FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7136 18.2.2008 SpareBank 1 Skadeforsikring AS YRKESSKADE Vannkopper hodepine, svimmelhet og utvikling av ME YFL 11 bokstav b og c. Forsikrede (f. 1971, sykepleier) ble på jobb smittet av en pasient og fikk vannkopper. I etterkant fikk hun hodesmerter og senere svimmelhet og balanseproblemer. Skaden ble meldt trygden, som avslo å godkjenne lidelsene som yrkesskade. Saken ble etter hvert anket helt til trygderetten, og noen dager senere meldt selskapet 5.7.04. Selskapet ville avvente trygdens godkjennelse av lidelsene. Forsikrede fikk i nov. 2004 konstatert kronisk utmattelsessyndrom (ME), og i vedtak av aug. 2005 opprettholdt trygderetten tidligere vedtak i trygden. Selskapet avslo yrkesskadeerstatning ettersom lidelsen ikke var en listesykdom. Den ble ikke omfattet av alternativet andre smittsomme sykdommer som krevde komplikasjon fra hjerne- og/eller ryggmarg, da slike komplikasjoner ikke var påvist. Forsikrede mente at ME var en nevrologisk sykdom, og siden den var påført i yrkessammenheng måtte den omfattes av yrkesskadeforsikringslovens 11 første ledd bokstav b. Dekningen var også videre etter YFL enn etter folketrygdloven, slik at trygderettens vurderinger ikke var avgjørende, jfr. også den omvendte bevisbyrde i YFL 11 annet ledd. Selskapet mente at den omvendte bevisbyrde først kom til anvendelse når det var påvist en listesykdom. Etter behandling ved FKK ble saken også utvidet til å gjelde spørsmål om lidelsen var omfattet av YFL 11 første ledd bokstav c. Forsikringsskadenemnda bemerker: Trygderetten er i kjennelse 19.8.05 kommet til at forsikredes plager ikke omfattes av FTL 13-4 om sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. Kjennelsen er begrunnet med at det ikke er påvist komplikasjoner fra hjernen og/eller ryggmargen, hjertet, nyrer eller ledd, noe som er en betingelse etter forskriften 1 H) h) om andre smittsomme sykdommer. Nemnda har ikke grunnlag for å konkludere annerledes enn Trygderetten, og kan derfor ikke gi forsikrede medhold etter YFL 11 første ledd b), som viser til forskrift gitt i medhold av FTL 13-4. Når det gjelder YFL 11 første ledd c), vil nemnda bemerke at det etter Høyesteretts dom i Rt. 2004 s. 261 ikke er helt klart hvor langt denne bestemmelsen rekker. Nemnda ser det i alle tilfeller slik at diagnosen ME, som er grunnlaget for forsikredes krav mot selskapet, både generelt og i denne saken innebærer slik usikkerhet om årsaksforhold at det ikke kan legges til grunn som mest sannsynlig at lidelsen har sin årsak i den smitten forsikrede ble påført på arbeidsplassen. KONKLUSJON: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Bergsåker (leder), Thorsby, Nygård, Graasvold og Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20063669 HM(TV) av 24.10.2007. Side 1 av 7
Saken gjelder spørsmål om SpareBank 1 kan avslå yrkesskadeerstatning som følge av at det ikke foreligger årsakssammenheng mellom vannkoppesmitten hun pådro seg i jobbsammenheng og de plager forsikrede sliter med. Forsikrede (f. 1971, sykepleier) ble på jobb i nov. 2000 smittet av en pasient som hadde herpes zoster (helvetesild). Hun fikk vannkopper (som kommer av samme virus), og i perioden etterpå ble hun plaget med hodesmerter, svimmelhet og balanseproblemer og meldte skaden til trygdekontoret som en yrkessykdom 23.1.01. Trygden innhentet vurdering fra rådgivende overlege, som konkluderte med at forutsetningene for å kunne godkjenne sykdommen som