Innhold 1 Innstilling om skatte- og budsjettvedtak... 5 2 Innledning... 6 3 Tilpasning av aktiviteten til kommunens økonomiske rammebetingelser... 7 3.1 Bakgrunn... 7 3.2 Rådmannens alternative forslag til inndekning... 8 3.3 Tilpasningstiltak tjenesteområdene... 11 4 Tjenesteområdene... 16 4.1 Oppvekst og utdanning... 16 4.2 Helse og velferd... 25 4.3 Kultur, næring og idrett... 38 4.4 Byutvikling... 47 4.5 Bystyresekretariatet, folkevalgte, kontrollkomiteen og Trondheim kommunerevisjon... 55 4.6 Rådmannen og strategisk ledelse... 57 4.7 Interne tjenester og arbeidsgiverområdet... 58 5 Hovedoversikter og tallbudsjett... 60 5.1 Hovedoversikt drift... 60 5.2 skjema 1A - Driftsbudsjettet... 61 5.3 skjema 1B - Driftsbudsjettet... 62 5.4 Økonomisk oversikt - investering... 63 5.5 skjema 2A - investering... 64 5.6 Rammer tjenesteområder... 64 6 Overføringer og tilskudd... 70 6.1 Innledning... 70 6.2 Oppvekst og utdanning... 70 6.3 Helse og velferd... 71 6.4 Kultur og idrett... 72 6.5 Næring og samfunn... 74 6.6 Byutvikling... 75 Vedlegg... 76 1 Oversikt over kostnadsendringer i økonomiplan 2013-2016... 77
4 Organisasjonskart TRONDHEIM KOMMUNE
INNSTILLING OM SKATTE- OG BUDSJETTVEDTAK SKATTEVEDTAK 2013 - BUDSJETTVEDTAK 2013 1 Innstilling om skatte- og budsjettvedtak Rådmannen foreslår at bystyret forelegges følgende innstilling: 5 1 Skattevedtak 2013 1.1 For inntekts- og formuesskatt skal høyest tillatte skattesats legges til grunn. 1.2 Eiendomsskatt utskrives med kroner 5,40 for hver kroner 1 000 av takstverdien på eiendommer. Alle godkjente boligenheter for eiendomsskatt gis et bunnfradrag på 500 000 kroner. 2 vedtak 2013 2.1 Rådmannens forslag til budsjett for bykassen vedtas slik det går fram av det spesifiserte driftsbudsjett og investeringsbudsjett, jamfør kapittel 28 i opprinnelig budsjettdokument og kapittel 5 og 6 i dette dokumentet. 2.2 Gebyrer, avgifter, kontingenter og egenbetalinger vedtas slik det framgår av budsjettdokumentet, jamfør kapittel 6 i opprinnelig budsjettdokument og med endring av gebyr for delesaker etter matrikkelloven slik det framgår av kapittel 4.4 i dette dokumentet. 2.3 Nybygg og nyanlegg forutsettes finansiert i samsvar med oversikt i det opprinnelige budsjettdokumentet, jf kapittel 28. 2.4 Bystyret vedtar å ta opp følgende lån i 2013: 2.4.1 Lån til investeringer på inntil 1,5 milliarder kroner 2.4.2 Lån til startlånsordningen på inntil 350 millioner kroner 2.4.3 Lån på inntil 16 millioner kroner for videreutlån til Trondheim Parkering KF. Rådmannen gis fullmakt til å inngå nødvendige avtaler med Trondheim Parkering KF. 2.4.4 Eksisterende rente- og avdragsfrie lån fra Trondheim kommune til Trondheim Kino AS, på 21,5 millioner kroner, gjøres om til lån på ordinære vilkår fra 01.01.2013. 2.5 Rådmannen gis fullmakt til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår, og til å inngå de nødvendige låneavtaler. Rådmannen gis også fullmakt til å gjennomføre refinansiering av lån. 2.6 Bystyret gir rådmannen fullmakt til å ta opp likviditetslån på inntil 400 millioner kroner i 2013, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle gjøre det nødvendig. 2.7 Bystyret vedtar forslag til endring av økonomireglementet slik det framgår av kapittel 30 i det opprinnelige budsjettdokumentet. 2.8 Bystyret vedtar at rådmannen gjennomfører en kontorjustering av alle eiendomsverdier, som ligger til grunn for utskriving av eiendomsskatt, i løpet av 2013. Nye verdier legges til grunn ved utskriving av eiendomsskatt for 2014. 2.9 Bystyret vedtar rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan. Rådmannen i Trondheim, 19. november 2012 Stein A. Ytterdahl Carl-Jakob Midttun TILLEGGSDOKUMENT RÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 - BUDSJETT 2013
6 VEDLEGG OVERSIKT OVER KOSTNADSENDRINGER I ØKONOMIPLAN 2013-2016 2 Innledning Rådmannen la 17. november 2012 fram forslag til handlings- og økonomiplan 2013-2016 og budsjett 2013. Formannskapet vedtok 23. oktober 2012 følgende: Formannskapet sender forslag til handlings- og økonomiplan 2013-16 og budsjett 2013 tilbake til rådmannen. Rådmannen bes senest 19. november komme tilbake med et forslag til inndekning av ubalanse på 115 millioner kroner som ikke legger opp til behov for revidering av budsjettet i løpet av våren 2013. Rådmannen legger med dette fram forslag til alternativ inndekning av 115 millioner kroner i handlingsog økonomiplan 2013-2016 og budsjett 2013, i henhold til formannskapets vedtak 23. oktober. Dette dokumentet er utarbeidet som et tillegg til det dokumentet rådmannen la fram 17. oktober 2012, Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2013-2016 og budsjett 2013. Dette dokumentet, heretter omtalt som tilleggsdokumentet og det dokumentet som ble lagt fram tidligere, heretter omtalt som opprinnelig dokument, utgjør derfor i sum rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2013-2016 og budsjett 2013. Det er i forslaget til innstilling, jamfør kapittel 1, lagt vekt på at innstillingen i tilleggsdokumentet skal være dekkende for begge dokumentene, og det er derfor henvist til kapitler både i opprinnelige dokument og til kapitler i tilleggsdokumentet. Kapittel 3 i tilleggsdokumentet viser helheten i rådmannens forslag til alternativ dekning, slik formannskapet fattet vedtak om. I kapittel 3 er det vist hvordan rådmannen har fordelt den alternative inndekningen på ulike utgifts- og inntektskategorier, og hvilke konkrete tiltak som er foreslått gjennomført for å oppfylle kravet til alternativ inndekning. Kapittel 4 omfatter en oppdatert økonomiplan 2013-2016 og budsjett 2013 for tjenesteområdene med grunnlag i forslaget til alternativ inndekning som det er gjort rede for i kapittel 3. Tabellene som viser den økonomiske rammeutviklingen for det enkelte tjenesteområdet, omfatter nå rammeendringer både fra rådmannens opprinnelige dokument og rammeendringer som følge av forslaget til alternativ inndekning. Rammetabellene viser hvilke tiltak som er foreslått for å tilpasse aktivitet til foreslåtte budsjettrammer. En del av tiltakene i tabellene er markert med en stjerne foran teksten. Dette betyr at tiltaket er foreslått som følge av forslaget til alternativ inndekning, eller at forslaget til alternativ inndekning får konsekvenser for et tiltak som ble foreslått i rådmannens opprinnelige dokument. Alle tiltakene som er stjernemerket i rammetabellene fremgår av kapittel 3.3. Kapittel 5 og 6 omfatter oppdaterte obligatoriske talloversikter. I vedlegget gis en oversikt over kostnadsendringer i økonomiplan 2013-2016. TRONDHEIM KOMMUNE
