GANG Utgitt av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag. desember 960 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr. 6.00 pr. år. Annonsepris Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor «Fisk~ts Gang»s teefon 30 300. Postgiro nr. 69 8. Teegramadresse: «Fiskenytt». Fiskerioversikt for uken som endte 6. november 960 Værforhodene var stort sett de samme i uken ti Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar- 6. nov. 960 6. nov. som uken før med sørøst kuing angs vestkysten Anvendt d innti Lofoten, men det var noe empeigere med været nordenfor Stad enn i forrige uke. Finnmark hadde godt og noe bedre fiske enn uken før for både ine og trå. Det be også fisket godt for Troms og tides for Vesteråen. For Sunnmøre foregår en de fiske på Egga og Botnane. Sogn og Fjordane hadde noen båter fra Shetand og eers itt fiske på kysten. Forøvrig sørover var værforhodene en de hemmende. Feit- og småsidfisket so forhodsvis bra ti med en de fiske fere steder angs strekningen Varanger-Bergen. Tråingen i Nordsjøen var hemmet av været, men ga enkete sidefangster og noe øye på. Fisk m.v. utenom sid og brising. Finnmark: Fisket so meget bra ti og ga ukefangst på 3486 tonn sammeniknet med 389 tonn uken før. Det be iandbrakt 3,3 tonn torsk, 00 tonn hyse, 9,9 tonn sei, 3, tonn brosne, 3,6 tonn kveite, 8,5 tonn fyndre, 6,3 tonn steinbit, 9,3 tonn uer, 43,4 tonn båkveite og 6,7 tonn reker. Leverpartiet var på 697 h og tranpartiet 675 h. Det be dessuten satet h rogn. I ukens fiske detok 645 båter med samet besetning på 457 mann. I-Ieri er inkudert tråere, hvis fangst i ukens øp utgjorde 8,6 tonn, atså en tredjepart av ukefangsten. Fiskesort Mengde I ' 'Fiskeme 80!? og Sa ting Henging He?De og frysmg, ttkk dyrefor ----------~------ ~-----~------~------~~---~----- tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei!079 3 705 5 536 838 - - Loddetorsk Annen torsk 3 39 39 7 60 3 54 i s 49 - - 7 955 8466 34 6 8475 - - Hyse.... 3 3 6 854 4 6 454 - - Sei.... 6 05 3 937 60 5 0 885-43 Brosme 8 - - 8 - - 446 - - - - Båkveite 73 73 - - - - Kveite 446 ~:;~~~.. :.. ~!~ ~!~ = = ' = = Steinbit... 0 0 - - - - Reker ~.; ~ t 6 ::: 8 45~ U~ 57~~ ~ 43 I at pr. 8/-59 4 003 4 58 697 67 633 463 69 Lever 93 006 h, Darnptran 4 30 h, rogn 5 h, hvorav 989 h satet, 63 h fersk. 3 Tran 56 h, rogn 66 h, hvorav 559h satet, 57h fersk. 'Rotskjær 945 tonn 5 Rotskjær 5700 tonn. Rotskjær 658 tonn. 7 Tran 06 h. 8 Korrigert. Troms: Ukefangsten be 38, tonn mot 4 tonn uken før. Det be brakt inn 634,5 tonn torsk, 93, tonn sei, 77,4 tonn brosme, 6,8 tonn hyse, 0 tonn kveite, 44,9 tonn båkveite, 87,6 tonn uer, 3,5 tonn steinbit, 4 tonn reker. Vesteråen: Bø neder at seifisket er begynt på Ytteregga, men fangstene har hitti vært mindre. Ukefangsten oppgis ti 93 tonn sei. Andenes me- 665
Nr. 48,. desember 960 fisk brakt i and i Troms i tiden. januar - 6. nov. 960 Fiskesort Skrei... Annen torsk Sei.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Båkveite.. Fyndre.... Uer.... Steinbit.... i Mengde Ising og tonn 5 0 78 7 739 74 5 80 895 49 340 87 Størje Pigghå.... Annen.... 8 Reker... 390 ----- at j8 59; Inkuderer Tromsø by. frysing tonn 80 3 359 67 3 947 80 895 49 339 87 3 033 555 Anvendt ti tonn 3 46 074 54 5 044 \ H~nging \ tonn 776 748 5 57 70 303 5 0 573 Sating Hermetikk tonn 357 357 Tran 983 h. Rogn 969 h, herav satet 606 h, fersk 363 h. der om ukefangst på 78 tui~.d fisk, hvorav 7 tonn sei og 4,4 tonn uer. Det var ujevnt seifiske. