Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /14 Bystyret /14

Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 156423/2014 Klassering: Saksbehandler: Helge Bangsmoen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 16.10.2014 165/14 Bystyret 23.10.2014 105/14 Orientering om kommunereformen Ordførers innstilling: Ordfører anbefaler formannskapet å gi følgende innstilling til Bystyret: 1. Foreløpig informasjon og konsekvenser av kommunereformen tas til orientering. 2. Det åpnes for en dialog med nabokommunene som et ledd i oppfølgingen av det utredningsansvaret som kommunene har fått fra Stortinget. 3. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre og tilrettelegge for den videre prosessen. 4. Fredrikstad kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Fredrikstad, 07.10.2014 Formannskapets behandling 16.10.2014: På vegne av Sp fremmet Hans Ek følgende forslag til nytt pkt. 5: 5. En eventuell kommunesammenslutning med Fredrikstad kommune gjennomføres kun på frivillig basis. Votering: 12 av 13 stemmeberettigede til stede under votering av saken. Ordførers innstilling pkt. 1-4 ble enstemmig vedtatt med 11 stemmer (Ap 5, H 3, FrP 2, SV 1), forslag fra Hans Ek fikk 1 stemme (Sp) og falt. Formannskapets innstilling 16.10.2014 til Bystyret: 1. Foreløpig informasjon og konsekvenser av kommunereformen tas til orientering. 2. Det åpnes for en dialog med nabokommunene som et ledd i oppfølgingen av det utredningsansvaret som kommunene har fått fra Stortinget. 3. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre og tilrettelegge for den videre prosessen. 4. Fredrikstad kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Bystyrets behandling 23.10.2014: På vegne av Sp fremmet Hans Ek følgende endrede forslag: 5. En eventuell kommunesammenslutning gjennomføres kun på frivillig basis. Votering: Forslag fra Hans Ek fikk 3 stemmer (Sp1, Pp 1, Bym 1) og falt. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 1 av 9

Bystyrets vedtak 23.10.2014: 1. Foreløpig informasjon og konsekvenser av kommunereformen tas til orientering. 2. Det åpnes for en dialog med nabokommunene som et ledd i oppfølgingen av det utredningsansvaret som kommunene har fått fra Stortinget. 3. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre og tilrettelegge for den videre prosessen. 4. Fredrikstad kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Fredrikstad, 29.10.2013 Rett utskrift Anita Simensen møtesekretær Utskrift til: Plan- og øk.avd. v Helge Bangsmoen Kommunalsjef Kari Sørum Kort begrunnelse for eventuelt endret innstilling fra ordfører Ingen endring Rådmannens kommentar Ingen kommentar Rådmannens forslag til innstilling: 1. Foreløpig informasjon og konsekvenser av kommunereformen tas til orientering. 2. Det åpnes for en dialog med nabokommunene som et ledd i oppfølgingen av det utredningsansvaret som kommunene har fått fra Stortinget. 3. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre og tilrettelegge for den videre prosessen. 4. Fredrikstad kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Sammendrag Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Alle kommuner har med kommunereformen fått et utredningsansvar som skal gi et svar på hvilken kommunestruktur kommunene selv synes er best. Utredningen vil resultere i lokale vedtak som etter en vurdering hos Fylkesmannen vil legge grunnlaget for regjeringens samlede proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur. Utarbeiding av en felles kommuneplattform, åpen dialog med nabokommuner, lokalsamfunnsutvalg og drøftinger i politiske partier blir viktig i en eventuell sammenslåingsprosess og i den videre utredningen. Vedlegg 1. Oppdragsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Fylkesmannen, datert 24. juni 2014. 2. Brev fra Fylkesmannen i Østfold til ordførere og rådmenn, datert 13. august 2014. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 3. Kommuneproposisjonen 2015. 4. Kriterier for god kommunestruktur, Delrapport fra ekspertutvalget. 5. Veien mot en ny kommune, Veileder for utredning og prosess, Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Side 2 av 9