TILPASNING AV AKTIVITETEN TIL KOMMUNENS ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER BAKGRUNN 3 Tilpasning av aktiviteten til kommunens økonomiske rammebetingelser 7 3.1 Bakgrunn Rådmannens opprinnelige forslag til saldering av handlingsplanen 2013-2016 og budsjett 2013 på driftsområdet fremgår av Tabell 3-1. Tabell 3-1 Dekning av ubalanse i økonomiplanperioden. Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Ubalanse 165 190 191 194 Generell effektivisering -23-46 -69-92 Rammereduksjoner -9-19 -19-19 Redusert buffer i driftsbudsjettet -18-18 -18-18 Økt bruk av disposisjonsfond -75 Mindre overføring av driftsmidler til investering -40 Tilpasningsprosess 2014 0-107 -84-65 Sum 0 0 0 0 Ubalansen er på 165 millioner kroner i 2013, og stabiliserer seg på rundt 190 millioner kroner i årene etter 2013. Rådmannen hadde i sitt opprinnelige dokument foreslått å dekke inn 115 millioner kroner i 2013 med økt bruk av disposisjonsfond (75 millioner kroner) og mindre overføring av driftsmidler til investering enn tidligere planlagt. Disse grepene var tenkt som en midlertidig løsning inntil kommunen fikk tid til å starte en omstillingsprosess med sikte på å få gjort nødvendige tilpasninger fra og med 2014. Rådmannen la opp til å legge fram en sak om revidering av handlingsplanen i april 2013. Formannskapet vedtok imidlertid i møte 23. oktober 2012 å be rådmannen om å legge frem en alternativ måte å dekke inn 115 millioner kroner på, slik at det ikke blir nødvendig å fremme en sak om revidering av handlingsplanen i løpet av våren 2013. Rådmannen har i arbeidet med å utforme en alternativ måte å saldere handlingsplanen og budsjettet på, også vurdert det som hensiktsmessig å innarbeide noe rom for usikkerhet i opplegget. Rådmannen foreslår i tråd med dette å legge inn tre millioner kroner i en såkalt driftsbuffer fra og med 2013, økende med ti millioner kroner per år i planperioden. Dette innebærer å reetablere driftsbufferen i løpet av økonomiplanperioden slik at den når et nivå der man vil være bedre rustet til å håndtere uforutsette hendelser på både inntekts- og utgiftssiden. De største usikkerhetene i budsjettet er knyttet til pensjonskostnader, skatteinngang og anslag på avsetning for lønnsoppgjør. En skattesvikt på étt prosentpoeng, økning i pensjonskostnadene på étt prosentpoeng eller et lønnsoppgjør som ¼ prosentpoeng dyrere kan isolert samlet sett gi en ubalanse på om lag 40 millioner kroner. Tabell 3-2 viser det samlede tilpasningsbehov som rådmannen i det etterfølgende beskriver tiltak for. Tabell 3-2 Ramme for tilpasning. Tall i millioner kroner. 2013 2014 2015 2016 Ubalanse 115 107 84 65 Driftsbuffer 3 14 24 34 Sum tilpasningsbehov 118 121 108 99 TILLEGGSDOKUMENT RÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 - BUDSJETT 2013
8 TILPASNING AV AKTIVITETEN TIL KOMMUNENS ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER RÅDMANNENS ALTERNATIVE FORSLAG TIL INNDEKNING 3.2 Rådmannens alternative forslag til inndekning Tabell 3-3 viser de samlede tilpasningene. Tilpasningene består av fire deler. En del inneholder justering av sentrale rammeøkninger som er fordelt i tjenesteområdenes rammer. Dernest er potensialet på inntektssiden vurdert. I den tredje delen er flere strukturelle tiltak vurdert. Til slutt er rammene til tjenesteområdene redusert. Tabell 3-3 Samlet forslag til tilpasninger. Tall i millioner kroner. 2013 2014 2015 2016 Sum utsatte rammeøkninger/sentrale tilpasninger -28-23 -20-16 Sum sentrale inntektsendringer -50 9 10 10 Sentrale strukturelle grep -5-19 -19-19 Tilpasning tjenesteområdene -35-88 -88-91 Sum tilpasninger -118-121 -117-116 Når man sammenstiller Tabell 3-2 og Tabell 3-3 vil man se at 2013 og 2014 er i balanse. I 2015 og 2016 er det fremdeles et udisponert handlingsrom. Rådmannen vil ikke foreslå at handlingsrommet bindes opp til konkrete tiltak, ettersom anslag som er gjort for de to siste årene er beheftet med betydelig usikkerhet. Rådmannen mener derfor det er mer hensiktmessig å komme med konkrete forslag ved neste rullering av økonomiplanen, dersom dette handlingsrommet fremdeles eksisterer. Med dette alternative forslaget til inndekning vil disposisjonsfondet kunne tilføres 60 millioner kroner, dersom skatteinngangen for 2012 blir som anslått i regjeringens forslag til statsbudsjett. Rådmannen vil komme tilbake med forslag til disponering av dette i årsoppgjørssaken for 2012. Etter rådmannens vurdering vil aktuelle tema som bør drøftes i den sammenheng kunne være prosjektmidler til ytterligere utredninger knyttet til heltid/deltidsproblematikken, digitalisering og effektiv arealbruk/samlokalisering av offentlige formålsbygg. Som følge av at det nå foreslås at avkastningen fra kraftfondet anvendes året etter at midlene er opptjent fra og med budsjettåret 2013, den såkalte etterskuddsmodellen, vil med stor sannsynlighet svigninger i avkastningen fra kraftfondet ikke påvirke budsjettet for 2013. Sammen med at dette alternativet til inndekning også legger opp til å bygge opp en driftsbuffer, vurderer rådmannen at det er lagt til rette for en noe større robusthet i det økonomiske opplegget i planperioden. et sikrer at vedlikeholdsnivået fremdeles øker i perioden, og at investeringene som er nødvendige for å sikre kapasitet innenfor barnehage, skole og eldreomsorg gjennomføres som tidligere foreslått. 3.2.1 Utsatte rammeøkninger/sentrale tilpasninger Rådmannen foreslår å redusere rammeveksten innenfor tjenesteområdene, og å tilpasse nivået på noen av de sentrale postene. Tilpasningsforslagene fremgår av tabell 3-4 utsatte rammeøkninger. TRONDHEIM KOMMUNE