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 40 tonn ev. torsk, ti Bergen 5 tonn, mens en båt med 8 tonn er underveis ti Østandet for evering i uken ti 3. desenber. Bergen be dessuten tiført 6 tonn ev. småsei fra Sogn og Fjordane samt 3 tonn fra Rogaand. Fra Hordaand be Bergen av evende fisk tiført 6 tonn torsk, 3 9 tonn snåsei, tonn yr og 0,5 tonn omre. J\IIØre og Romsda: Kristiansund N hadde ferskfisktigang i uken på 93,6 tonn, hvorav 5,5 tonn torsk, 54,8 tonn sei, tonn ange, 8, tonn brosme, 5, tonn hyse,,3 tonn kveite, 4,5 tonn hå, 0,5 tonn skadyr og mindre mengder av andre fiskesorter. Sunnmøre og Romsda hadde ukefangst på 4,9 tonn, hvorav nevnes 5,7 tonn torsk, 6 tonn sei, 4 tonn yr, 45 tonn ange,,6 tonn båange, 46,4 tonn brosme, 4,4 tonn hyse, 0,6 tonn kveite, 6, tonn skate, 58 tonn hå, 8,7 tonn skadyr og 3,3 tonn diverse fisk. En de båter driftet på Egga og Botnane med bra resutat. Sogn og Fjordane: Noen båter kom fra Shetand og noen er gått derti på ny. Ukefangsten be 466,3 tonn, hvorav 3,7 tonn torsk,,3 tonn sei, 8,9 tonn ange,,9 tonn brosme,,8 tonn hyse, 0,3 tonn fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar - 9. nov. 960. Fiskesort Skrei.... Annen torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange Brosme.... Hyse.... Kveite... Rødspette.... Marefyndre.. Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje Annen fisk.... Hummer.... Reker.... Krabbe.... Herav: Nordmøre I at Sunnmøre og Romsda Anvendt ti Mengde Ising Sa- H~~~ Her-~Fiskeme ogfry-.. me og, sing tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn 4 4 340 794 05-34 - 7 459 ' 507 3 90 33 999-343 6 009 4 406 778 50-579 578 - - - 8 597 93 7 304-866 0 856-055 43 7 806 06 577 546 86 86 88 88 9 9 8 8 345 345 5 63 63 3 547 3 547 7 3 3 883 88 4 88 398 74954 9 3 55 63 4 88 54 3-3 57 45 53 4 07 6 ~38 '9J 38 6 734 '36 33 835 344 834 94 740 ------------~----------~----~-------------- Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag og Håbrandfiskernes Sasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 prosent. Lever 8 70 h. 8 Av dette 4 36 tonn satfisk :>: 7 44 tonn råfisk. ' Tran 60 h, rogn 64 h. hvorav 658 h satet, 53 h 6 ti hermetikk og 353 h fersk. Gjeder fra / - 30 / 9 6 Av dette 0487 tonn satfisk:>; 8038 tonn råfisk. 7 Etter oppgaver fra Sagsstyret for Størjeomsetningen. og Sunmøre og Romsda Fiskesasag. kveite og 46,3 tonn pigghå. Av håen var 373,7 tonn tatt på Shetandsfetet og 5,6 tonn i kystfarvann. Hordaand: Ukefangsten ink. omtate 46,5 tonn ev. fisk be 49,5 tonn. Av søyd fisk var det bant annet 9 tonn sm.åsei, 6,5 tonn ange og brosme,,5 tonn yr,,5 tonn torsk, 40 tonn hå fra Shetand og 4 tonn hå fra kysten. Rogaand: Av søyd fisk be det i uken tiført 30 tonn og av evende fisk 35 tonn. Skagerakkysten: Det be i uken ført and 60 tonn fise 666
Nr. 48,. desember 960 Fh.k brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 9. november 960. Av dette ti Fiskesorter I at Torsk... tonn 737 Sei.... 5 Lange..... 64 Brosme.... 9 Hyse...... 84 Kveite.... 48 Rødspette.. 5 Marefyndre Pigghå.... 6 73 Makrestørje...... s 47 Hummer.. Reker.... Krabbe.... Annen fisk 40 ising og t. heng-~ herme oppfrysing sa mg ing tikk maing tonn tonn tonn tonn 37 40 7 70 099 64 9 84 48 5 6 693 47 40 = I at 3 609 8 56 4 36 I 099 Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag Etter oppgaver fra sagsstyret for Størjeomsetningen. Fjonfish: Det be iandbrakt 6 tonn fisk.. \!Iahre: Det be iandbrakt itt tråmakre i at i uken 5-6 tonn. tonn Skadyr: Av reker hadde Osofjorden tonn kokte og,5 tonn rå, Skagerakkysten 6 tonn og O tonn, Rogaand tonn kokte, Hordaand tonn, Sunnmøre og Romsda 0,4 tonn, Kristiansund N 3 tonn, Troms 4 tonn og Finnmark 6,7 tonn. Av hunmer hadde Skagerakkysten tonn, Kristiansund 0,5 tonn. Sistnevnte hadde dessuten 7 tonn krabbe, hvorav Sunnmøre og Romsda hadde 8,3 tonn. 38 38 fjord 00, Gavfjord 300, Sortandssundet 870, Hegeandsfetene 9000 h. Sideforekomstene er spredte og en stor fåte detar. Nord-Trøndeag: Ukefangsten be 93 h, hvorav ti hermetikk 386, frysing 347, sating 60 og sidoje 600 h. Buhomsråsa-Stad: Det be i uken i Trøndeag tatt ca. 4 000 h, på N ordnøre I 000, Romsda 4500 og Sunnmøre 3000 h. Ukefangsten be 6430 h feitsid og 36 083 h småsid, hvorav satet 80 og 8, ti hernetikk 447 og 507, sidoje 53 og 30 693, agn 490 og 3, innandet 9 og 8 samt av småsid ti dyrefor 59 h. Søre distrikt: Det be i Sogn og Fjordane fisket 940 h mussa og I O h sid. I Hordaand sør for Bergen be det tatt 00 h nussa. Fjordsid: Skagerakfisk hadde i uken 60 tonn fjorsid, Fjordfisk hadde I tonn. Brising: I Osofjorden ved BastØy be det i uken tatt 800 skjepper ansjosvare. Tråfisket i Nordsjøen: Fere partråag er