Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen



Like dokumenter
En kommune på Øvre Romerike? Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen

Østre Agder Verktøykasse

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Prosjektplan for kommunereformen

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Eidsvoll og Hurdal. Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Muligheter og utfordringer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal

Kommunereformprosessen Innherred

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Kommunereform på Nordmøre

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kriterier for god kommunestruktur

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Agenda, Informasjonsmøte

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereform utvikling av Oppland

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Videre arbeid med kommunereformen

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Møtereferat. 1. Velkommen ønskes av Margareth Solbakken (leder ØRV)

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kriterier for god kommunestruktur

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

1. Bakgrunn Regjeringens grunnlagsmateriale Ekspertutvalgets delrapport 1 mars Forskning, statistikk og utredning

Gruppe 4: Demokratisk arena

Agenda møte

Folkemøte i Lardal Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Kommunereformen. Drammen kommune

Prosjektplan - kommunereformen

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

Folkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Folkemøte kommunereform

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kriterierfor god kommunestruktur

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

Attraktiv hovedstad i Nord

Kommunereformen i Finnmark

Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Gruppeoppgave 5 dag 2

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune

Namdalseid ungdomsråd

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ:

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Kommunereform Prosjektleder-/rådmannssamling Trøndelag 12. mars 2018

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015

LISTER 5. Farsund Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Flekkefjord. Møte i styringsgruppen

Hva er «robuste» kommuner? I følge kommunal- og moderniseringsministeren er det:

MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG. Dato: kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Kommunereformen er i gang

PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN.

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014

Transkript:

Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen Innhold Innledning... 2 Utgangspunkt for utredningen (Del 1 til 4)... 3 Utviklingstrender... 3 Regjeringens mål for en ny kommunereform... 4 Om prosessen knyttet til kommunereformen... 5 Del 1: Tjenesteyting... 7 Samfunnsmessige hensyn... 7 Kvalitet i tjenestene:... 7 Effektiv bruk av samfunnets ressurser:... 7 Likeverdighet:... 7 Kriterier... 8 Tilstrekkelig kapasitet:... 8 Relevant kompetanse:... 8 Effektiv tjenesteproduksjon:... 9 Økonomisk soliditet:... 9 Valgfrihet:... 10 Del 2: Myndighetsutøvelse... 11 Samfunnsmessige hensyn... 11 Rettssikkerhet:... 11 Kriterier... 11 Tilstrekkelig kapasitet:... 11 Relevant kompetanse:... 11 Tilstrekkelig distanse:... 12 Del 3: Samfunnsutvikling... 12 Samfunnsmessige hensyn... 12 Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn:... 12 Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet:... 13 Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 1

Kriterier... 13 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder... 13 Tilstrekkelig kapasitet:... 14 Relevant kompetanse:... 14 Del 4: Demokratisk arena... 15 Samfunnsmessige hensyn... 15 Betydningsfulle oppgaver og rammestyring:... 15 Lokal politisk styring:... 15 Levende lokalt folkestyre:... 15 Aktiv lokal politisk arena:... 15 Kriterier... 16 Høy politisk deltakelse:... 16 Lokal identitet:... 16 Innledning Med bakgrunn i Gjerdrum kommunes folketall, anbefalingene fra ekspertutvalget og kommunens integrasjon i Osloregionens felles arbeidsmarked, er det gitt sterke statlige føringer for at Gjerdrum bør inngå i en større kommune. Dette bør skje frivillig, med basis i lokale vurderinger, men tvang kan ikke utelukkes. En videreføring av Gjerdrum som selvstendig kommune vil, uavhengig av kommunereformen, kreve at det interkommunale samarbeid blir videreført og utvidet. Gjerdrum grenser til Nittedal, Nannestad, Ullensaker, Sørum og Skedsmo. Sammenslåing med én av disse kommunene vil kunne sikre at den nye kommunen ivaretar kravet om et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag, men vil ha ulike effekter for å ivareta regionale hensyn til areal og transport.. Romerike er en kompakt og folkerik region i sterk utvikling. Både Øvre og Nedre Romerike har et befolkningsgrunnlag som burde tilsi at sammenslåtte kommuner kunne få et betydelig økt ansvar for utdanning og transportplanlegging. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 2

