STEP rapprt / reprt ISSN 0804-8185 R-01 1996 Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet Arne Isaksen STEP Strgaten 1 N-0155 Osl Nrway Osl, mai 1996
6WRUJDWHQ12VOR1RUZD\ 7HOHSKRQH )D[ :HEKWWSZZZVWHSQR 67(3 SXEOLVHUHU WR XOLNH VHULHU DY VNULIWHU 5DSSRUWHU RJ $UEHLGV QRWDWHU 67(35DSSRUWVHULHQ, GHQQH VHULHQ SUHVHQWHUHU YL YnUH YLNWLJVWH IRUVNQLQJVUHVXOWDWHU 9L RIIHQWOLJJM UKHU GDWD RJ DQDO\VHU VRP EHO\VHU YLNWLJH SUREOHPVWLOOLQJHU UHODWHUW WLO LQQRYDVMRQ WHNQRORJLVN NRQRPLVN RJ VRVLDO XWYLNOLQJ RJ RIIHQWOLJSROLWLNN 67(3 PDLQWDLQV WZR GLYHUVH VHULHV RI UHVHDUFK SXEOLFDWLRQV 5HSRUWV DQG:RUNLQJ3DSHUV 7KH67(35HSRUW6HULHV,Q WKLV VHULHV ZH UHSRUW RXU PDLQ UHVHDUFK UHVXOWV :H KHUH LVVXH GDWD DQG DQDO\VHV WKDW DGGUHVV UHVHDUFK SUREOHPV UHODWHG WR LQQRYDWLRQ WHFKQRORJLFDO HFRQRPLF DQG VRFLDO GHYHORSPHQWDQGSXEOLFSROLF\ 5HGDNW UÃIRUÃVHULHQH (GLWRUÃIRUÃWKHÃVHULHV 'UÃ3KLORVÃ)LQQÃ UVWDYLNÃ 6WLIWHOVHQ67(3 +HQYHQGHOVHURPWLOODWHOVHWLORYHUVHWWHOVHNRSLHULQJ HOOHUDQQHQPDQJIROGLJJM ULQJDYKHOHHOOHUGHOHUDY GHQQHSXEOLNDVMRQHQVNDOUHWWHVWLO $SSOLFDWLRQV IRU SHUPLVVLRQ WR WUDQVODWH FRS\ RU LQ RWKHUZD\VUHSURGXFHDOORUSDUWVRIWKLVSXEOLFDWLRQ VKRXOGEHPDGHWR 67(36WRUJDWHQ12VOR
iii Sammendrag Prgrammet fr nyskaping g teknlgispredning i Nrd-Nrge (NT-prgrammet) er nå er inne i sin andre prgramperide fra 1993 til 1996, g i denne rapprten vises resultater fra en evaluering av prgrammet mt slutten av denne periden. Dette kapitlet gir et krt sammendrag av rapprten. Lesere sm er interessert i en mer mfattende sammenfatning, uten å måtte lese hele rapprten, henvises til kapitel 1 g 8. Til sammen gir disse en krt beskrivelse av NT-prgrammet, hva evalueringen har mfattet, samt STEP-gruppens knklusjner g anbefalinger fr videreføring av prgrammet. Hvedmålet med NT-prgrammet er å skape ny virksmhet i nrdnrske teknlgibedrifter. Det gjøres gjennm finansiell støtte til prdukt- g prsessutvikling g til innledende markedsarbeid i utvalgte bedrifter i Nrd-Nrge, støtte til samarbeid mellm bedriftene g kmpetansemiljøer, samt aktiv ppfølging av utviklingsprsjekter i bedriftene, med råd, veiledning g hjelp til bedriftene fr å knytte kntakt med andre bedrifter, persner g institusjner. Evalueringen tar fr seg fire hvedpunkter ved NT-prgrammet; nemlig 1) m målsetningene med prgrammet er hensiktsmessige, 2) m prgrammet gjennmføres effektivt, 3) m de ønskede resultatene ppnås g 4) m hvilken rlle prgrammet spiller i det ttale virkemiddelapparatet i Nrd-Nrge. De viktigste empiriske undersøkelsene fr å svare på disse prblemstillingene er tre ulike surveyundersøkelser til bedrifter sm har mttat støtte fra prgrammet; en til alle bedrifter sm har mttat støtte i den andre prgramperiden, en til bedrifter sm har benyttet rdningen med såkalte fadderstipend i den andre periden g en til bedrifter sm kun har mtatt støtte i den første prgramperiden fra 1987 til 1993. Dessuten er det fretatt persnlig intervju med representanter fr ledelsen i 19 bedrifter sm har mttat støtte fra NT-prgrammet, samt i de fem såkalte ppmerksmhetsbedriftene. Videre har vi analysert data fra NT-prgrammets databaser, intervjuet persner i NT-sekretariatet, analysert statitikk ver utviklingen i nrdnrsk næringsliv g gjennmgått litteratur m innvasjner g innvasjnsplitikk. Evalueringen gir en svært psitiv vurdering av NT-prgrammet. Hvedbegrunnelsene er at: Arbeidsmetdene g tilnærmingen til NT-sekretariatet er gdt tilpasset situasjnen med støtte til innvative bedrifter i Nrd-Nrge. Prgrammet har identifisert g nådd fram til en hensiktsmessig målgruppe av innvasjnsrienterte bedrifter g skaper resultater i disse bedriftene. Prgrammet har ne annet, i frm av aktiv ppfølging av prsjektene g helhetlig støtte til innvasjnsprsessen, sm bedriftene ikke kan ppnå gjennm det rdinære SND-systemet eller fra andre bedriftsrettete prgrammer. Nedenfr utdypes disse punktene nærmere.
