Eksempeloppgaver 2014 Løsninger

Like dokumenter
Eksamen høsten 2015 Løsninger

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Eksamen våren 2018 Løsninger

DEL 1 Uten hjelpemidler

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013

Terminprøve Matematikk Påbygging høsten 2014

2P kapittel 5 Eksamenstrening

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler

Mer øving til kapittel 3

Eksamen våren 2016 Løsninger

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

Eksamen høsten 2016 Løsninger

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

DEL 1 Uten hjelpemidler

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka

1P kapittel 3 Funksjoner

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET

Eksamen høsten 2016 Løsninger

Juleprøve trinn Del 1. Navn: Del 1 Aschehoug JULEPRØVE trinn. Informasjon for del 1

DEL 1 Uten hjelpemidler

S1 kapittel 4 Logaritmer Løsninger til oppgavene i boka

( ) ( ) DEL 1 Uten hjelpemidler. x x x x. Oppgave 1. Vi deriverer med produktregel: Vi deriverer kjerneregelen: Vi velger u = x 3 som kjerne.

Mer øving til kapittel 1

Fag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012

S2 kapittel 5 Vekstmodeller. Løsninger til oppgavene i boka Vi løser oppgaven i CAS i GeoGebra.

2P kapittel 2 Funksjoner

... JULEPRØVE 9. trinn...

Oppgave 1 Diagrammet nedenfor viser hvordan karakteren var fordelt på en norskprøve.

Mer øving til kapittel 2

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. MAT1001 Matematikk 1P-Y HØSTEN Privatister. Yrkesfag. Alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

MATEMATIKKPRØVE 11. FEBRUAR.

Flere utfordringer til kapittel 1

Årsprøve trinn Del 1. Navn: Informasjon for del 1. Del 1 skal du levere innen 2 timer.ere innen 2 timer. Del 2 leverer du innen 5 timer.

Eksamen høsten 2017 Løsninger

Juleprøve trinn Del 1 Navn:

... JULEPRØVE

Påbygging kapittel 2 Funksjoner 1 Løsninger til oppgavene i boka

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving

Årsprøve trinn Del 2

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter!

Årsprøve trinn Del 1. Navn: Informasjon for del 1

1T kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

R1 kapittel 7 Sannsynlighet. Kapitteltest. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Del 1 Uten hjelpemidler. Løsninger til oppgavene i boka

9 Potenser. Logaritmer

Eksamen R2, Va ren 2014, løsning

a 5 (2 + 8) d 5 (2 + 8) 4 g b 3 5 (2 + 8) e h 3 ( ) j Begrunn hvorfor du ikke får samme svar på oppgave b og g.

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

S1 kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

Eksamen våren 2015 Løsninger

YF kapittel 8 Rom Løsninger til oppgavene i læreboka

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Praktiske opplysninger til rektor. Fag: MATEMATIKK 1TY for yrkesfag Fagkode: MAT1006 Eksamensdato: Antall forberedelsesdager: Ingen

R1 kapittel 1 Algebra

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)

Basisoppgaver til 2P kap. 1 Tall og algebra

DEL 1 Uten hjelpemidler

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 5. Bokmål

Eksamen våren 2016 Løsninger

Navn: Klasse: Ekstrahefte 2. Brøk

... ÅRSPRØVE

Fasit. Grunnbok. Kapittel 4. Bokmål

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål

( ) 3. DEL 1 Uten hjelpemidler. Oppgave 1 Antall søsken i klassen er: = = 20

1P kapittel 8 Eksamenstrening

DELPRØVE 2 (35 poeng)

YF kapittel 1 Tall Løsninger til oppgavene i læreboka

Fag: Matematikk 1P for yrkesfag for elever og privatister

3.7 Pythagoras på mange måter

Påbygging kapittel 4 Funksjoner 2 Løsninger til oppgavene i læreboka

Løsningsforslag til Obligatorisk oppgave 2

Brøkregning og likninger med teskje

( ) 3. DEL 1 Uten hjelpemidler. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave I gjennomsnitt har hver elev 1,25 søsken.

