Staten som planlegger og gjennomfører innenfor nåværende planregime August E. Røsnes Onsdag 20. november 2013 kl 12:30-13:00
Hva vil jeg snakke om? 1. Hvem er staten som planlegger av fysiske omgivelser 2. Hvilke interesser har staten å ivareta 3. Hvordan kan staten ivareta sine interesser formelt 4. Hvordan ivaretar staten sine interesser reelt - karakteristikker 5. Hvorfor oppstår motsetningen mellom statens formelle muligheter til å styre og dens reelle styringsforsøk 6. Forklaring 1: Interessene og statens organisering 7. Forklaring 2: Arbeidsdeling mot og bindingssverktøy for kommunesegmentet 8. Forklaring 3: Demokratisk underskudd 9. Forklaring 4: Statens prioriteringer som gjennomfører
1. Hvem er staten som planlegger av fysiske omgivelser: 1) Staten som kontrollerende myndighet overfor andre offentlige myndigheter (kommunesegmentet) og sivilsamfunnet, bl.a.? Plankontroll Utviklingskontroll 2) Staten som gjennomfører av (riksdekkende) tiltak (for sivilsamfunnet og offentlige virksomheter)? Veier Baner Havner Flyplasser (Energi) 3) Staten som gjennomfører av tiltak for å kunne utføre statens egne oppgaver? 4) Staten som tjenesteyter?
2. Hvilke interesser har staten å ivareta: 1) Rikets/nasjonens interesser (statlige policyer)? «For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp i planleggingen etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking» (pbl. 6-1) 2) Sivilsamfunnets interesser? «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner» (pbl. 1-1 første ledd) 3) Staten som ivaretaker av statens interesser for eget ansvar? «Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde» (pbl. 5-4 første ledd) 4) Andre interesser? Kopling mellom «nasjonale og regionale interesser», (jf. pbl. 3-5 førsteledd) som ledd i statlige planoppgaver?
3. Hvordan kan staten ivareta sine interesser formelt: 1) Statlige planretningslinjer (pbl. 6-2) 2) Statlige planbestemmelser (pbl. 6-3) 3) Statlig arealplan ved Henstilling til kommunal planmyndighet om utarbeidelse av KPAD og RP, (pbl. 6-4 første ledd) Departemental utarbeidelse og vedtak (pbl. 6-4 andre ledd) 4) Ved bruk av innsigelser (pbl. 5-4) 5) Gjennom godkjenningen av regional planstrategi (pbl. 7-2 andre ledd) 6) Ved pålegg om utarbeidelse av tematisk/geografisk avgrenset regional plan (pbl. 8-1 andre ledd) 7) Ved oppheving av eller endring i kommunale planer uavhengig av innsigelser (pbl. 11-16 og 12-13 begge tredje ledd) 8) Statlig omgivelsesrettet planlegging etter andre lover (kulturminnelov og naturmangfoldlov)
4. Hvordan ivaretar staten sine interesser reelt karakteristikker: 1) Ved plankontroll, dvs. primært gjennom bruk av innsigelser med eller uten grunnlag i statlige planretningslinjer eller andre typer planvedtak relatert til pkt. 4), 1), 5), 7) og 8) ovenfor. 2) For gjennomføring av (riksdekkende) tiltak anvendes i hovedsak kommunale planer (KDP/RP). Statlige arealplaner, jf. pkt. 3) brukes sjeldent Ulovfestet planverktøy er på fremmarsj (konseptvalgutredning(kvu-er)) 3) Ved gjennomføring av tiltak for å kunne utføre statens egne oppgaver eller tilby tjenester, anvendes kommunale planer (RP) Tendens: deler av de oppgavene denne gjennomføringen forutsetter settes ut til ikke-statlige (private) aktører.
5. Hvorfor oppstår motsetningen mellom statens formelle muligheter til å styre og dens reelle styringsforsøk: 1) Konsekvenser av dagens «system»: Uklare interesser og store valgmuligheter i potensielt styringsverktøy leder til konstant søking etter de for beslutningstaker «minst belastende» standpunkter og fremgangsmåter. 2) Virkning: Økning i mengden transaksjoner (og økt tidsbruk) for å oppnå vedtak om iverksettelse og økte transaksjonskostnader for den som gjennomfører 3) Andre planløsninger?
6. Forklaring 1: Interessene og statens organisering 1) Hva er statens interesse: Er den forankret i forvaltning av konkrete lover og regler? Er den forstått ut fra det til en hver tid rådende politiske regime? Er interessene avgrenset til staten eller skal staten også påse at f.eks. regionene ivaretar sine interesser? 2) Hvordan er staten å forstå som beslutningsorganisasjon: I regjeringen? Inter- og intradepartementalt? Desentralt? 3) Hvordan oppfører staten seg som økonomisk enhet: Budsjetteringsmodeller? Budsjettering?
7. Forklaring 2: Arbeidsdelingen mot og bindingsverktøy for kommunesegmentet: 1) Hvordan er arbeidsdelingen avgrenset mellom nivåer og mot fylkeskommunale og kommunale myndigheter: Delt ansvar for samme styringsoppgaver? Funksjonell arbeidsdeling? 2) Hvilket bindingsverktøy bruker planleggingen: Reguleringer bindende for alle myndigheter, og staten selv? Reguleringer bindende for sivilsamfunnets aktører/alle?
Reformene på 1970-tallet og senere fylkesplanlegging skille stat og kommunal sektor Statlig segment Regjering Kommunalt segment Fylkesmann Fylkeskommune Kommune
8. Forklaring 3: Demokratisk underskudd 1) Hvordan er statens planavgjørelser forankret i folkevalgte beslutningsorganer: Direkte? Bare som følge av motsetninger mellom statlige/andre offentlige organer eller ved klager som havner hos sentral myndighet? Aldri? 2) Hvordan opptrer staten/andre offentlige planmyndigheter som medvirkende folkevalgte organer: Forklarer at folkeforankret medvirkning gjelder alle andre bare ikke myndighetene selv? Forsøker i det lengste å unngå folkevalgte innspill? Forklarer sin vektlegging av begrunnelser for mulige vedtak før vedtak fattes? Forklarer hvorfor vedtakene ble fattet? Diskuterer åpent i etterkant hvor vanskelig det var å treffe avgjørelsene, også i de tilfeller avgjørelsen kan sies å være feilaktig, bl.a. for å samle erfaring for «bedre planlegging»
8. Forts
9. Forklaring 4: Statens prioriteringer som gjennomfører 1) Hva velger staten av planløsninger når den planlegger for gjennomføring: Hvem i statens tjeneste leverer innspillene? Er statens selv bundet til å følge opp det den definerer som rikets/nasjonens interesse?(1) 2) Hva begrunner den sine valg med: Rikets/nasjonens interesser etc. Utøvelse av en politikk for mest mulig «friksjonsfri» iverksettelse?(2) Staten/andre offentlige planmyndigheter som ivaretakere av offentlige «særinteresser»(3)
9. Forts..
9. Forts..
9. Forts