iv Hensiktsmessighet Utfrmingen av NT-prgrammet er gdt tilpasset perspektivene sm trekkes pp i mderne innvasjnsfrskning, så vel sm de behvene sm finnes i nrdnrsk næringsliv på begynnelsen av 1990-tallet. Prgrammet har benyttet t hveddkumenter, både fr sitt eget arbeid g fr bruk i bedriftenes innvative aktivitet. Begge dkumentene understerker innvativ virksmhet sm interaktiv g markedsledet, g begge legger gså str vekt på behvet fr sterk styring av prsjekter innenfr rammen av eksplisitte frretningsplaner. Dessuten reflekterer praksisen i NT-prgrammet viktige hvedpenger ved synet på innvasjnsprsessen i mderne innvasjnsteri. Det gjelder fr det første den satsingen på innvasjn g teknlgisk utvikling sm NT-prgrammet legger pp til, sm anses sm en svært viktig aktivitet fr å få til næringsutvikling i Nrd-Nrge. Landsdelen har relativt færre innvative bedrifter enn landet sm helhet. Det at lav innvativ aktivitet i Nrd-Nrge ikke primært skyldes en ugunstig industristruktur, tyder videre på et ptensial fr økt innvasjnsvirksmhet i landsdelens næringsliv. Et annet frhld er den betydningen sm NT-prgrammet legger på samarbeid, både med FU-institusjner g andre bedrifter. Det tar hensyn til den interaktive karakteren ved innvasjnsprsessen. Fr det tredje har NT-prgrammet en snever målgruppe blant de mest innvasjnsrienterte bedriftene, sm har øknmiske g menneskelige ressurser til å gjennmføre utviklingsprsjekter. Empiriske studier viser således at de fleste innvasjnene skjer blant en mindre gruppe bedrifter, mens flertallet svært sjelden innverer. Et fjerde frhld er at NT-prgrammet gir allsidig g fleksibel bistand til bedrifter, både finansiell bistand, råd g veiledning innenfr mange felter g hjelp til å finne samarbeidspartnere i prsjekter. Prgrammet setter bedriften g prsjektet i sentum g gir støtte tilpasset hver enkelt bedrift. NT-prgrammets stre vekt på finansiell bistand til prdukt- g prsessutvikling er helt i tråd med at nrdnrske fretak ppgir prblemer med å få finansiert innvasjnsvirksmhet sm den viktigste hindringen fr nyskaping. Til sist har NT-prgrammet en svært aktiv ppfølging av bedrifter g prsjekter, g NT-sekretariatet er en viktig del av bedriftenes nettverk ved innvativ aktivitet. Et viktig peng fra evalueringen er således at en str del av NT-prgrammets styrke ligger i den måten prgrammet gjennmføres på. Resultater Når det gjelder resultater ppnådd via NT-prgrammet understreker evalueringen følgende hvedpunkter: 1) NT-prgrammet har identifisert g nådd fram til en gruppe av innvative bedrifter i Nrd-Nrge. Case-studiene sm er fretatt viser at bedriftene fte har vært innvative før de km i kntakt med NT-prgrammet, selv m det gså er eksempler på at NT-støttete prsjekter har satt i gang innvativ aktivitet i bedrifter.
v 2) Bedriftene benytter en rekke innsatsfaktrer i innvasjnsprsessen, g innsatsfaktrene varierer mellm ulike bedrifter. NT-prgrammets helhetlige g fleksible støtte g veiledning synes å være bra tilpasset bedriftenes behv i innvasjnsprsessen. Det primære bidraget fra NT-sekretariatet er ikke støtte til den teknlgiske delen av innvasjnsprsessen. Innvasjn mfatter integrasjn av en rekke aktiviteter: markedsføring, prøving, pplæring sv. En av de viktige tingene prgrammet har ppnådd er å øke evnen g mulighetene til bedriftene på disse mrådene: i å utfrske markedene, i å integrere innvasjnsaktiviteten med bedriftens bredere strategi, g i å ppnå effektiv prsjektledelse. 3) Bedriftene har maktet å utvikle g kmmersialisere en betydelig mengde nye eller endrede prdukter g prsesser gjennm NT-prsjektene. De nye eller endrede prduktene står fr en anseelig andel av bedriftenes msetning, sett i frhld til gjennmsnittet blant nrsk industribedrifter. Prsessutviklingen har videre ført til en betydelig prduktivitetsfrbedring i flere bedrifter. Prgrammet synes å ppnå de knkrete målene det har satt fr msetning fra prsjekter i NT-regi. Betydningen av prsjektene går utver at bedriftene har et nytt prdukt eller en ny prduksjnsmåte til dispsisjn. NT-prsjektene har gitt pphav til ytterligere eller annen FU-innsats i bedriftene g i andre spinnff -aktiviteter. Prsjektene gir dessuten eksterne effekter utver de bedriftene sm mttar støtte. De eksterne frdelene synes videre å bli større i den andre prgramperiden enn det sm kan registreres fra den første periden i NT-prgrammet. Til sist har NT-prsjektene strt sett vært utløsende på utviklingsprsjektene. En tredjedel av bedriftene mener således at prsjektet ikke ville latt seg gjennmføre uten støtte fra NT. Videre hevdet en drøy tredjedel av bedriftene at prsjektet ville blitt frsinket uten støtten fra NT, mens en snau tredjedel mener prsjektet ville blitt gjennmført i mindre mfang. 4) Bedriftene samarbeider sm regel med andre bedrifter eller FU-institusjner i nyutviklingen. NT-sekretariatet har en rlle sm kblingsbks i nen tilfeller, men sm ftest har bedriftene selv kntakt med aktuelle samarbeidspartnere. Flertallet av fadderstipendene km således i stand uten hjelp fra NT-sekretariatet. Rlle i virkemiddelapparatet NT-prgrammet spiller en viktig rlle i virkemiddelapparatet i Nrd-Nrge. Bedrifter kan riktignk hente samme type finansielle støtte sm de ppnår i NT-prgrammet fra andre deler av virkemiddelapparatet. NT-prgrammet har likevel ne annet (utver den finansielle støtten) sm ikke finnes i det lkale SND-apparatet g heller ikke i andre bedriftsrettete innvasjnsprgrammer. I frhld til det lkale SNDsystemet har NT-prgrammet først g fremst en langt mer aktiv ppfølging av bedriftene. Det er mulig siden NT knsentrerer seg m en mindre gruppe innvative bedrifter, g NT-sekretariatet har tid, kmpetanse g nettverk til å gi bedriftene veiledning g støtte tilpasset behvet hs hver enkelt. I frhld til andre prgrammer gir NT mer helheltlig støtte, i det det dekker alle deler av innvasjnsprsessen, g ikke kun ett stadie sm andre prgrammet.
vi Frslag til videreføring Evalueringen anbefaler sterkt at NT-prgrammet frtsetter g har t hvedknklusjner når det gjelder videreføring: 1) Tilnærmingen med støtte til ppmerksmhetsbedrifter bør videreutvikles g økes. Dette er bedrifter sm får spesiell ppmerksmhet fra NT-sekretariatets side, g sm gjerne får støtte til flere utviklingsprsjekter. Så langt tyder erfaringene på at tilnærmingen med ppmerksmhetsbedrifter gir resultater. Et økt antall ppmerksmhetsbedrifter betyr at en ekstra persn bør ansettes i sekretariatet g at den frmelle kmpetansen på øknmi/markedsføring/strategi i sekretariatet bør økes. Ved ytterligere invlvering i bedriftene ppstår et enda sterekere incitament fr å vurdere rutiner g systemer sm kan klargjøre skillet mellm saksbehandlernes rlle sm aktive medhjelpere fr bedrifter i innvasjns-prsessen g rlle sm bjektiv søknadsbehandler. 2) NT-knseptet fr støtte til innvativ aktivitet i bedrifter bør intrduseres i andre gegrafiske mråder. Den arbeidsmåten sm er utviklet i NT-prgrammet er, etter vår ppfatning, en utmerket mdell fr støtte til innvativ aktivitet i bedrifter, ikke minst frdi det gir helhetlig g fleksibel støtte til alle deler av innvasjnsprsessen. Andre deler av virkemiddelapparatet har mye å lære av den måten NTprgrammet gjennmføres på. Mdellen har ptensial til å erstatte en del andre, mer snevrere virkemidler innen dette mrådet. Vi anser gså støtte til knkrete utviklingsprsjekter i bedrifter sm en svært viktig aktivitet fr å ppnå psitiv reginal næringsutvikling, g NT-knseptet gir et utgangspunkt fr å designe slike virkemidler gså i andre deler av landet, uten at en dermed trenger å kpiere alt ved NT-prgrammet. Erfaringene peker på mulighetene fr 4-5 nyskapingsg teknlgiprgrammer sm dekker ulike deler av landet.