nå begynt med sidefisket og fere ventes å sutte seg ti. I Haugesund everte et sådant ag i uken 40 34 i kg sid ti frysing. I Stavanger everte en fytetråer med enbåtstrå ca. 400 kasser sid mens ett ag everte 50 h ti eksport i Egers:Ind. For øvrig be Haugesund av fabrikk vare tiført O h Øyepå og 4 h fisk, mens Egersund hadde h Øyepå og 98 h sid. Det var dårig vær og vanskeige fiskeforhod hee uken. Imidertid sies det å være gode sideforekomster på Egersundbanken nå. Sid og brising. Feitsid- og småsidfisket: Nord-Norge hadde ukefangst på 69 50 h mot 5 80 h uken før. Finnmark hadde 3 850 h, hvorav på Varanger 990, Laksefjord 00, Ryggefjord 900, Refsbotn 430, Ata 830, Bergsfjord, Loppa 00 h. Troms hadde 4 930 h, hvorav på aursund 750, Rotsund 375, Usfjord 5600, Grøtsund 70, Storfjord, Lyngen 9400, Vengsøyfjord 00, Kafjord 85, Sandvik, Hiesøy 440, Basfjord 50, aangen 800, Dyrøysund 700, Gratangen 00, Haevik 00, K vernsund 50, Kasfjord I O og Guesfjord 50. Nordand hadde I 370 h, hvorav på Eids- Summary. The weather conditions during the week ending Vovember 6th were as the previous week's with south easte'y gaes aong the west coast to Lofoten and good weathey on the remaining part of the coast. Finnmarh had good fishing and 3486 tons were anded compared ruith 389 tons in the week ending November 9th. As many as 64 5 boats took part in the operations and among them trawers) which 667
Nr. 48,. desember 960 Fetsid- og småsidfisket. januar- 6. november 960 Finnmark-Buhområsa Buhområsa- Stad 4 Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport.... - - 60 98 7 364 67 66 Satet.... 53 467 7 644 3 0 3 43 658 3 570 45 Hermetikk... 353 44 6 888 59 767 80 37 9 8 05 8 303 Fabrikksid... 94 698 5438 7 387 37 398 4 78 40 670 53 803 59 506 Agn... 0 905 8 8 06 5 746 64 3 78 60 608 0 06 Fersk innenands... 475 0 47 00 6 70 467 457 3 497 - -------~- I at 39 944 84 35 64 86 305 339 4 300 8479 60906 674 49 I at pr. 8/ 959 07 03 476 49 55 77 3 54 57 665 65 4 40 450 063 645 ----~--~------~--------~------~--------~-------~------~------~------~ Lodde ti fabr. vare 955 66 h, ti agn 0, og ti dyrefor 475. Pr. 30/0-960. 3 Herav 39 h krydret 4 Herav 4 7 h ti dyrefor. anded 8 tons. The most important species were 3 tons of cod) 00 tons of haddock) 3 )6 tons of haibut) 8)5 tons of paice) 4 3 tons of Green and haibut and 6)7 tons of prawns. Aso Troms had good fishing with andings of 38 tons comjjared with 4 tons the week befare. The andings incuded 4 35 tons of cod) 93 tons of saithe) 63 tons of haddock) 0 tons of paice) 4 5 tons of redfish and 88 tons of Green and haibut. The saithe fishing with nets off Vesteråen was party good. In Sunnmøre og Romsda 4 tons were anded~ incuding tons of haibut) 6 tons of skate) 58 tons of dogfish) 93 tons of ing and cusk and 5 tons of cod. Sogn og Fjordane had 466 tons of fish with 46 tons of dogfish as the main items. Of dogfish 37 3 tons were taken off the Shetand Isands. Some vesses have saied for this fied for the ast trip befare Christmas. The fat and sma herring fisheries gave andings of 000 hectoitres or about O 000 hectoitres more than the foregoing week. North Norway had. 69 000 hectoitres) the Buhomsråsa-Stad district 4 500 and the southern district 9700 hectoitres. -- ETABLERT SIDEN 85R The trawing operations for herring and indu e-. utomatisk fabrik for produksjon av ST AVIS og SPLINTIS,,,,,,,,,,, GRASSO'S KONINKLIJKE MACHINEFABRIEKEN N.V. 's HERTOGENBOSGH HOLLAND Teegramadresse: Grasso Hertogenbosch Fiiaer og agenter over hee verdfin. stria suppies in North Sea waters off Ege-rsund--------------------- and Haugesund were mosty hampered by bad weather. Considerabe shoas of herring are reported on the Egersund grounds) w ure some pairtrawers with peagic gears had favourabe catches. Etabert. 909 A Is Hafdan Nagegaard ~:~e:r; :ad:ci BERGEN Produksjon og eksport av Tørrfisk Satfisk Sid - Rogn 668 OLAF THUESTAD A/S Haugesund Teegr.adr.: SILD Teefon: Kontor 6030 Privat 06,345,05, 705 Kommisjon og Megerforretning H.. J. Bentsen & Wige A.. s, aerqen Etab. 905 Teegr.adr. Dephin - Teefoner 04, 3909, ager 5704 Sid og Fisk en gros - Eksport Levende IHuwnrner Laks Ørret O D