Utgangspunkt for utredningen (Del 1 til 4) 1. I følge ekspertutredningen bør kommunene ha 15-20.00 innbyggere (innen 2040?) for å kunne ivareta rollen som generalistkommune. Gjerdrum kommune oppfyller ikke dette kriteriet alene, men vil oppfylle det ved en sammenslåing med én av alle våre nabokommuner. 2. Kommuner med 100.000 innbyggere vil kunne være aktuelle kandidater for å få overført ansvarsområder fra stat, fylkesmann og fylkeskommune. 3. Alle kommuner er av Stortinget pålagt å gjennomføre en utredning knyttet til kommunereformen. 4. Denne utredningen (del 1-4) følger malen fra KMD Utviklingstrender Kommunene er den viktigste aktøren i den norske velferdsmodellen med ansvar for fellesskapets universelle tjenester til barn, unge, eldre - og til grupper med spesielle behov. Det stilles sterkere krav til disse tjenestene ut fra viktige perspektiver: 1. Økonomi: Kommunens tjenester er i stor grad arbeidsintensive med tilhørende store lønns- og personalkostnader. Vekstkommuner med høye andeler i barnehage/skole eller kommuner med en stor andel eldre befolkning vil oppleve et kontinuerlig press med å tilby tjenestene (i samsvar med lovkrav og forskrifter) innenfor den økonomiske ramme som er til disposisjon. 2. Tilgang til arbeidskraft: Veksten i eldrebefolkningen vil skape utfordringer knyttet til rekruttering av nok arbeidskraft med riktig kompetanse. Kommuner i vekst vil også oppleve utfordringer i å rekruttere riktig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet innenfor andre områder som barnehage, skole og tekniske områder. 3. «Rettighetssamfunnet»: Innbyggerne er i stadig større grad informert om de beste tilbud og løsninger knyttet til helse, omsorg og utdanning. De vil i stadig mindre grad akseptere dårligere tjenester enn det som kan tilbys av andre kommuner eller i andre land. 4. Globalisering: Verdenssamfunnet knyttes sterkere sammen på godt og ondt. Våre innbyggere tar hele verden i bruk til utdanning, ferier og næringsutvikling. Vi bindes sammen i faglige, personlige og familiære nettverk på tvers av landegrenser. Internasjonale avtaler, eksempelvis EØS-avtalen gir stadig nye muligheter og begrensninger for kommunens handlingsrom (j.fr. EUs vanndirektiv). Internasjonalt rammeverk påvirker i stadig større grad kommunenes muligheter for å drive videre som før, blant annet med et klart skille knyttet til oppgavefordeling mellom offentlig og privat sektor. Næringsaktører og arbeidstakere fra EØS-området skal ha samme tilgang til vårt interne marked og de samme rettigheter som våre egne innbyggere. Kommunene vil også oppleve følgene av krig og fattigdom i andre deler av verden. Dette vil gi kommunene nye utfordringer knyttet til våre ansvarsområder. 5. Digitalisering av informasjon og tilgangen til internett har redusert markedsgrunnlaget for fysiske produkter (eksempelvis musikk, film og aviser) og erstattet disse med abonnementsløsninger og strømmetjenester. Datamaskiner har allerede begynt å utkonkurrere mennesker innenfor mange områder, eksempelvis aksjemegling, regnskapsføring, undervisning og butikkdrift. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 3

Teknologioptimister hevder allerede i dag at datamaskiner kan stille mer korrekte diagnoser enn fastlegene gitt at disse maskinene har tilgang til oppdatert informasjon om våre kroppslige funksjoner, sykdomshistorie og arvelige disposisjoner. Det forskes i flere land på omsorgsteknologi og det er grunn til å tro at dette er noe som vil vokse fram som effektive løsninger. En viktig drivkraft i digitaliseringen i privat sektorer krav om effektivisering og kostnadsbesparelser eksempelvis innen bankvesenet. Kommunene har i større grad vært skjermet mot dette effektiviseringspresset, men man vil kunne oppleve at private aktører kan utvikle nye løsninger knyttet til vår tjenesteproduksjon og tilby alternative og rimeligere løsninger enten i samarbeid med eller i konkurranse med den kommunale tjenesteproduksjon. Dersom kommunene ikke henger med, kan vi oppleve at konkurranseforholdet mellom offentlig og privat sektor endres som følge av den teknologiske utvikling. Regjeringens mål for en ny kommunereform 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 4