Saksopplysninger Intensjonene i kommunereformen Prinsippet om generalistkommuner er et utgangspunkt for reformen. Det innebærer at oppgavefordelingen er enhetlig, slik at alle kommuner er pålagt de samme oppgavene gjennom lov, finansieringssystemet er lik for alle kommuner og lovgivningen gir de samme rammene for organisering og styring av kommunene. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Større fagmiljøer gir mer stabile arbeidsmiljøer, bredde i kompetanse og flere muligheter for tiltak særlig i små og spesialiserte tjenester. Regjeringen har i Kommuneproposisjonen 2015 fremmet fire overordnede mål for kommunereformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Det er et viktig prinsipp at beslutningene fattes så nær dem det gjelder som mulig. Gjennom reformen skal kommunene ha nødvendige forutsetninger for å kunne ta på seg flere oppgaver enn de har i dag. Målet med å desentralisere flere oppgaver er å gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til brukerne, noe som særlig vil kunne bedre hverdagen til brukere med størst behov. Reformen vil gi muligheter for en mer profesjonell administrasjon og ledelse og legge bedre til rette for innovasjon både i fornyelsen av tjenester og i arbeidsformer. En endret kommunestruktur skal gi en kommunesektor med mer funksjonelt avgrensede kommuner som sikrer en bærekraftig samfunnsutvikling lokalt og regionalt. Reformen skal styrke forutsetningene for en helhetlig samfunnsutvikling i alle deler av landet når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og den helsemessige og sosiale utviklingen i kommunen. Det er derfor ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. God kontroll på økonomien og kompetanse på økonomistyring er forutsetninger for at kommunene skal kunne tilby innbyggerne gode velferdstjenester. Større kommuner vil ha større budsjetter, som gir bedre muligheter for å kunne håndtere endringer i befolknings- og næringssammensetning. Mer bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil også kunne legge til rette for mer effektiv ressursbruk innenfor de økonomiske rammene, samt ha større evne til å påta seg og løse frivillige oppgaver. En mer effektiv administrasjon og ledelse vil kunne frigjøre ressurser til å styrke kommunens kjerneoppgaver. En endret kommunestruktur med større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver fra fylkeskommunene, fylkesmannen og staten for øvrig, og slik styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Reformen vil legge grunnlaget for større styringskapasitet og gjennomføringskraft, kommunene vil bedre kunne foreta helhetlige prioriteringer og løse sine oppgaver selv. Behovet for interkommunale løsninger reduseres. Færre og større kommuner, med gjennomgående god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål og behovet for statlig detaljstyring reduseres. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet etter innbyggernes behov. Side 3 av 9

Ekspertutvalg Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) satte 3. januar 2014 ned et ekspertutvalg som har gjennomgått kriterier med betydning for oppgaveløsningen i kommunene. I mandatet fremkommer det at kriteriene i sum skal ivareta kommunenes fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, og kunne benyttes på lokalt, regionalt og sentralt nivå som et grunnlag for å vurdere kommunesammenslåing og en ny kommunestruktur. Regjeringen oppfordrer samtlige kommuner til å ta stilling til ekspertutvalgets anbefalinger i de lokale prosessene. Utvalget gir følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: Kommunene bør ha minst 15 000-20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Utvalget legger i sin vurdering hovedvekten på etableringen av robuste fagmiljøer og de valgene kommunene selv har gjort når det gjelder organiseringen av de spesialiserte tjenestene. Særlig oppgavene innenfor barnevern, PPT og helse trekker i retning av større kommuner. Regjeringen mener at det ikke er naturlig å stille et absolutt krav til innbyggertall, men er enig med ekspertutvalget om hvilke forutsetninger kommunene bør ha for å sikre gode tjenester. Kommunereformen må videre ta hensyn til Norges mangfoldige geografi. De kommunene som