likestilt med yrkesskade ikke var til stede, da nødvendige prøver for å avdekke om pasienten hadde hatt hjernehinne betennelse ikke var tatt. Som følge av dette avslo trygdekontoret å godkjenne skaden som yrkesskade. Forsikrede klaget på avslaget, og etter en ny vurdering ble det bestemt å innhente spesialisterklæring. Denne spesialisterklæringen konkluderte med at det ikke forelå årsakssammenheng mellom hennes varicella 1 infeksjon og de aktuelle plagene. Trygdens klageinstans opprettholdt derfor trygdekontoret sitt vedtak om ikke å godkjenne lidelsen i vedtak av 12.5.04. Forsikrede anket saken til trygderetten, og kort tid etterpå meldte hun skaden til Forsikringsselskapet ved skademelding av 5.7.04, og oppga at hun ble smittet på jobb med vannkopper med påfølgende bakhodesmerter og senere svimmelhet. Ettersom det ikke var påvist noen årsakssammenheng, ønsket selskapet å avvente behandling til folketrygden hadde gjort vedtak om at lidelsen var likestilt med og godkjent som yrkesskade. I en legeundersøkelse 23.11.04 fikk forsikrede fastsatt en diagnose som gikk ut på at hun overveiende sannsynlig hadde postviralt utmattelsessyndrom, også benevnt godartet myalgisk encephalomyelopati eller ME. Trygderetten opprettholdt tidligere trygdevedtak i kjennelse av 19.8.05. Forsikrede kontaktet advokat via sitt forbund, og denne tilskrev selskapet og viste til at man var uenig i trygderettens vurderinger og rettet krav om erstatning for utgifter og lidt tap, samt at man måtte få fastslått hennes varige og medisinske invaliditet. Det ble her anført at ME er en nevrologisk sykdom som ofte er utløst av infeksjon og at vannkopper er kjent for å kunne utløse ME. Det ble videre anført: Det hevdes at (forsikredes) sykdom er en yrkessykdom, som i medhold av folketrygdlovens 13-4 er likestilt med yrkesskade og som i medhold av yrkesskadeforsikring 11 første ledd bokstav b skal dekkes av yrkesskadeforsikringen. ME er en nevrologisk sykdom og representerer derfor en "komplikasjon fra hjernen og/eller ryggmarg" som er kravet i yrkessykdomsforskriften. Forsikringsselskapets vurdering av kravet må foretas etter lov om yrkesskadeforsikring 11 første ledd bokstav b, jfr 11 annet ledd. Denne vurdering må gjøres selvstendig og uavhengig av Trygderettens 1 Vannkopper Side 2 av 7
vurdering, i det presumsjonsregelen i 11 annet ledd medfører at årsaksvurderingen blir ulik etter lov om yrkesskadeforsikring og folketrygdloven. Trygdrettens kjennelse begrunner sitt avslag i (forsikrede) sak med at det ikke foreligger kvalifisert årsakssammenheng. De strenge kravene Trygdretten her legger til grunn er ikke like strenge ihht lov om yrkesskadeforsikring. Alle vilkår og delvilkår i folketrygdlovens 13-4, jf forskrift om yrkessykdommer, må ikke være oppfylt for at lov om yrkesskadeforsikring 11 annet ledd bokstav b skal komme til anvendelse. Hvis vurderingen skulle være helt lik, ville ikke presumsjonsregelen (den omvendte bevisbyrde) ha noen hensikt. Forarbeidene til 11 støtter opp under dette syn: Av Justisdepartementets merknader på side 59 i Ot. Prp. 44 (1988-89) fremgår det uttrykkelig at tilleggsvilkårene "karakteristisk sykdomsbilde, påvirkning en viss tid og konsentrasjon ikke skal gjelde". Til støtte for dette vises også til Høyesterettsdom 2004-02-12 punkt 28 som bekrefter at dekningsområdet ikke er sammenfallende. Her viser bl.a. førstvoterende til tilleggsvilkårene i folketrygdlovens 13-4, så som karakteristisk sykdomsbilde og påvirkning i en