vii Innhld SAMMENDRAG... III INNHOLD... VII 1. INTRODUKSJON OM NT-PROGRAMMET OG OM EVALUERINGEN... 1 1.1 NT-prgrammets virkemidler g arbeidsmåte... 2 1.2 Evalueringen... 7 1.3 Metdiske prblemer... 10 2. INNOVASJON, REGIONALE INNOVASJONSSYSTEMER OG REGIONAL INNOVASJONSPOLITIKK... 13 2.1 Et endret syn på innvasjn... 13 2.2 Endringer i innvasjnsplitikk... 17 2.3 NT-prgrammet i frhld til mderne innvasjnsfrskning... 19 3. INNOVATIV AKTIVITET I NORDNORSK NÆRINGSLIV... 21 3.1 Nøkkeltall fr nrdnrsk næringsliv... 21 3.2 Omfanget av innvativ aktivitet... 27 3.3 Utfrming av innvasjnsprsessen... 30 3.4 Knklusjn... 33 4. NT-PROGRAMMET 1993-1996 - HVA SKJEDDE?... 35 4.1. Basistall fr NT-prgrammet ved årsskiftet 1995/96... 35 4.2 NT-prgrammets arbeidsmetder... 43 5. RESULTATER FRA NT-PROGRAMMET... 49 5.1 Målgruppen... 49 5.2 Innvasjnsinnsats hs NT-bedriftene... 52 5.3 Utvikling av nye prdukter... 54 5.4 Utvikling av nye prsesser... 59 5.5 Rllen til g effekten av NT-prgrammet... 62 5.6 Fadderstipend g nettverksbygging... 68 5.7 Eksterne effekter av NT-støtten... 75 Finnfjrd Smelteverk, Lenvik...79 5.8 Knklusjn... 80 6. OPPMERKSOMHETSBEDRIFTER I NT-PROGRAMMET... 83 6.1 Krt beskrivelse av ppmerksmhetsbedriftene g NT-prgrammets bidrag. 83 6.2 Vurdering av NT-prgrammets rlle fr ppmerksmhetsbedriftene... 87 7. NT-PROGRAMMETS ROLLE I VIRKEMIDDELAPPARATET... 89 7.1 En versikt ver virkemidler rettet mt nyskaping g teknlgi-utvikling... 89 7.2 NT-prgrammets særtrekk... 94
viii NT-prgrammet sammenliknet med andre deler av virkemiddelapparatet...96 7.3 NT-prgrammets reginalplitiske rlle...99 7.4 NT-prgrammet i et internasjnalt perspektiv...101 7.5 Knklusjn...103 8. KONKLUSJONER OG FORSLAG...105 8.1 Er NT-prgrammet frmålstjenelig fr å øke innvasjnsaktiviteten i Nrd- Nrge?...105 8.2 Hvr bra gjennmføres prgrammet?...106 8.3 Hvilken effekt har prgrammet?...107 8.4 Oppnås de knkrete kvantitative målene?...108 8.5 Hva er NT-prgrammets rlle i virkemiddelapparatet?...109 8.6 Hva er hvedbidraget fra NT-prgrammet til bedriftene sm støttes?...109 8.7 Frslag til videreutvikling av NT-prgrammet...110 LITTERATUR...113 VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER CASEBEDRIFTENE...I VEDLEGG 2: OMTALE AV OPPMERKSOMHETSBEDRIFTENE... III VEDLEGG 3: SPØRRESKJEMA TIL BEDRIFTER SOM HAR FÅTT STØTTE FRA NT- PROGRAMMET I DEN ANDRE PROGRAM-PERIODEN... XV
1. Intrduksjn m NT-prgrammet g m evalueringen Denne rapprten tar fr seg en evaluering av prgrammet fr nyskaping g teknlgispredning i Nrd-Nrge (NT-prgrammet), sm nå er inne i sin andre prgramperide fra 1993 til 1996. Hvedfrmålet med prgrammet er å støtte en innvasjnsbasert reginal næringsutvikling i Nrd-Nrge, idet prgrammet hvedsakelig tar sikte på å utvikle, støtte g øke den innvative kapasiteten i utvalgte bedrifter i landsdelen. Rapprten mhandler fire hvedpunkter ved NT-prgrammet; nemlig 1) m målsetningene med prgrammet er hensiktsmessige, 2) m prgrammet gjennmføres effektivt, 3) m de ønskede resultatene ppnås g 4) m hvilken rlle prgrammet spiller i det ttale virkemiddelapparatet i Nrd-Nrge. Fr å behandle disse hvedpunktene er det viktig å skaffe seg en ppfatning m viktige prblemstillinger ved ffentlige støtte til innvativ aktivitet, så vel sm hvrdan NTprgrammet har tilnærmet seg disse prblemstillingene. Vi anser NT-prgrammet sm et på mange måter banebrytende initiativ når det gjelder ffentlig støtte til innvasjnsvirksmhet. Etter vår mening er det t hvedprblemer med alle ffentlige støtte til innvativ aktivitet, nemlig at innvasjnsprsesser både er kmplekse g uensartete. En unik side ved NTprgrammet er at det prøver å ta hensyn til begge disse fenmenene. Innvasjnsprsesser er kmplekse på følgende måte: Fretak sm innverer må vanligvis engasjere seg i en mengde aktiviteter sm må integreres. Fretak må skaffe til vei eller utvikle teknlgisk kmpetanse, det kan ha behv fr å gjennmføre frskning, eller skaffe til veie frskningsresultater. Fretak må videre utvikle prttyper g investere i nødvendig prduksjnsutstyr. Det kan være nødvendig med nyansettelser eller pplæring av allerede ansatte. Det kan være behv fr nye leverandører g å integrere fretakets aktivitet med leverandørenes. Fretakene må utfrske markedet fr nye prdukter g etablere nye relasjner til kunder, det må planlegge finansieringen av nyutviklingen g så videre. Disse aktivitetene vil vanligvis frekmme samtidig sm fretaket frtsetter sin rdinære virksmhet g skaper finansielle muligheter fr nyutvikling. Til sist må innvasjnsaktiviteten integreres med den langsiktige strategien til fretaket. Innvativ aktivitet er uensartet på den måten at relevante input i innvasjnsprsessen, behvet fr styring, kravet til rganisering, samt tekniske kjennetegn ved nye prdukter g prsesser varierer betydelig mellm fretak g næringssektrer. Nen sektrer har fr eksempel behv fr betydelig frmell FUkmpetanse, mens andre legger hvedvekt på utvikling av prttyper g testing. Også innen sektrer kan fretak tilnærmer seg innvasjnsprsessen på helt ulike måter. At innvasjnsprsesser er kmplekse g uensartete gir prblemer fr ffentlig plitikk sm skal støtte innvativ virksmhet. Hvedpenget er at fretak sm 1