Nr. 48,. desember 960 Det værste år for fiskeriene i British Coumbia. Meget sid angs Danmarks vestkyst. Utandet Det har i den siste tid vært store sideforekomster angs vestkysten, skriver «Vestjysk Fikeritidende» den 0. november, og fabrikkene har igjen fått hjuene i gang. Det har vært gjennomsnittsaster på 30 tonn. Prisen igger på 8 øre pr. kg, men sev om det såedes har igget mange penger i siden - så kan inntektene sett ikke sammeniknes med hva siden ga i fjor. Den kanadiske fiskerigrense. Vi gjengir føgende fra «Fisheries Counci of Canada Buetin» av 3. oktober: I den kanadiske presse fremkom den 9. oktober en meding om at den kanadiske regjering nå «sterkt overveiet» å utvide andets fiskerigrense ti mies. Naturigvis be medingen gjenstand for bred utbredese i USA og sannsynigvis også i andre and. Vi hajr undersøkt saken og finner ingen hodepunkter i den sutning at Canada har bestemt seg ti å ta et egennektig skritt av denne sort. Den kanadiske poitikk begunstiger aksjon i sike saker ved gjensidige avtaer på internasjona, basis, hvis en sådan kurs er muig. Etter at det misyktes Konferansen om Havets Fokerett i Geneve å avgjøre denne sak, er det sikkerig så at mange and, Canada innbefattet, overveier titak for å beskytte sine fiskeriinteresser utenfor den tradisjonee 3-misgrense. Det har uten tvi betydd en stimuanse for disse overveieser a.t mange and nyig har utvidet sine grenser ti mi. I Canadas tifee vie avorige betenkninger gjede virikningen av et sådant titak på gode naboer og gode kunder som USA. Sev om en nå merker seg at fiskerigrensen utover 3 mies oppnår større anerkjennese i fiskeri-beskytteses øyemed, vi det ikke være forenig med vår oppfatning å innføre en sik grense uten på forhånd å ha rådført seg med, og fortrinsvis å ha suttet avtae med, de nasjoner som kommer ti å bi sterkest berørt. I mange av sådan avtae vi det heer ikke bi gjort uten den mest omhyggeige granskning av ae muige aternativer. Canada kan sevsagt som ae andre and egenhendig gå ti sådant titak. I mange av tifredsstiende øsninger kan regjeringen bi nødt ti å se på saken på dette grunnag. I tifee vie regjeringen sikkerig ha sterk støtte fra kanadiske interesser. Det som faktisk nyig har skjedd er en tikjennegivese fra vå:r regjering av at neste sesjon av paramentet vi endre den kanadiske ov som bestemmer at våre større fartøyer ska hode seg mies utfor fastandskysten, såedes at sådanne kanadiske fiskefartøyer settes på ike fot med utenandske fartøyer som fisker i området. N. ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF.3 307 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. I novemberutgaven av «Canadian Fisherman» skrives det at en venter at dette året vi bi det dårigste fiskeriene i British Coumbia har hatt på nesten 50 år. Det finnes nesten ikke et oppmuntrende trekk ved hee situasjonen. Situasjonen be oppsummert på denne måte av en særskit korrespondent i Financia Times i en av denne avis' siste utgaver. Ingen ventet noe stot innsig av sockey aks i år. Skuffesen da pakningskvantumet viste seg å bi angt under vanig gjennomsnitt var derfor ikke stor. På sykisk basis var imidertid imsiget større enn ventet. Sockey-aksen hajr fire års sykus og noe virkeig stort år venter en ikke før i 96, dog skue 96 igge atskiig over inneværende år. Men fiskerne og pakkerne ventet seg en temmeig god fangst av pinkaks, som står på annen passen i Økonomisk betydning. Pinkaksen be imidertid en forbausende skuffese og det pakk,ete kvantum be et av de minste på fere år. Det reativt betydningsøse coho-innsig be bare så som så, og det vie sannsynigvis forøpt het ubemerket, hvis bare ikke staten Washingtons fiskeridirektør Mio Moore i ren utfordring av frednings -og konserveringsmyndighetene hadde åpnet det omstridte Point Roberts-område for coho-fiske for amerikanske fiskere. De kanadiske fiskere og reguerende myndigheter er bitt mer enn brydd, men disputen gjeder mer det prinsipiee enn et di~ekte tap. Dersom det var sockeyaks det hadde omfattet vie det ha