Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Veg- og gateutforming og Sykkelhåndboka MARIT SYNNES LINDSETH

Håndbok N100 Veg- og gateutforming - 2013 Beskriver standardkrav for utforming av veger og gater Gater Nye veger Utbedring av eksisterende veger Inndeling av håndboken A. Føringer for overordnet planlegging av veg- og gatesystemer B. Standard for bygging og ombygging av gater C. Standard for bygging av nye veger D. Standard for utbedring av veger E. Ulike tema som kryssutforming, utforming av holdeplasser, løsninger for gående og syklende, belysning osv. F. Dimensjoneringsgrunnlaget som ligger til grunn for veg- og gateutforming Del B-F inneholder normalkrav. Dette omfatter krav til bredder og utforming av tverrprofilet samt geometriske krav til vegkurvaturen.

Håndbok N100 Veg- og gateutforming Grunnlag og prinsipper: Vegloven 13: Syklistenes plass i trafikkbildet skal avklares i all planlegging og utbygging av offentlig vegnett Krav til utforming av anlegg for syklende: N100 Veg- og gateutforming N400 Bruprosjektering N500 Vegtunneler Krav til oppmerking, skilting og trafikksignaler : N302 Vegoppmerking N300 Trafikkskilt N303 Trafikksignaler N 101 Rekkverk og vegens sideterreng

Håndbok N100 Veg- og gateutforming Krav til sykkelanlegg gitt i ulike normalene er vist med grå bakgrunn i sykkelhåndboka Fravik fra kravene skal fraviksbehandles God arkitektonisk kvalitet og universell utforming Håndbok V129 Universell utforming av veger og gater: Prinsipper relevante for å bidra til enkle og funksjonelle anlegg med god framkommelighet Håndbok V720 Trafikksikkerhetsrevisjon og - inspeksjoner: Veiledning knyttet til sykkelveginspeksjoner Forbedring av eksisterende sykkelanlegg

Føringer for overordnet planlegging løsninger for sykkeltrafikken Forskrift etter vegloven: «ved planlegging og utbygging av vegnettet skal det fastlegges hvordan gang- og sykkeltrafikken skal avvikles» I byer og tettsteder planlegges sammenhengende sykkelruter Gående og syklende bør ha adskilte anlegg Nullvisjonen legges til grunn Universell utforming legges til grunn Sykkelplan Kongsberg

Men sykkel trenger plass! Sykkel krever mye mindre plass enn bil

Føringer for overordnet planlegging løsninger for sykkeltrafikken Løsninger for syklende: blandet trafikk sykkelfelt sykkelveg med eller uten fortau gang- og sykkelveg Hovedløsningene i sentrale byog tettstedsområder er blandet trafikk og sykkelfelt Dimensjonering veger, 20 år byområder, detaljert trafikkanalyse hvor vurdering av prognoseår er en del av analysen Foto: Opeide Foto: Tor Arvid Gundersen

Krav til sykkelfelt Alle gater som inngår i hovednett for sykkel skal ha sykkelfelt dersom: ÅDT > 4 000 eller Fartsgrense 50 km/t Fortau og gågater bør ikke inngå som lenker i hovednett for sykkel. Hovednett for sykkel bør ikke legges i samme kjørefelt som sporvogn. Behov for sykkelfelt i gater som ikke inngår i hovednett for sykkel avklares i overordnet plan Sykkelfelt anlegges normalt som tosidig løsning, men i stigninger kan sykkelfelt være ensidig (på siden med stigning)

Kollektivfelt og løsninger for syklende I gater med sykkelfelt og kollektivfelt bør sykkelfeltet ligge til høyre for kollektivfeltet Alternativt kan sykkeltrafikken avvikles i kollektivfeltet som da utvides Dersom det er kollektivfelt i bare en retning, bør det være sykkelfelt i den andre retningen, forutsatt at det er behov for sykkelfelt

Sykkel i kollektivgater - ikke alltid enkelt

Sykkel og holdeplasser

Kollektivløsninger for sykkel

Kantparkering og sykkelfelt Kombinasjonen kantparkering og sykkelfelt anbefales ikke. Dersom kombinasjonen likevel benyttes bør følgende forutsettes: Fartsgrense 30 eller 40 km/t og ÅDT < 8 000 Sykkelfeltet bør utvides med 0,25 m En sikkerhetssone på minimum 0,5 m bør etableres mellom parkeringsarealet og sykkelfeltet

Varelevering og løsninger for sykkeltrafikken Dersom vareleveringslomme og sykkelfelt kombineres, bør bredden på sykkelfeltet utvides med 0,25 m

Sykkelgate Gate med fortau der kjørebanen i utgangspunktet er reservert for sykkel Begrepet sykkelgate ikke beskrevet i trafikkreglene, men i N100 Veg- og gateutforming Kan anlegges ved bruk av skilt 306.1 Forbudt for motorvogn Underskilt f.eks. 808.307 Gjelder ikke varetransport Aktuelt i bynære områder

Sykkelgate Fortau bør være minimum 2,5 m og tosidig, avgrenset med kantstein Kantsteinavklaring bør være 0,25 m Kjørebanen bør være min 3 m I sykkelgater med mye butikker og serveringssteder som har varelevering fra gata, bør bredden være min 6 m

