidere 51 45 45 42 Høyskleutdannede 26 29 27 31 Lavest andel uten fagutdanning Diagrammet viser at Kngsvinger kmmune har den laveste andelen uten fagutdanning av alle sammenligningsgrupper. Dette er et psitivt trekk. 23 % verk av fagstillingene i Helse g msrg utføres av medarbeidere uten fagutdanning. Mange av disse er persnlige assistenter, men de fleste jbber innenfr tjenestene fr psykisk utviklingshemmede. Høyest andel fagarbeidere Samtidig har kmmunen en langt høyere andel fagarbeidere enn sammenligningsgruppene (51 %). Dette en psitiv situasjn sm viser at kmmunen har arbeidet bevisst ver lang tid fr å øke andelen faglærte. Lavest andel høyskleutdannede Kmmunen har den laveste andelen høgskleutdannede, ne sm kan tyde på at fkus bør rettes fra økning av antall fagarbeidere til økning av andel høgskleutdannede. Dette er et frbedringsmråde. 3.2 Videreutdanning 9
Fagpersnell Andel med videreutdanning Fag Sykepleiere Fagledere Spes.sykepleiere 44% av sykepleierne har videreutdanning Lederutdanning 5 Veiledningskmpetanse 4 Demensmsrg 6 Palliativ msrg/kreftmsrg 3 Sykepleiedkumentasjn 4 Psykiatri / alderspsykiatri 5 Tilpasset ppl. Fr funksjnshemmede 1 SEPREP (Senter fr psykterapi g psykssial rehabilitering ved psykser) TAKT (Tilrettelegging av det kmmunale tjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjnsevne g deres familier) 1 1 Vernepleiere Andre høgskleutdannede 23,5% av vernepleierne har videreutdanning 60% av andre høgskleutdannede har videreutdanning (fysiterapi, ergterapi, ssinm) Lederutdanning 2 Spesialpedaggikk 1 Veiledning/caching 1 Jus fr vernepleiere 1 Rehabilitering 1 Psykiatri 3 Fysikjemiker 1 Livsstyrketrening 1 Krppsøving/idrett 1 Kmmunal øknmi 1 SEPREP (Senter fr psykterapi g psykssial rehabilitering ved psykser) 1 Arbeidsledere Spesialhjelpepleiere Hjelpepleiere Fagarbeidere 20% av ansatte på fagarbeidernivå har videreutdanning Lindrende pleie av alvrlig syke g døende/ palliativ msrg Psykiatri 16 Demensmsrg 9 Rehabilitering 2 Kreftmsrg 3 Vernepleierfag 3 Utviklingshemmede g seksualitet 1 14 SEPREP (Senter fr psykterapi g psykssial rehabilitering ved psykser) 2 3.3 Etterutdanning I tillegg til videreutdanning er det en del etterutdanningstilbud sm er tilrettelagt fr ansatte i helse- g msrgssektren. 3.3.1 Intern lederskle Målet med den interne ledersklen er å få prfesjnelle team- g gruppeledere. Ledersklen er retta mt mellmledere på nivå 3, dvs pedaggiske ledere i barnehagen, teamledere/gruppeledere. Innen helse- g msrg har de fleste teamlederne gjennmført intern lederskle. 10
3.3.2 Eldremsrgens g Demensmsrgens ABC Målet med Eldremsrgens g Demensmsrgens ABC er å øke kmpetansen hs persnell i pleie- g msrgssektren. ABC-studiemdellen er en bedriftsintern kmpetanseutvikling i tverrfaglige studiegrupper. Ca 100 ansatte i helse- g msrgssektren har gjennmført denne grunnutdanningen til nå. Målet er at alle ansatte uansett utdanningsnivå skal gjennmføre ett av disse etterutdanningskursene. 3.3.3 Utagerende brukere Fr å håndtere utagerende brukere har mange ansatte gjennmgått kurs/pplæring g ressurspersner er ppnevnt i flere enheter. Disse skal ha jevnlig vedlikehld av kunnskapen. 