bitt en virkeig eksposjon og en internasjona sak av en viss betydning. Hvafangsten har vært hmstiet i år, fmdi British Coumbia Packers, som e eneste seskap,på området, fant at det ikke hadde noen hensikt å tape fere penger på å sende ut båtene denne sesong. Sidefisket, som føger etter aksefisket i verdi, har overhode ikke vært drevet i år. I fjor foreå det avtae meom fiskere og tivirkere om priser for siden, men som føge av konkurransen fra Sør-Amerika i biig me og oje, fant tivirkerne at de ikke enger kunne fmtsette driften på ønnsom basis. Fiskerne avso å redusere sitt prisforangende, dermed er intet bitt fisket. Kveitesesongen var kort og ite tifredsstiende. Det be betat ave priser og fiskerne medte om tap. I en sags despe~asjon seite en de fartøyer ti tunfiskfetene utfor Oregon og K.aifornia i håp om å rette opp situasjonen, men resutatene ha r vært ubetydeige i forhod ti antaet av båte~ og fok som detok. I det hee tatt har det vært et mer enn vanskeig år i British Unngå ergreser - Reduser kostnadene Bruk TETTE - KONTROLLERTE SILDETØ ' NER O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs FLEKKEFJORD 669
Nr. 48,. desember 960, Coumbia og den eneste trøst synes å være at 96 ikke kan bi så dårig som 960. Når det gjeder sidefisket hat United Fishermen and Aied Workers' Union anmodet regjeringen om straks å sette i gang en undersøkese av sidenærin.gen for å:. Utvide markedene for me og oje.. Utforske muigheten for å gjenvinne markedene for sid ti konsum (China og andre asiatiske and kjøpte før krigen over % av British CoUbias sideproduksjon i fonn av tørket sid). 3. Undersøke muighetene for nye tivirkningsmåter, som kan gjø re kanadisk sid mer konkurransedyktig på verdensmarkedene. 4. Subsidiering eer statskjøp av produktet, hvis dette finnes nødvendig, som det gjøres med jordbruks og feavsiprodukter. 5. Statsovertakese og drift av fabrikkene, hvis disse sev ikke vi drive. Grønenderne med motorbåt har størst inntekter. Føgende gjengis fra septemberutgaven av «Atuagagdiutit» (Grønandsposten): Gjennom et samarbeid meom Det statistiske Departement og Ministeriet Eor Grønand er det foretatt en undersøkese av de grønandske husstanders innkomster og forbruk i perioden. apri 956 ti 3. mars 957. Reutatet av undersøkesen, som f9-jr.st offentiggjøres nå bygger på 4 husstander i Vest-GrØnand. Den gjennomsnittige nettoinntekt andrar for ervervshusstander ti ca. 7500 kroner årig mot ca. 9400 kroner å:rig for Ønnsmottakerfamiier. Herav utgjør naturainntekt for evervsfmniienes vedk. seg ti ca. 3000 kroner, mens den- for ønnsmottakerfamiiene kun utgjør ca. 900 kr. Innenfor ervervsfamiiene gjør det seg dessuten gjedende vesentig fm~kje meom fiskeres og fangstmenns inntektsforhod. Fangstmennenes gjennomsnittige nettoinntekt utgjør såedes bare ca. 6600 kroner mot fiskernes ca. 8400 kroner. Herti kommer som en ytterigere forskje i inntektens sammensetning, at fangstmenns naturainntekt beøper seg ti 3800 kroner, mens fiskernes er gjort opp ti 300 kroner. Fangstgruppen er i det hee tatt den som har avest kontantinntekt og dessuten den eneste gruppe, hvor naturainntekten overstiger kontantinntekten. Tar en samtidig i betraktning, at en gitt naturainntekt ikke gir samme muighet for et fritt forbruksvag som en kontantinntekt av sanune størresesorden, må det antas at fangstmannfmniienes inntektsforhod danner grunnaget for en noe avere og mer ensidig sammensatt evestanda:td enn tifeet er for de øvrige erversgrupper. Fiskernes naturainntekt utgjør 300 kroner eer ve ~ av den samete nettoinntekt, De næringsdrivende som bruker motorbåt har en gjennomsnittig nettoinntekt som igger vesentig høyere enn det gjennomsnittige inntektsnivå for såve ervervsgruppen som Ønnsmottakergruppen. For sistnevnte gruppers vedk. spier naturainntekten naturigvis en angt mindre roe, idet bare ca. 0 pst. stammer derfra. Funksjonærenes inntektsnivå igger vesentig over de øvrige gruppers, ca. 400, hvotav naturainntekten utgjør kr. 000, mens de ufagærte ønnsmottakere med en nettoinntekt på 700 kroner paserer seg noe over fangstmenn, men noe avere enn