Om prosessen knyttet til kommunereformen Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden: Løp 1: Kongelig resolusjon For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. I tilfeller hvor kommunene er enige har Kongen i statsråd myndighet til å vedta sammenslåing dersom det ikke medfører endring av fylkestilknytning for mer enn en kommune. Med dette løpet vil sammenslåingene kunne tre i kraft fra 1. januar 2018. For å kunne gjennomføre et slikt løp, må vedtakene være likelydende i de aktuelle kommunene. Departementet vil deretter foreta en vurdering av om de foreslåtte sammenslåingene er i tråd med målene for reformen. Det synes lite sannsynlig at Gjerdrum kan inngå i en prosess knyttet til løp 1 Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlag for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020. Dersom det er ønsket lokalt, vil det kunne være aktuelt at enkelte sammenslåinger kan iverksettes fra 1. januar 2019. Dette vil avhenge av hvor langt de ulike kommunene har kommet i sine prosesser. Gjerdrum vil, dersom de impliserte kommunestyrene gjør slike vedtak, kunne bli sammenslått med andre kommuner med virkning fra 01.01.2020 - eventuelt 01.01.2019 dersom de lokale prosesser og avklaringer gir de nødvendige avklaringer. Fylkesmannens framdriftsplan for kommunene i Oslo og Akershus Fase I: Igangsetting - høsten 2014, september-november Fylkesmannen informerer om vår rolle og oppdrag, status og fremdrift videre. Fase II: Vurderingsfase desember 2014-desember 2015 Kommunene drøfter utfordrings- og mulighetsbildet før det fattes vedtak i den enkelte kommune om den skal fortsette som egen selvstendig kommune eller om den skal gå videre inn i konkrete forhandlinger med en eller flere andre kommuner. Dersom kommunen velger å gå videre med forhandlinger, bør vedtaket også avklare det eller de mest relevante Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 5

alternativene å forhandle videre med. Fase III: Avslutning årsskifte 2015 frem til april-mai 2016 Kommunestyrevedtak om kommunesammenslåing innen sommeren 2016. Fylkesmannens oppsummering og anbefaling av kommunesammenslåing i Oslo og Akershus i løpet av høsten 2016. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 6

Del 1: Tjenesteyting Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene: Nåsituasjonen: Innbyggerundersøkelser, KS kommunebarometer og jevnlig dialog mellom kommunen og innbyggerne indikerer at Gjerdrum kommune totalt sett leverer tjenester av god kvalitet. Framtidige utfordringer: Krav til effektivisering og omstilling stiller krav til at kommunens tjenester må produseres på en ny måte. Generell digitalisering og økt bruk av omsorgsteknologi krever at kommunene har ressurser for utvikling av sine tjenester. I en liten kommune vil en stor del av ressursene være knyttet til den daglige driften og det er vanskelig å bygge opp fagmiljøer som er dedikert for utviklingsoppgaver. Befolkningsøkningen vil kreve betydelig økning i produksjonskapasiteten, inkludert rekruttering av godt kvalifisert personale. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil trolig kunne bygge opp attraktive fagmiljøer for tjenesteutvikling og produksjon av tjenester med høy kvalitet. Samtidig kan de største kommunene kunne medføre økt byråkratisering. Effektiv bruk av samfunnets ressurser: Nåsituasjonen: Gjerdrum kommune har en bemanning innenfor administrasjonen og politiske styringsorganer som kunne ha betjent flere brukere, innbyggere og tjenestesteder knyttet til oppvekst, helse og omsorg. Framtidige utfordringer: De økonomiske utfordringene knyttet til lovpålagte tjenester innebærer en nedskalering av sentrale ledelses-, stabs- og støttefunksjoner. Gjerdrum kommune forventes å være en «en komplett kommune» med krav om bygg, anlegg og infrastruktur, eksempelvis idrettsanlegg og næringsområder på linje med større kommuner. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil i større grad kunne dimensjonere den sentrale administrasjon og det politiske styringssystemet - i samsvar med behovene. De lokale behovene for bygg, anlegg og infrastruktur vil lettere kunne sees i en regional sammenheng. Det siste kan innebære en fare for at lokale anlegg blir nedprioritert til fordel for større og sentralt beliggende anlegg. Likeverdighet: Nåsituasjonen: Det er all grunn til å tro at innbyggerne i Gjerdrum per dato har et tilbud av tjenester som er likeverdig med det de kan få i andre kommuner. Framtidige utfordringer: Tjenestenes omfang og innhold er i utvikling som følge av ny kunnskap og gode eksempler fra inn- og utland. Dette fordrer at kommunene er aktive med å søke nye løsninger for tjenesteproduksjonen. Gjerdrum kommune vil i større grad være avhengig av «import» av ny løsningsmodeller og i mindre grad kunne ha mulighet for innovasjon. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil kunne være mere innovativ og faglig oppdatert når det gjelder nye muligheter for å tilfredsstille krav om gode og likeverdig tjenester. Dette gjelder kanskje særlig innenfor teknisk drift og omsorgsteknologi. Regjeringen signaliserer mindre rigide statlige tilsyn for de større kommunene. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 7

