Rettsvirkningen av innsigelser til KPA

Transkript

1 Rettsvirkningen av innsigelser til KPA Bergens Næringsråd / EBA 6. mars 2013 OSLO OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ

2 Saksbehandling ved innsigelse: - Kommunens forslag til KPA legges ut på høring - Fylkesmannen eller annen myndighet fremmer innsigelse Kommunen hensyntar innsigelsen etter drøfting med innsigelsesmynd. Innarbeides i plan Kommunen hensyntar ikke innsigelsen Mekling (fylkesmannen) kommunen godtar meklingsres. (helt eller delvis) plan/innsigelse avgjøres av dep.

3 Rettsvirkningen av innsigelse som ikke hensyntas eller trekkes Hovedregel: Kommuneplan får rettsvirkning fra kommunestyrets vedtak (plbl. 11-6, 1. ledd). Ved innsigelse: Planen får ikke rettsvirkning før ved departementets avgjørelse (plbl jfr ) Er det hele KPA som mister rettsvirkning ved innsigelse? Ja i utgangspunktet Men kommunen kan vedta at de øvrige deler av KPA skal ha rettsvirkning dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen (At kommunen gjør slikt vedtak den praktiske hovedregel) , 1. ledd, 2. pkt. Da er det kun den delen av planen som er beheftet med innsigelse som suspenderes i påvente av departementets avgjørelse planen ellers vil gjelde

4 Rettsvirkningen av innsigelse som ikke hensyntas eller trekkes Innsigelse vil stort sett gjelde et avgrenset forhold: Eks 1 et område er unntatt rettsvirkning: KPA avsetter landbruksområde til byggeformål, og landbruksmyndighetene fremmer innsigelse. Planen vil da ikke kunne vedtas med rettsvirkninger for dette området. Eks 2 innsigelsen gjelder kun en utfyllende bestemmelse for et område: KPA tillater spredt boligbebyggelse i LNF og fylkeslandbruksstyret fremmer innsigelse mot boligbyggingen i et nærmere bestemt område. Her kan KPAs får KPAs arealformål rettsvirkning med det samme med spredt boligbygging kan ikke innvilges inntil innsigelsen er avgjort Både innsigelsen, og kommunens behandling av den, må tolkes for å kunne fastsette rettsvirkningen av innsigelsen eksempel: Parkeringsnormsaken og fylkesmannens innsigelse mot reguleringsplan i Åsane

5 Hva gjelder mens saken er til behandling i departementet? Konsekvensen av at ny plan ikke er rettsgyldig er at sist vedtatte KPA gjelder når det ikke foreligger rettsgyldig vedtak vil sist vedtatte plan fortsatt gjelde Men stort sett vil det kun være den del av planen som er beheftet med innsigelse som ikke vil gjelde resten vil som hovedregel bli vedtatt med umiddelbar rettsvirkning. Men hva om sist vedtatte KPA for eksempel skal gjelde mht parkering i sone P1 i Bergen sentrum? - for alle tiltak som krever reguleringsplan må en da vente at fylkesmann/innsigelsesmyndighet vil fremme tilsvarende innsigelse på reguleringsplanen som til KPA ( back to square 1) - for tiltak som ikke krever reguleringsplan kan man imidlertid kreve at kommunen skal behandle søknad om rammeløyve ut fra de arealplaner som gjelder på søknadstidspunktet (her kan imidlertid fastsettes midlertidig byggeog delingsforbud plbl 13-1 jfr. 13-4) - dersom kommunen realitetsbehandler av en søknad skal de planer som gjelder på behandlingstidspunktet legges til grunn (SOMB 2011/377)

6 Parkeringsnorm for Bergen

7 Parkeringsnorm for Bergen - Åsanesaken Parkeringsstriden mellom Bergen kommune og Fylkesmannen: - mekling mellom kommune og FM Bystyrets vedtak av la til grunn meklingsresultatet for sone P2-P4 men ikke sone P1 (sentrumssonen): Bystyret vedtar forslag til KPA 2010.med tilhørende bestemmelser og retningslinjer datert 19. mai KPA vedtas med rettsvirkninger etter for de deler av planen som det ikke er knyttet innsigelser til. Bystyret viser til ref fra meklingsmøte om KPA. Bystyret tiltrer ikke meklingsresultatet for pkt 3.9 Parkeringsbestemmelsene.. Fylkesmannen i Hordaland forsøkte i etterkant av bystyretvedtaket å nedlegge innsigelse mot reguleringsplan for Åsane (logikk: innsigelsen til KPA gjelder parkering da kan jeg nedlegge innsigelse på reguleringsplaner som gjelder parkering) Prof Ernst Nordtveit skrev en betenkning påpekte at striden egentlig kun gjaldt P1 selv om dette ikke fremgikk av selve ordlyden i bystyrevedtaket. For P2-P4 kommunestyrts vedtak i samsvar med meklingsresultatet. Fylkesmannen trakk innsigelsen

8 Fra kommunens hjemmeside re parkering i KPA: For parkeringsbestemmelser gjelder følgende: De nye parkeringsbestemmelsene har foreløpig ikke rettsvirkning på grunn av innsigelse. Bystyret har imidlertid støttet byrådets innstilling slik disse ligger i forslag til bestemmelser pkt 15 datert 19.mai Denne p-bestemmelsen vil dermed være retningsgivende for behandling av plan- og byggesaker inntil endelig avklaring av innsigelsen. Dersom disse krever dispensasjon fra gjeldende parkeringsvedtekt (2006), skal det ikke kreves gebyr for å behandle slik søknad.