fiskerne. Det viser seg naturigvis at næringsdrivende, som har motorbåt, tjener meget mer enn dem som bare har robåt eer kajakk. For næringsdrivende med motorbåter var gjennomsnittsinntekten 4 08 kroner, hvorav 0 957 kroner er kontantinntekt og 34 kroner naturainntekt. Næringsdrivende med robåt tjener i at 833 kroner i gjennomsnitt, kontantinntekt 433, naturainntekt 390. Næringsdrivende med kajakk tjener 7339 kroner, kontantinntek 790 kroner, naturainntekt 4549 kroner. For motorbåt- eiernes vedk. bør det dog understrekes at disse famiiers omkostninger på grunn av utgift ti vedikehod og drift av båten er vesentig større enn de øvrige næringsgruppers. Det kan med andre ord betae seg å ha motorbåt. Det gjennomsnittige kontantforbruk igger i Vest-Grønand på ca. 7500 kroner, Nordvest-GrØnand 700 kroner og Sydvest Grønand ca. 7700 kroner årig. Ca. /a av husstandenes kontantforbruk medgår ti kjøp av næringsmider, ti bekedning og skotøy, 6 pst., tobakk og drikkevarer 3 pst., boig, brense og beysning pst., hvorav ren boigutgift med 4 pst. er den mest beskjedne. Materiaene ti fangst, jakt og fiske, som stort sett svarer ti famiienes erverskostnader utgjør ve 0 pst. av det samete kontantforbruk. På terskeen ti nye år innenfor grønandsk_fiskeri. Samarbeidsutvaget for fiskerinæringen i Grønand hat' bant annet diskutert hviken kutterstørrese, som må anses som best skikket, spesiet med henbikk på evering ti de kommende grønandske fiske-industrianegg. Om kutterstørresen gjengir vi føgende fra «Atuagagdiutit» (Grønandsposten) nr. 8 960: Spørsmået om hviken kutterstørrese, som er best skikket ti fiske for de nye industrianegg, har fra tid ti annen vært dr:øftet i Grønand. Et av KGH nedsatt utvag har foretatt en undersøkelse av saken og tiveiebrakt en de materiae vedk. priser, omkostninger, rentabiitet m. v. for en kutter på 50 tonn, som bant annet etter innhentede uttaeser fra Færøyane skue være skikket for omtate oppgave. Dette materiae har bant annet dannet grmmaget for samarbeidsutvagets behanding av S!PØrsmået i vinter. SamaDbeidsutvagets grønandske fiskerisakkyndige fisker Anton Petersen og fisker Aibak Josefsen har erkært seg enige i, at en kutter på ca. 50 tonn etter deres erfaringer skue være godt skikket også ti vinterfisk,e utenskjærs i Grønand under forutsetning av at moderne fiskerianegg, derunder isanegg finnes i and. :'å grunnag av de foreiggende oppysninger om driftsutgiftene for en kutter av neynte størrese, som av kutterutvaget i KjØhenhavn er beregnet ti 93 000 kroner årig, har samarbeidsutvaget på basis av de gjedende torskepriser beregnet, at kutteren på et år må evere ca. 700 tonn fisk uten hode for å dekke utgiftene og gi itt overskudd ti eieren. En har gått ut fra en gjennomsnittspris på 34 øre pr. kg torsk ti fekking puss en bonus på 0, Øre pr. kg (30 pst.), i at 44, øre pr. kg. Utvagets sakkyndige var sterkt i tvi om det vie være muig 8 R D P O RT N D US T R BRIDPORT, DORSET ES T O. Spesiaister syntetisk fiskegarn og notin Dobe og enke knuter 670
Nr. 48,. desember 960 å fiske 700 tonn torsk på et år med en 50 tons kutter, sev om en i praksis måtte kunne regne med noen feæ fiskedager enn de 0, som igger ti grunn for beregningene. Det kan i denne forbindese oppyses at fisker Anton Petersen med sin kutter «Bue Beh på 39 tonn i at fisker ca. 400 tonn årig. En fant det derfor ønskeig, at det fra myndighetenes side be gjort forsøk med en 50 tons kutter bemannet med en dyktig fiskeskipper og en besetning, hvis avønning burde settes i forhod ti fangstresutatet, hviket er praksis på FærØyane. Samabeidsutvaget konkuderte drøfitesene vedr. 50 tons kutternes rentabiitet med å fastså føgende: ) At 0 fiskedøgn var nøkternt vurdert, ) at anvendese av 50 tons kuttere måtte forutsette moderne anegg i and og gode everingsfm~hod, 3) at a fisk måtte kunne avsettes, 4) at det måtte forefinnes isanegg i and, så~des at kutterne måtte kmme ise fisken, 5) at det etter de foreiggende oppysninger skue være muigheter for å beskjeftige kuttene hee året. 6) En var imidertid i tvi grunnet mangende et faring om kutterne kunne makte å fiske det kvantum fisk, som med de i øyebikket gjedende fiskepriser var en forutsetning fur forrentning, og utvaget så seg ikke i stand ti umiddebart å anbefae private å skaffe seg 50 tons kuttere på inneværende tidspunkt. 