3.3.4 Etikk De ansatte i den kmmunale helse- g msrgstjenesten står fte verfr vanskelige etiske dilemma sm krever etisk bevissthet g gd dømmekraft, samt bevisst frhld til egne verdier. Etiske hldninger g handlinger må utvikles gjennm systematisk refleksjn i det praktiske arbeidet. Kmmunen driver et etikkprsjekt i helse- g msrg, hvr de ansatte tilegner seg kunnskap m grunnleggende etiske prinsipper g det gis tid g rm fr etisk refleksjn. Målsetningene fr etikkarbeidet er: Å øke bevisstheten m etiske utfrdringer Å gi ss evne til å identifisere etiske utfrdringer Å sette ss i stand til å finne gde handlingsalternativ Alle enhetene i virksmhetsmrådet skal delta i etikkarbeidet. 3.3.5 Medisinhåndtering Legemiddelhåndteringen er lv- g frskriftsregulert. I frskrift sm regulerer legemiddelhåndteringen stilles det knkrete krav m rutiner g prsedyrer på mrådene sm inngår i legemiddelhåndteringen. I mange år har det systematisk blitt gjennmført kurs i legemiddelhåndtering fr hjelpepleiere, msrgsarbeidere g helsefagarbeidere. Kursene gir kunnskap m rutiner, prsedyrer g ansvarsfrdeling g hvilken kunnskap sm kreves fr å delta i legemiddelhåndteringen i samsvar med gitte retningslinjer. Kurset hldes av farmasøyt g går ver 2 dager g avsluttes med en skriftlig prøve på 12 spørsmål hvrav 9 av spørsmål må besvares rett fr å bestå prøva g mtta kursbevis. Det kurses ca 100 ansatte hvert år i legemiddelhåndtering. I henhld til gjeldende reglement skal ansatte innen helse- g msrgsenhetene frnye medisinhåndteringskunnskapen hvert 5.år. 11
4 REKRUTTERING AV NYE MEDARBEIDERE Dette kapitlet beskriver status, mål, virkemidler g ansvar når det gjelder nyrekruttering til ledige stillinger i helse g msrg. Sm beskrevet innledningsvis er rekrutteringsperspektivet knyttet til flere frhld: Erstatte kmpetanse sm faller fra Skaffe til veie ny kmpetanse sm følge av økte behv på grunn av eldrebølgen Tabellen nedenfr viser alderfrdelingen at ca 100 årsverk vil måtte erstattes innenfr Helse g msrg de nærmeste 5 årene sm følge av frafall. Dette utgjør ca 20 årsverk pr år. Eventuelt økning av bemanningen kmmer i tillegg. Alder 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-65 Årsverk 1 9 17 34 26 41 45 46 48 47 Siden de fleste innenfr helse- g msrgstjenestene ønsker å jbbe ca 80 %, vil man hvert år trenge minst 25-30 nye medarbeidere. Myndighetene er tydelige på at de fleste av disse skal være høyskleutdannet. Kmmunens kmpetanseprfil fr helse- g msrg viser gså behv fr flere høgskleutdannede. 4.1 Rekrutteringsmål Mål fr rekruttering må gjenspeile kmmunens verrdnede mål Attraktiv arbeidsplass, definert sm helsefremmende ledere g myndige medarbeidere. Myndige medarbeidere innehlder krav m prfesjnell yrkesutøvelse, det vil si prfesjnalitet utviklet gjennm frmell utdanning. Ut fra dette vil kmmunen arbeide mt følgende mål fr rekruttering av nye medarbeidere innenfr Helse g msrg: Kvalifiserte søkere med relevant fagutdanning til alle ledige stillinger innenfr helse g msrg Delmål 1 Ta i bruk alternative rekrutteringsmetder Delmål 2 Kvalifisere minritetsspråklige til stillinger i Helse g msrg Delmål 3 Øke inntaket av lærlinger Delmål 4 Økt stillingsbrøk til medarbeidere med uønsket deltid. 1 Sekretærer er ikke medregnet. 12