viss tid og en viss konsentrasjon og den omvendte bevisbyrde som gjør at dekningsområdet etter yrkesskadeforsikringsloven blir videre enn etter folketrygdloven. Dette er også noe av bakgrunnen for at SRG velger å forfølge sin sak overfor forsikringsselskapet, men på nåværende tidspunkt lar Trygderettens avgjørelse bli liggende. Smitte som påføres en arbeidstaker på medisinsk institusjon er med på listen over yrkessykdommer dersom smitten gir en komplikasjon til hjernen m.m. Erstatning skal da gis med mindre selskapet kan bevise at årsaken. Ikke har noe med arbeidet å gjøre. Det skal betydelig sannsynlighetsovervekt til før en annen årsak skal være sannsynlig. Selskapet uttrykte usikkerhet med hensyn til om plagene til forsikrede var en listesykdom i henhold til YFL 11 bokstav b og uttalte: Det er etter vår oppfatning kun forskriftens 1, H, nr. 2, h som kan være aktuell i denne saken: "andre smittsomme sykdommer når den yrkesskadede har fått komplikasjoner fra hjerne- og/eller ryggmargen, hjertet, nyrer eller ledd". I Trygderettens kjennelse står det imidlertid at "I denne saken har ingen av nevrologene påvist komplikasjon fra hjernen, ryggmargen eller noen av de andre nevnte organer". De viser til yforsl. 11,2. ledd, om den omvendte bevisbyrde. Vi er av den oppfatning at denne bestemmelsen ikke kommer til anvendelse på dette stadium av saken. Problemet så langt er å få konstatert om Deres klients plager er en listesykdom, og her er det etter vår oppfatning skadelidte som har bevisbyrden. Det er først når det er fastslått at skadelidte lider av en listesykdom at selskapet har en tung bevisbyrde, hvis de mener sykdommen allikevel ikke er en yrkessykdom). Etter en nærmere vurdering av saken, avslo selskapet yrkesskadeerstatning da det ikke kunne se at forsikredes plager er en sykdom som finnes på listen over sykdommer som likestilles med yrkesskade. Ettersom det ikke var påvist komplikasjoner fra hjerne- og/eller ryggmarg, kunne tilfellet heller ikke komme inn under punktet om andre smittsomme sykdommer. I forbindelse med spørsmålet om omvendt bevisbyrde fremkom: Vi forstår dette som at det først må være brakt på det rene at det foreligger en listesykdom før selskapet får en streng bevisbyrde for at sykdommen allikevel ikke skyldes påvirking i yrket. Når skadelidte hevder hun har en listesykdom vil det være vanlige bevisbyrderegler som må gjelde, d.v.s. det må fra skadelidtes side sannsynliggjøres at det foreligger en listesykdom. Vi vil i den anledning vise til ot prp 44 (1988-89) der det i merknadene til 11, på side 89, står at "Hvis først skaden er av en slik art at den finnes i forskriften (listesykdommene)... kan forsikringsgiver bare bli fri fra ansvaret ved å bevise at kravene i... 10 ikke er oppfylt". Dette peker helt klart i retning av at det fra skadelidtes side først må sannsynliggjøres at det foreligger en listesykdom før den omvendte bevisbyrde kommer inn i saken. Saken ble etter dette klaget inn til FKK. I klagen konstateres at hun på jobb ble smittet av en pasient med herpes zoster (helvetesild) og at hun selv fikk vannkopper. Begge sykdommene er utslag av samme virus. De etterfølgende plagene til forsikrede var hodepine, svimmelhet og balanseforstyrrelse, og senere ble det konstatert ME. Forsikredes advokat anførte: Side 3 av 7
