You are entering a learning zone. Hamar Øyvind Sørreime, mars 2011

Like dokumenter
BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

En modell for bærekraftig læring

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Skoleledelse og elevenes læring

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning

Løpsmark skole Utviklingsplan

Den gode skole. Thomas Nordahl

Godeset skole KVALITETSPLAN

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Individvurdering i skolen

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

Ansvarliggjøring av skolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN Drøftet i medbestemmelsesmøtet

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

Haugesundskolen. Strategiplan

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Validitet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning,

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet. Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole

Nytt halvår nye muligheter

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

Satsingen Vurdering for læring

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Stavangers system for kvalitetsvurdering og utvikling av våre grunnskoler. Bruk av resultater og dialog

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen

Transkript:

You are entering a learning zone Hamar Øyvind Sørreime, mars 2011

New Zealand Nær sammenheng mellom aktivitet og læringsfokus Norge Underbruk av læringssituasjoner. Mye aktivitet, men mangel på læringsfokus (Klette og Lie, 2006)

New Zealand Eksternt vurderingssystem. Nylig innføring av nasjonale standarder Skolene er gjenstand for ekstern skolevurdering hvert 3.år og resultatene offentliggjøres Norge Nasjonalt kvalitetssikringssystem - Skoleporten, nasjonale prøver, elevundersøkelsen, offentliggjøring

New Zealand Legger vekt på tidlig innsats Fleksibel skolestart Reading recovery Norge Økt fokus på tidlig innsats. Trenger flere lærere med spesifikk kompetanse på begynneropplæring

New Zealand Utstrakt bruk av portfolio Godt system for intern vurdering Elevene har gode ferdigheter i egenvurdering Norge Mange elever får ikke god nok informasjon om hvor de står i forhold til målene i læreplanen, - de får et urealistisk bilde av egen kompetanse (Klette 2003, Tveit 2007)

New Zealand Learning to learn Elevene lærer seg å ta i bruk et mangfold av læringsstrategier Norge Skolen trenger å utvikle en tilbakemeldingskultur der den aktive og ansvarlige eleven selv har læring som mål (Dale og Wærness 2006)

Singapore Den viktigste enkeltfaktor for elevens læring er læreren Rekrutterer de beste studentene Norge Den viktigste faktoren for høy utdanningskvalitet ligger i skolens evne til kontinuerlig utvikling (St.mld nr.30 2003)

Singapore Kvalitetssikrer lærernes og ledernes arbeid gjennom egne vurderingskriterier Norge Gode relasjoner preget av gjensidig tillit mellom ledere og lærere er av betydning for elevenes læringsresultater (Møller og Fuglestad 2006)

Singapore Lønner lærere og ledere på nivå med det private næringsliv Norge Slik er det ikke her, ennå

Singapore Legger både vekt på elevenes akademiske og kreative ferdigheter Læringssyn Less teaching, more learning Norge Legger vekt på dannelse av det hele mennesket

England Stor grad av tester og resultatmålinger Tilpasset opplæring If they don t learn the way we teach them, then we should teach them the way they learn Norge Økende bruk av tester, resultatmålinger, offentliggjøring, rangering og konkurranse. Vekt på tilpasset opplæring i Opplæringsloven

Finland Liten grad av tester og ingen resultatmålinger Liten forskjell mellom skolene og mellom elevene på den enkelte skole Norge Signifikante forskjeller mellom skoler og mellom elever på samme skole.

Finsk læringssyn Alle elever skal oppnå de nasjonalt vedtatte læringsmålene på hvert trinn Norsk læringssyn Fellesskolen skal ha ambisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter (Kunnskapsløftet, Prinsipper for opplæring)

Norge Stor grad av tester og resultatmålinger Offentliggjøring av resultater Foreslår karakterer på barnetrinnet Stavanger Kvalitetsportal, God bedre best, Stadig bedre, Responsen/dialogen, Kvalitetsmeldingen, Revisjonsrapporten, Skriftlig vurdering fra 1.trinn

Hvorfor vurdering? En av Europas fremste økonomer, Pierre Cahucs, syn på regulering og tillit: Utbredt tillit gir mindre statlig regulering Fravær av tillit bidrar til økt behov for statlig regulering, og motsatt omfattende statlig regulering reduserer tillitsnivået Den skandinaviske modellen bygger i stor grad på tillit mellom dem som investerer og dem som forvalter. Forvaltningen gir avkastning og forsterker tilliten

Hvorfor vurdering? Overført til vår forvaltning - utdanningssektoren: Utbredt tillit til utdanningssektoren gir mindre lokal og statlig regulering Økt styring og regulering av utdanningssektoren gjennom tester, kombinert med offentliggjøring av resultater og rangeringer reduserer tilliten! Vi må velge strategier, og en av dem er å bygge tillit gjennom vurdering for læring

Hvorfor vurdering? Profesjonskamp hva er vi best på i Utdanningsforbundet? Politikk og styring? Pedagogikk og ledelse? Hva slags språk kan vi best? Politikk og styring i skole og klasserom? Pedagogikk og ledelse i skole og klasserom?