TILPASNING AV AKTIVITETEN TIL KOMMUNENS ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER RÅDMANNENS ALTERNATIVE FORSLAG TIL INNDEKNING 9 Tabell 3-4 Utsatte rammeøkninger. Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Ytterligere opptrapping hos elever med vedvarende behov utsettes til høsten 2015-7,0-7,0-3,8 Rulleskiløype -0,9 Privat boligbygging bemannes fra sommeren -2,4 Sykehjemsavdeling for nevrologiske pasienter -1,7 Arbeidstidsavtale for lærere -8,0-8,0-8,0-8,0 Lavere prisvekst enn budsjettert i 2012-5,0-5,0-5,0-5,0 Økte renteinntekter Trondheim kino -0,9-0,9-0,9-0,9 Redusert volum utredninger -2,0-2,0-2,0-2,0 Sum -27,9-22,9-19,7-15,9 Utsatte rammeøkninger Tjenesteområdene har i perioden 2013-2016 fått en betydelig vekst i rammene som skal dekke ulike forhold. Rådmannen foreslår nå å redusere denne veksten knyttet til følgende: Ytterligere opptrapping til elever med vedvarende behov utsettes til høsten 2015 Rulleskiløypa i Granåsen lar seg ikke åpne for drift før høsten 2013 Drift knyttet til den private boligen til utviklingshemmede lar seg ikke etablere før fra sommeren 2013 Sykehjemsavdeling for nevrologiske pasienter starter opp i slutten av 2013 Ny arbeidstidsavtale for lærere dekkes innenfor skolerammen I tillegg vil prisveksten i 2012 bli lavere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet. et for 2012 er dermed noe overkompensert, og det foreslås derfor å trekke inn dette ved å redusere kompensasjon for antatt prisvekst i 2013. Andre sentrale tiltak Trondheim kommune har to utlån til Trondheim kino på til sammen 21,5 millioner kroner. Det betales verken renter eller avdrag på disse lånene. Dette følger av bystyrets vedtak i punkt 2 i sak 192/08, der det fremgår: Selskapets lån hos Trondheim kommune (21,5 millioner kroner) konverteres til et rente- og avdragsfritt lån fram til 31.12.2015. Betingelsene for det ansvarlige lånet skal revurderes pr 31.12.2015, eller tidligere dersom kinoens rammebetingelser endres vesentlig. Rådmannens vurdering er at de økonomiske resultatene i Trondheim kino tilsier at selskapet har evne til å betale renter og avdrag på disse lånene. Rådmannen foreslår dermed at lånene gjøres om til lån med vanlige vilkår fra 1. januar 2013. Det var foreslått lagt inn en sentral post for utredninger i rådmannens opprinnelige budsjettforslag. Nå foreslås det å redusere denne med to millioner kroner, slik at det gjenstår tre millioner kroner. De gjenstående midlene bør benyttes til flere utredninger. Eksempelvis bør tilstanden på garderobebyggene på Trondheim kommunes anlegg på Lade, Leangen og Dalgård utredes nærmere. En utredning av etablering av bydelsbibliotek/kulturskolesenter i Østbyen vil kreve om lag én million kroner. Det må også settes av midler til utredning av kunsthall. Bystyret vedtok i forbindelse med budsjett 2012 å utarbeide plan for oppgradering av kommunens basseng, og vurdere behov for og lokalisering av eventuelt nye kommunale basseng. Utredningskostnadene her er anslått til 0,5 millioner kroner. I den nye folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar 2012 er det nedfelt et krav om at kommunene skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Utredninger i tilknytning til dette må også finansieres av de sentralt avsatte midlene til utredninger. I årene framover vil det oppstå nye behov for utredninger, TILLEGGSDOKUMENT RÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 - BUDSJETT 2013
10 TILPASNING AV AKTIVITETEN TIL KOMMUNENS ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER RÅDMANNENS ALTERNATIVE FORSLAG TIL INNDEKNING slik at en årlig bevilgning på tre millioner kroner muliggjør utredninger som bidrar til utvikling av kommunens tjenestetilbud. Summen av reduserte rammeøkninger og sentrale tiltak utgjør 27,9 millioner kroner i 2013. Ettersom mange av tiltakene medfører utsatt oppstarttidspunkt reduseres den årlige effekten etter hvert som tiltakene trenger driftsmidler for oppstart. 3.2.2 Sentrale inntektsendringer Som et ledd i arbeidet med å finne alternativ saldering av 115 millioner kroner, har rådmannen vurdert mulige økninger av budsjettets inntektsside. I Tabell 3-5 er rådmannens forslag til endring av overordnede inntekter vist. Tabell 3-5 Forslag til inntektsendringer. Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Inntektsutjevning -10,0 9,3 10,0 10,0 Mindre overføring fra kraftfondet til finansiering av investeringer -40,0 Sum -50,0 9,3 10,0 10,0 Inntektsutjevning Inntektsutjevningen i det statlige inntektssystemet for kommunene oppdateres hvert år når faktisk antall innbyggere i kommunen er klart ved årsskiftet. Oppdaterte prognoser med grunnlag i faktiske befolkningstall per 1. januar 2012 både for kommunen og landet, gir en mulig inntektsøkning i 2013 på 10 millioner kroner i forhold til det som ligger inne i rådmannens opprinnelige dokument. Effekten i perioden 2014-2016 er imidlertid negativ. Det innebærer at inntektene kan forventes å bli om lag 10 millioner kroner lavere per år i perioden 2014-2016. Mindre overføringer fra kraftfondet til finansiering av investeringer Rådmannen understreker at mindre overføringer fra kraftfondet til finansiering av investeringer ikke er en endring i forhold til rådmannens opprinnelige dokument, men jeg har likevel valgt å synliggjøre den i tilleggsdokumentet da dette er en løsning som bare gjelder for 2013. Løsningen må ses i sammenheng med at mange av tiltakene som foreslås for å bringe balanse mellom aktivitet og budsjettrammer ikke får full effekt før i 2014, og kan således erstatte denne midlertidige finansieringen fra 2014. Andre inntektsmuligheter Rådmannen har i arbeidet med å finne alternativ inndekning også vurdert økning av eiendomsskatten ut over økningen på 0,1 promille som i tråd med bystyrets tidligere vedtak er lagt inn i rådmannens opprinnelige dokument, innføring av egenandel for trygghetsalarm, bortfall av søskenmoderasjon SFO og gjeninnføring av piggdekkgebyr. En eventuell gjeninnføring av piggdekkgebyr vil ikke gi økt inntekt, men en mulighet til å finansiere budsjettøkningen på veidrift som allerede er foreslått. Rådmannen har ut fra en samlet vurdering ikke funnet det hensiktsmessig å foreslå noen av disse inntektsmessige tiltakene. Rådmannen vil imidlertid understreke at alle de inntektsmulighetene som er nevnt representerer et betydelig inntektsmessig potensial. 3.2.3 Strukturelle tiltak Det foreslås å gjennomføre strukturelle endringer fra august 2013 som skal gi effekt på fem millioner kroner. Tiltakene forutsettes videreført i 2014 med helårseffekt på 19 millioner kroner. Eksempler på strukturelle endringer vil være bedre utnytting av stordriftsfordeler, endring av enhetsstrukturer, besparelser ved hjelp av teknologi, mer effektive arbeidsprosesser, bedre samordning og andre organisasjonsutviklingstiltak. 3.2.4 Tilpasning tjenesteområdene Resten av tilpasningene som ikke er beskrevet over gjennomføres via rammeendringer innenfor tjenesteområdene. I utgangspunktet har rådmannen fordelt tilpasningsutfordringen med en flat TRONDHEIM KOMMUNE
