Samferdselsutredning for Askøy

Samferdselsutredning for Askøy juni 2006

09.07.2006

Samferdselsutredning for Askøy juni 2006 ISBN 82-7827-042-2

Rapport tittel: Samferdselsutredning for Askøy Prosjektmedarbeidere Hans Petter Duun, oppdragsleder Alex Lunde, Olav Lofthus, hpd@norconsult.no acl@norconsult.no olo@norconsult.no Prosjektnr: 4469200 Dato: 29. juni 2006 Oppdragsgiver: Askøy kommune Postboks 323, 5323 Kleppestø, Tlf: 56158000 Kontaktpersoner i Askøy kommune: Fagsjef Ove Vonheim Tlf 56 15 80 85 ove.vonheim@askoy.kommune.no Seksjonsleder Thorbjørn Pedersen Tlf 56 15 80 85 thorbjørn.pedersen@askoy.kommune.no Sammendrag Vegstandarden på Askøy er dårlig og dekker ikke behovene i forhold til utviklingen i kommunen med sterk befolkningsvekst, ekspansivt næringsliv og trafikkvekst. Det er også for mange ulykker på deler av vegnettet. Askøy kommune har derfor satt ned en arbeidsgruppe for å vurdere behov for tiltak, prioritering av disse og vurdere ulike finansieringsordninger. ISBN: 82-7827-042-2 Emneord: Askøy, vegplan, vegstandard, finansiering Arkiv: O:/446/4469200/rapport/ Forsidebilde: Strusshamnkrysset,. Foto: Askøy kommune Norconsult Bergen Hovedkontor, Vestfjordgt 4, 1338 Sandvika, Telefon 67 57 10 00 Postboks 1199, Sentrum Tlf. 55 37 55 00 e-post: Foretaksregisteret Starvhusgt. 2B 5811 BERGEN Fax. 55 37 55 01 post.bergen@norconsult.no 947 197 037

Forord Vegene på Askøy har dårlig standard og dekker ikke transportbehovet til folk og næringsliv i kommunen. Det er sterk befolkningsvekst og en stor og økende trafikk som legger stort press på vegnettet i kommunen. Trafikknivået er vesentlig høyere enn det standarden på vegene skulle tilsi. Det er derfor behov for et krafttak for å ruste opp vegnettet. Askøy kommune har engasjert Norconsult til å utarbeide et faglig grunnlag for en arbeidsgruppe nedsatt av Komité for teknikk og miljø. Arbeidsgruppen legger i denne rapporten fram sine vurderinger av behov for tiltak, prioriteringer, finansieringsalternativer og med anbefalinger om videre arbeid med å utbedre samferdselsvilkårene i kommunen. Arbeidsgruppen har hatt disse medlemmene: Viggo Kristiansen, Politiker AP, leder Anton Fromreide, Politiker FrP Rune Sandøy, Rutesjef HSD Buss AS Trygve Tønnesen, Adm. dir BNR Espen Mikalsen, Daglig leder NOBI AS, representant for næringslivet Inger Johanne Hamre, brukerrepresentant Ove Vonheim, Fagsjef, Askøy kommune Thorbjørn Pedersen, Seksjonsleder Askøy kommune, Helge Holmedal, Vegformann Askøy kommune Arbeidet er gjennomført i nær kontakt med Statens vegvesen. Sjefsingeniør Sindre Lillebø har deltatt i arbeidsgruppens møter. Hos Norconsult har siv.ing Hans Petter Duun vært prosjektansvarlig og deltatt som rådgiver for arbeidsgruppen. Viggo Kristiansen (sign) Askøy 29. juni 2006 3

Innhold Forord... 3 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Problemstilling og mål... 5 1.3 Organisering... 5 2 Bosetting, arbeidsplasser og trafikk... 7 2.1 Befolkning og bosetning... 7 2.2 Næringsstruktur og sysselsetting... 8 2.3 Trafikkutvikling... 8 2.4 Kollektivtransport... 10 3 Behov for tiltak... 11 3.1 Metodisk hovedgrep... 11 3.2 Dagens vegstandard... 12 3.3 Mål for vegstandard... 16 3.4 Trafikksikkerhet... 20 3.5 Næringslivets prioriteringer... 25 3.6 Kollektivtransport... 25 4 Prioritering... 27 4.1 Prioriteringskriteria... 27 4.2 Prioriteringer... 28 4.3 Prioriterte kollektivtiltak... 35 4.4 Kostnader... 36 5 Finansiering... 37 5.1 Nasjonal Transportplan 2006-2015... 37 5.2 Fylkesvegplan 2006-2015... 37 5.3 Kommunale midler... 37 5.4 Tilskudd utenom offentlige budsjett... 38 5.5 Trafikantbetaling... 38 Bompenger... 38 Vegprising... 38 Bompengepakker... 39 Statlig bidrag til bompengefinansiering... 39 Regler for bompengefinansiering... 39 Etterskudds- eller parallellinnkreving... 39 Andre ordninger... 39 OPS og prosjektfinansiering... 39 5.6 Bompengepotensialet på Askøy... 40 6 Konklusjoner fra arbeidsgruppen... 43 Vedlegg: oversikt over tiltak... 45 4

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Vegnettet på Askøy har for lav standard. Om vi ser bort fra ny veg mot Askøybrua, har det i lang tid vært investert heller lite i vegnettet på Askøy. Vegnettet i kommunen står på ingen måte i samsvar med den standard tilførselsvegen til brua har. Vegstandarden tilfredsstiller i dag ikke den trafikale funksjon vegsystemet på Askøy skal ha, og vegnettet har dårligere standard enn det som er normalt for veger med samme trafikkmengde og funksjon. På sikt vil også den voksende trafikkmengden som er ventet når brua er nedbetalt, nærme seg grensen for vegkapasiteten på brua inn mot hovedvegsystemet i Bergen. Askøy er en vekstkommune med et ekspansivt og livskraftig næringsliv. Kommunen har den høyeste folketilveksten i fylket og ligger på tredjeplass av alle landets kommuner i folkevekst over de siste fem årene. Askøy er integrert del av arbeids-, bolig- og servicemarkedet i Bergensområdet med særlig stor kontakt mot Bergen. Når Askøybrua blir nedbetalt høsten 2006, vil det skape en ny trafikal situasjon i kommunen med mer trafikk på vegnettet. 1.2 Problemstilling og mål Som grunnlag for videre arbeid med å utvikle vegnettet og transportvilkårene i kommunen, ønsker Askøy kommune å framskaffe en systematisk oversikt over behov for opprusting av vegnettet, med vurdering av tiltak og hva dette vil koste. Oversikten baserer seg på en gjennomgang av vegstandard, næringslivets påpekning av strekninger med særlig behov for oppgradering, og områder der trafikksikkerheten bør bedres. Oversikten skal være grunnlag for prioritering av tiltak. Formålet med utredningen er å legge fram et materiale som basis for videre politisk behandling av transportpolitikken på Askøy med prioritering av tiltak og valg av finansieringsordninger. Mål for utredningen: Framskaffe systematisk oversikt over investeringsbehov for å få et vegnett med tilfredsstillende standard og legge fram grunnlag for videre behandling av prioriteringer og finansieringsordninger. 1.3 Organisering Arbeidet med utredningen er gjennomført av en arbeidsgruppe nedsatt av Komité for teknikk og miljø på møte 9. juni 2005. Arbeidsgruppen har hatt følgende medlemmer: Viggo Kristiansen, Politiker AP, leder Anton Fromreide, Politiker FrP Rune Sandøy, Rutesjef HSD Buss AS Trygve Tønnesen, Adm. dir BNR Espen Mikalsen, Daglig leder NOBI AS, representant for næringslivet Inger Johanne Hamre, brukerrepresentant Ove Vonheim, Fagsjef, Askøy kommune Thorbjørn Pedersen, Seksjonsleder, Askøy kommune, Helge Holmedal, Vegformann, Askøy kommune Sjefsingeniør Sindre Lillebø fra Statens vegvesen har deltatt i arbeidsgruppens møter. Arealplanlegger Eva Herdlevær, Askøy kommune har deltatt på møter hvor vegsystemet i Kleppestø var på dagsorden. Det faglige grunnlaget er utarbeidet av Norconsult med Hans Petter Duun som prosjektleder sammen med Alex Lunde og Olav Lofthus. 5