5 LEDELSE OG LEDERSKAP Det har innenfr frskning på rganisasjn g ledelse ver tid vkst fram t sentrale begrep: Ledelse g lederskap. Ledelse mfatter arbeidsgiverfunksjnen, g fr å være i stand til å utøve denne tilfredsstillende, er det viktig å ha kmpetanse bl.a. innenfr rganisasjn, øknmi g persnaladministrasjn. Lederskap er en annen dimensjn sm er knyttet til relasjner g rller. Det er viktig at ledere utvikler begge disse sidene av det ttale lederskapet, g i denne planen har man derfr skilt mellm ledelsespplæring g lederskapsutvikling. 5.1 Mål fr ledelse/lederskap Lederutvikling i Kngsvinger kmmunes helse- g msrgstjenester har t perspektiver: Det ene perspektivet er rettet mt å sikre kvalitet, likeverdighet g frnyelse av tjenestene i tråd med den utviklingen sm finner sted hs brukerne g i rammevilkår sm lvverk, øknmiske frhld m.v. Det andre er rettet mt helsefremmende ledelse av medarbeidere med ulike behv g ulik kmpetanse. Målet fr lederutvikling i helse g msrg vil ut fra dette være: Innvativt g helsefremmende lederskap 5.2 Innvativt lederskap Innvasjn betyr å skape verdier g resultater på nye måter. Kjennetegn på innvativt lederskap er: Evne til å frmulere visjner g mål Persnlig engasjement g entusiasme i å frmidle visjner g mål Frstå g styre de ulike prsessene sm fremmer frnyelse g nyskaping Risikvilje når det gjelder å prøve ut nyskapende tiltak 5.3 Helsefremmende lederskap Helsefremmende lederskap er frankret i et psitivt menneskesyn. Helsefremmende lederskap er et viktig suksesskriterium fr kmmunens arbeid mt en langtidsfrisk rganisasjn med høyt jbbnærvær g myndige medarbeidere. Kjennetegn på helsefremmende lederskap er når leder: Setter tydelige mål fr arbeidet Kmmuniserer tydelige frventninger g bestillinger til medarbeiderne Delegerer ansvar g myndighet på en tydelig måte Gir støtte g hjelp ved behv Har tillit til medarbeiderne Frdeler arbeidet slik at medarbeidernes kmpetanse blir brukt best mulig Anerkjenner innsats g gdt arbeid g tar ikke bare dette fr gitt Gir knstruktiv tilbakemelding når arbeidet ikke er utført gdt nk Gir tilstrekkelig infrmasjn m hva sm skjer i enheten Invlverer medarbeiderne i beslutninger sm angår dem Håndterer knflikter g negativ atferd på en gd måte Er åpen fr alternative frslag til ppgaveløsning 13
5.4 Prgram fr utvikling av ledelse g lederskap I en mderne rganisasjn skal ledelse utøves på en prfesjnell måte. Frmell lederutdanning er derfr et grunnleggende kvalifikasjnskrav hs kmmunens ledere på alle nivåer. I tillegg g parallelt må alt lederskap utvikles kntinuerlig både på rganisasjns- g medarbeidernivå. Lederutviklingsprgrammet i Helse g msrg består derfr av t hveddeler: Lederpplæring (ledelse) Lederutvikling (lederskap) Det er utarbeidet egne prgrammer fr utvikling av både ledelse g lederskap. Kmmunen har tre ledernivå: Rådmann/kmmunalsjef enhetsleder teamleder/avdelingsleder. Alle tre nivåene skal være gjenstand fr utvikling på ulike nivå g i ulikt mfang. Rådmann/kmmunalsjef Ledere på kmmunalsjef g enhetsledernivå skal ha frmell lederutdanning på høysklenivå. Dette er et minimumskrav. Ledere sm allerede er tilsatt g sm ikke har grunnleggende lederkmpetanse skal gis mulighet til å gjennmføre lederutdanning på høysklenivå. Teamleder/avdelingsleder Team- g avdelingsledere skal minimum gjennmføre kmmunens interne lederskle. Ledersklen gir en innføring i grunnleggende tema innenfr ledelse g lederskap. 14