Kriterier Tilstrekkelig kapasitet: Nåsituasjonen: Selv om Gjerdrum kommune i dag har vel kvalifiserte ansatte i alle nøkkelposisjoner, har kommunen erfart utfordringer med å rekruttere / beholde stabile fagmiljøer knyttet til mindre, men kompetansekrevende områder. Kommunen er derfor avhengig av interkommunalt samarbeid og bruk av innleide konsulenter for å kunne utføre viktige kommunale oppgaver. Framtidige utfordringer: Kravene til fagkompetanse vil øke og erfaringer viser at mange fagpersoner søker seg til større fagmiljøer hvor de inngår i et større faglig fellesskap med arbeidsoppgaver og utfordringer som i større grad samsvarer med utdanningsbakgrunn og ønsker for videre karriere. En mindre kommune vil trolig ha større utfordringer med endringer i produksjonsvolumet, for eksempel innenfor plan- og byggesak. Det forventes økt konkurranse om arbeidskraften offentlig virksomheter i mellom og mellom kommuner og private arbeidstakere. Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse, spesielt med tanke på å produsere nye tjenester og utvikle driften antas å bli en betydelig utfordring i et lengre tidsperspektiv. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil kunne bygge opp attraktive fagmiljøer som tilbyr faglig fellesskap og attraktive arbeidsoppgaver og karrieremuligheter innenfor eksempelvis fagstaber og tekniske områder. Store kommuner kan imidlertid oppleve større utfordringer knyttet til intern samhandling og helhetlige løsninger enn mindre og mellomstore kommuner. Relevant kompetanse: Nåsituasjonen: Med sin sentrale beliggenhet i Osloregionen, har Gjerdrum kommune tilgang til arbeidskraft med relevant kompetanse for de fleste brede tjenesteområder. Imidlertid mangler kommunen kompetanse innen juridiske områder. «Nøkkelstillinger» innenfor tekniske, administrative og økonomiske områder er utsatte i et arbeidsmarked med mange muligheter og tilbud. Mange ansatte er/blir generalister framfor spesialister. Framtidige utfordringer: «Rettighetssamfunnet», med engasjerte og bevisste innbyggere, innebærer økt krav til de formelle prosedyrer for behandling av saker og vedtak knyttet til enkeltpersoner, næringsaktører og overordnede myndigheter. Det forventes et økt behov for juridisk kompetanse både av generell og spesialisert art. En tilsvarende behovsøkning for spesialisert kompetanse antas å komme også på andre de fleste andre områdene eksempelvis innenfor helse, omsorg og oppvekst. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil i større grad kunne rekruttere relevant kompetanse i samsvar med de nye utfordringene/kravene fra storsamfunnet og innbyggerne. Imidlertid er rekrutteringsutfordringene også i stor grad knyttet til de generelle trender innenfor arbeidsmarkedet. Et stramt arbeidsmarked gir kommunene utfordringer knyttet til rekruttering av nødvendig fagkompetanse kanskje særlig innen de tekniske områder. Dette vil også gjelde for de større kommunene. Men det forventes at større kommuner vil stå sterkere i kampen om kompetansen. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 8

Effektiv tjenesteproduksjon: Nåsituasjonen: Undersøkelser og dialog med brukerne viser at innbyggerne i Gjerdrum stort sett er fornøyd med tilbudene, mens KOSTRA-tallene viser at kommunen på mange tjenesteområder bruker mere ressurser per innbygger / produsert enhet enn mange andre kommuner. Gjerdrum kommune er liten i geografisk utstrekning og har derfor et godt grunnlag for effektiv drift. Framtidige utfordringer: En generell utfordring antas å bli behovet for utvikling av tjenestene for å opprettholde eller forbedre effektiviteten. Det er ikke store muligheter for at medarbeidere som har sitt virke knyttet til eksempelvis utdanning og helse/omsorg skal kunne bli mer effektive ved «å løpe fortere». Imidlertid ligger det muligheter for at tjenesteproduksjonen kan effektiviseres ved at vi jobber smartere. For å lykkes må kommunen i mye større grad ta i bruk digitale verktøy. Utfordringen i en liten kommune er at tjenesteutøverne i for liten grad har tid og mulighet til å utvikle alternative løsningsmodeller for tjenesteproduksjonen. Mulige effekter av en sammenslåing: Effektivisering gjennom bruk av digitale løsninger er først og fremst et spørsmål om kapasitet, kompetanse og endringsvillighet. En større kommune vil lettere kunne etablere tverrfaglige miljøer som er oppdatert på de teknologiske muligheter for å gjøre de gamle oppgavene på en ny måte. I en mindre kommune kan kanskje veien fra vedtak til implementering være raskere. Økonomisk soliditet: Nåsituasjonen: Gjerdrum har i de siste årene ikke hatt en bærekraftig økonomi, noe som medfører et svakt netto driftsresultat og relativ høy lånegjeld til tross for god skatteinngang og lave utgifter knyttet til sosialsektoren. Det er forventninger om mange store investeringer i de kommende årene. Framtidige utfordringer: Kommunen vil måtte tilpasse ressursbruken til inntektsgrunnlaget. En liten kommune med stramt driftsbudsjett har lite fleksibilitet og robusthet til å takle negative endringer på inntekts- og utgiftssiden, for eksempel ressurskrevende brukere som kan få store konsekvenser for driftsbudsjettene. Høye forventninger og krav til infrastruktur vil medføre store investeringer. I en liten kommune må disse investeringene håndteres i et budsjett som er beregnet ut fra et lite innbyggertall. Mulige effekter av en sammenslåing: Det er ikke gitt at en stor kommune automatisk får en bedre økonomisk soliditet. Kommunenes økonomiske handlingsrom styres i betydelig grad av inntektsoverføringssystemet. Dette systemet premierer per dato ikke de attraktive vekstkommunene på det sentrale østlandsområdet. Derfor vil det økonomiske handlingsrommet for en stor kommune fortsatt være avhengig av at «tæring settes etter næring» gjennom klare prioriteringer og krav til kostnadseffektivitet. Imidlertid vil en større kommune ha mulighet for interne omdisponeringer innenfor den totale rammen. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 9