TILPASNING AV AKTIVITETEN TIL KOMMUNENS ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER TILPASNINGSTILTAK TJENESTEOMRÅDENE 11 fordeling ut fra den andelen driftutgifter tjenesteområdene har. Rådmannen har så vurdert de ulike tiltakene som er framkommet, og justert disse slik at enkelte områder har fått en mindre andel av tilpasningsutfordringene enn andre. Det gjelder spesielt for skole, bo- og aktivitetstilbud til funksjonshemmede, forvaltnings- og oppfølgingstjenestene innenfor helse og velferd, tekniske tjenester og at planlagt opptrapping av vedlikehold i stor grad skjermes. Oversikt over tiltakene gis i kapittel 3.3. 3.3 Tilpasningstiltak tjenesteområdene I dette kapitlet gis en oversikt over tilleggsdokumentets konsekvens for de økonomiske rammene til de enkelte tjenesteområdene, og en oversikt over de tiltak som foreslås for å møte rammeendringene. En beskrivelse av konsekvensene av tiltakene for de enkelte tjenesteområdene fremgår av kapittel 4 Tjenesteområdene. 3.3.1 Oppvekst og utdanning Oppvekst og utdanning består at tjenesteområdene barnehage, skole og barne- og familietjenesten. Tabell 3-6 Foreslåtte tiltak Oppvekst og utdanning. Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Foreslått endret ramme for oppvekst og utdanning -28,4-50,4-48,1-44,2 Barnehage Inntak av 150 færre barn uten lovfestet rett i kommunale og private barnehager -9,4-22,8-22,8-22,8 Skole Ytterligere opptrapping hos elever med vedvarende behov utsettes til høsten 2015-7,0-7,0-3,8 0,0 Generell reduksjon grunnskole -8,0-10,9-13,5-13,5 Trafikalt grunnkurs -0,4-1,0-1,0-1,0 Trondheim kommunale kulturskole -0,7-2,0-2,0-2,0 Barne- og familietjenesten Strukturtiltak og effektivisering barnevern -1,7-2,5 0,4 1,7 Adopsjon av plasserte barn -1,2-4,2-5,4-6,6 Sum tiltak -28,4-50,4-48,1-44,2 TILLEGGSDOKUMENT RÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 - BUDSJETT 2013
12 TILPASNING AV AKTIVITETEN TIL KOMMUNENS ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER TILPASNINGSTILTAK TJENESTEOMRÅDENE 3.3.2 Helse og velferd Helse og velferd består av tjenesteområdene forvaltningstjenester, oppfølgingstjenester, bo- og aktivitetstilbud og helse- og omsorg. Tabell 3-7 Foreslåtte tiltak Helse og velferd. Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Foreslått endret ramme for helse og velferd -17,5-29,4-29,4-32,6 Forvaltningstjenester Ytterligere reduksjoner i økonomisk sosialhjelp -0,5-1,0-1,0-1,0 Statens satser for livsopphold -2,0-4,0-4,0-4,0 Reduksjon ungdomssatsing -1,3-1,3-1,3 Oppfølgingstjenester Styrking kriseplasser på natt 0,7 0,7 0,7 0,7 Overtallighet EVO -0,7-0,7-0,7-0,7 Reduksjoner krisesenteret -0,5-0,5-0,5-0,5 Reduksjoner EVO -0,5-0,5-0,5-0,5 Redusert tilskudd kommunalt rusarbeid -1,1-1,1-1,1 Reduksjon Stavne Arbeid- og kompetanse KF -0,2-2,1-2,1-2,1 Reduksjon Kirkens Bymisjon (Veiskille) -0,3 Reduksjon i kjøp av tjenester -0,7-0,7-0,7-0,7 Bo- og aktivitetstilbud Senere oppstart på grunn av forsinket fremdrift av Tonstadbrinken, fire plasser -2,4 Helse- og omsorg Redusert kompensasjon for demografisk vekst hjemme- og helsetjenester -0,9 Utsatt oppstart Dragvoll helse- og velferdssenter -8,6 Utsatt oppstart Lade alle helse- og velferdssenter -6,5 Ingen etablering av flere heldøgns tilbud i omsorgsboliger for eldre -3,9-6,4 Utsatt oppstart av nevrologisk avdeling -1,7 Forskyvning i oppstart med tidlig rehabilitering- tidlig intervensjon -1,7-1,7-2,3-8,8 Redusert opptrapping av tiltak i Eldreplanen - flere tiltak -1,5-0,4-3,3-0,2 Redusert styrking av hjemmebaserte tjenester -2,5-0,5 Utsatt opptrapping av dagsentertilbud for hjemmeboende med demens -0,7 Ingen iverksetting av kartlegging av universell utforming ved helse- og velferdssenter -1,1 Diverse tiltak -0,2-0,2-0,2 Prosjektstøtte til samarbeid med frivilligheten videreføres ikke et år til -0,7 Utsatt rehabilitering av Tyholt helse- og velferdssenter 4,9-10,8 Forsinket avvikling av fortetningsplasser 6,3 Reduksjon to-sengsrom Søbstad -3,9-5,3-5,3 Sum tiltak -17,5-29,4-29,4-32,6 TRONDHEIM KOMMUNE
TILPASNING AV AKTIVITETEN TIL KOMMUNENS ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER TILPASNINGSTILTAK TJENESTEOMRÅDENE 13 3.3.3 Kultur, idrett og næring Kultur, idrett og næring består av tjenesteområdene kultur, idrett og friluftsliv og næring og samfunn. Tabell 3-8 Foreslåtte tiltak Kultur, idrett og næring. Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Foreslått endret ramme for kultur, næring og idrett -3,1-5,2-5,2-5,2 Kultur Ingen økning i tilskudd til profesjonelle/handlingsprogram for kunst -0,2-0,2 Ingen økning i ramme til kulturtilbud til barn og unge -0,2-0,1 Bortfall av ramme til helgeåpne fritidsklubber -1,3-1,3-1,3-1,3 Ingen ny økning i tilskudd til drift av kirker -0,5-1,0-1,0-2,0 Økt ramme til områdeløft Saupstad-Kolstad 0,8 Reduserte driftsrammer Kulturenheten og Bibliotek -0,4-0,7-0,7 Ingen økning i tilskudd til Avant Garden -0,1-0,1-0,1-0,1 Redusert tilskudd til større festivaler -0,5-0,5-0,5 Reduserte tilskuddsmidler -0,5 Generell reduksjon -0,1-0,1-0,1 Idrett og friluftsliv Justering av tidligere vedtatte tiltak -1,0 Utsatt ferdigstillelse rulleskiløype Granåsen -0,9 Redusert vekst i kommunale egenandeler spillemidler -0,2 Enhet for idrett og friluftsliv: generell reduksjon -0,2 Effektivisering, drift av idrettsanlegg -0,8 Næring og samfunn Ingen økt ramme til kulturnæring -0,1-0,1-0,1 Redusert økning i ramme til markedsføring og påvirkning -0,1-0,2-0,3-0,3 Redusert økning i ramme Visit Trondheim -0,1-0,1-0,1 Sum foreslåtte tiltak -3,1-5,2-5,2-5,2 TILLEGGSDOKUMENT RÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 - BUDSJETT 2013
14 TILPASNING AV AKTIVITETEN TIL KOMMUNENS ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER TILPASNINGSTILTAK TJENESTEOMRÅDENE 3.3.4 Byutvikling Byutvikling består av tjenesteområdene plan- og bygningstjenester, miljø-, landbruks og laboratorietjenester, tekniske tjenester og eiendomstjenester. Tabell 3-9 Foreslåtte tiltak Byutvikling. Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Foreslått endret ramme for byutvikling -3,3-8,8-8,8-8,8 Plan- og bygningstjenester Selvkost delesaker etter matrikkelloven -0,2-0,4-0,4-0,4 Redusert overordnet planlegging -0,3-0,7-0,7-0,7 Miljø-, landbruks- og laboratorietjenester Økte inntekter analysesenteret -0,1-0,3-0,3-0,3 Økte inntekter prosjektbelastning/fakturering -0,2-0,2-0,1-0,1 Redusert aktivitet miljøanalyse -0,1-0,5-0,6-0,6 Tekniske tjenester Opphør bestiller-utfører teknisk -0,6-0,7-0,7-0,7 Økte ressurser oppfølging veg 0,6 0,7 0,7 0,7 Finansiering av ny organisering av Midtbyen Management AS 1,2 1,2 1,2 1,2 Økte inntekter geoteknikk -0,2-0,2-0,2-0,2 Avslutning av prosjekt universell utforming -0,3-0,6-0,6-0,6 Effektivisering av administrasjon -0,2-0,2-0,2-0,2 Eiendomstjenester Reduksjon i renholdstjenester -1,0-1,0-1,0-1,0 Redusert opptrappingsplan for vedlikehold -0,5-3,5-2,5-2,5 Redusert bygningsdrift -0,5-0,5-0,5-0,5 Effektivisering/kutt i administrasjonen -0,9-1,9-2,9-2,9 Sum foreslåtte tiltak -3,3-8,8-8,8-8,8 3.3.5 Bystyresekretariatet, folkevalgte, kontrollkomiteen og Trondheim kommunerevisjon Tabell 3-10 Foreslåtte tiltak Bystyresekretariatet, folkevalgte, kontrollkomiteen og Trondheim kommunerevisjon. Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Foreslått endret ramme -0,3-0,8-0,8-0,8 Generell effektivisering -0,3-0,8-0,8-0,8 Sum foreslåtte tiltak -0,3-0,8-0,8-0,8 3.3.6 Rådmannen og strategisk ledelse Tabell 3-11 Foreslåtte tiltak Rådmannen og strategisk ledelse. Tall i millioner kroner TRONDHEIM KOMMUNE 2013 2014 2015 2016 Foreslått endret ramme for rådmannen og strategisk ledelse -0,9-2,2-2,2-2,2 Reduksjon i prosjekter og stillinger -0,9-2,2-2,2-2,2 Sum foreslåtte tiltak -0,9-2,2-2,2-2,2