2 STEP rapprt / reprt R-01/1996 innverer kan ha behv fr mange ulike typer støtte g hjelp, g de står verfr mange frskjellige prblemer. Kmpleksitet blir fte versett i ffentlig plitikk. Det er gjerne tilfellet når prgrammer fr teknlgiutvikling knsentreres m et bestemt stadie i innvasjnsprsessen, sm å skaffe til veie frmell FU. Dessuten ses det fte brt fra frskjeller mellm fretak g næringssektrer; alle får tilbud m samme type støtte. Det viktigste frhldet ved NT-prgrammet er at det tar hensyn til de mtalte prblemene knyttet til at innvasjnsprsesser er kmplekse g uensartete. Prgrammet tilbyr støtte til tre typer prsjekter, frprsjekter, utviklingsprsjekter g markedsprsjekter. Det tilbyr gså fadderstipend, sm bidrar til samarbeid mellm bedrifter g kmpetansemiljøer. Prgrammet har en avgrenset målgruppe av innvative fretak. Ellers er aktiviteten i prgrammet sterkt avhengig av arbeidsmetdene til sekretariatet i prgrammet, sm er et selvstendig sekretariat på fem persner lkalisert i Trmsø. Sekretariatet invlverer seg sterkt i de bedriftene sm støttes. Saksbehandlerne prøver å identifisere g bidra til å løse alle typer kritiske prblemer fr bedriftenes innvasjnsaktivitet. NT-prgrammet har således tre utpregede kjennetegn sammenliknet med annen ffentlig støtte til innvativ aktivitet: Via Sekretariatet er prgrammet aktivt engasjert i bedriftene sm støttes, det er snakk m langt mer enn finasiell bistand. Prgrammer tar utgangspunkt i prblemene i de enkelte fretakene g prøver å identifisere g løse viktige flaksehalser i innvasjnsprssesen (i praksis fkuserer prgrammet mye på frhld ved markedet). Prgrammet er svært fleksibelt, det kan tilby mange typer veiledning g støtte, g kan endre støtten sm gis underveis i et prsjekt. På disse feltene er NT-prgrammet selv innvativt g ganske unikt. Nedenfr hevdes at NT-prgrammet på disse mrådene passer verens med den mest ppdaterete kunnskapen m innvasjnsprsesser (kapittel 2). I resten av kapitlet mtales viktige sider ved NT-prgrammets virkemidler g arbeidsmåte nærmere (kapittel 1.1). Deretter mtales evalueringens mandat, prblemstillinger g arbeidspplegg (kapittel 1.2). 1.1 NT-prgrammets virkemidler g arbeidsmåte NT-prgrammet ble først etablert sm et viktig tiltak i FU-planen fr Nrd-Nrge fra 1987 til mai 1993. Bakgrunnen fr prgrammet ved ppstarten i 1987 var en erkjennelse av at det var behv fr å styrke FU-innsatsen i de nrdnrske bedriftene g bidra til å bygge br mellm FU-miljøene g bedriftene 1. Prgrammet var et samarbeid mellm tre sentrale støtteinstitusjner i landsdelen; Nrges Teknisk- Naturvitenskapelige Frskningsråd (NTNF), Distriktenes Utbyggingsfnd (DU) g Nrges Fiskerifrskningsråd (NFFR). Det skjedde viktige endringer i prgrammet fra den første til den andre periden; endringer sm imidlertid langt på vei ble påbegynt g satt i verk i løpet av den første periden. I utgangspunktet var prgrammet primært pptatt av kmpetanseverføring 1 NT-prgrammet 1993-96. Strategi- g måldkument. Side 2.
Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet 3 g frmidling av kjent teknlgi til nrdnrske bedrifter (Arb g Gullwsen 1992). Det mest benyttede virkemidlet i første peride var således teknlgispredningsprsjekter, sm dg fte dreide seg m prdukutvikling. I den andre periden er utvikling av nye prdukter g prsesser, samt intrduksjn av disse på markedene, blitt det sentrale. Dernest skjedde det i løpet av den første prgramperiden en dreining fra å se bistand til etablering av nye bedrifter sm en viktig ppgave til økt ppmerksmhet m teknlgisk ppgradering av eksisterende bedrifter. I den første periden ble det gitt støtte til ideutviklingsprsjekter, sm kunne fullfinansieres fra NTs side de første årene. Det understreker knsentrasjnen m helt nye ideer g fte m enkeltpersner. Det vkste imidlertid fram en skepsis til å støtte enslige Petter Smart -typer uten frretningsmessig erfaring g kntaktnett (Arb g Gulwsen 1992: 83-84). I den andre prgramperiden er knsentrasjnen helt klart mt eksisterende bedrifter. Fr det tredje har sekretariatet fr NT-prgrammet fått en stadig økende rlle i prgrammet. NT-prgrammet er i str grad den aktiviteten sekretariatet gjennmfører med ppfølging av prsjekter, ppsøkende g kntaktskapende virksmhet, kursvirksmhet sv. I den andre prgramperiden er det lagt pp til en knsentrasjn m færre g større prsjekter, mer aktiv ppfølging av prsjektene g mer fleksibel bruk av virkemidlene. Hvedmålet fr NT-prgrammet i den andre prgramperiden er å skape ny virksmhet i nrdnrske bedrifter med evne g vilje til nyskaping. Dette skal gjøres ved å investere kapital i bedriftsprsjekter med ptensiale 2. Prgrammet har i den siste periden et budsjett på 25 mill. kr. per år, g representerer således en relativt betydelig satsing på nyskaping i nrdnrske bedrifter. I denne periden har SND det øknmiske ansvaret fr prgrammet, med bevilgning ver Kmmunal- g arbeidsdepartementets budsjett. Utgangspunktet fr arbeidet i den andre prgramperiden var et mandat gitt fra SND. Dette mandatet var utgangspunktet fr Strategi- g måldkumentet, sm ble vedtatt på et styremøte i NT-prgrammet 2. september 1993. Dette dkumentet knkretiserer mandatet, g er retningsgivende fr arbeidet i den andre periden. Målgruppen i strategidkumentetner frmulert sm eksisterende g nystartede teknlgibedrifter i Nrd-Nrge. Det skal være bedrifter sm er teknlgisk avanserte g sm har prdukter med et strt markedsptensial. NT-sekretariatet definerer teknlgibedrifter sm industribedrifter g knsulentbedrifter. Den siste gruppen bedrifter må imidlertid ha et fysisk prdukt å selge, fr eksempel en prgramvarepakke, eller sm hs Akvaplan-NIVA en håndbk fr sertifisering g inspeksjn av ppdrettsanlegg. Prgrammet skal gså priritere bedrifter g prsjekter sm øker verdiskapingen g sm er eksprtrettet. Målgruppen antas å utgjøre 150-200 bedrifter. 2 NT-prgrammet 1993-96. Strategi- g måldkument. Side 2.