7) En anbefate at myndighetene når de nye anegg var bitt oppført, gjorde forsøk med 50 tons kutteren. Isands sommersidfiske.~ Sommet~sidfisket ved Nord -og Østandet i 960 hadde iføge «Ægh " av. november en varighet fra 7. juni ti ve 0. august. I den siste de av perioden var fisket tregt på grunn av ufordeaktige fangstforhod. Denne sesong detok 58 båter, hvorav to båter var utstyrt med to notbåter. Detakesen i år var noe større enn vanig. I fjor detok 4 båter mot 39 sommeren 958. Gjennomsnittsfangsten for snurpefa~tøyer var 5978 må mot 956 må i fjor, og for ringnett-båter 3087 må mot 4876 må i fjor. Totaverdien på første hånd var 09,6 mi. isj. kroner. har oppkjøperne hatt iten yst ti å kjøpe isandsk fisk. Prisene er gått ned. Fremtidsutsiktene for isandske tråere er såedes dårige. Isandske kuttere har også evert fisk i utandet. De har sogt fisken ti en betydeig høyere pris, for de har hatt fin vare. Men de må ha hatt en eer annen vanskeighet, for ingen av dem seier med sin fisk i neste uke.» Den 8. f.m. bt,akte samme avis en meding om at en tråer som hadde med seg et parti på 40 tonn fersk sid ti Ves.t Tyskand måtte kassere 80 pst. a.v partiet, da det var ubrukeig. Itaias innførse av fiskevarer januar-august 960. Satvannsfisk, fersk, frossen. Innførse 00 kg 000 L. Tota.. 39 800 7 895 670 Herav: Danmark 39 94 040 896 Norge.. 6 47 5 03 Nederand........ 5 65 685 399 Japan.............. 07 70 3 660 Sid, satet, røket, tørket. Tota...................... 4 580 77 496 Herav: Nederand.................... 39 448 Satfisk o. ign. (baccaa). Tota.................... 7 356 3 43 70 Herav: Danmark 50 663 90 947 Frankrike.... 3 83 4 95 Vest-Tyskand........ 9 903 634 86 Isand.......... 37 690 65 887 Norge.. 6 897 333 074 Canada............ 0 50 85 365 Tørrfisk. Tota.................... 30 330 55 533 Herav: Norge...................... 8 59 43 96 Isands fiskeeveranse ti Vest-Tyskand i fare? Den 30. f. m. brakte «Athydubadid» (sos.dem.) føgende førsteside<~jrtikke under overskriften «Er vårt marked i Vest Tyskand i fare?»: «Vårt fiskesag ti Vest-Tyskand er kommet i en avorig situasjon. Det kommer av at isandske tråere i den senere tid har andført mer eer mindre beskadiget fisk. Som kjent har tråerfisket vært tregt i de siste måneder, og det har vært vanig at de ikke har kart å skrape sammen mer enn ca. 00 tonn fisk på en tre ukers fangsttur. Resutatet be at da tråerne hadde evert fisken ti fryseriene, gikk vanigvis 0-30 pst. av fang5teri ti fiskeme. I tiegg ti små fangs ter har tråerrederne måttet tåe verditap av den grunn. Da de isandske tråere begynte å evere sine fiskefangster i Vest-Tyskand, forekom det at de hadde beskadiget fisk. Dette har forekommet i økende grad i det siste og skaper store vansker. Som eksempe kan nevnes at en tråer fra Reykjavik be nødt ti å evere havparten av fangsten som den nyig andførte i Vest-Tyskand, ti fiskeme. De tyske tråere har fått gode fangster i det siste, og derfor Esbjergskippere kjøper fietfabrikk. «Dansk Fiskeritidende» fm 8. november beretter at et konsortium bestående av 3 fiskeskippere i Esbjerg har kjøpt fiskefietfabrikken «Fietta», som de har ti hensikt å drive som aksjeseskap. Bedriften overtas. januar, og en regner med at fere Esbjerg-skippere vi gå inn i aksjeseskapet, når de nærmere reger for virksomhetens drift er utarbeidet. Panene om fiskernes egen fietfabrikk har vært fremme gjennom en engte årrekke. Bakgrunnen er et ønske om å opparbeide en de av fiskernes egen fangst, idet en jevnig har vært utifreds med de prisene, som er bitt oppnådd på fiskeauksjonen. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 9. november be det i hoandske havner innbrakt 8 40 nr. fiskepakket satsid mot i tisvarende uke i fjnr 9 384 tnr. Siden,fiskets begynnese er det bitt innbrakt 43 507 tnr. matjessid, 55 7 tnr. fusid, 33 64 tnr. rundsatet sid og 3 903 tnr. tomsid - i at 556 745 tnr. mot 63 350 tnr. i fjor samtidig. Utandet forts. side 680. 67