TILPASNING AV AKTIVITETEN TIL KOMMUNENS ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER TILPASNINGSTILTAK TJENESTEOMRÅDENE 15 3.3.7 Interne tjenester og arbeidsgiverområdet Tabell 3-12 Foreslåtte tiltak Interne tjenester og arbeidsgiverområdet. Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Foreslått endret ramme for interne tjenester og arbeidsgiverområdet -2,3-5,4-5,4-5,4 Legathåndtering etter vergemålsloven -0,2-0,3-0,3-0,3 Reduksjon i antall stillinger -2,1-5,1-5,1-5,1 Sum foreslåtte tiltak -2,3-5,4-5,4-5,4 TILLEGGSDOKUMENT RÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 - BUDSJETT 2013
16 TJENESTEOMRÅDENE OPPVEKST OG UTDANNING 4 Tjenesteområdene 4.1 Oppvekst og utdanning Forventet befolkningsvekst for Trondheim innebærer at det i årene framover må etableres mange nye barnehage- og skoleplasser. Omfanget og strukturen i tilbudet må så godt som mulig tilpasses etterspørselen og barnas bosted. Trondheim har likevel et godt utgangspunkt, ved at de aller fleste barnehage- og skolebyggene har god teknisk standard. Gjennom en betydelig satsing på vedlikehold og investeringer, legges det til rette for at dette skal vedvare. Både barnehagene, skolene og barne- og familietjenestene har et høyt utdannet og kvalifisert personale, med et høyt aktivitetsnivå rundt utviklingsrettet arbeid. På alle områdene er det etablert programmer for kompetanse- og tjenesteutvikling. Tidlig innsats i forhold til barn og familier med behov for hjelp og bistand står sentralt i samarbeidet mellom tjenesteområdene. Selv om budsjettrammen innenfor Oppvekst og utdanning samlet sett øker i perioden, er ikke dette tilstrekkelig til å finansiere utslagene av barnetallsveksten og økte behov, og samtidig beholde tjenestetilbudet på dagens nivå. Tilleggsdokumentet for Oppvekst og utdanning legger fortsatt til grunn et overordnet prinsipp om å prioritere oppgaver hjemlet i lov og forskrift, og samtidig forsøke å unngå reduksjoner i bemanning og i tjenestetilbudet til barn med særlige behov. 4.1.1 Barnehager Trondheim har hatt full barnehagedekning siden 2006, og dekningen er høyest av storbyene. Et stort og variert tilbud av kommunale og private barnehager gjør at de fleste barna får plass i nærheten av eget bosted. Det satses på å videreutvikle barnehagene som en god arena for læring og utvikling. God rekruttering av personale sikrer høy kompetanse og kvalitet i tilbudet. Veksten i aldersgruppen 1-5 år gir behov for 900 nye plasser til barn med lovfestet rett til barnehageplass i planperioden. Da driftsrammene ikke gir tilstrekkelig rom for å finansiere både dagens barnehageplasser og forventet barnetallsvekst, foreslår rådmannen en reduksjon på 150 av de om lag 500 plassene som årlig tilbys barn uten rett til plass. Rådmannen har vurdert dette som en bedre økonomisk tilpasning til driftsrammene, enn å redusere en allerede knapp bemanningstetthet i barnehagene. Rådmannen legger opp til at økte krav til pedagognormen finansieres fra høsten 2015. TRONDHEIM KOMMUNE
TJENESTEOMRÅDENE OPPVEKST OG UTDANNING 17 Tabell 4-1 ramme og tiltak barnehage. Tall i millioner kroner Netto driftsramme 2013 2014 2015 2016 Vedtatt budsjett 2012 1 252,7 1 252,7 1 252,7 1 252,7 Pris- og lønnskompensasjon 55,8 55,8 55,8 55,8 Korrigert budsjett 2012 1 308,6 1 308,6 1 308,6 1 308,6 Vedtatte rammeendringer 1 16,8 50,3 73,7 97,0 Forslag til rammeøkning 3,0 3,0 7,0 12,0 Andel rammereduksjon -1,7-3,4-3,4-3,4 Andel rammereduksjon tilleggsdokument - 9,4-22,8-22,8-22,8 Forslag til netto driftsramme 1 317,3 1 335,7 1 363,1 1 391,3 Rammeendring 8,7 27,2 54,5 82,8 Videreføring av tidligere vedtatte tiltak 2 1,6 2,9 4,1 4,1 Økte utgifter/reduserte inntekter Drift tilvekst barnehageplasser 1-5 år 15,2 47,5 69,6 92,9 Økt minimumstilskudd til private barnehager 3,0 3,0 3,0 3,0 Tilpasning pedagognorm 4,0 9,0 Nye effektiviseringskrav Reduksjon sentralt budsjett -1,7-3,4-3,4-3,4 Nye reduksjoner i tjenestetilbudet *Inntak av 150 færre barn uten lovfestet rett i kommunale og private barnehager - 9,4-22,8-22,8-22,8 Sum tiltak 8,7 27,2 54,5 82,8 Rammeendring Befolkningsvekst, flere oppgaver og reduksjon av driftsrammer, medfører en netto rammeøkning på 8,7 millioner kroner i 2013, økende til 82,8 millioner kroner i 2016. Økte utgifter - Drift tilvekst barnehageplasser 1-5 år Lovfestet rett til barnehageplass ble innført fra 2009. Retten omfatter barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Før 2011 ga staten øremerkede tilskudd til drift av alle barnehageplasser som ble produsert i kommunale og private barnehager. Fra 1. januar 2011 ble ansvaret for barnehagefinansieringen overført fra stat til kommune, og de tidligere øremerkede barnehagemidlene ble innlemmet i kommunenes frie inntekter. Veksten i de frie inntektene legger opp til at kommunene kan finansiere barn som har lovfestet rett til barnehageplass. Tilsvarende legger kommunen inn midler i barnehagebudsjettet til drift av nye barnehageplasser for å opprettholde dekningsgraden i takt med veksten i befolkningen i aldersgruppen 1-5 år. Basert på nye prognoser for barnetallsvekst er det lagt inn driftsmidler til nye barnehageplasser i kommunale og private barnehager for å opprettholde en antatt dekningsgrad på 89 prosent for barn fra ett til to år og 100 prosent for barn fra tre til fem år. Som nærmere beskrevet i investeringskapitlet i rådmannens opprinnelige dokument, vil vi etter all sannsynlighet i 2013 få en noe høyere tilvekst av plasser enn det som er nødvendig for å opprettholde dagens dekningsgrad for barn i aldersgruppen 1-5 år. Det må understrekes at det fortsatt er usikkert hvilket omfang denne overkapasiteten vil få. Den påvirkes av faktorer som den faktiske barnetallsutviklingen i 2012, omfanget av de private barnehagenes opptak av barn uten rett til plass, og i hvilken grad vi på kort sikt greier å justere kapasiteten inn mot de nye, nedjusterte prognosene for barnetallsvekst. Dersom vi ikke greier å tilpasse kapasiteten i tilbudet, kan det, på grunn av manglende driftsmidler, i en periode bli aktuelt ikke å fylle opp alle plassene i nye eller eksisterende barnehager. Dette er selvsagt negativt, da vi til enhver tid har ventelister med barn uten lovfestet rett til plass. Se også endringene i 1 Inkludert endret kompensasjon for befolkningsvekst 2 Se del 5 vedlegg 2 i Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2013-2016. 2013 TILLEGGSDOKUMENT RÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 - BUDSJETT 2013