Sakens rettslige side Partenes uenighet knytter seg til hvor vidt ME er å anse som en listesykdom og dernest hvilke krav til bevis som må være oppfylt før bevisbyrden i medhold av yrkesskadeforsikringsloven 11, 2. ledd velter over på forsikringsselskapet. Den medisinske dokumentasjon i saken viser et sykdomsforløp som startet med smitte fra pasient til sykepleier. Vannkoppene medførte komplikasjoner som resulterte i varig ervervsuførhet med diagnosen ME. Andre årsaksforklaringer foreligger ikke og er heller ikke problematisert i følge sakens medisinske opplysninger. Diagnosen ME er ikke bestridt av SpareBank 1. Selskapet har imidlertid ikke villet foreta noen egen medisinsk utredning av skadelidte til tross for anmodning om dette i brev av 27.01.06 fra undertegnede. l henhold til forskrift om yrkessykdommer av 11.03.97 1 bokstav H nr 2, skal sykdommer som skyldes smitte godkjennes som yrkessykdom dersom hun arbeidet i særskilt smitteutsatt miljø. Som sykepleier i hjemmesykepleien er det sikkert at hun arbeidet i en virksomhet med særskilt smitterisiko. Denne delen av forskriften er dermed oppfylt. l tillegg krever forskriften at sykdommen har medført "en komplikasjon til hjernen og/eller ryggmargen, hjertet, nyrer eller ledd". Diagnosen ME er klassifisert som en nevrologisk sykdom. Norge er bundet av WHOs klassifiseringssystem. Det vises i denne sammenheng til WHO sin internasjonale klassifikasjon pkt. G, 93.3. Fra Norsk Nevrologisk Forening i 1999 finner man at nevrologifaget omfatter de organiske sykdommer og funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet, de perifere nerver og i muskulatur. Av sykdommer innen nevrologi nevnes bla. hodepine og andre smertetilstander. Det hevdes på bakgrunn av dette at den sykdom (forsikrede) er påført, er av en slik art at den finnes i forskrift om yrkessykdommer. Gulbrandsen diagnose ME representerer en komplikasjon til hjernen. Skadelidte mener at sykdommen ME omfattes av forskriften fordi den er påført etter smitte og er en nevrologisk sykdom Selv om Trygderetten avslo å godkjenne (forsikrede) sykdom som yrkessykdom, anføres det at beviskravene i henhold til lov om yrkesskadeforsikring er svakere og annerledes enn etter folketrygdloven. Folketrygdlovens 13-4, 2 ledd krever i tillegg at delvilkårene karakteristisk sykdomsbilde, påvirkning i tid og konsentrasjon, symptomer i rimelig tid etter påvirkningen og at annen sykdom eller påvirkning ikke skal være mer sannsynlig, må være oppfylt. Disse vilkårene må ikke nødvendigvis være oppfylt ihht. Lov om yrkesskadeforsikring. Dette utdypes i det følgende: Forarbeidene til 11 støtter opp under at det skal foretas en årsaksvurdering som kan få annerledes utslag enn vurdering etter folketrygdlovens 11.4. Av Justisdepartementets merknader på side 59, fremgår uttrykkelig at tilleggsvilkårene "karakteristisk sykdomsbilde, påvirkning over en viss tid og konsentrasjon ikke skal gjelde". Hensikten med bevisregelen er å forenkle årsaksspørsmålet. For de typiske yrkessykdommer som står på listen har lovgiver valgt en sterk presumpsjon fro at sykdommen er påført av forhold på arbeidsplassen. (Forsikrede) har med bakgrunn i ovennevnte dokumentasjon bevist at hun i sitt arbeid som sykepleier ble smittet av en pasient. Hun har dernest bevist at denne smitten er å anse som en komplikasjon til hjernen. Og hun har bevist sammenhengen mellom vannkoppene og hennes diagnose ME. Det kan vanskelig ses at skadelidte skal oppfylle ytterligere beviskrav før den omvendte bevisbyrde kommer til anvendelse. Det må i denne sammenheng også tas i betraktning at SpareBank 1 ikke har villet foreta noen medisinsk vurdering