Offentlige veger på Askøy Riksveger Fylkesveger Kommunale veger Figur 1. Vegnettet på Askøy 6

2 Bosetting, arbeidsplasser og trafikk 2.1 Befolkning og bosetning Hovedtyngden av bosettingen på Askøy er sør i kommunen. Nesten fire av fem bor i tettbygde strøk, men boligstrukturen er i hovedsak forstadspreget hvor eneboliger og vertikaldelte bolighus er dominerende. Askøy har sterk befolkningsvekst. De siste fem årene har befolkningsveksten vært på 2,3 prosent pr år. Dette er mer enn tre ganger høyere vekst enn i fylket og på landsbasis. Over de siste fem årene ligger Askøy på tredjeplass blant vekstkommunene i Norge hvor bare de to kommunene som ligger ved Gardermoen har hatt større vekst. I følge befolkningsfram- skrivninger fra Statistisk Sentralbyrå, er det ventet en befolkningsvekst på Askøy med hele 37 prosent fra 2005 til 2025, med et samlet folketall i 2025 på vel 30.000 mot dagens 22.500. I boligpolitisk handlingsplan for Askøy er det lagt opp til at det bygges 110 boliger årlig. Den faktiske boligbyggingen de siste årene har vært vesentlig høyere og ligget rundt 300-500 nye boliger i året. Dette er uttrykk for en stor etterspørsel etter boliger i kommunen og at Askøy er attraktiv som bosted. Det er planlagt nye boligfeltene over hele kommunen. Den største utbyggingen vil skje i de sørlige delene. 30 000 Askøy Fjell 25 000 Os Lindås 20 000 Osterøy Meland 15 000 Sund Radøy 10 000 Austevoll Øygarden 5 000 Vaksdal Fusa 0 1995 2005 2015 2025 Figur 2. Folketallsutvikling for Askøy fram til 2005 og prognose fram til 2025. (Kilde: SSB) Samnanger 0 10000 20000 30000 Figur 3. Folketall for kommuner rundt Bergen i 2005 og vekst fram til 2025 (Kilde: SSB) 7

Herdla Askøy er tett integrert med Bergen og har stor utpendling. Halvparten av de rundt 11.000 arbeidstakerne i kommunen, pendler til annen kommune, i hovedsak Bergen. Det har vært vekst i antall sysselsatte i kommune, både blant de som har arbeidsplass innen kommune og blant pendlerne. 2.3 Trafikkutvikling Det har vært sterk trafikkvekst på Askøy etter at brua ble åpnet i 1992. Veksten de siste årene har vært særlig stor og kommer dels av befolkningsveksten og generelt større mobilitet blant folk flest bl.a. på grunn av økt bilhold. Særlig veksten over Askøybrua har vært stor. I løpet av 2005 økte trafikken over brua med hele ni prosent. Ask Hanøy Hetlevik Kleppestø Dersom Askøybrua får en engangsvekst som Sotrabrua fikk i sin tid da bompengene ble avviklet, vil trafikken øke rundt 40 prosent. Dersom vi deretter forutsetter samme årlig veksttakt som i perioden 2001-2004 (dvs. året med størst vekst, 2005, regnes ikke med), vil trafikken over brua bli opp mot 25.000 kjt/døgnet i 2015. En modellberegning for trafikk i Bergensområdet som tar hensyn til endrete reisemønster i hele regionen, viser en trafikk over Askøybrua på 29.000 kjt/døgn. Figur 4. Befolkningstetthet på Askøy. Hovedtyngden av befolkningen bor i sør rundt Kleppestø og nordover på østsiden mot Erdal. Nyere boligområder som ved Krokås gir også stor befolkningstetthet. (Kilde: SSB) 2.2 Næringsstruktur og sysselsetting Askøy har tradisjonelt vært en betydelig industrikommune med store virksomheter innen næringsmiddelindustrien basert på ressurser fra fiskeriene. Men for Askøy som for landet ellers, er de tjenesteytende næringene i dag dominerende. To av tre arbeidsplasser i kommune er innen tjenesteyting av ulike slag. Men fortsatt er det betydelig industriarbeidsplasser i kommunen og det er forventninger om økt aktivitet. Det lagt til rette en rekke industriområder og i kommuneplanen er det planlagt flere. Et nytt næringsområde er etablert i Storebotn sør i kommunen. Bedriftene på industrifeltet Mjølkeviksvarden nord i kommune, sysselsetter opp mot 200 personer og det er mange arbeidsplasser bl.a. på Slettebrekka industriområde på Follese, Bakarvågen, Kleppestø, Florvåg, Strusshamn, økende aktivitet på Horsøy og det er forventinger til økt aktivitet på Hanøytangen bl.a. som følge av ny vegadkomst. Den sterke befolkningsveksten vil også generere flere arbeidsplasser innen tjenesteyting, blant annet innen handel der handelsnæringen har lansert flere planer om utbygginger. ÅDT, kjøretøy pr døgn 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Prognose for trafikk i 2015 vha transportmodellen for Bergensområdet Faktisk utvikling Årlig vekst som snitt årene 2001-2004 40 % engangsøkning 1995 2000 2005 2010 2015 Figur 5. Prognose for trafikk over Askøybrua basert på 40 prosent trafikkvekst når bompengene forsvinner og samme årlige vekst i etter 2006 som årene før. Transportmodellberegninger viser høyere vekst enn dette. 8

Figur 6. Gjennomsnittlig trafikk i 2004 for riksvegene og 2001 for fylkesvegene. Tallene er basert på noen tellinger og beregninger ut fra disse. Tallgrunnlaget er fra siste tilgjengelige trafikktall i Vegdatabanken. 9