6 MEDARBEIDERSKAP Dette kapitlet beskriver mål, virkemidler g ansvar fr utvikling av medarbeidernes kmpetanse. 6.1 Mål fr medarbeiderutvikling Medarbeiderutvikling i Kngsvinger kmmunes helse- g msrgstjenester har t perspektiver: Det ene er rettet mt prfesjnell yrkesutøvelse. Det andre perspektivet er knyttet til medarbeiderskapet det vil si hvrdan den prfesjnelle rllen utøves av myndige medarbeidere. Målet fr medarbeiderutvikling i helse g msrg vil ut fra dette være: Prfesjnelle yrkesutøvere g myndige medarbeidere Prfesjnalitet utvikles fr de fleste gjennm utdanning g andre typer kmpetanseutvikling. Mål fr rekruttering, grunnkmpetanse g spesialkmpetanse er beskrevet i egne kapitler i planen. Når det gjelder myndige medarbeidere, gir kmmunens arbeidsgiverstrategi denne karakteristikken: prfesjnelle g rllebevisste engasjerte, ansvarsbevisste g løsningsrienterte selvstendige g kan ta beslutninger mtiverte fr å utvikle sin kmpetanse deler aktivt sin kmpetanse samarbeider gdt med andre Dette innebærer at alle medarbeidere må ha kjennskap til g innsikt i virksmhetens mål g rganisering, medarbeiderskapsbegrepet, etikk, brukerne g brukermedvirkning samt dkumentasjn. Delmål 1 Medarbeidere skal ha kjennskap til egen rganisasjn g målene fr denne Delmål 2 Medarbeidere skal etterleve de gjensidige frventningene sm er nedfelt i verdikrtet fr sin arbeidsplass Delmål 3 Medarbeidere skal ha etisk kmpetanse Delmål 4 Medarbeidere skal kunne imøtekmme brukernes rett til medvirkning innenfr eget tjenestemråde Delmål 5 Medarbeidere skal kunne utføre nødvendige dkumentasjnsppgaver ved hjelp av digitale systemer 15
7 HELSEFAGLIG GRUNNKOMPETANSE Utdanningsnivået innenfr et tjenestemråde regnes fr å være et pålitelig verktøy fr at viktige kvalitetsmål kan ivaretas. Innenfr Helse g msrg vil det være viktig å sørge fr at den grunnleggende kmpetansen er på plass. Diagrammet under pkt 3.1 viser at kmmunen har en annen kmpetanseprfil enn andre kmmuner. Kmmunen har den laveste andelen uten fagutdanning av alle sammenligningsgrupper. Dette er psitivt, g en økning av medarbeidere uten fagutdanning må frebygges. Kmmunen har samtidig en langt høyere andel fagarbeidere enn sammenligningsgruppene. Dette en psitiv situasjn sm må tas vare på. Kmmunen har imidlertid den laveste andelen høgskleutdannede blant sammenligningsgruppene. Dette kan tyde på at fkus bør rettes fra økning av antall fagarbeidere til økning av andel høgskleutdannede. 7.1 Mål grunnkmpetanse Med bakgrunn i kmpetanseprfilen fr helse- g msrgstjenestene vil hvedmålet fr utvikling av grunnkmpetanse være: Helse- g msrgstjenestene i Kngsvinger skal ha samme utdanningsprfil sm ellers i landet. Delmål 1: Øke andelen høyskleutdannede i alle tjenester Delmål 2: Minimum grunnutdanning skal i hvedsak være på fagarbeidernivå Delmål 3: Medarbeidere sm ikke har mulighet fr å ta fagbrev, evt. gis mulighet til delkmpetanse g kmpetansebevis 16
8 SPESIALKOMPETANSE 8.1 Hvedmål spesialkmpetanse Ansvar Ansvar fr tiltak på strategisk nivå ligger hs kmmunalsjefen, i samarbeid med ledergruppen i Helse g msrg. Høgskleutdannede g fagarbeidere skal ha spesialkmpetanse innenfr pririterte mråder, slik at tjenestene til enhver tid kan ivareta kvalitetsmålene fr tjenestene. Disse pririterte mrådene er i henhld til bl.a. i vedtatte kmmunedelplaner: demensmsrg kreftmsrg/palliasjn psykisk helsearbeid g rusmsrg frebyggende g helsefremmende arbeid Dette kan sammenfattes i et hvedmål fr spesialkmpetanse i helse- g msrgstjenestene Prfesjnelle arbeidstakere 8.2 Demensmsrg En av de største msrgsutfrdringene samfunnet står verfr sm følge av økt levealder g endret alderssammensetning i beflkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli dblet i løpet av