eller utredning av saken og dermed heller ikke bestrider noen av de fremlagte bevis i saken. Dette innebærer at forsikringsskadenemnda må gjøre en selvstendig vurdering etter lov om yrkesskadeforsikring. l en Lagmannsrettsavgjørelse fra Eidsivating lagmannsrett fra 2006-05-19 som avviser å godkjenne ME som forårsaket av amoniakkeksponering, uttaler Lagmannsretten på side 6: "Den teorien som synes å være alminnelig akseptert, er at det er virussykdommer som utløser ME, da fortrinnsvis med symptomer fra de øvre luftveiene". Side 4 av 7
Senere i dommen uttales: "Det er mest sannsynlig at sykdommen er forårsaket av en virusinfeksjon" Det fremgår også av Rikstrygdeverkets retningslinjer ovenfor av tilstanden vanligvis oppstår i forløpet av en virusinfeksjon. Helsepersonell har gjennom historien vært overrepresentert blant personer med diagnosen ME eller de tidligere betegnelser på denne sykdommen. Det vises i denne sammenheng til en bok skrevet av dr. Charles Shepard: "Living with ME". Siden 11-14 som viser historiske ME-utbrudd på flere sykehus. Den samme boken på sidene 34-35 nevner både herpes zoster og vannkopper (chicken pox) som utløsende for ME. Også i begrepsavklaringen fra dr. MR ( ) fremheves at det nesten alltid er en historie med nylig virusinfeksjon i forkant av utviklingen av ME. l (forsikrede) tilfelle er det overveiende sannsynlig at vannkoppviruset var årsaken til at hun utviklet ME. Partene i denne saken er uenige om hvor mye som skal til før presumsjonsregelen i yrkesskadeforsikringsloven 11,2. ledd, kommer til anvendelse. Selskapet har gjennom å avvise ytterligere medisinsk utredning av (forsikrede) heller ikke bidratt til å ville oppklare ytterligere sakens medisinske side. Skadelidte hevder i kraft av det ovennevnte å ha lagt frem nok dokumentasjon på at hennes sykdom er av en slik art at den omfattes av lov om yrkesskadeforsikring 11, 1. ledd, bokstav d. Det er ikke slik at alle vilkår og delvilkår i folketrygdloven 13.4, jf. forskrift om yrkessykdommer må være oppfylt for at lov om yrkesskadeforsikring 11,2. ledd, bokstav b, skal komme til anvendelse. Hvis vurderingen skulle være helt lik, ville ikke presumsjonsregelen, (den omvendte bevisbyrde), har noen hensikt. Det hevdes derfor at den omvendte bevisbyrden i denne saken slår inn, og at SpareBank 1 ikke har oppfylt denne. FKK behandlet saken, og la til grunn at forsikrede hadde oppfylt sin bevisbyrde med hensyn til årsakssammenheng, og ba selskapet vurdere om sykdommen ble omfattet av YFL 11 første ledd bokstav c. Selskapet presiserte at det ikke hadde tatt stilling til om det var årsakssammenheng mellom forsikredes nåværende plager og en virusinfeksjon påført i arbeid, men fastholdt at plagene ikke var dekket under yrkesskadeforsikringsloven, heller ikke 11. første ledd bokstav c. Vannkopper var ikke en tradisjonell yrkessykdom etter 11 første ledd bokstav b, noe som innebar at den ikke godkjennes som yrkessykdom i relasjon til folketrygdlovens bestemmelser. I forhold til bokstav c antok selskapet at virusinfeksjon måtte anses som skadelige stoffer, og derfor i utgangspunktet ble fanget opp av bokstav c. Spørsmålet ble da om det var grunnlag for innskrenkende fortolkning av bestemmelsen. Etter en gjennomgang av forarbeider konkluderte selskapet med at de bare ga begrenset veiledning i forhold til å fastsette rekkevidden av bokstav c. Av andre relevante kilder ble Rt 2004 s 261 vurdert, og her ble trukket frem at Høyesterett var klar på at ikke