Trafikkprognosene er usikre, men indikerer like vel at det må ventes betydelig mer trafikk over brua når den blir nedbetalt, med så mye trafikk at to felt er for lite til å få en akseptabel trafikkavvikling. Til sammenligning har Sotrabrua i dag en trafikk på 23.000 kjt/døgn med de avviklingsproblemer dette gir. Ved planlegging av nye veger og bruer skal det legges til grunn et trafikknivå som minst ligger 10-15 år fram i tid. Det betyr at dersom Askøybrua hadde vært planlagt i dag, ville den blitt planlagt med fire felt. Trafikkveksten over brua finner vi igjen på Askøy. Trafikken til og fra brua fordeler seg omtent likt mellom Rv 562 videre nordover og Rv 563 mot Kleppestø. Selv med moderate trafikkprognoser for Askøy, vil trafikkvolumet være langt høyere enn den standard vegnettet på øya har. 2.4 Kollektivtransport Det går buss hver halvtime mellom Askøy og Bergen. Om morgen og ettermiddagen går det buss hvert kvarter. Bussene står for minst 80 prosent av kollektivtrafikken til og fra Askøy. Båtruten Snarveien mellom Kleppestø og Nøstet i Bergen er viktig for Askøy. Båten er et godt og effektivt tilbud for reisende til og fra Bergen sentrum. Båtturen tar 10-12 minutter over fjorden og går med halvtimesfrekvens på dagtid. I tillegg til at båten har en viktig transportfunksjon, representerer den en identitet for Askøy og understreker Askøy og Kleppestøs nærhet til det sentrale Bergen. I følge prognoser for vegtrafikken, kan trafikkproblemene på ytre del av Vestre innfartsåre mot Storavatnet, bli vesentlig forverret med den forventede trafikkveksten over Askøybrua. Med nedbetalt Askøybru, kan den samlede trafikken fra Askøy og Sotra om noen år være rundt 55.000 kjøretøy pr døgn. Dette er mer trafikk enn det som i dag går over nye Nygårdsbru sentralt i Bergen. Når i tillegg Ringveg vest blir fullført kan trafikkavviklingen på Vestre innfartsåre nå sin kapasitetsgrense med tiltagende køproblemer for trafikk mellom Askøy, Sotra og Bergen. Et godt og effektivt kollektivtilbud er derfor viktig både for å dempe presset på vegsystemet og for å gi et godt transportilbud til og fra Askøy. Kollektivtrafikken er særlig viktig for arbeidsreiser som utgjør hovedtyngden av trafikken på de mest belastede tidspunktene om morgen og ettermiddag. Tiltak for å sikre god framkommelighet for bussene, effektive og attraktive holdeplasser og omstigningsplasser mellom bil, buss og båt, må derfor inngå i en samferdselspolitikk for Askøy. Det er høy kollektivandelen for reiser mellom Askøy og Bergen. Om lag 30 prosent av alle personreiser over fjorden reiser kollektivt med buss eller båt. For arbeidsreiser er andelen 35 prosent. I hele Bergensområdet er kollektivandelen for arbeidsreiser 20 prosent 1. Buss og båt er dermed viktige transporttilbud for askøyværingene og har stor betydning for trafikkavviklingen til og fra Askøy og innover på Vestre innfartsåre til og fra Bergen. Ved avvikling av bompengene på Askøybrua vil kollektivtrafikkens konkurranseevne i forhold til biltrafikk reduseres og det er fare for at mange av dagens kollektivtrafikanter vil velge bilen framfor båt eller buss. Det er derfor viktig å styrke kollektivtrafikken for å opprettholde, og helst øke kollektivtrafikken, både for å gi et godt transporttilbud til alle trafikantgrupper, for dempe presset på vegnettet og av hensyn til en miljøvennlig transportutvikling. Figur 7. Bussterminalen på Kleppestø, korrespondanse mellom bussruter og med Snarveien. Utvikling av terminalområdet blir innarbeidet i planer for utvikling av havneområdet. (Foto: Norconsult) 1 Kilde: Reisevaneundersøkelsen for Bergensområdet 2000. 10

3 Behov for tiltak 3.1 Metodisk hovedgrep Det metodiske grepet for å få fram behov for tiltak på vegnettet, er knyttet til vurdering av hvilke endringer som må til for å få vegnettet opp til en målsatt standard. Behov for tiltak framkommer dermed som forskjellen mellom dagens standard og den standard vegnettet bør ha. Det er benyttet flere kilder for kartlegging og oversikt over dagens standard på vegnettet: Vegdatabanken til Statens vegvesen Vegdatabanken gir oversikt over en rekke egenskaper for riksog fylkesveger, slik som bl.a. ulike verdier som beskriver vegstandard. Datagrunnlaget er litt mangelfullt, særlig for fylkesvegene. Basen dekker ikke kommunale veger. Befaringer Befaringer er gjort både for å kontrollere data i vegdatabanken og for å komplettere der data mangler i vegdatabanken. Alle riks- og fylkesveger, samt noen sentrale kommunale veger på Askøy er befart. Innspill fra næringslivet Næringslivets behov og prioriteringer er kartlagt gjennom kontakt med næringslivets representant og ulike innspill fra næringslivet. Dette materialet er et viktig grunnlag for å prioritere tiltak rettet særlig inn mot å bedre vilkårene for næringstransporten. Ruteselskapene har også levert innspill til arbeidet. Trafikksikkerhetsplan for Askøy I arbeidet med trafikksikkerhetsplanen er det kartlagt trafikkfarlige strekninger og prioritert tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Fysiske tiltak i planen inngår i grunnlagsarbeidet med samferdselsutredningen. Klarlegging av gang- og sykkelveger Gang- og sykkelveger henger sammen med trafikksikkerhet, men også med å sikre tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. Det er derfor gjort en egen registrering av hvor det er og hvor det mangler gang- og sykkelveger langs riks- og fylkesvegene i kommunen. Tilstand Bredde Kurvatur Stigning Behov for tiltak Mål Vegstandard og valg av ambisjonsnivå Prioriteringskriteria Trafikksikkerhet Næringstrafikk Vegtype Trafikkmengde Prioriterte tiltak Finansiering Figur 8. Metodisk hovedgrep. Behov for tiltak framkommer gjennom en kartlegging av dagens standard og mål for akseptabel standard. Behovet er avhengig av valg av ambisjonsnivå. Askøy har lagt seg på et nøkternt mål for standard. Prioritering av tiltak gjøres på bakgrunn av trafikk, vegens funksjon og trafikksikkerhet. 11

3.2 Dagens vegstandard Kjørebanebredde Over halvparten av riksvegnettet på Askøy har ikke bredde nok til gul midtstripe. Tilfredsstillende standard for vegbredde er det stort sett på tilførselsvegene nærmest Askøybrua. Det er med andre ord best standard i sør, mens kjørebanebredden reduseres lenger nord på Askøy. For fylkesvegene og de kommunale vegene er situasjonen ikke tilfredsstillende. Unntaket er Fylkesveg 217 over Steinrusten, nybygd veg til Hanøytangen og Fylkesveg 219 over til Ramsøy som alle har tilfredsstillende kjørebanebredde. Skulderbredde God skulderbredde er viktig med hensyn på trafikksikkerhet. Etter befaring av vegnettet på Askøy ser det ut til at Vegdatabanken sine data på skulderbredde ikke er gode nok, eller at vegmerkingen er lagt for langt ut på asfaltkanten. Det er jevnt over liten skulderbredde på vegnettet og på deler mangler skulderen helt. Tunneler Det er tre tunneler på riksvegnettet, to på riksveg 562 og en mindre tunnel på riksveg 563. Ingen av tunnelene har høydebegrensninger men tunnelen ved Fauskanger er for smal. Kurver Det er stort sett tilfredsstillende standard på riksvegene når det gjelder kurvatur. Unntakene er på riksveg 562 mellom Lavik og Haugland og på deler av riksveg 563 (Ask og Hanevik) og ved Åsebø. Også på fylkesvegnettet er kurvaturen stort sett tilfredsstillende med unntak av spesielle parti på Fv 212 til Hetlevik, og noen enkelte kurver på fylkesvegene ellers. Figur 10. Rv 563 opp mot kryss med Rv 562 ved Åsebø, er både bratt, svingete og smal. Denne strekningen har også nedsatt tillatt akseltrykk. (Foto: Norconsult) Figur 9. Det er gjennomgående manglende skulder på vegene på Askøy. RV 563 ved Strømsnes. (Foto: Statens vegvesen) Tyngderestriksjoner og vogntoglengde Begge riksvegene har maksimal tillatt vektklasse på 10 tonn og 18,75 meter vogntoglengde. Unntaket er på riksveg 563 fra Hanevik - Åsebø x Rv 562. Her er det kun tillatt med 8 tonn og 12,4 meter vogntoglengde. På fylkesvegene er det også tillatt med 10 tonn akselast og 18,75 meter vogntoglengde, med unntak av Fv 222 Kjerrgarden Berland, der det kun er tillatt med 8 tonn og 12,4 meter vogntoglengde. På de kommunale vegene er det flere restriksjoner. Stigning Bratte parti er stort sett ikke problematisk på Askøy. Enkelte strekninger har imidlertid brattere stigninger enn ønskelig. Dette gjelder på riksveg 562 sør for Åsebø, og Rv 563 Åsebø, et lite parti ved Kjerrgarden og en strekning mellom Skråmestø og Merkesvik. På riksveg 563 er det et bratt parti ved Ask. Fra rundkjøringen på Kleppestø og opp Fylkesveg 216 er det også en bratt bakke. 12