18 TJENESTEOMRÅDENE OPPVEKST OG UTDANNING forhold til rådmannens opprinnelige dokument, som er omtalt under overskriften Nye reduksjoner i tjenestetilbudet. - Økt minimumstilskudd til private barnehager Kommunalt tilskudd til private barnehager øker med om lag tre millioner kroner som følge av regjeringens forslag om å øke minimumstilskuddet til private barnehager fra 92 prosent til 94 prosent fra 1. august 2013. Opptrappingen vil berøre i underkant av 40 prosent av de private barnehagene i Trondheim, mens de øvrige private barnehagene allerede har et tilskuddsnivå som ligger høyere enn minimumstilskuddet. - Tilpasning pedagognorm I forbindelse med behandlingen av kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012, ba bystyret rådmannen utarbeide en plan for opptrapping av bemanningen i barnehagene slik at vi når normen for pedagoger i barnehager. Dette vedtaket dreier seg om å innfri økte krav til pedagogtetthet i barnehagene, gitt i egen veileder fra Kunnskapsdepartementet i august 2011, til forskrift om pedagogisk bemanning i barnehage. Dagens budsjett og tilskudd til de kommunale og private barnehagene i Trondheim tar ikke høyde for de økte kravene til pedagogisk bemanning. Som vist i sak 53/12 til formannskapet i mars 2012, har likevel mer enn halvparten av de kommunale og private barnehagene allerede i dag en pedagogisk bemanning som tilfredsstiller de økte kravene. Dette et resultat av at mange enheter innenfor eget budsjett har prioritert høyere pedagogtetthet på bekostning av annet personale i barnehagen. For å legge til rette for at alle enheter skal kunne øke pedagogtettheten, uten samtidig å måtte redusere annen bemanning, må merkostnadene innarbeides i budsjettmodellen. Kostnaden er beregnet til ni millioner kroner for både kommunale og private barnehager i helårsvirkning. Både kommunale og private barnehager i Trondheim har i flere år hatt pedagoger i alle stillinger der barnehageloven krever det. Dette har resultert i at Trondheim har den høyeste andelen pedagoger i barnehage av ASSS- kommunene. Mangelen på pedagoger gjør at en rekke kommuner, også alle øvrige ASSS-kommuner, har mange dispensasjoner fra kravene til pedagogisk bemanning. Det vil derfor ta tid før de økte kravene til pedagogtetthet kan gjennomføres på nasjonalt nivå. Rådmannen mener derfor det er forsvarlig at Trondheim bruker noe tid før innføring av de nye kravene til pedagogisk bemanning. Rådmannen foreslår at økte krav til pedagogtetthet legges inn i budsjettmodellen med delårsvirkning på fire millioner kroner fra 1. august 2015, økende til ni millioner kroner i helårsvirkning i 2016. Nye effektiviseringskrav - Reduksjon sentralt barnehagebudsjett Rådmannen foreslår at den generelle rammereduksjonen på 1,7 millioner kroner i 2013 og 3,4 millioner kroner fra 2014 håndteres gjennom reduksjoner på sentralt barnehagebudsjett, noe på kvalitetsutvikling og noe på andre poster og prosjekter som budsjetteres sentralt på tjenesteområdet barnehage. Nye reduksjoner i tjenestetilbudet - * Inntak av 150 færre barn uten lovfestet rett i kommunale og private barnehager I trondheimsbarnehagene vil det i løpet av høsten 2012 bli tatt inn om lag 500 barn uten lovfestet rett til barnehageplass, hvorav 175 barn i kommunale og 322 barn i private barnehager. Dette er barn som er født etter 1. september 2011. Av disse fikk 92 barn i kommunale og 178 barn i private barnehager plass i supplerende opptak fra 1. august, mens de øvrige blir tatt inn i løpet av høsten etter hvert som det blir ledige plasser i barnehagene. Som et kostnadsreduserende tiltak foreslår rådmannen å redusere omfanget av barn uten lovfestet rett til plass både i kommunale og private barnehager. Selv om det tas inn nesten dobbelt så mange barn uten lovfestet rett til barnehageplass i private som i kommunale barnehager, vurderes det som mer komplisert å redusere dette antallet i de private. Dette skyldes at private barnehager, i følge barnehageloven, kan velge å ta opp barn uten rett framfor barn med rett til plass. Tiltaket forutsetter at de ordinære private barnehagene, gjennom avtale med kommunen, forplikter seg til å prioritere barn TRONDHEIM KOMMUNE
TJENESTEOMRÅDENE OPPVEKST OG UTDANNING 19 med lovfestet rett til plass framfor barn uten slik lovfestet rett. Det vil være i de private barnehagenes egen interesse å bidra til at kommunen greier å realisere denne reduksjonen, da alternativet kan være reduserte driftsrammer for de kommunale barnehagene, noe som automatisk medfører lavere satser for driftstilskudd per barn også til de private barnehagene. Basert på erfaringstall fra 2012, antas det som realistisk å ta ned inntaket av barn uten rett til plass med om lag 100 barn i kommunale og 50 barn i private barnehager fra starten av neste barnehageår 1. august 2013. Familiebarnehager bør unntas, da disse har få barn og dermed er sårbare for svingninger i barnetallet. Det samme gjelder studentsamskipnadens barnehager, der det ut fra målgruppen bør være et tilbud også til små barn uten lovfestet rett til barnehageplass. Tiltaket vil gi en innsparing på om lag 9,4 millioner kroner i 2013, med 22,8 millioner kroner i helårsvirkning. Det vil fortsatt være rom for et inntak av om lag 350 barn uten lovfestet rett til plass i løpet av høsten 2013. Når de private barnehagene i større grad prioriterer barn med lovfestet rett, vil disse erstatte barn uten lovfestet rett, uten at det samlet blir færre barn i de private barnehagene. Reduksjonen i antall barn og personale kommer i den kommunale barnehagesektoren. For å realisere en slik innsparing, må det før barnehageopptaket i 2013, planlegges hvilke nye eller eksisterende kommunale barnehager som skal gå med ledig kapasitet, og med tilsvarende redusert personale. Reduksjon av 150 småbarnsplasser i de kommunale barnehagene betyr om lag 50 færre årsverk. I nye barnehager, som åpner i 2013, betyr dette at det vil bli tilsatt færre nye årsverk, mens i eksisterende barnehager betyr dette at ansatte må omplasseres i til andre barnehager der det er ledige stillinger. Som konsekvens av reduserte antall barnehageplasser blir det vanskeligere for barn født etter 31. august året før det søkes om barnehageplass å få plass i kommunale og private barnehager. Redusert buffer av plasser vil også gi noe reduserte muligheter i hovedopptaket til å tilby plass i ønskede områder eller bestemte barnehager til de som har rett på plass. Tiltaket betyr at strukturen og kapasiteten i dagens tilbud endres, som igjen kan bety at barn som har plass, må bytte til en annen barnehage. 