anser dette som en særlig stor utfordring, må vurdere dette særskilt i de lokale prosessene. KMD skal utrede en generell hjemmel i kommuneloven som gir anledning for å pålegge interkommunalt samarbeid for å få større fagmiljø i de tilfeller kommunene på grunn av geografiske forhold og avstander vurderer at de ikke kan slå seg sammen. Ekspertutvalgets andre anbefaling er dekket av regjeringens andre mål for kommunereformen. Ekspertutvalget anbefaler og regjeringen ønsker å redusere den statlige styringen av kommunene. Det fremkommer at interkommunalt samarbeid ikke er et fullgodt alternativ til større og mer robuste kommuner. Det ligger en demokratisk gevinst i at kommunestyret har oversikt og kontroll over alle sine oppgaver og at innbyggere og næringsliv vet hvem som tar de ulike beslutningene og kan ansvarliggjøre disse. Klarere ansvarslinjer og god rolleavklaring forventes å styrke det lokalpolitiske engasjementet. Ekspertutvalgets samlede vurdering når det gjelder demokratiske konsekvenser av en økt kommunestørrelse er at det vil kunne styrke heller enn svekke lokaldemokratiet, men at det vil endre måten lokaldemokratiet fungerer på. Større kommuner vil trolig føre til færre folkevalgte, og det vil bli vanskeligere for innbyggerne å opprettholde samme nærhet til folkevalgte som i små kommuner. Utvalget understreker at det ikke er grunn til å tro at demokratiutfordringer som følge av sammenslåinger vil løse seg av seg selv, og at behovet for demokratitiltak trolig vil oppstå i den nye kommunen. Arbeidet med å vurdere hensiktsmessige tiltak blir viktig. Ekspertutvalget peker på folkevalgtopplæringen som et tiltak som kan utvikle politikerrollen. Opprettelse og utvikling av lokalutvalg kan være en god strategi for å involvere befolkningen i saker som angår dem og gjøre avstanden mellom innbygger og politiker mindre. Det blir viktig at den politiske ledelsen i de nye kommunene tidlig vurderer og finner fram til løsninger som kan ivareta interessene til de ulike delene av kommunen. En annen viktig faktor for å lykkes med god innbyggermedvirkning er at kommunen har en administrativ stab som kan forankre arbeidet og håndtere innspill. Side 4 av 9

Med redusert statlig detaljstyring forutsettes det at kommunene i hovedsak rammefinansieres. Når staten ser det nødvendig med øremerkede midler bør disse utformes slik at de ikke fører til unødig merarbeid, kontroll og rapportering. Kommuner med mer robuste fagmiljøer vil ha bedre forutsetninger for god egenkontroll, noe som på sikt kan føre til bedre etterlevelse av lovverket og dermed redusere behovet for statlig tilsyn. Fremdriftsplan De regionale prosessene starter opp høsten 2014, og alle landets kommuner deltar med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. I desember 2014 legger ekspertutvalget fram en sluttrapport om kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver. Det er deretter tatt sikte på at regjeringen legger fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. En eventuell sammenslåingsprosess kan følge to ulike løp i reformperioden: Kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil KMD legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. Dersom slike sammenslåinger er i tråd med målene for reformen og ikke fører til omfattende endringer på tvers av fylkene, kan disse kunne tre i kraft fra 1. januar 2018. Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur I kommunereformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. De kommunale vedtakene skal meldes inn til KMD via Fylkesmannen, hvor Fylkesmannen også blir bedt om å gjøre en vurdering på selvstendig grunnlag av de samlede tilbakemeldingene. Regjeringen har planlagt å legge fram en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017, og at et nasjonalt vedtak skal være fattet innen utgangen av 2017. Eventuelle sammenslåinger som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i denne proposisjonen. Det legges videre til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessig ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger som avviker fra de lokale vedtakene. Det er lagt til grunn at sammenslåingene i utgangspunktet skal iverksettes