Vegbredde på dagens vegnett Over 6,5 meter, minimum for gul stripe 5,5-6,5 meter, for smalt for gul stripe, men bredt nok for toveis trafikk Under 5,5 meter, toveis trafikk hindres Bredde ikke registrert Figur 11. Dagens vegbredde 13

Horisontalkurvatur (svinger) på dagens vegnett Ikke tilfredsstillende etter ny vegnormal Figur 12. Horisontalkurvatur, svinger for krappe i forhold til standardkrav i ny vegnormal. 14

Stigning på dagens vegnett Under 8 % stigning 8-10 % stigning over 10 % stingning ikke registrert i Vegdatabanken Figur 13. Stigning på dagens vegnett. 15

3.3 Mål for vegstandard Vurdering av hvilken standard vegene bør ha, er dels et faglig og dels et politisk spørsmål. Valg mellom alternative veger er et typisk politisk valg, mens det i stor grad er et faglig spørsmål hvilken utforming en veg bør ha for å tilfredsstille krav til trafikksikkerhet og framkommelighet. Ved bygging av nye veger er det fastsatt normer for utforming og standard sett i forhold til den funksjon den aktuelle vegen skal ha. Vegnormalene, slik de er gitt i Statens vegvesens handbøker, er utformet med hjemmel i vegloven og gjelder for alle offentlige veger (Statens vegvesen, Handbok 017, veg- og gateutforming). Vegnormalene gir en standard som vi kan kalle fullgod standard. Et langsiktig mål kan være å få hele vegnettet på Askøy opp til fullgod standard, dvs. den standard som normalt blir lagt til grunn for nybygde veger. På bakgrunn av den jevnt over lave standarden på vegnettet, vil investeringene for å få hele vegnettet opp til fullgod standard, sprenge alle rimelige grenser for hva som er mulig å finansiere. Det er også vanlig å legge noe lavere standard til grunn ved utbedring av eksisterende veg enn ved nybygging, særlig dersom trafikkvolumet er lavt. I dette ligger det ingen aksept av lavere standard, men en praktisk tilnærming til en gradvis opprusting av vegnettet innenfor realistiske økonomiske rammer. For veger med særlig høy trafikk, bør det også ved opprusting vurderes full vegnormalstandard. For Askøy sin del gjelder dette særlig riksvegnettet helt i sør knyttet opp mot Askøybrua. I vurderingene er det i samarbeid med Statens vegvesen, imidlertid lagt til grunn at denne strekningen også er av tilfredsstillende standard. Figur 14. Parti av Rv 562 mellom Fauskanger og Eikevåg. Denne strekningen har god standard i forhold til feltbredde, men mangler skulder og gang- og sykkelveg. Ved kartlegging av behov for tiltak, og for beregning av kostnader, er det lagt til grunn en tilfredsstillende standard som er noe lavere enn fullgod standard etter Statens vegvesens forslag nye vegnormaler. Tilfredsstillende standard gir gul stripe på alle riksvegene og de mest trafikkerte fylkesvegene, og gir bred nok veg til at to biler kan passere på alle fylkesveger. Det langsiktige målet for Askøy er få etablerte gjennomgående gang- og sykkelveger. I behovsvurderingene er det lagt inn gang- og sykkelveg i bebygde områder og mot skoler. 16

Tabell 1. Fullgod etter Statens vegvesens forslag til nye håndbok 017: Vegutforming Dimensjoneringsklasse Trafikk (ÅDT) Fartsgrensbredde (m) bredde (m) Kjørefelt- Skulder- Vegtype 1) Minste kurveradius (m) Hovedveg S9 80 over 20000 3,5 2) 1,50 300 6 Hovedveg S9 80 12000-20000 3,5 2) 1,50 300 6 Hovedveg S7 80 8000-12000 3,25 2) 0,75 450 6 Hovedveg S6 80 4000-8000 4 3) 1,00 275 6 Hovedveg H2 80 1500-4000 3,00 0,75 200 8 Hovedveg H1 80 0-1500 2,75 0,50 200 8 Hovedveg S8 60 12000-20000 3,25 2) 0,75 200 6 Hovedveg G6 50 10000-15000 3,25 0,25 50 6 Hovedveg S1 60 8000-12000 3,00 0,75 150 6 Hovedveg S1 60 4000-8000 3,00 0,75 150 6 Hovedveg S1 60 1500-4000 3,00 0,75 150 6 Samleveg H2 80 1500-4000 3,00 0,75 200 8 Samleveg Sa2 50 1500-4000 2,75 0,50 55 8 Samleveg Sa2 50 0-1500 2,75 0,50 55 8 1) Dimensjoneringsklasser er definert i Statens vegvesens håndbok 017, forslag til ny utgave 2) Fire felt 3) Kjørefeltbredden inkluderer også 0,5 meter midtfelt Maks. stigning (%) Tabell 2: Tilfredsstillende standard, målsetning for vegstandarden på Askøy Dimensjoneringsklasse Trafikk (ÅDT) Fartsgrensbredde (m) Kjørefelt- Veg på Askøy 1) Skulderbredde (m) Minste kurveradius (m) Rv 562 S9 80 over 20000 3,25 2) 0,75 300 6 Rv 562 S9 80 12000-20000 3,25 1,00 220 8 Rv 562 S7 80 8000-12000 3,25 1,00 220 8 Rv 562 S6 80 4000-8000 3,00 0,75 220 8 Rv 562 H2 80 1500-4000 3,00 0,75 150 8 Rv 562 H1 80 0-1500 2,75 0,50 150 8 Rv 563 S8 60 12000-20000 3,00 0,50 150 8 Rv 563 G6 50 10000-15000 3,00 0,50 50 8 Rv 563 S1 60 8000-12000 3,00 0,50 100 8 Rv 563 S1 60 4000-8000 3,00 0,50 100 8 Rv 563 S1 60 1500-4000 3,00 0,50 100 8 Maks. stigning (%) FV 223 til Herdla H2 80 1500-4000 3,00 0,75 150 8 Fylkes- og kommunale veger Sa2 50 1500-4000 2,75 0,50 55 10 Fylkes- og kommunale veger Sa2 50 0-1500 2,50 0,50 55 10 1) Dimensjoneringsklasser er definert i Statens vegvesens håndbok 017, forslag til ny utgave 2) Fire felt 3) Kjørefeltbredden inkluderer også 0,5 meter midtfelt 17

Mål for tilfredsstillende vegbredde på Askøy Anbefalt i samråd med Statens vegvesen 16,0 meter, fire felt 8,5 meter 7,0 meter 7,5 meter 6,5 meter 6,0 meter Ingen krav Figur 15. Målsatt standard for vegbredde på Askøy. Dette er lavere standard enn fullgod standard i Statens vegvesens handbøker. 18

Vegbredde på dagens vegnett i forhold til målsatt standard Fullgod standard etter vegnormalene Tilfredsstillende etter standardmål for Askøy Ikke tilfredsstillende etter standardmål for Askøy Figur 16. Vegbredden på Askøy i forhold til målsatt standard og framtidig trafikknivå 15-20 år framover. 19