Valgfrihet: Nåsituasjonen: Gjerdrum kommunes innbyggere har i liten grad tilgang til konkurrerende private tjenester, med unntak av private barnehager og tilbud knyttet til ulike tjenester i hjemmet. Øvrige tjenester produseres hovedsakelig i kommunal regi. Framtidige utfordringer: Den kommende eldrebølgen antas, både av økonomiske og faglige grunner, å aktualisere spørsmålet om kommunens dominerende rolle i tjenesteproduksjonen. Innbyggerne vil ha god tilgang til informasjon om hvordan tjenester knyttet til ulike behov kan leveres av andre kommuner og i andre land. Leverandørmarkeder vil utvikles på mange kommunale tjenesteområder. Det vil derfor kunne dukke opp enkeltpersoner og grupper som arbeider sterkt for at tjenestene skal kunne organiseres / produseres på en annen måte. Mulige effekter av en sammenslåing: Ønske om økt innslag av private tjenester / frivillig sektor er et politisk spørsmål hvor den partipolitiske sammensetning av kommunestyret vil være viktigere enn kommunestørrelsen. Imidlertid vil det være større mulighet for etablering av private tjenestetilbud innen undervisning og omsorg i en større kommune enn i en mindre dersom det er politisk ønskelig. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 10

Del 2: Myndighetsutøvelse Samfunnsmessige hensyn Rettssikkerhet: Nåsituasjonen: Gjerdrum antas å levere den samme rettssikkerheten som innbyggere i andre kommuner. Imidlertid kommer det hele tiden nye lovkrav som gir innbyggerne nye rettigheter, eksempelvis personlig assistent og forsvarlig helsehjelp. Framtidige utfordringer: Rettighetslovgivningen med tilhørende rettsavgjørelser innebærer økt omfang og kvalitet i saksbehandling og tjenester. Det vil være en utfordring for en mindre kommune å følge med i denne utviklingen da man tradisjonelt har i noen grad kunnet basere seg på rimelighetsbetraktninger. Det vil bli stadig større krav til en kombinert juridisk og faglig vurderinger av den enkelte beslutningen som må dokumenteres med rettighetslovgivningen i minne. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil i større grad kunne etablere fagmiljøer, apparater og prosedyrer som sikrer innbyggernes rettsikkerhet knyttet til saksbehandling/enkeltvedtak og likeverdig tilgang til tjenester i samsvar med nye lover og rettsavgjørelser. Innbyggerne kan imidlertid lettere oppleve å bli «overkjørt» i en stor kommune. Kriterier Tilstrekkelig kapasitet: Nåsituasjonen: Gjerdrum kommune har fagfolk som i utgangspunktet har kapasitet og kompetanse til å utøve den myndighet som er tillagt kommunen. Imidlertid er flere av fagmiljøene små og sårbare. Kommunen mangler egen juridisk kompetanse og er avhengig av konsulenthjelp i viktige saker. Framtidige utfordringer: Det antas et framtidig økt behov for juridisk kompetanse knyttet til den daglige saksbehandlingen for å sikre kvalitet i og dokumentasjon av beslutninger. Hvis ikke, kan kommunen lett komme inn i situasjoner hvor problemet har blitt så stort at den er avhengig av ekstern juridisk kompetanse og eventuelle rettslige prøvinger. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil ha bedre tilgang på både den fagspesifikke og den juridiske kompetansen som kreves for å utøve kommunens myndighet generelt og på spesielle fagområder. Relevant kompetanse: Nåsituasjonen: Gjerdrum kommune har relevant faglig kompetanse for håndtering av de ulike tjenesteområder, men mangler juridisk kompetanse. Dette innebærer at fagmiljøene i stor grad har definisjonsmakt knyttet til nivå og omfang for lovpålagte tjenester. Videre mangler kommunen faglig kapasitet til intern kvalitetssikring og utvikling av systemer som skal sikre systematisk og dokumentert intern kontroll. Framtidige utfordringer: Uten tilstrekkelig kapasitet og faglig og juridisk kompetanse sentralt, vil fagmiljøene ved den enkelte tjeneste tolke saksbehandlingsregler og rettigheter knyttet til de aktuelle særlover. Manglende juridisk kompetanse (og annen faglig kompetanse «second opinion») gjør det krevende å utfordre tjenestenes vurdering av ressursbehovet for å kunne levere tjenester av «riktig» omfang og kvalitet. (eksempelvis retten til Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 11