4 STEP rapprt / reprt R-01/1996 I tillegg til den generelle hvedmålsettingen m å skape ny virksmhet i nrdnrske teknlgibedrifter, har prgrammet gså satt pp mer knkrete mål sm skal nås innen utgangen av 1996: Omsetning g effektivisering på prsjekter finansiert av prgrammet være på 200 mill. kr. Realistisk ptensial fr msetning på prsjektene skal være 1 mrd. kr. Omregnet til arbeidsplasser, betyr det mtrent 225 nye arbeidsplasser fra prgrammet g et ptensial på drøyt 1.100 nye arbeidsplasser 3. Prgrammet har valgt ut fem ppmerksmhetsbedrifter, sm følges spesielt pp g der msetningen skal øke betydelig. Denne knsentrasjnen m nen få bedrifter skyldes et behv fr gså å kunne støtte stre prsjekter, ne NTprgrammet tidligere hadde fått tilbakemelding fra bedrifter m at de hadde prblemer med å makte. Det skal utvikles eller videreutvikles minst 50 prdukter sm lykkes i markedet g minst 20 vellykkede prduksjnsprsesser. Minst 20 frskere skal være benyttet sm sentrale medarbeidere i NT-prsjekter i løpet av prgramperiden. Ordningen med fadderstipend skal hldes på nivå med aktiviteten i 1993. Det skal arrangeres minst en faglig samling fr bedrifter sm er med i NTprgrammet pr. år. Evalueringen skal blant annet kartlegge m NT-prgrammet vil ppnå sine målsetninger ved utgangen av 1996, samt i hvilken grad prgrammets virkemidler kan bidra til å nå målsetningene. Fr å få innsikt i sammenhengen mellm virkemidler g resultater har vi utviklet en resnnementkjede fr prgrammet (Finne m.fl. 1993). Resnnementkjeden skal vise hvrdan sekretariatet fr NT-prgrammet mener ulike virkemidler bidrar til å skape det ønskede resultatet. Resnnementkjeden er først g fremst utviklet på bakgrunn av Strategi- g måldkument fra NTprgrammet, sm ble vedtatt på styremøte i prgrammet 2. september 1993. Dkumentet innehlder ingen klar redegjørelse fr sammenhengen mellm mål g virkemidler, slik at vi gså har diskutert ressnnementkjeden med NT-sekretariatet. NT-prgrammet har tre hvedtyper av virkemidler (figur 1.1). Prgrammet skal først g fremst yte finansiell bistand til prsjekter i nrdnrske bedrifter. Innsatsen skal være rettet mt prsjekter sm kan gi inntjening i løpet av tre til fire år. Prsjektstøtten gis hvedsakelig til eksisterende bedrifter, men gså nyetablere kan få støtte. Denne delen av prgrammet har hatt en årlig budsjettramme på 20 mill. kr., sm betyr at finansiell støtte til prsjekter utgjør 80% av den samlede bevilgningen til NT-prgrammet. Prsjektene er av tre typer 4 : Frprsjekter, sm kan mfatte utvikling av frretningsplan, markedsanalyser, identifisering av piltkunder, undersøke behv hs brukere, søking etter samarbeidspartnere g teknlgiske mulighetsstudier. Frprsjekter skal undersøke grunnlaget fr et eventuelt senere utviklingsprsjekt. Frprsjekter kan nrmalt ppnå inntil 50% finansiering, i spesielle tilfeller pp til 75%. Maksimalt tilskuddsbeløp er kr 300.000 kr. 3 Sm mregningsfaktr brukes gjennmsnittelig bruttprduksjnsverdi per ansatt i nrsk verkstedindustri, det vil si i bransjene 28-37 i den nye standarden fr næringsgruppering. Dette tallet var på 887.000 krner, ifølge den siste publiserte industristatistikken fra 1993. 4 I styremøtet i NT-prgrammet 26. juni 1995 ble regelverket fr de tre prsjekttypene tilpasset EØSavtalen.
Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet 5 Utviklingsprsjekter mfatter prdukt- eller prsessutvikling. Prsjektene gjelder aktiviteter fram til ferdig prttype (eventuelt 0-serie) eller uttesting av prduksjnsprsess. Utviklingsprsjekter kan ppnå inntil 50% finansiering, med et maksimalt støttebeløp på 1,5 mill. kr. Markedsprsjekter finansierer uttesting hs kunder, kundebesøk, messedeltakelse, demnstrasjn av prdukter g innledende markedsarbeid. Kun bedrifter g persner sm har gjennmført et vellykket utviklingsprsjekt i NT-regi, g der det er betydelige markedsmuligheter, kan søke m markedsprsjekt. Slike prsjekter kan ppnå inntil 40% finansiering g et maksimalt tilskuddsbeløp på 1 mill. kr. Figur 1.1: Virkemidler, arbeidsstrategi g hvedmål i NT-prgrammet VIRKEMIDLER: Finansiell bistand til bedrifter fr prduktutvikling, prsessutvikling g markedsføring Økt samarbeid mellm kmpetansemijøer g bedrifter gjennm bl.a. fadderrdningen Kmpetanseheving g nettverk mellm bedrifter, bl.a. faglige samlinger g "møteplasser" Skape ny virksmhet, g nye g fremtidsrettede arbeidsplasser i nrdnrske teknlgibedrifter ARBEIDS- STRATEGI: Nøye utvelging av prsjekter, bedrifter g mennesker Aktiv g pågående ppfølging av prsjektene Nært samarbeid med øvrig virkemiddelapparat g FU-miljøer HOVED- MÅL: Den andre hvedtypen virkemidler fr NT-prgrammet er å styrke samarbeidet mellm kmpetansemiljøer g nrdnrske bedrifter. NT-prgrammet har således iverksatt en rdning med fadderstipend, med en ramme på 2 mill. kr. pr. år. Fadderstipend går ut på at en eller flere bedrifter etablerer kntakt med en frsker med spisskmpetanse g et gdt utbygd nettverk på mråde av strategisk betydning fr bedriften(e). Frskerens ppgave er å infrmere bedriften m knkrete nye innvasjner på et mråde g/eller løse knkrete prblemstillinger fr bedriften. Oppdraget til frskeren skal være mer enn et standard knsulentppdrag. Ordningen mfatter inntil kr. 50.000 per prsjekt, maksimalt 50% av prsjektkstnadene. Dessuten kan det innvilges reisestøtte. NT-prgrammet har avtale med seks
6 STEP rapprt / reprt R-01/1996 frskningsinstitusjner i Nrd-Nrge m faddersrdningen, der Fiskerifrskning i Trmsø benyttes mest 5. Dessuten kan bedrifter søke m penger til samarbeid gså med kmpetansemiljøer utenfr landsdelen g utenfr Nrge. Fram til mars 1996 var det imidlertid i den andre prgramperiden kun t fadderstipend sm ikke mfattet en FU-institusjn i Nrd-Nrge 6. I tillegg skal NT-prgrammet arbeide fr å øke antallet ffentlige frskings- g utviklingskntrakter (OFU-kntrakter) i den nrdligste landsdelen. En tredje type virkemidler mfatter kmpetanseheving g bygging av samarbeidsnettverk mellm bedrifter. NT-prgrammet arrangerer faglige samlinger g kurs 1-2 ganger i året i fr eksempel prsjektstyring, patentering, prduktutviklings-metdikk, frhandlingsteknikk g bedriftsøknmi. Dessuten skal prgrammet bidra til å etablere møteplasser g skape nettverk mellm bedriftsledere fr utveksling av ideer, kunnskap g erfaring fra nyskapingsarbeid. Arbeidsstrategien til NT-prgrammet kan gså deles i tre hvedblker (figur 1.1) 7. Fr det første legger NT-prgrammet vekt på å finne fram til de rette menneskene, prsjektene g bedriftene når støtten skal frdeles. Det skal være sannsynlig at satsingen vil lykkes. Målgruppen er sm nevnt eksisterende g nystartede teknlgibedrifter i Nrd-Nrge. Prgrammet skal videre priritere bedrifter g prsjekter sm øker verdiskapingen g er eksprtrienterte. Markedsføringen av prgrammet skal primært rettes direkte mt målgruppen, pluss mt aktuelle FUmiljøer i landsdelen. I starten av den andre prgramperiden ble det gjrt en betydelig innsats fr å markedsføre prgrammet, gjennm annnser g møter med bedrifter. Bedriftene sm skal ppnå støtte må ppfylle strenge krav, sm er spesifisert i det sm benevnes Petter Plankes seks K-er : 1) Kapitalgrunnlaget må være i rden gjennm at bedriften tjener penger g har klare øknmiske mål. 2) Bedriften har nødvendig kmpetanse m teknlgi, markeder, knkurrenter g kunder. 3) Bedriften er kunderientert, g markedet må være så strt g betalingsvillig at det frsvarer utviklingskstnadene 8. 4) Bedriften har gdt utbygd kntaktnett på alle strategisk viktige mråder. 5) Bedriften har kndisjn til å gjennmføre sin strategi, g 6) det er kulturell aksept fr å drive med nyskaping i bedriften. I tillegg til eksisterende bedrifter anses gså nen typer etablerere sm interessante fr NTprgrammet. Det gjelder etablerere sm framstår sm markedskapere, med slide kunnskaper g persnlig egnethet (gründeregenskaper) 9. En annen viktig del av arbeidsstrategien ved NT-prgrammet er aktiv g pågående ppfølging av prsjektene, slik at NT-sekretariatet er en pådriver fr å få prsjektene i havn. NT-prgrammet er mer enn pengeutdeling. Prgrammet har fte langvarige 5 De andre fire FU-institusjnene var Finnmarksfrskning, NORUT Infrmasjnsteknlgi, NORUT Teknlgi, Universitetet i Trmsø, samt SINTEF Mlab. 6 Det gjaldt ett stipend i SINTEF Prduksjnsteknikk g ett i Østfldfrskning. 7 Den måten sekretariatet arbeider på, den kunnskapen det representerer g det nettverket sekretariatet kan benytte kan gså regnes sm et svært viktig virkemiddel fr gjennmføring av prgrammet. Her har vi imidlertid valgt å betegne måten sekretariatet arbeider på fr arbeidsstrategi. 8 NT-prgrammet 1993-96. Strategi- g måldkument. Side 3. 9 NT-prgrammet 1993-96. Strategi- g måldkument. Side 2.
Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet 7 frbindelser med bedriftene gjennm flere prsjekter g skal bidra til langsiktig kmpetanseheving g utvikling av bedriftene. Prsjekter styres etter en fase-prt mdell. Prsjektene må gjennm ulike "prter" underveis, der det avgjøres m prsjekter bør frtsette videre, eller m de heller bør stppes. Oppfølgingen skjer både gjennm ppsøkende virksmhet g et målrettet rapprteringssystem. En skikkelig ppfølging krever knsentrasjn m færre prsjekter enn NT-prgrammet var invlvert i i den første prgramperiden. Fr det tredje skal det være nært samarbeid med andre deler av virkemiddelapparatet, særlig SND-systemet nasjnalt g i Nrd-Nrge, m saksbehandling g utveksling av erfaringer. Virksmheten krdineres med diverse andre bedriftsutviklings- g teknlgiprgrammer, g dublering g verlapping med det fylkesreginale SND skal unngås 10. I følge Strategi- g måldkumentet skal NT-prgrammet ha en utløsende effekt på prsjektene g øke mulighetene fr inntjening. Støtten fra NT-prgrammet skal avlaste risik g/eller muliggjøre en ffensiv satsing fra bedriftenes side. Å ha en utløsende effekt kan bare bety at prsjektene sm støttes ikke ville blitt iverksatt, eller ville blitt frsinket, satt i verk i mindre skala eller på en annen (g mindre bra) måte uten NT-prgrammets støtte. Prgrammet må fjerne nen hindringer sm gjør at bedriftene gjennmfører prsjektene, g det må bidra med råd g veiledning slik at kvaliteten på gjennmføringen heves. Dersm bedriftene hadde iverksatt prsjektene på samme måte uten støtte, eller kunne ha hentet støtte fra annet hld, har ikke NTprgrammet hatt en egentlig utløsende effekt. NT-prgrammet drives av et sekretariat lkalisert i Trmsø. Sekretariatet har kntrsted i Frskningsparken i Trmsø, der det er samlet flere aktører sm skal medvirke til nyskaping. Lkaliseringen medfører samarbeid med andre aktører m knkrete prsjekter. NT-prgrammet har gså kntrdag ca. 1 dag i måneden i M i Rana. Sekretariatet består av direktør, tre rådgivere g en sekretær. I prgrammets styre kmmer lederen g t medlemmer fra nrdnrsk næringsliv. De tre andre medlemmene kmmer fra henhldsvis nrdnrsk FU-miljø, SND g Nrges Frskningsråd. 1.2 Evalueringen I den første prgramperiden ble NT-prgrammet løpende analysert gjennm en følgeevaluering utført av NORUT g Nrdlandsfrskning fra 1989 til juni 1992. Det ble utarbeidet t delrapprter g en sluttrapprt. Sluttrapprten (Arb g Gulwsen 1992) fretk en grundig resultatvurdering g drøftet prgrammets betydning fr nrdnrsk næringsliv i en større sammenheng. Rapprten knkluderte med at NT-prgrammet, til trss fr relativt beskjedne øknmiske rammer, hadde spilt en viktig g psitiv rlle i Nrd-Nrge. Prgrammet nådde fram til g aktiviserte en gruppe innvasjnsrettete bedrifter g gav knkrete resultater i bedriftene. En viktig styrke ved NT-prgrammet ble ansett å være frankring i landsdelen g kmbinasjnen av fleksibel øknmisk støtte med aktiv, rganiserende innsats. Prgrammet har hatt muligheter fr å vurdere 10 NT-prgrammet 1993-96. Strategi- g måldkument. Side 6.
8 STEP rapprt / reprt R-01/1996 persnene bak prsjektene, følge pp prsjektene ver tid, få ekstern kmpetanse kplet inn g stimulere til bedriftssamarbeid (Arb g Gulwsen 1992: 6). Denne rapprten presenterer evalueringen av NT-prgrammet før den andre prgramperiden er ferdig. Oppdragsgiver fr evalueringen er SND g Kmmunalg arbeidsdepartementet. Hvedfrmålet med evalueringen vil være å framskaffe premisser fr beslutningen m hva sm skal skje med prgrammet etter den andre prgramperiden utløper 31.12.96. Denne beslutningen... må være basert på gd dkumentasjn g grundige analyser av prgrammets virksmhet, effekter fr brukerne g rlle innenfr virkemiddelapparatet 11 Det er satt pp fire hvedprblemstillingene i evalueringen, der det legges det mest innsats i å besvare de t siste: 1. Er målsetningene med NT-prgrammet tilpasset frutsetningene g mulighetene sm finnes i nrdnrsk næringsliv på begynnelsen av 1990-tallet, g i tråd erkjennelser fra frskningen m innvasjns- g teknlgiutvikling? 2. Er prgrammet utfrmet, med knkrete tiltak, slik at det er muligheter fr å ppnå målsetningene? 3. Er (blir) de ønskede resultatene ppnådd gjennm prgrammet? 4. Hvilke rlle spiller NT-prgrammet innenfr det ttale virkemiddelapparatet i Nrd-Nrge? Det er gjennmført en rekke aktiviteter i frbindelse med evalueringen (figur 1.2). Et viktig grunnlag finnes i en gjennmgang av litteratur m innvasjnssystemer g innvasjnsplitikk (kapittel 2). Denne terigjennmgangen danner en viktig basis fr de empiriske undersøkelsene i evalueringen, både fr å utfrme prblemstillinger til undersøkelsene g fr å tlke resultatene fra disse. NT-prgrammet skal frtrinnsvis støtte teknlgibedrifter, g prgrammet har støtte til nyutvikling g til økt samarbeid mellm FU-institusjner g næringsliv sm viktigste virkemidler. Det er da interessant å undersøke m virkemidlene er frmet i tråd med det sm direkte g indirekte er anbefalinger i mderne innvasjnsfrskning. Denne frskningen er blant annet pptatt av å få fram empirisk kunnskap m hvrdan ulike typer fretak utvikler nye prdukter g prsesser, sm er svært relevant sm basis fr utfrming av teknlgi- g innvasjnsplitikk. De empiriske undersøkelsene i evalueringen mfatter først en versikt ver visse sider ved næringsutviklingen i Nrd-Nrge g ved nyskapingsaktiviteten i nrdnrske industribedrifter (kapittel 3). Blant annet belyses situasjnen i nrdnrsk næringsliv med en del av de indikatrene sm fte benyttes i innvasjnsundersøkelser. Det skal hjelpe ss til å vurdere i hvilken grad næringslivet i Nrd-Nrge har behv fr den typen virkemidler sm NT-prgrammet rår ver. Hvrdan fregår innvativ aktivitet i det næringslivet sm skal videreutvikles gjennm NT-prgrammet? 11 Sitat fra SNDs prsjektbeskrivelse, sm viser mandatet fr evalueringen.
Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet 9 Figur 1.2: Oversikt ver viktige aktiviteter i evalueringen Litteraturstudier Analyse av næringsstatistikk.l. Analyse av NT-databasen Tre ulike pstale spørreundersøkelser til "NT-bedrifter" Evaluering, med vekt på resultater fra NT-prgrammet g prgrammets rlle i virkemiddelapparatet Persnlig intervju i utvalgte "NTbedrifter" g med NTsekretariatet Oversikt ver virkemiddelapparatet i Nrd-Nrge I kapittel 4 vises en versikt ver bedrifter g prsjekter sm har vært støttet i den andre prgramperiden fra 1993 til 1996, med grunnlag i NT-prgrammets database g arkiver. Dernest analyserer kapittel 5 resultatene fra de empiriske undersøkelsene sm er gjennmført i frbindelse med evalueringen. Disse mfatter: En pstal spørreundersøkelse til alle bedrifter sm har fått prsjektstøtte i den andre prgramperiden fra 1993 til 1996. Spørreskjemaet er vist i vedlegget. Det er utfrmet fr blant annet å kunne sammenlikne innvasjnsaktivitet i bedriftene sm har fått støtte fra NT-prgrammet med et landsgjennmsnitt, der tallene er hentet fra en tidligere undersøkelse (Nås m.fl. 1994). Svarprsenten var 77 ved denne undersøkelsen. En tilsvarende undersøkelse til alle bedrifter sm kun har fått støtte i den første periden fra 1987 til 1993, fr bedre å kunne vurdere de mer langsiktige virkningene av prgrammet. Svarprsenten var her kun 40, men det var en rekke bedrifter sm ikke lenger var aktuelle respndenter siden de var pphørt. En pstal spørreundersøkelse til alle bedrifter sm har benyttet rdningen med fadderstipend siden 1993. Svarprsenten var her 67.