3.4 Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsplanen for Askøy er noen år gammel med data fram til 1999. Det er derfor gjort en foreløpig opptelling av ulykkene i fireårsperioden 2000-2004. Det skjedde i alt 118 ulykker over disse årene, dvs. om lag 24 ulykker i året. De fleste ulykkene skjer på riksvegene og i kryssområdene ved fylkesvegene. Det er flest ulykker langs Rv 562. De dominerende ulykkestypene er utforkjøringer og kryss- og avkjøringsulykker. På fylkesvegene er det vegen til Hetlevik og til Hanøytangen som har skilt seg ut med de fleste ulykkene. I trafikksikkerhetsplanen er det rapportert at mange opplever utrygghet knyttet særlig til barn og skoleveg. Dette gjelder i hovedsak manglende fortau eller gang og sykkelfelt. De fleste tiltakene i Trafikksikkerhetsplanen er ikke gjennomført. Gjenstående større fysiske tiltak i Trafikksikkerhetsplanen vektlegges ved prioritering av tiltak. Figur 17. Rv 662 ved Kjerrgarden. Manglende gang- og sykkelveg til og fra skolen. (Foto: Statens vegvesen) Tabell 3. Gjenstående større fysiske tiltak i Trafikksikkerhetsplan for Askøy, prioriteringene i tabellen er fra Trafikksikkerhetsplanen. Prioritet Strekning / Sted Forslag til tiltak Riksveger 1 Rv563 Knausen - nordover Utbygging av gangveg/fortau 150 m gjenstår 2 Rv562 Kryss med Fv 219 Ravnanger Utbedre fotgjengerkryssing over Rv 562. Gangveg over Rv219 mot senter 3 Rv 563 Erdalsneset kryss Fv217 Utbygging av gangveg 700 m, og omlegging av kryss Erdalsneset 4 Rv 562 Bussgarasjen (HSD) - Fjellveien Utbygging av gangveg, avkjørselssanering og fire busslommer 5 Rv 562 Kryss Fv212 Strusshamn Kryss bygges om 6 Rv 562 Kryss Fv522 ved Kjerrgardskrysset Kanalisering av kryss, fotgjengerkryssing mot bussholdeplass 7 Rv 562 Juvik - Lavik inkl Laviksvingen Utbygging av 400 m gangveg/fortau, utbedring av veggeometri 8 Rv 562 Fromreide bru Gangveg på broen og gangveg 200 m 9 Rv 562 Fauskanger Fullføring av fortau/gangveg mot nord og sør for skolen, avkjørselsanering *) Rv 562 Kryss med Rv 563 Åsebøkrysset Utbedring/omlegging av krysset *) Rv 563 Furuly - Strømsnessvingene Utbygging av gangveg *) Rv 563 Askbakken og nordover Utbygging av gangveg/fortau Fylkesveger 2 Fv 212 Slettebrekka - Lindhaugen Utbygging av 400 m gangveg/fortau inkl utviding av Fv og sikring av kryss 3 Fv 219 Ravnangerkrysset Ravnanger Fortau langs Fv 219 og Rindalsvegen 100 m, fartshumper ungdomsskole 4 Fv 216 Kleppe - Kleppestø Nytt fortau forbi Torvgården langs Fv 216 1) Fv 217 Steinrusten - Rv562 Gangveg 1) Fv 220 Davanger ved skolen Fortau/gangveg fra skolen og vestover mot utbygde områder Kommunale veger 3 Øvre Kleppevegen Utviding av vegen, fortau, 280 m *) Ikke prioritert innbyrdes i Trafikksikkerhetsplanen 20

Gang- og sykkelveg langs riks- og fylkesveger Ensidig fortau Ensidig gang- og sykkelveg Tosidig fortau Tosidig gang- og sykkelveg Figur 18. Eksisterende fortau og gangveger på Askøy. Store deler av hovedvegnettet mangler gangveg. Langs noen strekninger med registrert manglende gangveg langs vegen, er det et gang- og sykkelvegtilbud på sidevegnettet. 21

Trafikkulykker 2000-2004 Ulykker med personskade Figur 19. Registrerte trafikkulykker med personskade 2000-2004. Av i alt 118 ulykker er 104 vist på kartet. De resterende 14 er ikke kartfestet og er i hovedsak på det kommunale vegnettet. 22

9. Rv 562 Fauskanger 8. Rv 562 Fromreide bru 6. Rv 562 Kryss Fv 222 Kjerrgarden Rv 563 Åsebøkrysset Rv 563 Askbakken og nordover Rv 563 Furuly - Strømsnessvingene Fv 220 Davanger ved skolen Fv 219 Ravnangerkrysset - ungdomsskolen 2. Rv 562 Kryss med Fv 219 Ravnanger 3. Rv 563 Erdalsneset - kryss Fv 217 Fv 217 Steinrusten - Rv 562 4. Rv 562 Bussgarasjen - Fjellveien 7. Rv 562 Juvik - Lavik med Laviksvingen 1. Rv 563 Knausen - nordover Fv 216 Kleppe - Kleppestø Øvre Kleppevegen 5. Rv 562 Kryss Fv 212 Strusshamn Fv 212 Slettebrekka - Lindhaugen Figur 20. Større fysiske tiltak i Trafikksikkerhetsplan for Askøy, gjenstående tiltak. Nummereringen er fra Trafikksikkerhetsplanen, jfr tabell 3. 23

Rv 562 Fauskanger sør Rv 562 Fromreide - Kjerrgarden Rv 563 Åsebøkrysset - Sæterstøl Fv 220 Davanger - Breivik Rv 562 Lavik - Haugland Rv 562 Juvikkrysset Fv 213 til Hetlevik Rv 562 Strusshamnkrysset Fv 213 Strusshamn - Marikoven Figur 21. Innspill fra næringslivet på behov for tiltak. 24

3.5 Næringslivets prioriteringer Transportvilkårene er viktig for næringslivet. Mange virksomheter på Askøy er avhengig av at standarden på vegnettet er god nok for å få inn råvarer og for å frakte sine varer ut til kunder og ut på markedet. Mange transportavhengige virksomheter ligger langs fylkesvegene og dels langs de dårligste partier langs riksvegene. Næringslivet på Askøy har derfor engasjert seg i å få utbedret vegnettet på øyen. Innspill fra næringslivet er viktig for prioritering av tiltak. Prioriterte strekinger og punkt er registrert både gjennom direkte kontakt med representanter for næringslivet i kommunen, og gjennom innspill oversendt arbeidsgruppen fra en gruppe bedrifter 2. Næringslivets prioriteringer er i hovedsak knyttet opp mot de vegstrekninger som er mest brukt av næringslivets transporter og med vekt på framkommelighet, men hensyn til trafikksikkerhet er også lagt til grunn for prioriteringene. I tillegg til utbedringer av vegnettet på Askøy, er det lansert en ny tverrforbindelse over til Meland og Radøy i Nordhordland. Eventuelt tidspunkt for denne forbindelsen ligger i tid etter utbedring av vegnettet på Askøy og de behov som vil oppstå på hovedvegen mot Bergen. Tverrforbindelsen er derfor ikke behandlet videre i dette dokumentet. 3.6 Kollektivtransport Det er et omfattende bussrutenett på Askøy med terminalene på Ravnanger og Kleppestø som sentrale korrespondansepunkt. Rutesystemet er bygd opp rundt et stamrutenett med direktebusser til og fra Bergen sentrum, med korrespondanse på terminalene for ruter ut i distriktene. Ut av Askøy er Storavatnet en viktig terminal med korrespondanse med ulike ruter som går til andre steder i Bergensområdet. Bussrutene korresponderer med Snarveiens avganger på Kleppestø, slik at ventetiden ved overgang er liten. Styrkingstiltak for kollektivtrafikken Hordaland fylkeskommune har vurdert tiltak som kan styrke kollektivtrafikken når Askøybrua og Nordhordlandbrua er nedbetalt. 3 Følgende tiltak ble vedtatt på fylkesutvalgets møte 8.12.2005: Figur 22. Deler av hovedvegnettet har mye trafikk av tunge kjøretøy på smale veger. Rv 562 sør for Fauskanger skole. Det foreligger planer for utbedring av denne strekningen. (Foto: Norconsult.) 1. Med grunnlag i rapporten Styrking av kollektivtrafikken meiner fylkesutvalet det må iverksettast kortsiktige tiltak for å styrke kollektivtransporten når bompengeinnkrevjinga på Nordhordlandsbrua og Askøybrua vert avvikla. Følgjande tiltak skal prioriterast: Nordhordlandsekspressen: Oppgradering av ruteopplegg og tydelegare merking og marknadsføring av ekspressbuss til/frå Knarvik- Bergen. Kopling av ruter mellom Nordhordland og Askøy: Etablering av nytt rutetilbod gjennom Bergen sentrum mellom Nordhordland og Askøy/Sotra Marknadsføring og tydeleggjering av kollektivtilbodet: Målretta informasjon og marknadstiltak mot trafikantgrupper som kan nytte kollektivtrafikk i staden for bil over bruene. 2. Fylkesutvalet legg vidare til grunn at dei skisserte infrastrukturtiltaka i rapporten vert gjennomførte innanfor rammene av riksvegbudsjettet. 3. Hordaland fylkeskommune innfører 40% reduksjon for periodekort for reisande over Nordhordlandsbrua i ein prøveperiode frå 01.01.2006-31.05.2006. 4. Tiltaket skal evaluerast, og ved positivt resultat vil ein vurdera å vidareføra tiltaket for andre innfartsårer. 5. Fylkesutvalet ber administrasjonen ta opp med HSD og BNR om korleis få til betre koordinering mellom buss og båtruta Askøy-Bergen. 2 Brev sendt fra en næringslivsgruppe med 11 bedrifter til Askøy kommune, med kopi til Statens vegvesen, 24.10.2005. 3 Hordaland fylkeskommune: Styrking av kollektivtrafikken Tiltak når bompengeinnkrevjinga på bruene rundt Bergen vert avvikla. Oktober 2005 25