enhver skade/sykdom ville være dekket selv om det var årsakssammenheng, og at bestemmelsen ikke var ment å ha et vidt anvendelsesområde. Av interesse var også forskrift om yrkessykdommer samt Rikstrygdeverkets rundskriv i forhold til denne. Her fremgikk at kun visse sykdommer var omfattet og uttømmende regulert i bokstav a-j. Det syntes å være enighet om at vannkopper ikke ble omfattet av yrkesskadeforskriften. Det at vanlige virussykdommer ikke var medtatt på listen var også et tolkningsmoment i forhold til YFL 11 første ledd bokstav c. Selskapet gjorde slik vurdering: Vi har kommet til at vannkopper ikke kan aksepteres som en yrkesskade i relasjon til bestemmelsen i yrkesskadeforsikringsloven 11 første ledd, bokstav c. Konklusjonen innebærer at lidelsen ME heller ikke kan aksepteres. Side 5 av 7
Vesentlig for vår konklusjon er at vannkopper skyldes vanlige mikrober og infeksjoner som finnes over alt, og hvor tilknytningen til yrke blir mindre fremtredende. Så vel helvetesild og vannkopper er svært vanlige sykdommer, og mulighetene for å utvikle varige lidelser etter disse sykdommer må anses som liten. Risikosynspunktet slår således ikke igjennom med full tyngde. Lovgiver synes ved utarbeidelse av forkrift om yrkessykdommer å ha vurdert denne type sykdommer særskilt, og kommet til at de ikke bør gi rett til dekning. De sykdommer som er tatt med på listen er alle relativt alvorlige sykdommer. Etter vår oppfatning vil de samme hensyn også være relevante ved tolkingen av yfl 11 bokstav c. Dersom vannkopper skal aksepteres må man etter vår mening også akseptere andre type virusinfeksjoner som f.eks. forkjølelse, influensa, halsbetennelse mv. Disse sykdommer kan ikke sies å være yrkessykdommer. Vi kan ikke se at dette har vært tilsiktet, og sterke reelle hensyn tilsier at denne type lidelser ikke omfattes selv om årsakssammenheng skulle være sannsynlig. Vi finner også støtte i dommen inntatt i Rt. 2004 s. 261. 1 dommen forutsettes bl. a. at bestemmelsen i 11 første ledd bokstav c supplerer bestemmelsen i bokstav b, og ikke er tilsiktet å ha et vidt anvendelsesområde. Det uttales videre at ikke enhver skade/sykdom er ment å være omfattet av bokstav c, selv om det foreligger årsakssammenheng. Dersom alle mulige virusinfeksjoner skal aksepteres vil bokstav c få et svært vidt anvendelsesområde, noe som altså ikke var tilsiktet. På bakgrunn av ovennevnte er det oppfatning at sykdommen vannkopper ikke omfattes av yrkesskadeforsikringsloven 11, første ledd bokstav c. FKK tilskrev forsikredes advokat, og uttalte at spørsmålet om sykdommen kom inn under YFL 11 første ledd bokstav c var usikkert og at saken kunne forelegges Forsikringsskadenemnda om forsikrede ønsket dette. Forsikredes advokat ønsket saken for nemnda, og uttalte for øvrig at sakens hovedtema var todelt, henholdsvis om sykdommen falt inn under YFL 11 første ledd bokstav b eller c. I relasjon til bokstav b var hun uenig med selskapet om at sykdommen ikke var en tradisjonell listesykdom, da vannkopper var en smittsom sykdom som hadde medført ME, og som igjen var en nevrologisk sykdom som dermed må anses som en komplikasjon fra hjernen med videre. Det ble også vist til avgjørelser fra trygderetten. I forhold til bokstav c ble anført: Jeg er enig med selskapet i at ordlyden "skadelige stoffer" innebefatter vannkopper som skyldes virusinfeksjon, l den grad forsikringsskadenemnda kommer til at 11 første ledd, bokstav b, jf. annet ledd, ikke dekker (forsikrede) sykdom, mener