4.1.2 Skole Gjennom en bevisst satsing på Læring i fellesskap og fokus på inkludering av alle elever i fellesskapet, møter trondheimselevene et mangfold av barn og unge på samme alder på sin nærskole. Skolene i Trondheim består av mange nye og rehabilterte skolebygg som gir gode muligheter for å utvikle varierte arbeids- og læreformer for elever og lærere. Det arbeides kontinuerlig med å oppnå en effektiv skolestruktur, som gjør at ressursene kan gå til lærertetthet i ordinær undervisning. Arbeid med kompetansehevning og utvikling av varierte undervisningsformer skal videreføres, der blant annet realfagssatsningen skal skje i samarbeid med universitets- og høgskolemiljøet i byen. Skolene jobber systematisk med å finne løsninger for alle elevene innenfor tilpasset opplæring, før eventuelle spesialpedagogiske tiltak settes i verk. Dette er i tråd med nasjonale strategier. Ved tilpasningen til driftsrammene, har rådmannen på skoleområdet så langt som mulig forsøkt å unngå reduksjoner i bemanning og i tjenestetilbudet til barn med særlige behov, og videreført kommunale satsinger i forhold til kompetanse- og kvalitetsutvikling. TILLEGGSDOKUMENT RÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 - BUDSJETT 2013
20 TJENESTEOMRÅDENE OPPVEKST OG UTDANNING Tabell 4-2 ramme og tiltak Skole. Tall i millioner kroner Netto driftsramme 2013 2014 2015 2016 Vedtatt budsjett 2012 1 359,6 1 359,6 1 359,6 1 359,6 Pris- og lønnskompensasjon 59,0 59,0 59,0 59,0 Oppgaveendringer -0,3-0,3-0,3-0,3 Korrigert budsjett 2012 1 418,3 1 418,3 1 418,3 1 418,3 Vedtatte rammeendringer 3 17,4 30,7 58,5 76,8 *Forslag til rammeøkning 9,8 13,1 16,3 20,1 Andel rammereduksjon -0,9-2,7-2,7-2,7 Andel rammereduksjon tilleggsdokument -1,1-5,9-8,5-8,5 Forslag til netto driftsramme 1 443,6 1 453,4 1 481,9 1 504,0 Rammeendring 25,2 35,1 63,5 85,7 Videreføring av tidligere vedtatte tiltak 4 28,7 43,8 69,3 69,3 Økte utgifter/reduserte inntekter Flaggheising 0,3 0,3 0,3 0,3 Endringer i elevtall -11,2-13,1-10,8 7,6 Arbeidstidsavtale for lærere 8,0 8,0 8,0 8,0 Utstyrsamlinger til realfagsrom 1,4 1,4 1,4 1,4 Skoleplass fosterhjemsbarn i andre kommuner 1,8 1,5 1,5 1,5 *Øke rammen for elever med store og vedvarende behov 7,0 7,0 10,2 14,0 Kulturskoletilbud i skole-/ SFO- tiden på barnetrinnet 2,4 5,7 5,7 5,7 Nye reduksjoner i tjenestetilbudet *Generell reduksjon grunnskole -8,0-10,9-13,5-13,5 *Trafikalt grunnkurs -0,4-1,0-1,0-1,0 *Redusere kulturskoletilbudet -0,7-2,0-2,0-2,0 Øke antall elever per kontaktlærer fra 18 til 20-2,5-2,5-2,5-2,5 Annet Videreutdanning lærere -1,5-3,0-3,0-3,0 Sum tiltak 25,2 35,1 63,5 85,7 Oppgaveendring I etterkant av formannskapets behandling av sak 424/06 Offentlig bruk av private idrettslag leieavtale og tilskudd forhold til momsrefusjon og kompensasjon ble det inngått kontrakt med fem idrettslag om kompensasjon for ekstra tøff offentlig bruk av idrettsbaner. Fra 2013 overtar Idrettsenheten ordningen og budsjettmidlene. Formannskapet vedtok i sak 17/12 Flagging på kommunens bygninger at det gjennomføres flagging på kommunale bygg på alle offisielle flaggdager. Det vurderes å være mer kostnadseffektivt at Trondheim eiendom utfører oppgaven for skolene og budsjettmidler overføres fra 2013. Rammeendring Faktisk befolkningsstatistikk viser at fram til 2012 har elevtallsveksten ikke vært like stor som tjenesteområdet skole tidligere er kompensert for. Befolkningsprognosene viser en betydelig vekst i elevtallet mot slutten av økonomiplanperioden. Fra 2013 til 2016 forventes det at elevtallet vil øke med om lag 900 elever. Befolkningsvekst, flere oppgaver og reduksjon av driftsrammer, medfører en netto rammeøkning på 25,2 millioner kroner i 2013, økende til 85,7 millioner kroner i 2016. Økte utgifter/reduserte inntekter - Endringer i elevtall Som følge av at elevtallet er lavere enn tidligere prognostisert, kan aktiviteten reduseres med 11,2 millioner kroner for 2013. 3 Inkludert endret kompensasjon for befolkningsvekst 4 Se del 5 vedlegg 2 i Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2013-2016. 2013 TRONDHEIM KOMMUNE
TJENESTEOMRÅDENE OPPVEKST OG UTDANNING 21 - Arbeidstidsavtale for lærere Fra 1. august 2012 gjelder ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet. Gjennom avtalen utvides tidsressursen som gis til undervisningspersonale med en byrdefull arbeidssituasjon med ½ time, fra 1 ½ til to klokketimer per elev per år. Tidsressursen skal også kunne brukes til å redusere undervisningen for kontaktlærere med en byrdefull arbeidssituasjon. Ved partsenighet mellom ledelse og arbeidstakere på den enkelte skole kan ressursen også brukes til å øke personaltettheten. Det følger ikke midler med utvidelsen. For Trondheim kommune utgjør dette omtrent åtte millioner kroner for ett budsjettår. - Utstyrsamlinger til realfagsrom Det er satt av 1,4 millioner kroner hvert år i planperioden som skal benyttes til utstyrsamlinger til realfagsrom ved de 28 skolene som mangler dette. Dette innebærer at alle skolene innen utgangen av planperioden vil ha slike utstyrssamlinger. - Skoleplass fosterhjemsbarn i andre kommuner Kostnadene knyttet til fosterhjemsplasserte barn fra Trondheim bosatt i andre kommuner har økt de siste årene. Økningen er i hovedsak knyttet til omfanget av spesialundervisning for disse barna. Rådmannen jobber opp mot utdanningsdirektoratet og Kommunenes sentralforbund (KS) for å klargjøre lovverket rundt det økonomiske ansvaret for fosterhjemsplasserte barn i andre kommuner. - * Øke rammen for elever med store og vedvarende behov I bystyresak 66/12 Årsoppgjør for 2011 ble det vedtatt å øke budsjettrammen til elever med vedvarende og omfattende behov og at rådmannen legger frem forslag til finansiering av helårseffekten av tiltaket, beregnet til 14 millioner kroner. Gjennomgangen av