To tiltak aktuelle for Askøy, er nevnt blant infrastrukturtiltakene vist til i pkt 2 i vedtaket. Det ene gjelder parkeringsplasser for overgang frå bil til buss ved Storavatn terminal. Det andre gjelder opprusting av holdeplassen på Kleppestø for å gi bedre forhold for passasjerer som skal med båten. Figur 23. Snarveien mellom Kleppestø og Nøstet er et effektivt transportilbud for reiser til og fra Bergen sentrum. (Foto: Norconsult) Styrket kollektivtilbud Hovedutfordringen for kollektivtrafikken er knyttet til drift, dvs. hvilket tilbud som tilbys trafikantene i form av frekvens på bussog båtrutene, og hvilke områder bussen skal betjene. Med grunnlag i punkt 3 i Fylkesutvalgets vedtak, er det gitt tilskudd til å tilby 40 prosent prisreduksjon for periodekort for reisende over Nordhordlandsbrua. Etter evaluering av tiltaket, vedtok Fylkesutvalget på møte 15.6.2006 å forlenge forsøksperioden i Nordhordland ut 2006, mens forslag om tilvarende forsøk på Askøy ikke ble vedtatt. For at kollektivtrafikken skal tjene sin funksjon og bidra til å dempe trafikkveksten på vegnettet, er det behov for å styrke kollektivtilbudet på Askøy. Hovedansvaret for dette ligger hos Hordaland fylkeskommune. Investering i kollektivfremmede tiltak, kan gjøres gjennom vegbudsjettene, og er trukket med i denne planen. For Askøy gjelder dette i hovedsak tiltak knyttet til terminaler og holdeplasser, men også utbedringer på kommunale veger med bussruter. I Askøy kommunes merknader til tiltakene i fylkeskommunens plan, ble det understreket behov for opprusting av terminalene og at det blir lagt til rette for ytterligere parkering ved holdeplassene og terminalene på Askøy 4. 4 Brev fra Askøy kommune til Hordaland fylkeskommune 9.11.05 26

4 Prioritering 4.1 Prioriteringskriteria Prioritering innen vegsektoren tar tradisjonelt utgangspunkt i ressurseffektivitet, dvs at man prioriterer tiltak der det oppnås størst nytte for hver krone som blir investert. I tillegg blir trafikksikkerhet, miljø, næringsutvikling og tilgjengelighet til lokale og regionale reisemål tungt vektlagt. Vekting mellom ulike hensyn og mål, er strengt tatt en politisk oppgave: Det er en politisk og ikke en faglig oppgave å ta hensyn til ulike fordelingseffekter for ulike trafikantgrupper og geografiske områder. Det er dermed ikke sagt at det er uproblematisk å skille mellom fag og politikk, verken i samferdselsplanlegging eller i annen samfunnsplanlegging; valg av faglige kriteria for evaluering og prioritering er sjelden fri for verdistandpunkt. Det er derfor viktig at premissene for valg av prioriteringer er tydelige. På et overordnet nivå er følgende kriteria lagt til grunn for prioritering av tiltak. Vegtype og funksjon Riksveger er prioritert høyt i forhold til den funksjon de skal ha som hovedårer for trafikken i kommunen. Dette er veger som knytter de ulike delene av kommunen sammen og binder kommunen til resten av riksvegnettet. Trafikkmengde Veger med høy trafikk blir prioritert før veger med lav trafikk. Jo større trafikken er, dess flere er det som vil ha nytte av tiltak på vegen og dermed blir den samlede transportnytten naturlig nok større enn på veger med mindre trafikk. Ved planlegging av tiltak skal framtidig trafikk vurderes. Dette er særlig viktig for Askøy som har stor trafikkvekst, og som vil få ekstra trafikkvekst med nedbetalt bru. Trafikkulykker Det er et mål å redusere tallet på trafikkulykker, - og visjonen både nasjonalt og lokalt er at ingen skal blir drept eller varig skadd i trafikken. Parseller med mange ulykker og strekninger som oppleves særlig utrygge, blir derfor prioritert. Mange ulykker kan også være en indikasjon på stor trafikkmengde, dårlig vegstandard eller at vegutformingen og type område er slik at det er konflikter mellom trafikantgrupper. Næringstransporter Mange viktige virksomheter ligger langs ytterkantene av samlevegnettet på Askøy. I den grad prioritering av disse vegene ikke når opp i forhold til andre kriteria, blir veger med mye næringstrafikk og tungtrafikk prioritert framfor samleveger med lettere" trafikk. Her har opplysninger frå næringslivet på Askøy vært et nyttig grunnlag. Natur, landskap, kultur og miljø Vegtrafikkens negative sider er, i tillegg til ulykker, knyttet til støy, luftforurensing og inngrep i natur- og kulturmiljøet. Lavest mulige negative virkninger av vegtiltak er derfor et viktig vurderingskriterium ved planlegging og valg av løsninger. På det overordnete plannivået som vurderingene her er gjort på, har det bare i liten grad vært vurdert mulige negative miljøvirkninger av tiltak på vegnettet. Ved nærmere vurdering av omlegging, innkorting og utviding av vegarealet kan det framkomme arealkonflikter. Dette blir et særlig viktig tema ved videre planlegging og utforming av tiltak på vegnettet. Overførte virkninger Ved prioritering er det viktig at hver vegparsell ikke bare blir vurdert for seg, men at effektene for det samlede vegnettet blir vurdert. Det er særlig på to område at dette er aktuelt. For det første er det viktig av hensyn til trafikksikkerheten at standarden langs en veg ikke varierer for mye. For det andre kan oppgradering av en vegparsell gi overført trafikk til andre veger som ikke bør få mer trafikk av hensyn til standard, trafikksikkerhet og miljø. Kollektivtransport Terminaler og bussholdeplasser for øvrig, må gis en oppgradering bl.a. med bedre forhold for parkering ved Strusshamnkrysset, Krokåsskiftet, ved avkjøringen til Lavik og ved terminalen på Ravnanger. Funksjonelle og attraktive forhold for kollektivpassasjerer på Kleppestø, er viktige elementer i arbeidet med utvikling av havneområdet. Dette gjelder både ventefasiliteter, overgang mellom buss og båt og parkeringsforhold. 27