10 STEP rapprt / reprt R-01/1996 Persnlig intervju med representanter fr ledelsen i 19 bedrifter sm har mttat støtte fra NT-prgrammet i den andre prgramperiden. Case-studiene ble valgt ut av STEP-gruppen, g utvalgsvalgskriteriene var 1) bedrifter fra alle de tre nrdligste fylkene, 2) bedrifter i alle størrelsesklasser g 3) i flere næringer 12. Persnlig intervju med ledelsen i de fem ppmerksmhetsbedriftene til NTprgrammet. Persnlig intervju med representanter i t FU-institusjner, med direktøren g saksbehandlere i NT-sekretariatet g med plan- g næringsetaten i Trms. Kapittel 6 gir gså versikt ver empiriske resultater, idet vi der analyserer utviklingen i de fem ppmerksmhetsbedriftene i NT-prgrammet nærmere. I kapittel 7 diskuteres NT-prgrammets rlle i det ttale virkemiddelapparatet i Nrd- Nrge, der hvedprblemstillingen er i hvilken grad NT-prgrammet fyller en rlle sm ikke andre støtterganer kunne utført. Kapittel 8 gir til slutt en sammenfatning av knklusjnen fra evalueringen, samt våre frslag m NT-prgrammets videre skjebne. 1.3 Metdiske prblemer Det er knyttet en rekke metdiske prblemer til måling av resultater fra de NTstøttete prsjektene. Fr det første fretas evalueringen et snaut år før prgrammet er avsluttet. Det gir et prblem når vi skal måle i hvilken grad NT-prgrammet ppnår de fem knkrete målene sm skulle nås innen utgangen av 1996. Det er imidlertid mulig å framskrive målppnåelse på bakgrunn av status tidlig i 1996. Et annet prblem med evaluering før prgrammet er avsluttet er at flere av prsjektene knapt vil være påbegynt, men gså fr avsluttede prsjekter kan resultatene ligge ne fram i tid. Fr eksempel kan det fte ta tid å få intrdusert nye prdukter på markedet. Én løsning på prblemet med å måle langsiktige resultater av prsjektene er at evalueringen gså har sett på resultater fra et utvalg av prsjektene sm ble sluttført i den første prgramperiden. Et annet prblem er at prsjektene er av ulik type, henhldsvis frprsjekt, prduktutviklingsprsjekt, prsessutviklingsprsjekt g markedsprsjekt. Prsjektypene har ulike frmål g frventes å gi frskjellige resultater. I 12 Av de 19 case-bedriftene var 5 lkalisert i Finnmark, 8 i Trms g 6 i Nrdland. Videre hadde 7 av bedriftene under 20 ansatte, 7 hadde mellm 20 g 49 ansatte, mens de resterende 4 hadde mer enn 50 ansatte. Det gir en ne større andel av bedrifter i gruppen 20-49 ansatte enn blant alle bedriftene med NT-støtte (jfr. kapittel 4). Ser en på bransjefrdelingen var en av bedriftene innen bergverksdrift g 4 innenfr IT-bransjen eller tjenestesektren. De restende 14 bedriften var innen industri; halvparten av disse igjen innen verkstedindustri, 4 innen fiskefredling, 2 innen kjemisk industri g endelig en innen metallindustri (smelteverk). Det gir en bransjefrdeling tilnærmet lik den fr alle NT-bedriftene. Videre hadde vi case-bedrifter sm både hadde frprsjekt, utviklingsprsjekt g markedsprsjekt fra NT-prgrammet. Case-bedriftene er således svært ulike g viser gdt den bredden sm finnes blant NT-bedriftene på viktige kjennetegn. Representativiteten er således bra nk fr vårt frmål med case-studiene. Disse skal ikke primært brukes fr å generalisere m frhld ved alle NT-støttede bedrifter, til det benyttes surveyundersøkelsene. Frmålet med case-studiene er få annen g mer kvalitativ infrmasjn enn vi ppnår gjennm surveyene, infrmasjn sm kan bidra til å frklare g belyse den kvantitative infrmasjnen fra surveyene. De t typene undersøkelser (survey g case-studier) har ulike frmål (versikt ver fenmer versus frståelse av hvert case) g vil belyse prblemstillingene fra t ulike sider.
Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet 11 surveyundersøkelsen til bedriftene har vi skilt mellm de ulike typene prsjekter g vi har ulike resultatindikatrer fr prduktutvikling g prsessutvikling. Fr det tredje kan det være vanskelig å utkrystallisere hvilke betydning støtten fra NT-prgrammet har fr bedriftenes utvikling i frhld til den støtten mange bedrifter mttar fra andre støtterganer g i frhld til andre utenfrliggende frhld. Vi har prøvd å avgrense effekter fra NT-prgrammet på flere måter i evalueringen. I surveyundersøkelsen har vi benyttet resultatindikatrer både knyttet til NTprgrammet sm helhet g til hvert enkelt prsjekt. I case-studiene har prøvd å skille mellm tre typer effekter: 1) direkte resultater av prsjektene (fr eksempel m bedriften har klart å utvikle et nytt prdukt), 2) effekter fr bedriftene utver den teknlgien sm er utviklet (fr eksempel nye arbeidsplasser eller økt kmpetanse) g 3) samfunnsmessige virkninger (fr eksempel økt aktivitet hs underleverandører). Fr det fjerde vil det være prblemer å måle resultater i prsjektene utver de rent teknlgiske (sm utvikling av et nytt prdukt) g det sm kan tallfestes (sm antall nye arbeidsplasser). NT-prgrammet har gså sm frmål å øke kmpetansen i bedriftene. Dette trenger ikke bare være økt teknlgisk kmpetanse, men gså økt kunnskap m rganisering g gjennmføring av utviklingsprsjekter, samt økt kunnskap m relevante samarbeidspartnere, m øknmistyring g marked. Slik læring kan ver tid ha effekter på frhld sm kan måles (sm bedriftenes msetning), men det er snakk m frhld sm gjerne er vanskelig å tallfeste. I evalueringen har vi skaffet økt kunnskap m læring fra de NT-støttete prsjektene gjennm diskusjner m dette med representanter fr ledelsen i case-bedriftene. Et siste prblem er hvrdan en skal vurdere prsjekter sm ikke har nådd ppsatte mål. I hvilken grad skyldes dette NT-prgrammet? Innvasjnsprsesser er preget av usikkerhet, det vil være mange frhld en ikke har kntrll ver g sm kan frpurre gjennmføringen av prsjekter. Dette er frhld vi gså har prøvd å få innsikt i gjennm intervjuundersøkelsene.