jeg de kommentarer selskapet selv siterer fra departementet og Høyesterettsdom på sidene 2, 3 og 4, klart dokumenterer at (forsikrede) tilfelle også vil kunne falle inn under 11 bokstav c. (Forsikrede) har klart dokumentert at hun fikk vannkopper som følge av 14 dagers stell av en pasient med herpes zoster. Det foreligger ikke andre sannsynlige smittekilder. Også hennes arbeidsgiver bekrefter at hun har fått vannkopper som følge av behandling av denne pasienten. Ingen av legene som har behandlet (forsikrede) har stilt spørsmålstegn ved hvorvidt hun har fått vannkopper et annet sted fra enn på arbeidsplassen. Vannkopper er en klart smittsom sykdom. (Forsikrede) har arbeidet i den type institusjoner som går inn under folketrygdlovens bestemmelser. Den eneste begrensningen deretter ligger i at den smittsomme sykdommen må ha medført en komplikasjon til hjernen og/eller ryggmargen, hjertet, nyre eller ledd. Som jeg dokumenterer i mitt krav om nemndsbehandling av 20.10.2006 er ME klassifisert som en nevrologisk sykdom og må derfor anses som en komplikasjon til hjernen. Utfra dette er den ingen tvil om at (forsikrede) sykdom etter sin art tilsvarer listesykdommene. På side 4 i brevet av 4.5.2007 sier SpareBank 1 at vannkopper ikke er omfattet av yrkessykdomsforskriften. Mitt syn er at opplistningen i bokstavene A til J i yrkessykdomsforskriften i folketrygden, ikke på noe vis avgrenser mot vannkopper. Som tidligere nevnt mener jeg at vannkopper Side 6 av 7
faller inn under bokstaven H som smittsom sykdom, forutsatt at det foreligger komplikasjoner til hjernen...osv". Jeg er for øvrig klart uenig i selskapets anførsel om at fordi vannkopper skyldes vanlige mikrober og infeksjoner som finnes over alt og hvor tilknytning til yrket blir mindre fremtredende, så skulle dette tilsi at risikosynspunktet ikke ha samme tyngde og ikke bør godkjennes etter lov om yrkesskadeforsikring. Det samme kan anføres om de øvrige sakene om infisert vann, salmonella infeksjon og hepatitt B som ble vist til i trygderettsavgjørelser ovenfor. Dette kan også hevdes om blodpropp som ble godkjent som yrkessykdom i den aktuelle dommen Rt 2004 side 261. Svært mange får jo blodpropp uten at det er noen tilknytning til yrke. Hovedhensikten med lov om yrkesskadeforsikring er å finne de situasjoner hvor tilknytningen og årsakssammenhengen til yrket er så klar at det ikke er rimelig at den enkelte bærer risikoen for dette selv. Jeg har i mitt brev av 20.10.2006 vist til at ME er en komplikasjon etter infeksjoner som i litteraturen har vært fremstilt som en typisk sykdom som rammer helsepersonell. Sterke reelle hensyn tilsier at helsepersonell som jobber i et spesielt smitteutsatt miljø får godkjent de sykdommer som de derigjennom blir påført. Sparebank 1 mener sterke reelle hensyn taler mot godkjenning. Det er jeg uenig i. Det er ikke sammenlignbart å vise til forkjølelse, influensa og halsbetennelser hvor jeg er enig i at det vil være tilnærmet umulig å finne ut hvor viruset er påført. Dette i klar motsetning til vår sak hvor vannkoppene klart ble påført (forsikrede) i sitt arbeid som sykepleier da hun stelt en pasient med herpes zoster. Nemnda bes ta stilling til om Forsikredes lidelse (vannkopper med påfølgende utvikling av ME) er omfattet av YFL 11 første ledd bokstav a eller b. Tidligere uttalelser: Rt 2004/261 yrkessykdom og/eller andre lidelser 3191 4364 5130 5751 hjerneslag etter påkjenning (5368) 5946 temperatur 4734 6757 6810 Side 7 av 7