4.2 Prioriteringer På bakgrunn av kriteriesettet i forrige avsnitt, er vegstrekningene på Askøy prioritert med hensyn til tiltak. Nedenfor er det i korte trekk gjort nærmere rede for prioriteringene. En samlet oversikt er vist i tabellene 4, 5 og 6 på neste side, og mer detaljert i vedlegg. Rv 562 Storavatnet Askøybrua Skråmestø, hovedsamband med stor trafikk, særlig den størlige delen. Hovedvegnettet har høyest prioritet i forhold til den trafikale funksjon og trafikkmengdene på dette vegnettet. En stor del av trafikkulykkene på Askøy er på Rv 562. Næringslivet har også påpekt behov for utbedring av strekninger på denne vegen. I følge trafikkprognosene er det ventet omtrent samme trafikkvolum på Askøybrua en del år etter avvikling av bompengene, som på Sotrabrua. Det er derfor behov for å utvide brua med ett felt og etablere to felt til inn mot Storavatnet. For Askøy er det også viktig at vegnettet i kommunen oppgraderes, og i første omgang er derfor andre strekninger prioritert høyere enn denne. Figur 25. Strusshamnkrysset mellom Rv 562 og Fv 212. Her har det skjedd alt for mange ulykker. Tiltak for å bedre sikkerheten i dette krysset er høyt prioritert. (Foto: Norconsult) I Strusshamnkrysset har det skjedd flere større trafikkulykker. Det er oversiktlige forhold i krysset, men trafikken på riksvegen er stor og til tider er det vanskelig å komme seg ut på vegen. Pga de mange ulykkene er dette et viktig punkt i forhold til i første rekke trafikksikkerhet men også framkommelighet for trafikk til Strusshamn. Det er størst behov for tiltak på parsellen Juvik Haugland. Her er det stor trafikk, behov for gang- og sykkeltrafikk, særlig mellom Lavik og Haugland. På grunn av mye bebyggelse langs vegen og dårlig kurvatur, er det behov for ny veg på denne strekningen. Ny trase er tatt inn i kommuneplan for Askøy. Figur 24. Med nedbetalt Askøybru og forventet trafikkvekst, vil trafikknivået over brua være så stor at to felt blir for lite. Brua er lagt til rette for at et tredje kjørefelt kan etableres der det i dag er gangveg, og nye gangveger kan henges på brua på begge sider. (Foto: Norconsult) Figur 26. Utsnitt av kommuneplan for Askøy hvor ny veg mellom Lavik og Haugland er lagt inn (rød linje). 28

Figur 27. Fra kryss mellom Fv 217 og Rv 563 ved Erdal i retning Florvåg. Trafikkfarlig vegstrekning med lav standard og mye trafikk. Opprusting av denne strekningen er høyest prioritert. (Foto: Norconsult) Rv 563 Storeklubben til kryss med Rv 562 ved Åsebø. Hovedveg på østsiden av Askøy, til dels stor trafikk på smal veg og mye aktivitet langs vegen. Sørlig del av Rv 563 mellom brua og Kleppestø, har brukbar standard. Trafikken gjennom Kleppestø er stor i rushet og det er behov for tiltak som demper trafikken og ulempene av trafikken gjennom sentrumsområdet. Videre nordover er det særlig behov for tiltak mellom Florvåg og Hop. Her bor det mye folk og det er behov for breddeutvidelse, gang- og sykkelveg, dette gjelder særlig strekningen mellom Florvåg og søre Erdal. Tabell 4. Prioriterte riksveger Prioritering * Prioriterte riksveger A 1 Rv 563 Florvåg - Erdal A 2 Rv 562 Lavik - Haugland A 3 Rv 562 Strusshamnkrysset A 4 Rv 562 Fromreide - Kjerrgarden, x Fv 222 A 5 Rv 563 Strømsnes - Hop A 6 Rv 562 Fauskanger sør B 7 Kleppestø sentrum B 8 Rv 562 Åsebø B 9 Rv 562 Åsebø - Kjerrgarden B 10 Rv 562 Ådlandsvik - Skråmestø B 11 Rv 563 (Hop) - Ask - retn Sæterstøl B 12 Rv 563 Hanevik - Åsebø C 13 Rv 562 Juvikkrysset C 14 Rv 562 Juvik - Lavik C 15 Rv 562 x Fv 220 Davanger C 16 Rv 562, fra xfv220 Davanger x Åsebø C 17 Rv 563 Ask - Sæterstøl C 18 Rv 563 Sæterstøl - Hanevik C 19 Rv 562 Storavatnet - Storeklubben *) A = Svært viktig, B= Meget viktig, C= Viktig Tabell 5. Prioriterte fylkesveger Prioritering * Prioriterte fylkesveger A 1 Fv 212 Lindhaugen - Slettebrekka A 2 Fv 212 Slettebrekka - Hetlevik A 3 Fv 213 Skiftesvik - Marikoven A 4 Fv 216 Skansen (Kleppe) C 5 Fv 223 Skråmestø - bro til Herdla C 6 Fv 217 over Steinrusten C 7 Fv 220 fra x Rv 562 til Davanger skole C 8 Fv 220 Davanger skule - Breivik C 9 Fv 219 Steinseidet - Hanøy C 10 Fv 219 Hanøy - bru til Ramsøy C 11 Fv 222 Kjerrgardskrysset - Træet skole C 12 Fv 215 Florvågøen *) A = Svært viktig, B= Meget viktig, C= Viktig Figur 28. Rv 563 mellom Florvåg og Erdal, behov for bredere veg og et tilbud til fotgjengere og syklister. (Foto: Statens vegvesen) Tabell 6. Prioriterte kommunale veger Prioritering * Prioriterte kommunale veger B 1 Øvre Kleppevegen B 2 Grensedalen B 3 Lyngneset - Strusshamn B 4 Veg til idrettshall Ravnanger B 5 Utbedring kommunale veger C 6 Veg Strusshamn - Storeklubben C 7 Mindre kollektivtiltak C 8 Veg Skarholmen C 9 Nordre Haugland - Heggernes *) A = Svært viktig, B= Meget viktig, C= Viktig 29

Fv 212 fra kryss med Rv 562 til Hetlevik. Første strekning fra krysset med riksvegen og frem til kryss med Fv 213, holder brukbar standard. Videre fram til Slettebrekka er det for dårlig standard, spesielt med tanke på tungtrafikken. Det er heller ikke gang- og sykkelveg. Fra Slettebrekka og frem til butikken på Follese er det tilfredsstillende forhold både for biltrafikken og de myke trafikkantene. Strekningen fra butikken og ut til Hetlevik er trafikkfarlig. Her slynger den smale vegen seg utover med bratte skråninger ut mot sjøen og fjell på innsiden. Langs vegen er det en del bebyggelse og de myke trafikantene har vanskelige forhold. Deler av strekningen er prioritert i trafikksikkerhetsplanen og av næringslivet på Askøy. Figur 30. Fv 213 Skiftesvik - Marikoven (Foto: Statens vegvesen) Fv 220 fra kryss med Rv 562 - Breivik. Vegen har for smal vegbane og mangler gang- og sykkelveg. Vegen har ikke spesielt høg trafikk, men noe tungtrafikk gjør at strekningen er prioritert av næringslivet på Askøy. Figur 29. Utsnitt av kommuneplan for Askøy der ny veg mellom Slettebrekka og Follese er lagt inn (rød linje). Det foreligger reguleringsplan for denne strekningen. Resten av fylkesvegene Resten av fylkesvegene på Askøy har relativt lite trafikk og en avgrenset funksjon ut over det å være samleveger og tilkomst til boliger. Næringstransporten og tungtrafikken er liten på disse vegene. Selv om de er smale og har lav standard, vil det ikke være rett å prioritere disse i forhold til andre veger i kommunen. I den grad det skal gjøres noe på disse vegene, må dette rettes inn mot mindre trafikksikkerhetstiltak, kollektivtiltak og tiltak for å utbedre flaskehalser. Fv 213 fra kryss med Fv 212 til Marikoven. Første strekningen fra krysset med Fv 212 til Skiftesvik (kryss med kommunal veg) holder god standard. Fra Skiftesvik og videre utover til Marikoven er det smal veg, dårlig kurvatur og manglende tilbud til de myke trafikantene. Det er også bebyggelse langs strekningen. Vegen må utbedres og det må etableres gang- og sykkelveg. Fv 216 fra Kleppestø sentrum til kryss med Rv 562. Fylkesvegen er en viktig samleveg med høy trafikk som betjener de store boligområdene i Kleppestøområdet. Vegen er også en viktig tverrforbindelse mellom Rv 562 og Rv 563. For biltrafikken er fylkesvegen fullgod, men mangler gang- og sykkelveg på et lite parti over Skansen. Tiltaket er prioritert i trafikksikkerhetsplanen. Figur 31. Fv 212 til Hetlevik, ved Slettebrekka. Vegen betjener store boligområder og flere industrivirksomheter. Dårlig standard med smal og svingete veg, manglende gang- og sykkelveg og mye trafikk gjør at det er stort behov for å utbedre forholdene for alle trafikantgrupper på denne vegen. (Foto: Statens vegvesen) 30