spesialundervisning) Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil ha bedre tilgang på den fagspesifikke og juridiske kompetanse som kreves for å kvalitetssikre kommunens myndighetsutøvelse generelt og på spesielle fagområder. Tilstrekkelig distanse: Nåsituasjonen: Som en oversiktlig og relativt liten kommune er det kort avstand fra innbyggerne til beslutningstakerne på godt og vondt. Innbyggerne opplever at de lett kan ta kontakt med kommunens politiske og administrative ledelse for å legge fram sine synspunkter. Det er også jevnlige habilitetsvurderinger i politiske organer ved behandling av saker hvor enkelte representanter kan ha roller / bindinger som gjør dem inhabile i enkeltsaker. Mange ansatte bor i andre kommuner og habilitet er derfor en mindre utfordring enn i mange andre mindre kommuner hvor de fleste ansatte bor i kommunen de er ansatt i. Framtidige utfordringer: Man vil, på generelt grunnlag, i en mindre kommune kunne oppleve at det blir stilt spørsmål ved administrasjonens og politikernes uhildethet som følge av rolleblandingen. Mulige effekter av en sammenslåing: I utgangpunktet vil det bli større distanse i større kommuner men desto større konsekvenser hvis ansatte eller politikere trår feil. Det kan være vanskeligere for innbyggerne å få innsikt i mulige rolleblandinger i en større kommune. Del 3: Samfunnsutvikling Samfunnsmessige hensyn Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn: Nåsituasjonen: Gjerdrum kommune har tilgang på store arealer hvor det kan bygges boliger uten å komme i konflikt med hensynet til jordvern og viktige naturverdier. Kommunen er imidlertid i den sitasjon at vi mangler tilknytning til skinnegående transport, noe som gjør at vi ikke har noen tettsteder hvor det i følge plansamarbeidet - er sterkt ønskelig med stor vekst. Imidlertid utvikles kommunen på en kompakt måte med satsing på Ask sentrum. Ruters satsing på klimanøytrale busser vil i løpet av kort tid kunne redusere klimagassutslipp fra kollektivtrafikk til og fra Gjerdrum. Framtidige utfordringer: Gjerdrum kommune passer ikke helt inn i det store bildet knyttet til den regionale planen for areal og transport. Ask har imidlertid, som følge av at vi er en selvstendig kommune, fått status som kommunesenter og kollektivknutepunkt. En kommunesammenslåing kan utfordre denne statusen dersom de statlige myndigheter ikke gir klare forsikringer om at vi kan utvikle kommunen i tråd med gjeldende føringer fra kommuneplanen og områdeplanen for Ask sentrum, også som en del av en større kommune. Som egen selvstendig kommune så vil det framover være en forventning om at kommunen må kunne tilby «alt det som hører til en komplett kommune». Et eksempel er planen om nytt næringsareal i den sørlige delen av kommunen. Sett ut fra et regionalt perspektiv så kan en slik løsning framstå som en sub-optimal løsning. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil ha en sterkere posisjon til å Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 12