Eksempeloppgave MAT1015 Matematikk 2P Ny eksamensordning våren Ny eksamensordning. Del 1: 2 timer (uten hjelpemidler)

YF kapittel 6 Lengder og vinkler Løsninger til oppgavene i læreboka

1 Tallregning og algebra

R1 kapittel 6 Vektorer. Løsninger til oppgavene i boka Løsninger til oppgavene i boka

Eksamen 2P, Våren 2011

E K S A M E N. Matematikk 3MX. Elevar/Elever Privatistar/Privatister. AA6524/AA desember 2004 UTDANNINGSDIREKTORATET

1 c 6. 1 c 2. b Olav får 1500 kr. Trine får 3000 kr. c 4 Oppgave ,50 kr 6 Oppgave 40 a 0 b 28 c 9 d F.eks e

R1 kapittel 7 Sannsynlighet

YF kapittel 7 Flate Løsninger til oppgavene i læreboka

2-komplements representasjon. Binær addisjon. 2-komplements representasjon (forts.) Dagens temaer

Lokalt gitt eksamen 2010

Oppgaver i matematikk, 13-åringer

Fag: Matematikk 1P for yrkesfag. Eksamensdato: sommerskolen

Oppgaver i matematikk, 9-åringer

Eksamen 2P, Våren 2011

2 Tallregning og algebra

Lokal gitt eksamen Del 1: oppgave 1-5 Del 2: oppgave 6-10 Del 3: oppgave I del 3 skal du gjøre oppgavene for ditt utdanningsprogram.

Transkript:

DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 19 millirder 9 10 = 19 10 = 1,9 10 0,089 10 = 8,9 10 10 = 8,9 10 Oppgve 6 6 8 Prosentvis endring Vekstfktor + 8% 1,08 73 % 0, 7 83 % 0,17 + 150 %,5 Oppgve 3 6 4 0 6 4 ( ) 6 8 1 ( ) = 1= = = 3 3 3 3 9 3 (3 ) 3 3 + 6 6 1 1 = = = 3 = 3 = = 3 3 7 (3 ) 3 3 9 Oppgve 4 0 + 3 + 3 + 4 + 3 5 8 = =,8 10 10 I gjennomsnitt le det skåret,8 mål per kmp i denne perioden. For å finne medinen ordner vi dtene i stigende rekkefølge. Siden det er 10 oservsjoner, eregner vi medinen ved å t gjennomsnittet v de to midterste. 0 0 3 4 5 5 5 + 3 5 = =,5 Medinen er,5 mål. Kumultiv frekvens = + 0 + 3 = 5 Den kumultive frekvensen for to mål er 5. Dette etyr t det i 5 v kmpene le det skåret eller færre mål. Aschehoug www.lokus.no Side 1 v 13

Oppgve 5 I utikk A settes prisen opp med 0 % v opprinnelig pris. Vekstfktoren er d 1,0. I utikk B settes prisen først opp med 10 % v opprinnelig pris og deretter 10 % v den nye prisen. Den siste prisøkningen vil være større enn den første, siden vi eregner prosenten v et større tll. Vekstfktoren lir her 1,10 1,10 = 1, 1. Prisen er derfor ikke lenger den smme i egge utikkene, og Mrit tr feil. Oppgve 6 Vi legger til en kolonne der vi eregner røkdelen v elevene som hr vlgt hver v turene, og multipliserer dette med 360 for å finne ut hvor mnge grder det tilsvrer. Vi ruker deretter dette til å lge et sektordigrm. Tur Antll elever Grder Tur 1 (Roåt) 15 15 360 = 15 3 = 45 10 30 Tur (Sykkel) 30 360 = 30 3 = 90 10 40 Tur 3 (Høgfjell, kort løype) 40 360 = 40 3 = 10 10 35 Tur 4 (Høgfjell, lng løype) 35 360 = 35 3 = 105 10 Totlt 10 360 Elever Tur 1 Tur Tur 3 Tur 4 Aschehoug www.lokus.no Side v 13