Nr. 48,. desember 960 FRYSE L AS 7.. hva ed :ann re partiene? e Foruten skipenes eektrisk ventierte kiøe- og fryserom, med temperatur ned ti 7 0 C og kapasitet for 50 tonn og mer kan Den Norske Middehavsinje tiby frysecontainere på sine ruter på Middehavet, Nord-Spania og Portuga. Disse containere har kapasitet for 5 tonn (,5 kbm) ast, hoder transporttemperatur ned ti-;- 0 C og kan ventieres etter behov. Containerne har innebygget frysemaskineri og får sin strøm fra skipets nett. De kan tas i and for fying og tømning enten på kai eer hos avskiper eer mottager. Den tid er forbi da frysetransporten ti sjøs var avhengig av store varepartier. Fisk og fiskeprodukter, reker, smør, iskrem, kjøtt og grønnsaker- kort sagt ae dyrere matvarer som vanigvis skipes i små partier, transporteres nå rimeig, sikkert og hurtig i moderne frysecontainere. Skissen viser et av Middehavsinjens nye skip. De store sorte firkantene under dekk angir kjøermnmenes passering. De mindre firkantene viser passering av frysecontainere. Nærmere oppysninger"'hos:.den Norske.Middehavsinje A/S. DEN WoRSKE ~IDDELHAvs-NJE A/S FRED. OLSEN & CO. Fred. Osensgt., Oso. Tf. 4770. Tga. FREDCOMP 67
Nr. 48,. desember 960 Meding fra Fiskeridirektoratet. Kontoret for driftsøkonomiske undersøkeser. STORTRÅLERNES LØNNSOMHET 959 Ved konsuent A. Hom. I «Fiskets Gang» nr. 45, 960, be det gitt en meding om stortråernes fiske i 959. I denne meding ska en behande stortråernes ønnsomhet i samme år. Det statistiske grunnaget for undersøkesen er de årsregnskaper som rederne sender inn ti Fiskeridirektoratet. Tota fangstmengde og fangstveydi 949-959. I øpet av årrekken 949-956 be den totae fangstmengden ti stortråerne nesten tredobet, - fra 400 tonn ti 34 800 regnet i ferskfiskvekt. Verdien gikk i samme periode opp fra 6, mi. kroner ti 4, mi. kroner, atså nesten ti det firedobe. Imens Økte taet på stortråerne fra ti 3 (se tabe ). Gjennomsnittsfangsten pr. tråer var stigende fram ti 954-955, men aerede i toppåret 956 viste den en nedadgående tendens som be ytterigere forsterket i 957 og 958. I begge disse årene sank den totae fangstmengden. I 958 var den kommet ned i 5 700 tonn. I samme perioden Økte taet på tråere ytterigere, fra 3 i 956 ti 7 i 958. Først i 959 fikk en igjen en oppadgående tendens. Den totae fangstmengden steg ti 8 000 tonn, og verdien utgjorde,5 mi. kroner. Taet på tråere Økte fra 7 ti 8, og en fikk igjen en svak stigning i gjennomsnittsfangsten pr. fartøy (se figur ). Betrakter en sammensetningen av fangstmengden, ser en at satfiskkvantumet hedde en jamn, men reativ svak økning fra 949 ti 956. I de tre etterføgende år gikk det imidertid raskt tibake (se figur ). I 958 utgjorde satfiskkvantunet såedes bare 300 tonn, hviket var avere enn i noe annet år i hee perioden 949-959. Ferskfiskkvantumet hadde en meget sterk stigning fra 949 ti 956, be noe redusert i 957, men steg så sterkt igjen både i 958 og 959. I sistnevnte året utgjorde det hee 0 400 tonn, hvi- Miioner 36 3 4 - - - Mengde omregnet (er5k, kio. ---- Meni]de satfisk kio. -- Mengde ferskfisk kio. ----- Verdi kroner. 949 950 95. 95 953 954 955 956 957 9.5"6.95"9 Fg.. Ae stortr-ået<e. Fangstmengde og -verdi. Tab.. Fangstmengde og -verdi 949-59. Ae stortråere. År ~ 949950 95 95 953954955956957958 959 Anta farkoster... 4 5 6 7 3 6 7 8 Fangstmengde, fersk.... 000 tonn.3.8..3 4.0 9.0.6 4. 9.3 3.7 0.4 Fangstmengde, sat... - 5.3 6.0 6.4 7.8 7.8 8.6 8.3 0.4 9.0 5.9 3. Fangstmengde, omregnet -.4 3.5 6.0 8.6.3 7.3 8.7 34.8 7.0 5.7 8.0 Fangstverdi, eksk. biprod. mi kr. 5.3 6.5 8.9.. 6. 9..7 9.0 7.5 0. Fangstverdi, ink. biprod. mi. kr. 6. 7.5 0.4.9.3 7. 0.4 4. 0. 8.6.5 Omregnet ti ferskfiskvekt,- satfiskvekt økt med 94 prosent for fangst fra Vest-Grønand, og med 7 prosent for de øvrige feter. Taene omfatter også biprodukter. Herti kommer en tråer som uteukkende be nyttet ti fiske etter sid og tobis. I at hadde 30 farkoster på over 300 br. tonn tiatese ti å drive tråfiske i 957, og 3 farkoster i 958 og 959. 63