de nærmeste 35 år. Persner med demens er den største diagnsegruppen blant brukerne av msrgstjenestene. De aller fleste av de sm arbeider her, vil møte g gi tjenester til persner sm har en demenssykdm. Ansvaret fr utredning g diagnstikk av alle pasientgrupper er lagt til primærhelsetjenesten. Fr at utredningsprsessen skal fungere er det nødvendig at både fastleger g helse- g ssialpersnell i kmmunen har kunnskap g kmpetanse i frhld til diagnstisering. Kunnskaper m hva sm er typiske symptmer ved demens er en frutsetning fr å kunne tlke pasientens atferd g ferdigheter. Omsrgstjenesten må kunne spille på et større fagrepertar g rekruttere inn flere faggrupper med større vekt på aktivisering g ssiale frhld g tiltak. Den medisinske kmpetanse må styrkes, med ppfølging fra spesialisthelsetjenesten spesielt i frhld til diagnstisering. Delmål 1 Helse- g msrgspersnell skal ha nødvendig kmpetanse fr å kunne vurdere behvet fr utredning g diagnstisering av demenssykdmmer. Virkemidler Ansatte i Helse g msrg gjennmfører Demensmsrgens ABC Fagarbeidere g høgsklepersnell tilbys videreutdanning Det etableres interne, tverrfaglige nettverk fr å følge pp g utvikle kmpetanse Det arrangeres årlig fagdag Det arrangeres skle fr pårørende til persner med demens Det utvikles kmpetanse m anskaffelse, bruk g knsekvenser innen msrgsteknlgi 17
8.3 Palliasjn/livshjelp/kreftmsrg Palliasjn vil si pleie i siste fase av livet. Lindring av smerter g symptmer står sentralt sammen med ivaretakelse av psykiske, ssiale g åndelige behv. Palliativ behandling/livshjelp er særlig aktuelt ved kreftsykdm i siste fase. Delmål 2: Ansatte i helse- g msrgssektren skal kunne identifisere behv fr palliativ msrg g ha ferdigheter i å gi livshjelp til brukere i siste fase av livet. Virkemidler Etter- g videreutdanning innen palliasjn g kreftmsrg Inngå samarbeidsavtale m kmpetanseutvikling med spesialisthelsetjenesten Etablere palliativt team (kmpetansenettverk) 8.4 Rus g psykiatri Psykisk helsearbeid g arbeid verfr rusmisbrukere mfatter tiltak rettet inn mt mennesker med psykiske lidelser g eller rusprblemer samt knsekvenser av lidelser/prblemer hs den enkelte, deres familier g nettverk. Det psykiske g rusrelaterte helsearbeidet mfatter tiltak sm skal fremme den psykiske helsen i beflkningen, frebygge psykiske prblemer samt iverksette tiltak sm del av utredning, behandling g rehabilitering fr mennesker med psykiske lidelser. Det psykiske helsearbeidet er vidtfavnende g frdrer tiltak på individ-, gruppe- g samfunnsnivå. Dermed blir fagfeltets evne til samarbeid med andre etater g spesialisthelsetjenesten viktig. Delmål 3: Medarbeiderne skal ha en kmpetanse sm hjelper mennesker med psykiske lidelser g/eller rusprblemer til å mestre utfrdringene i eget liv. Virkemidler Videreutdanning i rus/psykiatri Videreutdanning på høgsklenivå i bligssialt arbeid Årlig infrmasjnsdag fr ansatte i helse g msrg m regelverk fr bligssialt arbeid g presentasjn av enhetens utfrdringer. 8.5 Frebyggende g helsefremmende kmpetanse Visjnen sm er nedfelt i kmmunedelplanen fr Helse g msrg er: Livskvalitet hele livet. Strategien sm nedfelles i planen er å dreie innsatsen mt hjemmebaserte tjenester g frebyggende g helsefremmende tiltak. Fkus skal rettes mt muligheter g mestring g riktig bruk av helse g msrgstrappa er både mål g strategi. Delmål 4: Felles frståelse hs ansatte fr hva sm er helsefremmende g frebyggende arbeid på ulike nivåer. Delmål 5: Ansatte i helse- g msrgstjenestene skal kunne gi planlagt, målrettet g tverrfaglig hjelp sm har fkus på brukers mestringsevne, muligheter, nettverk g ressurser. 18