alle elever med vedtak om spesialundervisning høsten 2011 viser at en av grunnene til det økte ressursbehovet er at skolene er pålagt å gi tilbud om SFO/ tilsyn/avlastning til disse elevene alle skoledager og i ferier uten at dette er fullfinansiert. Fordi midlene til spesialundervisning ikke har vært tilstrekkelig, har mange skoler tidligere meldt at de har måttet ta av sin grunntildeling for å gi disse elevene et heldagstilbud. Bystyret har bedt om en sak som viser kostnadene ved et slikt heldags-/helårstilbud ved skolene. Denne er under arbeid. Høsten 2012 styrket Trondheim kommune tilbudet overfor elever med store og vedvarende behov med 3,2 millioner kroner. Helårsvirkningen tilsvarer sju millioner kroner. I rådmannens opprinnelige dokument for 2013 var det lagt inn en ytterligere opptrapping på sju millioner kroner, til totalt 14 millioner kroner. Det foreslås at den ytterligere opptrappingen utsettes til høsten 2015. - Kulturskoletilbud i skole-/sfo- tiden på barnetrinnet I statsbudsjettet er det foreslått innføring av en uketime med kulturskoletilbud i skole-/sfo- tiden på 1.- 4. trinn fra høsten 2013. Rammeøkningen tilsvarer kostnaden ved en uketime lærelønn inkludert for og etterarbeid. Tilbudet skal være frivillig for elevene. Dette utgjør for Trondheim kommune 2,4 millioner kroner i høsteffekt for 2013 og deretter en helårseffekt på 5,7 millioner kroner. Nye reduksjoner i tjenestetilbudet - * Generell reduksjon grunnskole Rådmannen foreslår en generell reduksjon av budsjettmidlene til grunnskole. Grunnskolesektoren fordeler budsjettmidler som skal sikre at enhetene oppfyller opplæringsloven, arbeidstidsavtaler og politiske vedtak. Mesteparten av budsjettmidlene til grunnskole går til personell, en liten andel er driftsmidler som skal dekke læremidler og utstyr. Rådmannen foreslår at enhetene dekker de økte kostnadene til ny arbeidstidsavtale innenfor eget budsjett. Helårseffekten av ny arbeidstidsavtale gir en generell reduksjon i grunnskolebudsjettet på åtte millioner i 2013. Fra høsten 2014 øker den generelle reduksjon og er stigende til 13,5 millioner kroner fra 2015. I gjennomsnitt utgjør dette en reduksjon per skole på om lag 260 000 kroner fra 2015. Reduksjonen per enhet avhenger av skolens størrelse. Det er viktig at rektor har et handlingsrom til å finne gode lokale løsninger for å tilpasse aktiviteten ved egen enhet til den reduserte budsjettrammen. Rådmannen finner ikke rom for å opprettholde vedtaket om gjennomsnittlig lærertetthet i ordinær undervisning på bynivå på 15 elever for 1. trinn. Opprettholdes vedtaket vil effekten på de øvrige TILLEGGSDOKUMENT RÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 - BUDSJETT 2013
22 TJENESTEOMRÅDENE OPPVEKST OG UTDANNING trinnene bli desto større. Rådmannen vil understreke at tidlig innsats overfor de yngste elevene i grunnskolen likevel er prioritert. Enhetsledere i Trondheim kommune er delegert myndighet fra rådmannen til å disponere enhetens budsjett og de plikter å planlegge bruken av bevilgningene slik at disse blir mest mulig effektivt anvendt. Det er vesentlig at rektor vurderer den totale ressursbruken ved skolen og fordeler midler til det enkelte trinn ut fra en samlet pedagogisk vurdering av behov. Ulike faktorer som ekstra støtte til spesialpedagogiske tiltak innenfor trinnets ramme, ekstra assistentressurs med mer kan innvirke på rektors vurdering av disponeringer. - * Trafikalt grunnkurs Utdanningsdirektoratet innfører høsten 2013 et valgfag i trafikk på ungdomstrinnet. De elevene som gjennomfører valgfaget, kan ta trafikalt grunnkurs som er trinn 1 i føreropplæringen. Valgfaget kan inneholde mopedopplæring eller annen føreropplæring etter gjeldende regelverk. Valgfagene finansieres gjennom egne midler, og rådmannen foreslår derfor å fjerne tildelingen til trafikalt grunnkurs fra høsten 2013. - * Redusere kulturskoletilbudet Det foreslås å redusere kulturskoletilbudet fra høsten 2013. Helsårseffekten av tiltaket er to millioner kroner. Våren 2013 gjennomgås tjenestetilbudet for å utrede hvordan kulturskolen best kan tilpasse seg nye rammer høsten 2013. Etablering av et kulturskolesenter i tilknytning til Huseby skole er likevel en prioritert oppgave i planperioden. - Øke antall elever per kontaktlærer fra 18 til 20 Basert på erfaringstall tildeles det i budsjettmodellen for grunnskole ressurser til et kontaktlærertillegg per 18 elever. En økning i antall elever en kontaktlærer har ansvar for fra 18 til 20, gir en innsparing på 2,5 millioner kroner. Forslaget skjermer lærertettheten, men går på bekostning av lærernes tid til kontaktlæreroppgaver. Annet - Videreutdanning lærere Det kommunale budsjettet for videreutdanning av lærere gir mulighet for å videreutdanne omtrent 90 lærere per år. Rådmannen foreslår å halvere ordningen fra og med høsten 2013. Dette vil gi en innsparing på 1,5 millioner kroner i 2013 økende til tre millioner kroner fra og med 2014. Bakgrunnen for at Trondheim kommune får tildelt så mange studieplasser, er at andre kommuner har valgt ikke å delta i den statlige satsingen Kompetanse for kvalitet. Mange kommuner begrunner sitt valg med at de ønsker å prioritere ressurser til kollektive prosesser på skolene framfor enkeltlæreres videreutdanning. 4.1.3 Barne- og familietjenesten Helsestasjon- og skolehelsetjenesten når alle barn og bidrar til å bedre barns og unges helse. Kommunen scorer høyt på hjemmebesøk etter fødsel og har bedre bemanning i skolehelsetjeneste i barne- og ungdomsskolene sammenlignet med andre storbyer. Barn og unge med funksjonsnedsettelser mottar individuelt tilrettelagte tjenester, og nye tjenester planlegges som følge av samhandlingsreformen. Det er høy kvalitet på det arbeidet som gjøres innen pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), og håndboka innen PPT, som benyttes i samhandlingen med barnehage og skole, er etterspurt fra andre kommuner. Tilsyn i barnevernet viser at kommunen gjør gode faglige vurderinger og har høy kvalitet på arbeidet. Både helsetjenesten, PPT og barnevernet er preget av utviklingsprosjekter for å være i kontinuerlig forbedring av tjenestene. Trondheim har over år hatt høy ressursinnsats i barnevernet sammenlignet med andre storbyer. Det er fortsatt forventet vekst i barnevernet, og dette er en utfordring for hele tjenesten. Som tilpasning til reduserte rammer og utgiftspress i tjenestene, må det iverksettes effektiviseringstiltak og reduksjoner i tjenestetilbudet innenfor de oppgaver barne- og familietjenesten er satt til å løse. TRONDHEIM KOMMUNE