Oppgve 7 + Vi legger til en kolonne med klssemidtpunkt = for klssegrenser,. Antll minutter Frekvens Klssemidtpunkt 0,30 10 15 30, 60 30 45 60,10 50 90 10, 40 10 180 Totlt 100 10 15 + 30 45 + 50 90 + 10 180 7800 = = 78 100 100 I gjennomsnitt ruker en elev 78 minutter på mtemtikkleksene i løpet v en uke. Oppgve 8 Vekstfktor: 1 = 1 0, 0 = 0,98 100 1 Antll liter whisky etter 1 år: 500 0,98 Antll liter whisky som hr fordmpet etter 0 år: 0 500 500 0,98 Oppgve 9 Kine er rskest fr ssengknten og får ett sekunds forsprng forn Min. Grfene er like rtte i strten, ltså holder de smme frt de første 10 sekundene. Deretter skner Min frten litt. Kine er ved den ndre siden v ssenget som er 5 m lngt, etter 17 sekunder, og Min etter 4 sekunder. På tilkeveien skner Kine frten, mens Min øker den. Dermed psserer Min Kine etter 31 sekunder når det er 15 m igjen. Min kommer i mål etter 46 sekunder, mens Kine kommer i mål etter 56 sekunder. Totlt hr de svømt 50 m hver. Oppgve 10 F 0 50 100 C 19 10 38 Aschehoug www.lokus.no Side 3 v 13

Vi mrkerer punktene (0, 19), (50,10) og (100, 39) i et koordintsystem. c Vi tegner en rett linje gjennom punktene. Deretter leser vi på grfen hvor mnge grder celsius 350 F tilsvrer. Vi ser v grfen t dette er 178 C, ltså den temperturen Stig må steke kk på. Aschehoug www.lokus.no Side 4 v 13

DEL Med hjelpemidler Alle hjelpemidler er tilltt, med unntk v Internett og ndre verktøy som tillter kommuniksjon. Oppgve 1 Vi skriver inn dtmterilet i to kolonner i regnerket i GeoGer. Deretter ruker vi Regresjonsnlyse. Vi velger lineær regresjonsmodell og får funksjonen y = 0,05x+ 3,0. Vi tegner inn linj y = 7 og ruker Skjæring mellom to ojekt til å finne skjæringspunktet mellom grfene. Vi får punktet (8,35, 7). Altså vil det gå omtrent 8 dger før Snorre veier 7 kg etter denne modellen. Aschehoug www.lokus.no Side 5 v 13

c Vi tegner linj x = 365 og ruker Skjæring mellom to ojekt til å finne skjæringspunktet. Vi får punktet (365, 0,67). Altså vil Snorre veie 0,7 kg etter 365 dger etter denne modellen. Dette er veldig mye mer enn hv en ettåring normlt veier, noe som tyder på t modellen ikke kn rukes til å eregne vekten til rn i lle ldre. Oppgve Vi løser oppgven i Excel. Vi skriver inn dtene som en tell slik som i tellen i oppgven. Deretter mrkerer vi hele området vi hr skrevet i, og velger sett inn stolpedigrm. 9 8 7 6 5 4 Klsse A Klsse B 3 1 0 1 3 4 5 6 Aschehoug www.lokus.no Side 6 v 13

Vi ruker Excel til å gjøre eregninger for å finne gjennomsnittskrkter, medinkrkter og stndrdvvik. Vi strter med å sette opp en oversikt over lle krkterene: Ut fr dette ser vi t gjennomsnittskrkteren for A er 3,95, mens for B er den 4. Medinkrkteren for egge klssene er 4. Altså er nivået i disse to klssene totlt sett gnske likt. Stndrdvviket for A er 1,564, mens for B er det 0,78. Altså er krkterene mer spredt i klsse A enn i klsse B. Oppgve 3 Vi utvider tellene med en kolonne for klssemidtpunkt og en for xm f. For frtsgrense 50 km/h: Frt Klssemidtpunkt, x Frekvens, f m xm f 45, 50 47,5 5 1187,5 50, 55 5,5 6 1365 55, 60 57,5 3 13,5 60, 65 6,5 3 187,5 65, 70 67,5 135 70, 75 7,5 1 7,5 Totlt 80 470 470 80 = 53, 4 Aschehoug www.lokus.no Side 7 v 13