9 Relevante bestemmelser fra plan- og bygningsloven 5-4. Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag 1 Berørt statlig og regionalt organ 2 kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Andre kommuner 3 kan fremme innsigelse mot forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, 4 for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging. Sametinget 5 kan fremme innsigelse mot slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse. Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse. Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Innsigelse skal begrunnes. 1 Jf. 1-9 (3). 2 Jf. bl.a. lov 9 juni 1978 nr Jf. lov 25 sep 1992 nr Jf. 8-4 (2). 5 Jf. lov 12 juni 1987 nr. 56.

10 Relevante bestemmelser fra plan- og bygningsloven 5-5. Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse 1 Det kan ikke fremmes ny innsigelse mot forhold fastsatt i formål og bestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot, og som har blitt avgjort i løpet av de ti foregående år. Det kan heller ikke fremmes innsigelse mot forhold i plansak som det kunne ha vært fremmet innsigelse mot i forbindelse med en tidligere plan om samme forhold vedtatt i løpet av de ti foregående år. Dersom kommunen og innsigelsesorganet er uenig om adgangen til å fremme innsigelse etter denne bestemmelsen er avskåret, avgjør departementet spørsmålet. I tilfeller som nevnt i første ledd tredje punktum får kommunens planvedtak først virkning når departementet har avgjort at innsigelsesadgangen er avskåret. Dersom departementet finner at innsigelsesadgangen er i behold, behandles saken videre på vanlig måte. Retten til å fremme innsigelse bortfaller dersom kravet til deltakelse i planprosessen etter 3-2 tredje ledd ikke er oppfylt, forutsatt at planmyndigheten har oppfylt sin varslingsplikt og kravene til varsling for vedkommende plantype. 2 1 Sml. 1-9 (2). 2 Se 34-2 (5) Mekling og avgjørelse av departementet Finner kommunen ikke å kunne ta hensyn til innsigelsen, skal det ordinært foretas mekling mellom partene. Dersom enighet ikke oppnås, treffer kommunen planvedtak og sender planen og innsigelsen, med meklerens tilråding, til departementet. Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge og planen endres. Kongen avgjør hvem som skal være mekler.

11 Relevante bestemmelser fra plan- og bygningsloven Vedtak av kommuneplan Kommunestyret selv 1 vedtar kommuneplanen. Dersom kommunestyret vil treffe vedtak om kommuneplanens arealdel som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen, må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling. Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Et eksemplar av planen skal sendes til departementet, fylkesmannen, regional planmyndighet 2 og berørte statlige myndigheter. Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages. 3 1 Jf. lov 25 sep 1992 nr og lov 22 juni 1962 nr. 8 4 (1), f. 2 Jf. 3-4 (4). 3 Sml. fvl Innsigelse og vedtak av departementet For innsigelse til kommuneplanens arealdel 1 gjelder 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning. Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i kommuneplanens arealdel som finnes påkrevd. Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve hele eller deler av planen eller gjøre de endringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale interesser eller regional plan. Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Kommunen må innen tre måneder etter at departementet har mottatt den være underrettet om at planen kan bli endret. Departementets vedtak kan ikke påklages. 2

12 Relevante bestemmelser fra plan- og bygningsloven Innsigelse og vedtak av departementet For innsigelse til reguleringsplan gjelder 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret 1 likevel vedta at de øvrige delene av reguleringsplanen skal ha rettsvirkning. Departementet avgjør om innsigelsene skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i reguleringsplanen som finnes påkrevd. Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve deler av planen eller gjøre de endringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale interesser eller regional plan. 2 Dette gjelder også der planen strider mot kommuneplanens arealdel. 3 Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Departementets vedtak kan ikke påklages. 4 1 Jf. lov 25 sep 1992 nr Jf. kap Jf Jf. 1-9 og fvl. 28.

13 Relevante bestemmelser fra plan- og bygningsloven Midlertidig forbud mot tiltak Finner kommunen 1 eller vedkommende myndighet at et område bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring av eiendom eller tiltak etter 1-6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort. Kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen. Gjelder den påtenkte planen areal for omforming og fornyelse med hensynssone for særlige samarbeids- eller eierformer, jf bokstav e og 12-6, kan kommunen også bestemme at grunneier eller rettighetshaver ikke uten samtykke fra kommunen kan råde rettslig over eiendom på en måte som kan vanskeliggjøre eller fordyre gjennomføringen av planen. Kommunen skal la slikt vedtak tinglyse 2 på de berørte eiendommer. 3 1 Jf. lov 25 sep 1992 nr Jf. lov 7 juni 1935 nr Se 13-2.

14 Advokat Lars S. Alsaker