utvikle kommunen i samsvar med egne politiske vedtak blant annet ved større forhandlingskraft. Gjerdrums attraktive boligområder kan være et bidrag for å løse noen av boligutfordringene i en stor vekstkommune, gitt at den større kommunen satser på Ask. En sammenslåing kan også bidra til å bedre de viktige kommunikasjonsårene fra Gjerdrum mot viktige destinasjoner på Romerike og i Oslo. Imidlertid vil det kunne komme vurderinger og beslutninger hvor Gjerdrum taper i konkurransen med de banetilknyttede tettstedene i en større kommune. Det vil kunne bli usikkerhet knyttet til Ask sin status som tettsted (j.fr. plansamarbeidet hvor Ask er definert som kommunesenter). Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet: Nåsituasjonen: Gjerdrum kommune har lagt ned betydelige ressurser på utvikling av lokalsamfunnet og har bred aksept for satsing på Ask sentrum. Områdeplan for Ask sentrum er svært godt mottatt av overordnede myndigheter. Vi har en flott ungdomsskole, bygger et moderne sykehjem og har utstrakt samarbeid med frivillig sektor for infrastruktur knyttet til idrett og kultur. Med områdeplanen for Ask sentrum, er kommunen «rigget» for en meget positiv utvikling framover. Framtidige utfordringer: Gjerdrum er en «dugnadskommune» hvor frivillige har etablert og drifter en betydelig infrastruktur til glede for innbyggerne. Det er imidlertid i et lengre perspektiv - en viss mulighet for at engasjementet knyttet til dugnadsinnsats for fellesskapet i nåværende størrelsesorden fortrenges av mer individbaserte behov og ønsker. Mulige effekter av en sammenslåing: Realiseringen av potensialet i områdeplanen for Ask sentrum krever at den sammenslåtte kommunen satser på Ask i henhold til de ambisjonene som er etablert i dag. Det er en mulighet for at den etablerte «frivillighetskulturen» i Gjerdrum kan bli erstattet av en «rettighetskultur» i en ny og større kommune. Imidlertid vil en større kommune få økt selvbestemmelse og bedre tilgang til offentlige midler knyttet til større prosjekter. Det kan også være at den positive stedsidentiteten i Gjerdrum er så rotfestet at den vil håndtere en kommunesammenslåing med å bli enda sterkere og tydeligere. Kriterier Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Nåsituasjonen: Gjerdrum defineres som en del av Øvre Romerike og er tett integrert i interkommunalt samarbeid knyttet til IKT, brann, helsetjenester m.v. Imidlertid er Gjerdrum ikke i så stor grad integrert i arbeidsmarkedet rundt Gardermoen, da de største pendlerstrømmene går mot sør. Kommunen har også i økende grad samarbeid mot Nedre Romerike knyttet til vann, avløp og renovasjon. De større kommunene har større gjennomslagskraft i forhold til sentrale myndigheter enn hva Gjerdrum kommune har. Men samtidig så framstår ikke regionen som en vinner i forhold til det strategiske utgangspunktet regionen har. Med sine 13 kommuner, så er det vanskelig å samle synspunkter, ressurser og vilje tilstrekkelig til å påvirke sentrale myndigheter i strategiske spørsmål og framstå som det beste etableringsalternativet for store internasjonale og nasjonale næringslivsaktører. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 13

Framtidige utfordringer: Gjerdrum kommune alene har liten gjennomslagskraft overfor sentrale myndigheter. Gjerdrum står, som en relativt liten kommune, overfor et viktig valg om vi skal orientere oss mot nord eller syd. Mulige effekter av en sammenslåing: Romerikes utvikling vil framover utfordres av Oslo, og regionene øst og vest for Oslo. Dersom Romerike skal hente ut det potensialet som regionen har mht næringsutvikling, arealutnyttelse og transportløsninger, så kreves det en helt annen tilnærming til en slik satsing. Betydelig større og færre kommuner vil gjøre det lettere med en slik kraftsamling. Tilstrekkelig kapasitet: Nåsituasjonen: Gjerdrum ligger på kapasitetsgrensen når det gjelder kompliserte planoppgaver og prosjekter knyttet til en aktiv samfunnsutviklerrolle. Vi har derfor brukt betydelige konsulentmidler til utvikling av planer og prosjekter. Framtidige utfordringer: Små kommuner inkludert Gjerdrum er sårbare dersom nøkkelpersoner forsvinner. Mulige effekter av en sammenslåing Som del av en kommune med 85-120 tusen innbyggere vil Gjerdrum være en del av en helt annen kapasitet knyttet til samfunnsutvikling. Spørsmålet vil da være hvor kommunestyret i den nye kommunen vil velge å sette inn ressursene og hvor vil det nedprioritere.. Relevant kompetanse: Nåsituasjonen: Gjerdrum kommune er i stor grad avhengig av å leie inn kompetanse for å få utvikle planer og prosjekter knyttet til samfunnsutvikling. Framtidige utfordringer: De statlige kravene til planprosesser, med tilhørende utredninger er betydelig skjerpet de senere år. Kommunen er derfor i økende grad avhengig av innkjøpt spesialkompetanse. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil kunne ha bedre tilgang på egen kompetanse, men vil også bli stilt overfor mer komplekse planer og prosjekter. Kommunens framtidige rolle stor eller liten - vil antagelige i større grad være å utøve en profesjonell rolle som bestiller framfor å ha ulik spesialisert kompetanse i egen organisasjon. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 14