For frtsgrense 80 km/h: Frt Klssemidtpunkt, x m Frekvens, f 70, 75 7,5 7 507,5 75, 80 77,5 43 333,5 80, 85 8,5 17 140,5 85, 90 87,5 8 700 90, 95 9,5 0 0 95,15 110 5 550 Totlt 80 649,5 649,5 = 81, 80 Gjennomsnittsfrten til ilene i 50-sonen vr 53,4 km/h, mens i 80-sonen vr den 81, km/h. xm f Først finner vi hvilken frt 10 % over frtsgrensen tilsvrer for hver v frtsgrensene. For 50-sonen: 1,10 50 = 55 For 80-sonen: 1,10 80 = 88 Antll iler i 50-sonen som kjørte 55 km/h eller rskere: 3+ 3+ + 1 = 9. Dette tilsvrer 9 100 % 36,3 % 80 =. Antll iler i 80-sonen som kjørte 88 km/h eller rskere: Vi ntr t de 8 ilene som kjører fr og med 85 km/h til 90 km/h, fordeler seg jevnt i intervllet. D vil 5 v dem, ltså 8 = 3,, kjøre 88 km/h eller fortere. Vi ntr 3 iler. Dermed vil 5 3+ 5= 8 iler kjøre 88 km/h eller rskere. Dette tilsvrer 8 100 % 10 % 80 =. Aschehoug www.lokus.no Side 8 v 13

Oppgve 4 Vi ruker Excel til å løse denne oppgven. Regnerket eregner ntll plsser på hver stolrd ved å øke ntll plsser med for hver stolrd. Deretter summerer vi ntll plsser totlt og finner ut hvor mnge stolrder vi trenger for t summen skl li 580. Vi ser t det er 0 stolrder i slen. Aschehoug www.lokus.no Side 9 v 13

Vi legger inn illettprisen per rd ved å l prisen være 10 kr mindre enn den foregående rden. Deretter summerer vi totlprisen for hele rden ved å multiplisere ntll stoler med illettprisen for denne rden. Vis ser t det er rd 16 hvor illettene koster mest til smmen. Formler rukt i regnerk: Aschehoug www.lokus.no Side 10 v 13

Oppgve 5 Vi tegner m 4 som estår v kolonner med 5 klosser i hver, med et kvdrt med 4 4 = 16 klosser i midten. Vi eregner hvor mnge klosser Sondre trenger for å lge m 5 og m 6. 6 + 5 5 = 1 + 5 = 37 7 + 6 6 = 14 + 36 = 50 For å lge m 5 trenger Sondre 37 klosser. For å lge m 6 trenger Sondre 50 klosser. Av dette kn vi sette opp en modell M( n ) for hvor mnge klosser Sondre trenger for å lge ( ) ( 1) M n = n+ + n = n+ + n = n + n+ For å lge m n trenger Sondre n + n+ klosser. M (0) = 0 + 0 + = 400 + 40 + = 44 For å lge m 0 trenger Sondre 44 klosser. m n : Oppgve 6 Siden onden hr 500 m gjerde totlt, er 4x+ y = 500. Vi ruker dette til å finne et uttrykk for y: 4x+ y = 500 y = 4x+ 500 y = x+ 50 Arelet er Ax ( ) x y x( x 50) x 50x = = + = +. Aschehoug www.lokus.no Side 11 v 13

Vi tegner inn funksjonen i GeoGer. Deretter ruker vi kommndoen Ekstremlpunkt[A(x)] for å 6,5, 781,5. Altså er relet størst mulig når x = 6,5m, finne toppunktet. Vi får t dette er ( ) og er d 781,5m. Oppgve 7 p 11 Vi strter med å finne vekstfktoren: 1 = 1 = 1 0,11 = 0,89. Antll milligrm 100 100 ntiiotik i kroppen til Vieke vil minke eksponentielt etter funksjonen f( x ) = 0 0,89 x Vi ruker den til å finne ut hvor mye ntiiotik det er igjen etter 1 time og 8 timer: 1 f (1) = 0 0,89 = 195,8 8 f (8) = 0 0,89 = 86, 6 Det er 195,8 mg ntiiotik igjen i kroppen til Vieke etter 1 time og 86,6 mg igjen etter 8 timer. 86, 6 + 0 = 306, 6 Hun hr 306,6 mg ntiiotik i kroppen rett etter t hun hr ttt den ndre tletten. Deretter vil mengden ntiiotik igjen synke eksponentielt med 11 % per time. Det kn eskrives med funksjonen x gx ( ) = 306,6 0,89 8 g (8) + 10 = 306, 6 0,89 + 10 = 10, 7 + 0 = 340, 7 Vieke hr 340,7 mg ntiiotik i kroppen rett etter t hun hr ttt sin tredje tlett. Aschehoug www.lokus.no Side 1 v 13

c Vi tegner inn en tredelt funksjon i GeoGer, se figur for funksjonsuttrykk og intervller. Aschehoug www.lokus.no Side 13 v 13