6: Rv 562 Fauskanger sør 10: Rv 562 Ådlandsvik - Skråmestø 12. Rv 563 Hanevik - Åsebø 18: Rv 563 Sæterstøl - Hanevik 17: Rv 563 Sæterstøl 11: Rv 563 Hop - Sæterstøl 4: Rv 562 Fromreide - Kjerrgarden 9: Rv 562 Åsebø - Kjerrgarden 8. Rv 562 Åsebø 16: Rv 562 Davangerkrysset - Åsebø 15: Rv 562 Davangerkrysset 5. Rv 562 Strømsnes - Hop 2: Rv 562 Ny veg Lavik - Haugland 14: Rv 562 Juvik - Lavik 13: Rv 562 Juvikkrysset 1: Rv 563 Florvåg - Erdal 3: Rv 562 Strusshamnkrysset 7: Rv 563 Kleppestø sentrum 19: Rv 562 Storavatn - Storeklubben Prioriterte tiltak på riksvegene på Askøy Figur 32. Prioriterte parseller på riksvegene på Askøy. De viktigste og høyest prioriterte tiltakene er satt med uthevet tekst. Fargene på tiltakene er kun for å skille de fra hverandre. 31

5: Fv 223 Skråmestø bro til Herdla 11: Fv 222 Kjærrgardskrysset Træet skole 7: Fv 220 Davangerkrysset Davanger skole 8: Fv 220 Davanger skole - Breivik 9: Fv 219 Steinseidet - Hanøy 10: Fv 219 Hanøy bru til Ramsøy 6: Fv 217 Over Steinrusten 12: Fv 215 Florvågøen) 4: Fv 216 Skansen (Kleppe) 2: Fv 212 Slettebrekka - Hetlevik 1: Fv 212 Lindhaugen - Slettebrekka 3: Fv 213 Skiftesvik - Marikoven Prioriterte tiltak på fylkesvegene på Askøy Figur 33. Prioriterte tiltak på fylkesvegene på Askøy. De viktigste og høyest prioriterte tiltakene er satt med uthevet tekst. Fargene på tiltakene er kun for å skille de fra hverandre. 32

9: Nordre Haugland - Heggernes 4: Veg til idrettshall på Ravnanger 2: Grensedalen 1: Øvre Kleppevegen 6: Strusshamn - Storeklubben 3: Lyngneset - Strusshamn 8: Skarholmen Prioriterte tiltak på kommunale veger på Askøy Figur 34. Prioriterte tiltak på kommunale veger på Askøy. 33

6: Rv 562 Fauskanger sør 4: Rv 562 Fromreide - Kjerrgarden 5: Rv 562 Strømsnes - Hop 2: Rv 562 Ny veg Lavik - Haugland 1: Rv 563 Florvåg - Erdal 10: Fv 216 Skansen (Kleppe) 8: Fv 212 Slettebrekka - Hetlevik 3: Rv 562 Strusshamnkrysset 7: Fv 212 Lindhaugen - Slettebrekka 9: Fv 213 Skiftesvik - Marikoven De ti viktigste tiltakene på vegnettet på Askøy Figur 35. Ti mest prioriterte strekninger for opprusting og ny veg på Askøy, dersom alle veger sees samlet på tvers av vegtyper. Fargene på vegstrekningene representerer kun ulike tiltak. 34

Kommunale veger For de kommunale vegene gjelder det generelt at de har forholdsvis lite trafikk og i hovedsak har en adkomstfunksjon. Disse vegene er derfor ikke prioritert på topp. Noen av de kommunale vegene har imidlertid noe næringstrafikk og busstrafikk. På disse strekningene er det viktig at spesielt trafikksikkerheten blir ivaretatt, men det er også viktig at fremkommeligheten for næringstransport og kollektivtrafikken er tilfredsstillende. Øvre Kleppevegen, Grensedalen, kommunal veg Lyngneset - Strusshamn og ny veg til idrettshallen på Ravnanger er derfor prioritert øverst. På samme måte som for fylkesvegene bør det settes av midler til mindre trafikksikkerhetstiltak og kollektivtiltak. I tillegg er det viktig at nødvendig tungtransport kommer frem og at vegene har tilfredsstilende dekke og teknisk standard. Det er derfor satt av en mindre pott til dette. De ti viktigste prosjektene Prioriteringene i tabell 4, 5 og 6 er gjort innen hver vegtype: riks, fylkes- og kommunale veger. Dersom alle veger skulle sees under etter, er de ti viktigste i forhold til de kriterier som lagt til grunn, vist i tabell 7. 4.3 Prioriterte kollektivtiltak I tråd med Askøy kommunes innspill til Hordaland fylkeskommunes forslag til styrkingstiltak for kollektivtrafikken, legges det opp til å bedre forholdene for de som vil sette igjen bilen ved holdeplass og ta bussen videre. Dette gjelder holdeplassene ved Strusshamnkrysset Rv 562 x Fv 212, Krokåsskiftet Rv 562 x Fv 216, ved Lavik Rv 562 x Fv 217 og terminalen på Ramnanger. I tillegg inngår hensyn til bedre framkommelighet for bussene ved flere tiltak på de kommunale vegene. Det understrekes at forholdene for kollektivtrafikantene på Kleppestø med overgang bil, buss og båt, og god tilgjengelig for parkering til båten, må ivaretas i arbeidet med utvikling av havneområdet. Ved økt trafikk, kan det være grunnlag for å prioritere kollektivtrafikken med egne felt inn mot særlig belastede kryss og strekninger. Dette er ikke vurdert i denne omgang. Tabell 7. De ti viktigste tiltakene på Askøy der behov for tiltak er størst. Prioritering "10 på topp" 1 Rv 563 Florvåg - Erdal 2 Rv 562 Lavik - Haugland 3 Rv 562 Strusshamnkrysset 4 Rv 562 Fromreide - Kjerrgarden, x Fv 222 5 Rv 563 Strømsnes - Hop 6 Rv 562 Fauskanger sør 7 Fv 212 Lindhaugen - Slettebrekka 8 Fv 212 Slettebrekka - Hetlevik 9 Fv 213 Skiftesvik - Marikoven 10 Fv 216 Skansen (Kleppe) Figur 36. Kollektivterminalen på Kleppestø. Overgang mellom bil, buss og båt. (Foto: Norconsult) 35