Løsninger for gående og syklende langs veger For hver enkelt dimensjoneringsklasse for veger er det angitt løsninger for gående og syklende. Eksempel for dimensjoneringsklasse H1 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT < 12 000 og fartsgrense 60 km/t : Sikker og god fremkommelighet for gående og syklende sikres gjennom lokalt vegnett eller gang- og sykkelveg Eventuell gang- og sykkelveg etableres når: ÅDTer over 1000 og antall g/s overstiger 50 pr døgn. Strekningen er definert som skoleveg Ved ÅDT< 4000 kan ev. skulder utvides til 1,5 m på begge sider (ikke skoleveg) Kryssinger av g/s bør være planskilt eller signalregulert ved ÅDT>6000

Dimensjonering av gang- og sykkelveg og sykkelveg med fortau Grusskulder på 0,25 m på hver side kommer i tillegg Antall gående og syklende gjelder for maksimaltimen i et normaldøgn Sykkelveg utformes som gang- og sykkelveg Sykkelveger med potensiale for mer enn 15 gående pr time skal ha eget fortau

Gang- og sykkelveg - ikke alltid så lett å måtte dele plassen

Utforming Dersom sykkelveg med fortau anlegges parallelt med veg, anbefales fortauet plassert lengst fra vegen Trafikkdeler mellom veg med fartsgrense større enn 60 km/t og gang- og sykkelveg bør være minst 3 m bred, regnet fra vegkant til vegkant Ved 50 og 60 km/t bør trafikkdeleren være minst 1,5 m bred

Krav til geometri for sykkelanlegg

Sykkeltrafikk over bru Fortau eller gang- og sykkelveg skal ha uendret bredde over bru Fortau skal være minst 2,5 m Gang- og sykkelveg som er skilt fra kjørebanen med rekkverk skal ha fri bredde mellom rekkverk på min. 3 m Separat bru for gang- og sykkel skal ha fri bredde mellom rekkverk på min. 3 m

Sykkeltrafikk over bru Gang- og sykkelvei Himo - Skogmo

Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok v122 Sykkelhåndboka HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Håndbok V122 Sykkelhåndboka Veileder i håndboksystemet i Statens vegvesen Fokus på løsninger for syklende, utforming av anlegg på strekninger og i kryss Følgende normaler setter premissene: Håndbok N100 Veg- og gateutforming Håndbok N500 (021) Vegtunneler Håndbok N303 (048) Trafikksignalanlegg Håndbok N302 (049) Vegoppmerking Håndbok N300 (050) Trafikkskilt Håndbok N400 (185) Bruprosjektering Utdyper krav fra normaler og gir anbefalinger HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Kravstoff er markert på grå bakgrunn HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Innhold Revidert sykkelhåndbok Grunnlag og prinsipper Planlegging Strekningsløsninger Kryssløsninger Sykkelparkering Drift og vedlikehold HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Grunnlag og prinsipper Prinsipper for utforming med utgangspunkt i andre håndbøker, nullvisjon for trafikksikkerhet. Attraktivitet, helhetlig/sammenhengende tilbud og enkle/enhetlige løsninger. Dimensjoneringsgrunnlag Ulykker og risiko Trafikkregler. Viktig som utgangspunkt for å velge gode løsninger. HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Betydelig underrapportering av sykkelulykker

Konfliktkartlegging En hjelp til å finne det beste alternativet

Planlegging Rammer og overordnede føringer NTP Plan- og bygningslov Forskrifter og retningslinjer Planverktøy ATP-modell og EFFEKT Trafikk- og ulykkesdata Konfliktkartlegging Sykkelregnskap HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Strekningsløsninger Ulike typer sykkelanlegg Veger for gående og syklende Sykkelfelt Blandet trafikk Valg av løsning Omgivelser og områdetype Type nett (hovednett eller lokalnett) Trafikkvolum og fartsnivå (både bil- og sykkeltrafikk) Sikkerhet, trygghet og fremkommelighet HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Høystandard sykkelveg (sykkelekspressveg) Sykkelveg som er tilrettelagt for rask (opp til 40 km/t) og direkte sykling over lengre avstander (5-20 km) Krav til horisontal- og vertikalkurvatur, bredder og belysning er de samme som for sykkelveg Sykkelvegen bør: være sammenhengende uten hindringer som reduserer fremkommeligheten planlegges slik at antall skarpe svinger, samt lange bratte bakker reduseres ha så få kryss som mulig, og eventuelt ha planskilte kryss eller regulering som pålegger kryssende trafikk vikeplikt ha et godt, fast og jevnt belegg Sykkelekspressveger vil vanligvis ligge i egne traséer. Det anbefales at slike anlegg holder høy drifts- og vedlikeholdsstandard både sommer og vinter. HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Sykkelveg med fortau/sykkelekspressveg