Del 4: Demokratisk arena Samfunnsmessige hensyn Betydningsfulle oppgaver og rammestyring: Nåsituasjonen: Utredningsarbeidet knyttet til kommunereformen antyder 15.000 innbyggere som et nødvending grunnlag for å kunne være en generalistkommune som styres ved rammestyring. Gjerdrum har ikke, og vil ikke få en slik størrelse innen overskuelig framtid. Utfordringer: Gjerdrum er for liten dersom man legger premissene for kommunereformen til grunn. Mulige gevinster ved sammenslåing: Gjerdrum vil ved sammenslåing med én eller flere nabokommuner få tilstrekkelig størrelse til å ivareta de oppgaver som tillegges kommunene. Lokal politisk styring: Nåsituasjonen: Gjerdrum har en velfungerende politisk styring med god dialog mellom politikere og administrasjon. Politikerne har god kjennskap til hva som «rører seg» i lokalsamfunnet. Utfordringer: Utfordringene for en mindre kommune ligger først og fremst i forholdet til overordnede myndigheter hvor en mindre kommune har mindre forhandlingsmakt. Mulige effekter av en sammenslåing: Det er vanskelig si å noe entydig om den lokalpolitiske styringen i en sammenslått kommune. Økt innflytelse på viktige regionale prosesser er en forventet effekt. I en større kommune kan politikerne få større avstand til innbyggerne og til grender og tettsteder. Det igjen kan ha konsekvenser for innbyggerdialogen og engasjement for ulike deler av storkommunen. Levende lokalt folkestyre: Status: Gjerdrum har et vitalt lokalt folkestyre med høy valgdeltakelse og stort initiativ fra egne innbyggere. Framtidige utfordringer: Det er vanskelig å få hele befolkningen i tale. Både ungdom og barneforeldre er i større grad til stede på andre arenaer enn den kommunalpolitiske. Mulige effekter av en sammenslåing: Det er vanskelig si å noe entydig om det lokale folkestyre i en sammenslått kommune. De lokale politikerne vil få økt innflytelse og ansvar, noe som kan gjøre det mere attraktivt å søke nominasjon til kommunevalg. I en stor kommune vil det antagelig bli utløst flere initiativer knyttet til geografiske områder eller samfunnsmessige interesser. På den annen side kan det bli mer polarisering mellom tettsteder og politikere med forskjellig geografisk tilknytning i en større kommune. Dette kan igjen lede til gode og mindre gode dialoger og prosesser. Aktiv lokal politisk arena: Nåsituasjonen: Gjerdrum har en aktiv politisk arena innenfor de rammer som er gitt av statlige myndigheter. Framtidige utfordringer: Særlovgivning, nasjonale minstekrav og øremerkede tilskudd kan redusere det lokalpolitiske handlingsrom slik at relevansen til den lokalpolitiske arena reduseres. Mulige effekter av en sammenslåing: Det er vanskelig si å noe entydig om den lokalpolitiske arenaens aktivitetsnivå i en sammenslått kommune. En kommune med 85-120 tusen Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 15

Kriterier innbyggere vil ha en betydelig størrelse, og derved innflytelse, slik at den i større grad kan bli en attraktiv politisk arena for samfunnsinteresserte innbyggere. Avstanden til de folkevalgte og kommunesenteret vil bli større, noe som antagelig vil stimulere til innbyggerinitiativer og aksjoner knyttet til enkeltsaker. Høy politisk deltakelse: Nåsituasjonen: I perioden 1991-2011 har den gjennomsnittlige valgdeltakelsen ved kommunevalget ligget på 67,4%. Dette er høyt i forhold til flere av våre nabokommuner. Framtidige utfordringer: Stadig færre engasjerer seg i politiske partier, mens stadig flere er engasjert i enkeltsaker. Mulige effekter av en sammenslåing: Det er vanskelig si å noe entydig om utviklingen i den politiske deltakelsen i en sammenslått kommune. I og med at Gjerdrum har den høyeste valgdeltakelsen i perioden 1991-2011 blant relevante kommuner å slå seg sammen med, er det lite som tyder på at en kommunesammenslåing automatisk vil føre til økt valgoppslutning. Imidlertid vil det kunne dukke opp bygdelister i enkelte av de «gamle kommunene» eller tettstedene som kan få stor tilslutning dersom viktige saker kommer på dagsorden. Lokal identitet: Nåsituasjonen: Innbyggerne i Gjerdrum har stolthet og identitet knyttet både til kommunen og sitt nærmiljø. Gjerdrum er en sterk «merkevare», særlig for barnefamilier med interesser knyttet til idrett og friluftsliv. Framtidige utfordringer: Vi ser ingen tegn i tiden som tyder på at den lokale identitet er i ferd med å svekkes, til tross for at våre unge «tar hele landet i bruk» i studietiden. Mulige effekter av en sammenslåing: Det synes ikke å være klare gevinster knyttet til lokal identitet, men den kan forsterkes videre dersom det kommer planforslag fra den store kommunen som påvirker Gjerdrum-samfunnet negativt. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 16