Hvorfor vurdering? De administrative og politiske styringsnivåene vinner de viktige kampene så lenge vi må spille dem på deres hjemmebane Dersom vi skal vinne viktige kamper må vi begynne å få dem på vår hjemmebane Vår profesjon er vår hjemmebane! Vårt språk om læring, vår vurderingspraksis og våre metodebegrunnelser for bærekraftig læring er vår strategi

Så derfor - Hvorfor vurdering? Det finnes ikke noen andre metoder som vil styrke elevers læring i så stor grad som et systematisk arbeid med læringsfremmende vurderingsmetoder Professor Dylan Wiliam, april 2010

Forskning om læring Norsk klasseromsforskning Underbruk av læringssituasjoner, mye aktivitet men mangel på læringsfokus (Klette og Lie 2006) Arbeidsplan som metode individualiserer og privatiserer læringen, fører til forsinkede tilbakemeldinger og ujevnt læringstrykk (Klette og Lie 2006) Minimumsinnsatskulturen er en vel etablert arbeidsform og lærerne er for tilbaketrukket (Klette 2008) For svak pedagogisk ledelse i klasserommet er et hovedmoment for å forstå den faglige nedgangen (Kjenslie m.fl. 2007)

Forskning om læring TALIS undersøkelsen om vurdering Lærere har stort behov for profesjonell utvikling og tilbakemeldinger fra egen skoleledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere gir lærere mindre vurdering eller konkret tilbakemelding på deres pedagogiske arbeid enn gjennomsnittet i TALIS-landene Flertallet av norske lærere mener at vurdering av lærere har liten innvirkning på måten det undervises på Dårlig utført arbeid synes å bli tolerert i Norge i høyere grad enn i andre land, og en kvalitets- og evalueringskultur med det formål å forbedre resultater er svakere utviklet i Norge

Forskning om læring New Zealandsk forskning 2009 Forskningsrapporten viser sterk effekt når ledere deltar og interagerer i læreres læringsprosesser moderat effekt når ledere engasjerer seg i målsettingsarbeid, koordinering, og evaluering av undervisning og læreplanarbeid

Forskning om læring Andy Hargreaves og Dennis Shirley Den fjerde vei Autokratiet fører til sentralisering og detaljstyring av skolen Teknokratiet fører til massiv bruk av standardiseringer, tester, undersøkelser og konkurranse Erfaringen ved å nå kortsiktige og flyktige politiske mål ( the path of effervescence ) reduserer skoleutvikling til en stemningsbølge

Forskning om læring Andy Hargreaves og Dennis Shirley Den fjerde vei Felles ansvar, arbeid i skolenettverk der de sterke støtter de svake, er kjerneideer i deres fjerde vei tenkning

Ny praksis - Visible Learning Synlig læring hva menes med det? Bruke elevenes førkunnskaper Ha konkrete læringsmål Kjennetegn/kriterier på måloppnåelse Gi konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger Elevene får 80% av sin feedback fra medelever, og 80% av den feedback en er direkte feil! Lærerfeedback Gjøre eleven i stand til å vurdere sin egen framgang Mangfold av læringsstrategier Engasjerte og entusiastiske lærere Velge de læringsmetodene som virker best Skape utfordrende nok forventninger til elevene Tendens til at elever lærer det de allerede kan!