Vikepliktregulering økt fremkommelighet Sykkelekspressvei

Utforming av sykkelfelt Bruksområde Tverrprofil Fartsgrense 30/40 km/t ÅDT > 4 000 Fartsgrense 50 km/t ÅDT < 8 000 Fartsgrense 50 km/t ÅDT > 8 000 15 000 HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Sykling mot kjøreretning i envegsregulert gate Egne kriterier for når dette kan benyttes (N300 Trafikkskilt) Lavt fartsnivå, små trafikkmengder og liten andel tunge kjøretøy er blant kravene. I tillegg kommer krav til bredde på kjørefelt Kriteriene er under revisjon HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Sykling i enveiskjørte gater - skilting

Sykling i tunnel Hovedløsningen er at sykkeltrafikk føres i en alternativ trase i dagen Nye tunneler Eksisterende tunneler Anbefalinger som er mindre strenge Tunnellengder inntil 4 km Ulike løsninger avhengig av tunnellengde, trafikkmengde og fartsgrenser (blandet trafikk, sykkelfelt, fysisk atskilt gang-og sykkelveg) HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Tunnelprofil Fysisk adskilt G/S-veg i tunnel (håndbok N500) HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Tunnelprofil Forslag til løsninger i eksisterende tunnel (T10,5) HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Bruk av oppmerking 1026 Sykkelkryssing Høyreregulert kryss Forkjørsregulert kryss Signalregulerte kryss HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Sykkelfelt i høyreregulerte kryss Sykkelfelt merkes ikke opp gjennom høyreregulerte kryss dersom syklende i sykkelfelt har vikeplikt ovenfor andre kjøretøybevegelser HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Tilbaketrukket stopplinje og sykkelboks Kan etablere sykkelboks uten sykkelfelt på strekning. Det må da merkes opp sykkelfelt på siste del inn mot krysset HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Midtstilt sykkelfelt Minst 1,5 m bredt Egnet i store og kompliserte kryss med mange syklende som skal rett fram, samtidig som det er stor høyresvingende trafikk Alternativ løsning tilgrensende gate med mindre trafikk HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Filterfelt Sykkeltrafikken utenfor signalreguleringen Plasskrevende Eventuelle konflikter med gående Eksemplet er best egnet når det meste av sykkeltrafikken svinger til høyre HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Kryssing mellom veg og sykkelveg Normal løsning Alternativ løsning Det anbefales at sykkelvegen trekkes 5 m tilbake i kryssområdet HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Vikeplikt

Kryssing mellom veg og sykkelveg - signalregulert Forutsatt svingefelt på hovedveg kan trafikk rett frem hvile i grønt sammen med grønn mann effektiv løsning Gående og syklende avvikles konfliktfritt HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Trafikk i avkjørsler har vikeplikt for sykkelvei uavhengig av størrelse Dette gjelder om ikke noe annet er bestemt Trafikkreglene 7.4 : 4. Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder. Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. Denne plikten gjelder ikke overfor kjørende fra eller til områder nevnt i første ledd.

Bør rundkjøringer brukes i et bysentrum?

Systemskifter Systemskifter bør helst plasseres i kryss I prinsippet like løsninger i høyreregulerte, vikepliktregulerte og signalregulerte kryss Rundkjøringer er godt egnet til å håndtere systemskifter HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Rundkjøring som systemskifte

Systemskifter hvordan løser vi dem?

Systemskifter

Stoppsikt for syklister I tilfeller der kjøretøy på veg skal vike for syklende fra sykkelveg, vil stoppsikt for syklist være dimensjonerende for sikttrekanten HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Sykkelparkering Lokalisering strategiske punkter i tilknytning til hovednett bolig, skole, utdanning, arbeidsplasser, knutepunkt for kollektivtrafikk, butikker/handlesenter mv Dimensjonering normtall for antall p-plasser for sykkel Utforming Institusjon Bolig Skole Bedrift/kontor/indu stri Forretning/detaljha ndel/kjøpesenter Kultur- og idrettsarenaer Antall sykkelplasser 1-3 plasser pr bolig 0,7 plass pr elev 0,3-0,5 plass pr ansatt + gjesteplasser Min. 2 plasser pr 50m 2 2 sykkelplasser pr 10 seter HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Anbefalinger sykkelparkering lett å bruke ikke skade sykkel passe til ulike sykler sikring mot tyveri Innbydende utforming lett renhold/vedlikehold plasseres utenfor ferdselsareal sikres mot været HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Sykkelparkering

Sykkelparkering knutepunkt mm

Drift og vedlikehold Utforming av anlegg med tanke på effektiv drift og vedlikehold Vinterdrift snølagring, unngå gjenbrøyting Sommerdrift fjerning av vegetasjon, renhold (også i vintersesongen) Dekke nivåsprang, ujevnheter, sprekker Oppmerking - slitasje HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Drift og vedlikehold HÅNDBOK V122 SYKKELHÅNDBOKA

Husk detaljene - det skal brøytes

Vinterdrift Foto: Opeide

Suksesskriterier for sykkelbruk Et sammenhengende og trygt sykkelnett med høy kvalitet i detaljene Lett å orientere seg og bruke riktig. NB! systemskifter! Høy kvalitet på vedlikehold og drift av sykkelnettet både sommer og vinter Sykkelkultur og sosial aksept

Thank you