senest fra 1. januar 2020. Fylkesmannen og Kommunenes sentralforbund (KS) Både Fylkesmannen og KS vil være på tilbudssiden i reformprosessen. Fylkesmannen har fått på plass en egen prosjektleder og vil utarbeide en rammeplan som er ment å bidra til en bedre koordinering og tilrettelegging av prosessene, samt en viss parallellitet og god framdrift fram mot sommeren 2015. Fylkesmannen oppfordrer til løpende og åpen dialog og understreker viktigheten av åpne kanaler mellom aktørene. Fylkesmannen har en ledende rolle i forbindelse med kommunereformen, i første omgang som pådriver og med å sette i gang prosessene lokalt i kommunene. Hovedstyret og landsstyret i KS legger til grunn at det er kommunene selv som må «eie» prosessen i forhold til de beslutninger som skal fattes. KS vil ikke ta stilling til om kommuner bør eller ikke bør slå seg sammen, men vil understøtte arbeidet som gjøres i kommunene. KS ønsker en særskilt medlemsforankring i sitt videre arbeid med reformprosessen. Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser, i et likeverdig samarbeid med Fylkesmannen. Gjennom lokale politiske vedtak vil fylkesstyrene i KS bli gitt et mandat til å gå inn i et slikt samarbeid om Side 5 av 9

tilrettelegging av lokale prosesser. Dette vil tydeliggjøre at KS rolle er definert av kommunene. Når stortingsmeldingen om nye oppgaver til kommunesektoren er klar utover våren, vil det komme mer fra KS. KS kan bidra med kompetanse og erfaringer rundt innbyggerhøringer, forskning og utredninger, samt bistå med rene faktaopplysninger. Økonomiske virkemidler og insentiver KMD vil dekke nødvendige engangskostnader ved en sammenslåing etter en standardisert modell og den nye kommunen får reformstøtte som er ment til å lette overgangen samtidig som dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Støtten til engangskostnadene blir differensiert etter antall kommuner og antall innbyggere involvert i sammenslåingen, som det fremkommer i følgende tabell: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 innbyggere 20-49 999 innbyggere 50-99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 000 000 25 000 000 30 000 000 35 000 000 3 kommuner 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000 4 kommuner 40 000 000 45 000 000 50 000 000 55 000 000 5 eller flere kommuner 50 000 000 55 000 000 60 000 000 65 000 000 En ny kommune vil i tillegg få en reformstøtte som kan benyttes til det kommunen selv anser som mest hensiktsmessig. Støtten bestemmes ut fra antall innbyggere på følgende måte: Antall innbyggere i sammenslåingenreformstøtte 0-10 000 innbyggere 0 10-14 999 innbyggere 5 000 000 15 000-29 999 innbyggere 20 000 000 30 000-49 999 innbyggere 25 000 000 Over 50 000 innbyggere 30 000 000 Inndelingstilskuddet blir gitt som en kompensasjon til kommuner som slår seg sammen og er en del av innbyggertilskuddet i dagens inntektssystem for kommunene. Kommuner som slår seg sammen i reformperioden får beholde inndelingstilskuddet som om de fortsatt var to eller flere kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før tilskuddet trappes ned over 5 år. Inntektssystemet Det legges opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene med virkning fra 2017. Gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. Det er gitt signaler om at kommunene skal få beholde mer av skatteinntektene og at deler av selskapsskatten skal tilbakeføres kommunene. I tillegg at det trolig vil komme endringer i inntektsutjevningen, tilskudd gitt av regionalpolitiske hensyn og i hvordan rammetilskuddet kompenserer for kostnadsforskjeller og størrelse. Det kommende statsbudsjettet for 2015 vil trolig gi mer konkrete føringer i forhold til endringene framover. Organisering av en sammenslåingsprosess Fredrikstad kommune vil få en noe annerledes rolle i kommunereformen og i forbindelse med eventuelle kommunesammenslåinger fordi kommunen er en av landets ti største bykommuner. Generelt er det ofte slik at alle «landkommuner» i stor eller liten grad har en by som de føler seg sterkere knyttet til enn andre. Fylkesmannen understreker at det i en sammenslåingsprosess er viktig å ta tilstrekkelig hensyn til en slik interkommunal identitet. Vellykkede kommunesammenslåinger har høy grad av interkommunal identitet som et gjennomgående kjennetegn. Side 6 av 9