Ny praksis - Visible Learning Alt vi gjør virker i forhold til ingenting, men - Hva virker best? Svært ulik forskning er omgjort til tallverdier som er plassert på en skala mellom 0 og 1,0 Det som settes inn av metodiske og pedagogiske tiltak ut over det som er forventet som utgangspunkt, får verdier høyere enn 0,4 på skalaen

Ny praksis - Visible Learning Et lite utvalg på som hva har ingen, eller liten læringseffekt: Lekser Nivådifferensiering Baseskoler/åpne skoler Individualisert undervisning Redusert klassestørrelse Selvregulert læring (arbeidsplaner)

Ny praksis - Visible Learning Et lite utvalg på hva som har middels læringseffekt: Foreldre som aktivt støtter sine barns læring og skolegang Gode sosiale relasjoner mellom elever, og en elevkultur som støtter læring

Ny praksis - Visible Learning Et lite utvalg av det som har størst effekt på elevenes læring: En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer Tydelig klasseledelse Tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet Konkret tilbakemelding og framovermelding Elevenes realistiske egenvurdering Klasseromsobservasjoner og tilbakemelding til lærer om lærerens undervisning (fra ledelse, kolleger og ELEVER!) Elevenes evne og mulighet til å formidle til medelever og lærer om hva som er lært Elevenes egne anstrengelser for læring

Vurdering for læring Læringsmål som er tydelige, konkrete, repeteres og forstås, gir høy læringseffekt Kjennetegn som er tydelige, konkrete, repeteres og forstås, gir høy læringseffekt Tilbakemeldinger som relateres til læringsmål og kjennetegn, gir høy læringseffekt Framovermeldinger som bygger på elevenes tilegnede kunnskaper (førkunnskap), og knyttes til læringsstrategier, gir høy læringseffekt

Vurdering for læring Elevenes ferdigheter i egenvurdering gir høy læringseffekt Elevenes evne og mulighet til å formidle til medelever og lærer om hva som er lært, gir høy læringseffekt Elevenes egne anstrengelser for læring, gir høy læringseffekt

Modell for bærekraftig læring Et alternativ til styringsmodellen En modell som alle kan bruke En modell med tre hovedelementer fri for tester, resultatmålinger, rangering og konkurranse En modell der eleven har hovedrollen i sin egen læring En modell som fører til et lærende fellesskap på skolen

Modell for bærekraftig læring Snakking om læring Tydelig klasseledelse Tydelig skoleledelse

Snakking om læring Suksesskriterium: Bruke presist språk og presise begreper om læring når læringsarbeid planlegges og gjennomføres Tiltak: Ukentlige trinnlærersamtaler om hvordan * ha en tydelig start og en tydelig oppsummering av hver læringsøkt * bruke elevenes førkunnskaper aktivt * ha avklarte formål med læringsøkten for elevene * tilføre elevene et mangfold av læringsstrategier Månedlige samtaler mellom trinnlærerne og ledelsen om læringsarbeidet Felles språksamlinger med hele personalet

Tydelig klasseledelse Suksesskriterium: Ta i bruk de metodiske grepene som vi vet virker best på elevene Tiltak: Bygge robuste lærer-elev relasjoner Bruke konkrete og utfordrende læringsmål med vurderingskriterier for måloppnåelse Gi konkrete tilbake- og framovermeldinger til elevene, forankret i vurderingskriteriene Utvikle elevenes ferdigheter i egenvurdering, og ta i bruk egenvurderingsverktøy basert på vurderingskriteriene

Tydelig skoleledelse Suksesskriterium: Ta i bruk pedagogiske ledelse, som vi vet har innflytelse på elevenes læring, og gjøre skolen til et lærende fellesskap Tiltak: Delta der læring skjer i klasserom og faste trinnsamtaler Gi konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger til læreren om lærerens undervisning ut fra punktene i Snakking om læring Kombinere erfaring og forskning slik at læringsarbeidet motiveres ut fra hva som virker best Vektlegge den pedagogiske ledelsen når prioritering av tid må gjøres

Resultater? Lærerne uttrykker forventninger til elevenes innsats og framgang Ettergivenhetskulturen er snart et tilbakelagt stadium (vi godtar ikke middelmådig arbeid) Elevene er mer bevisste på egen ytelse for å oppnå gode læringsresultater Elevene våre vet at de går på skolen for å lære (noe som burde være selvsagt, men som ikke er det)

Resultater? Det er en god utviklingen av vurderingspraksisen på trinnene Tydelig pedagogisk klasseledelse er styrket Vi erfarer forventninger fra lærerne om oppfølging fra ledelsen Skolens ledelse er samkjørt og orientert mot konkret pedagogisk ledelse, spesielt gjennom klasseromsobservasjonene og trinnsamtalene

Resultater? Tillit gjennom språk, vurderingspraksis og valg av metoder forlæring Bærekraftig læring Lærende fellesskap Mål: Vi får de viktige kampene på vår hjemmebane, og vi vinner dem! og tilliten øker til vår forvaltning av utdanningssektoren

You are now leaving a You are now leaving a learning zone learning zone