Virkemidler Utarbeide pplæringspakke med fkus på betydningen av å samarbeide tverrfaglig å styrke brukers mestringsevne å styrke brukers mulighet til å ta ansvar fr sin funksjnsevne individuelt mål- g planrettet arbeid fleksibel ppfølging av vedtak Arrangere fagdager med relevante emner Stimulere til at nøkkelpersnell videreutdanner seg innenfr helsefremmende g frebyggende arbeid 8.6 Bligssial kmpetanse Den bligssiale virksmheten i Kngsvinger er karakterisert av en str grad av fragmentering sm medfører mange grenseflater mellm ulike tjenesteenheter. Dette gjelder både fagenhetene, tildelingsteam Helse g Nav. I tillegg er det bligssiale arbeidet fragmentert på det perative planet. Kngsvinger kmmune har en frpliktende samarbeidsavtale med Husbanken Regin Øst vedrørende deltagelse i bligssialt utviklingsprgram (BS). Økt bligssial kmpetanse er en viktig del av føringene fr prgrammet. Bligssial kmpetanse betyr å ha kunnskap m: Øknmiske virkemidler Fysiske virkemidler; sm blig, tekniske hjelpemidler g teknlgiske løsninger Veiledning, ppfølging g tjenester Ulike aktørers ansvarsmråde g muligheter samt bevissthet m at disse elementene virker sammen. Med økt breddekunnskap m hverandres arbeidsfelt på tvers av enheter g sektrer kan vi sammen tilby et bedre krdinert tjenestetilbud. Bligssiale virkemidler g helhetlige tiltak er fte frutsetning fr vellykkede frebyggings- behandlings g rehabiliteringstiltak. 19
9 BRUKER- OG PÅRØRENDEKOMPETANSE Det er et kvalitetskrav til gde tjenester at brukere invlveres g gis innflytelse. Brukeres medvirkningsrett er nedfelt i helse- g ssiallvgivningen. Brukermedvirkning innebærer at tjenesten benytter brukernes erfaringer med helsetjenesten fr å kunne yte best mulig hjelp g bedre kvaliteten på tjenestene. Brukers kmpetanse på egen situasjn er like viktig sm persnalets kmpetanse. Samarbeid mellm tjenesteyter g bruker gir de beste løsningene. Sykdm g skade kan gi endrede fremtidsutsikter g knsekvenser fr hvrdan livet kan leves fr så vel pårørende sm brukere. Det må legges til rette fr mestring fr brukere g pårørende. 9.1 Mål fr bruker- g pårørendepplæring I følge Helse- g ssialdirektratet, dreier kvalitet seg m at tjenesten har følgende egenskaper: At de er virkningsfulle At de er trygge g sikre At de invlverer brukere g gir dem innflytelse At de er samrdnet g preget av kntinuitet At ressursene utnyttes på en gd måte At de er tilgjengelige g rettferdig frdelt Hvedmålet fr bruker- g pårørendepplæring i Kngsvinger er: Brukere g pårørende skal ppleve at tjenestene har gd kvalitet Delmål Bruker tar ansvar fr egen helse ved å delta i beslutning m målsetting g i utfrmingen av helsehjelpen Pårørende skal i størst mulig grad invlveres når brukeren ønsker det Virkemidler Kmmunikasjn: Kartleggingssamtaler med bruker Dialgmøter med pårørende med tanke på samarbeid g deltakelse Arrangere pårørendeskle fr å utvikle kmpetanse m aktuelle tema Utarbeide infrmasjnsbrsjyrer Gjennmføre brukerundersøkelser/pårørendeundersøkelser Opplyse beflkningen m helsefremmende g frebyggende tjenesteprfil Ansvar Ansvar fr tiltak på strategisk nivå ligger hs kmmunalsjefen, i samarbeid med ledergruppen i Helse g msrg. 20