Fylkesmannen mener derfor at en sammenslåingsprosess bør inneholde tiltak for å styrke denne identiteten i befolkningen, samt tiltak som synliggjør og styrker de lokaldemokratiske ordningene. Det er viktig å være klar over at selv om de mer formelle og «tekniske» sidene av en sammenslåingsprosess kan fremstå som relativt kortvarig, vil en identitetsendring eller dannelse være mye mer langsom og langvarig. Interkommunal identitet har basis i sosiale, kulturelle og geografiske skillelinjer, og utvikler seg i samspillet mellom komplekse, dynamiske og gjerne skjulte endringsmønstre i samfunnet. Raushet og respekt er viktige stikkord i lys av dette og blir viktig i dialogen med mulige sammenslåingspartnere. Fylkesmannen foreslår at sammenslåingsprosesser tar utgangspunkt i og drives fram gjennom en åpen og felles drøftings- og avklaringsarena. Arbeidet med en slik kommuneplattform og en eventuell intensjonsavtale må innrettes slik at de aktuelle kommunene gis anledning til å melde seg inn eller ut av samarbeidet, etter hvert som ting avklares og på grunnlag av innholdet i plattformen. Denne type plattform kan vise muligheter, utfordringer, mål og ønsker for nye kommunekonstellasjoner med fokus på kvalitetsutvikling av tjenestene. Dette vil kunne bidra til å forkorte og effektivisere prosessen med å finne «partnere» for en eventuell kommunesammenslåing, og slik at «byggingen» av en ny kommune kommer raskere i gang. Videre vil plattformen legge grunnlaget for arbeidet med kommunal planstrategi og det kommende arbeidet med en ny kommuneplans samfunnsdel for den nye kommunen. Prosessen kan bidra til å etablere et viktig faktagrunnlag som er nødvendig for å gjennomføre kvalifiserte høringer. Plattformen bør samtidig gis form og innhold som gir innbyggere, næringsliv, organisasjoner og ansatte et godt grunnlag for å delta i høringene. Kommunene vil kunne få dekket kroner 100 000 til utgifter knyttet til informasjon og folkehøring. Kommunene kan selv avgjøre hvordan de vil høre innbyggerne, men det vil bli utarbeidet et spørreskjema som kommunene vil få tilbud om å bruke. Denne tildelingen vil bli beskrevet nærmere i statsbudsjettet for 2015. Sonderingene som følger av arbeidet med en kommuneplattform legger også grunnlaget for politisk vurdering og samarbeid. Fylkesmannen understreker at oppstart og mobilisering av arbeid i partier og organisasjoner i kommunene og på tvers av kommunegrensene er viktige og nødvendige aktiviteter også tidlig i prosessen. Overordnede spørsmål som kan være aktuelle for diskusjon i prosessen: Hvor godt klarer kommunen å stå alene i et 20-30-års perspektiv? Er kommunen avhengig av en eller flere nabokommuner for å levere lovpålagte velferdstjenester til sine innbyggere? Hvor omfattende kan et interkommunalt samarbeid være før samarbeidsulempene blir større enn fordelene? Hvilke utfordringer står man overfor når det gjelder ivaretakelse av kommunale oppgaver? Hvilken gjennomføringsevne har kommunen på de ulike områdene kommunen har ansvaret for? Greier kommunen å nå de mål den har satt seg? Hva er visjoner og mål for framtidig utvikling? Hva kreves for å realisere disse målene, og hvilke effekter kan kommunen oppnå gjennom å bli en del av en større kommune? Økonomiske konsekvenser Under er det kort skissert de umiddelbare, standardiserte økonomiske konsekvensene for Fredrikstad kommune knyttet til ulike modeller for sammenslåing med nabokommuner. Beregningene er i denne sammenhengen ment som ett av mange vurderingsgrunnlag for scenarioer rundt det totale mulighetsbildet for utvikling av Nedre Glommaregionen. Side 7 av 9

Fredrikstad Hvaler 81 977 innbyggere. Gitt av tabellene over får kommunen 30 millioner kroner i støtte til engangskostnader og 30 millioner kroner i reformstøtte, altså totalt 60 millioner kroner fra de tap av basistilskuddet knyttet til utgiftsutjevningen på 12,3 millioner kroner. Dette tapet ville et tap på 2,8 millioner kroner, som følge av inntektsutjevningen, vekstkommunetilskudd og kriterier for urbanitet og opphopning. Fredrikstad Råde 84 695 innbyggere. Gitt av tabellene over får kommunen 30 millioner kroner i støtte til engangskostnader og 30 millioner kroner i reformstøtte, altså totalt 60 millioner kroner fra de tap av basistilskuddet knyttet til utgiftsutjevningen på 12,3 millioner kroner. Dette tapet ville en gevinst på 1,7 millioner kroner, som følge av inntektsutjevningen, vekstkommunetilskudd og kriterier for urbanitet og opphopning. Fredrikstad Sarpsborg 131 650 innbyggere. Gitt av tabellene over får kommunen 35 millioner kroner i støtte til engangskostnader og 30 millioner kroner i reformstøtte, altså totalt 65 millioner kroner fra de tap av basistilskuddet knyttet til utgiftsutjevningen på 12,3 millioner kroner. Dette tapet ville en gevinst på 15,9 millioner kroner, som følge av inntektsutjevningen, vekstkommunetilskudd og kriterier for urbanitet og opphopning. Fredrikstad Hvaler Sarpsborg 136 036 innbyggere. Gitt av tabellene over får kommunen 45 millioner kroner i støtte til engangskostnader og 30 millioner kroner i reformstøtte, altså totalt 75 millioner kroner fra de tap av basistilskuddet knyttet til utgiftsutjevningen på 24,7 millioner kroner. Dette tapet ville en gevinst på 13,5 millioner kroner, som følge av inntektsutjevningen, vekstkommunetilskudd og kriterier for urbanitet og opphopning. Fredrikstad Hvaler Råde 89 081 innbyggere. Gitt av tabellene over får kommunen 40 millioner kroner i støtte til engangskostnader og 30 millioner kroner i reformstøtte, altså totalt 70 millioner kroner fra de tap av basistilskuddet knyttet til utgiftsutjevningen på 24,7 millioner kroner. Dette tapet ville et tap på 0,8 millioner kroner, som følge av inntektsutjevningen, vekstkommunetilskudd og kriterier for urbanitet og opphopning. Side 8 av 9

Konsekvenser levekår/folkehelse En ny kommunestruktur vil også få betydning for kommunens arbeid og organisering av arbeidet med levekår og folkehelse. Levekår og folkehelse er klare utfordringer for alle aktuelle kommuner. Det må forutsettes at dette er blant de tema som det tas stilling til i en kommuneplattform og i en intern arbeidsgruppe. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant i denne saken, men fagforeningene vil være med i den videre prosessen. Vurdering Regjeringen presiserer at alle kommuner har fått et utredningsansvar som skal gi svar på hvilken kommunestruktur som kommunene mener er best. Det er bred støtte i Stortinget for denne prosessen. Flertallet på Stortinget ønsker endringer i kommunestrukturen gjennom fortrinnsvis frivillige prosesser. Rådmannen foreslår at Fredrikstad kommune inntar en søkende, men aktiv rolle i arbeidet med oppfølging av kommunereformen. Utvikling av en felles kommuneplattform slik Fylkesmannen skisserer som imøtekommer intensjonene i kommunereformen kan være en fornuftig tilnærming i arbeidet videre. Gjennom denne prosessen kan vi invitere nabokommunene Hvaler, Råde og Sarpsborg til uforpliktende samtaler, sonderinger, dialog og samarbeid. Det er viktig i den videre prosessen at fokuset ikke bare går på størrelse, men mulighetene som reformen gir når det gjelder kvalitetsutvikling av tjenester. Rådmannen deler Fylkesmannens syn på at den politiske prosessen også må komme tidlig i gang. Prosessen bør gå i de forskjellige partigruppene internt i kommunen, men også over kommunegrensene. Demokratidimensjonen kan møtes med ulike typer tiltak. For eksempel kan lokalsamfunnsmodellen som er i Fredrikstad benyttes i en eventuell sammenslåingsprosess. På den måten kan vi ivareta behovene hos lokalbefolkningen i større grad. Lokalsamfunnsutvalgene kan eventuelt suppleres med politisk oppnevnte representanter for tettere kopling mellom innbyggere og politikere. Rådmannen foreslår at vi internt i Fredrikstad kommune etablerer en arbeidsgruppe som arbeider videre med å tilrettelegge grunnlaget for en god helhetlig prosess, følger opp og vurderer ny informasjon, analyserer nøkkeltall og gjør nødvendige utredninger for å få fram fordeler og konsekvenser av kommunesammenslåinger. Utgangspunktet blir å tilrettelegge for drøftinger gjennom en kommuneplattform. Drøftinger i politiske partier i og på tvers av kommuner må partiene selv ta ansvar for. Side 9 av 9