Forprosjektrapport «Finnes det et grunnlag for å etablere et IKT- Nettverk i Vestfold?» Juni 2012
Oppsummering Finnes det et grunnlag for å etablere et IKT-Nettverk i Vestfold? Denne forstudien har besvart dette spørsmålet ved å intervjue 20 informanter som representerer IKT-bedrifter, offentlige virksomheter og statlige institusjoner. Gjennom disse intervjuene fremkom det et samstemt inntrykk av at det er et behov for og interesse blant informantene om å etablere et IKTnettverk i Vestfold. Med bakgrunn i informantenes svar, ser det ut til at et IKT-Nettverk vil kunne dekke et behov for å bli bedre kjent (relasjonsskapende) og å legge til rette for erfaringsdeling og læring. Informantene var også tydelige på at nettverket må kunne vise til gevinster (nytte) som kan legitimerer deres bruk av tid og ressurser. Videre fremkommer det at informantene selv ønsker å delta i selve arbeidet med å etablere og å utforme innholdet i nettverket. På bakgrunn av samtaler og analyser viser denne rapporten at det finnes et godt grunnlag for å påbegynne arbeidet med å etablere et IKT-Nettverk i Vestfold. Forstudien anbefaler å gå videre i prosessen med å etablere nettverket, ved å invitere en gruppe av IKT-virksomheter (20-30 virksomheter) til en dags workshop. Formålet med en slik workshop vil være å avklare den reelle interessen blant informantene, men også å etablere en formell ledelse av nettverket. En slik workshop vil kunne skape eierskap og nødvendig forankring til en kjerne av aktører, og som er villig til å bruke både tid og ressurser for å iverksette etableringen av nettverket. 2
Innhold Oppsummering... 2 Innledning... 4 Arbeidsform og tilnærming til problemstillingen... 5 Arbeidspakke 1 og 2. IKT bransjen i Norge og i Vestfold... 10 Strategiske dokumenter og virkemidler arbeidspakke 3... 14 Er det et grunnlag for å etablere et IKT-Nettverk i Vestfold?... 15 Konklusjon og anbefaling... 26 Figur oversikt... 27 Tabell oversikt... 27 Litteratur... 28 Vedlegg 1.... 29 3
Innledning Denne rapporten sammenfatter funn fra forstudiet «IKT-bedriftenes interesse og vilje i å delta i etableringen av et IKT-Nettverk i Vestfold». Forstudiet har pågått i perioden februar til mai 2012. Hensikten og målsettingen med forstudiet var å avklare om det finnes tilstrekkelig interesse blant bedrifter og offentlige virksomheter for å etablere et regionalt nettverk (og mulig framtidig klynge) innen IKT i Vestfold. Forstudien avdekker hvilke bedrifter, kommuner og andre offentlige aktører som stiller seg positive til å delta i en eventuell etablering av en klynge/bransjenettverk innen IKT. Denne rapport oppsummerer arbeidet som er gjort og gir anbefalinger om stopp eller konkret videreføring av et IKT-Nettverk i Vestfold. Forprosjektet ble ledet av en arbeidsgruppe bestående av Morten Ludvigsen i Bouvet AS, Borger Krüger (Atea), Thomas Holst og Tom Remberg (PwC), Ernst Midtun (Sandefjord Kommune), Thomas Brekke (Høgskolen i Vestfold, Senter for Regional Innovasjon), Stein Erik Fjeldstad og Magnar Simensen (Vestfold Fylkeskommune). Vestfold Fylkeskommune står som oppdragseier og Høgskolen i Vestfold ved Fakultet for Økonomi og Samfunnsvitenskap har vært prosjektansvarlig. Prosjektet er ledet av og ført i pennen av Thomas Brekke. Forstudien har hatt stor nytte av bidrag fra en studentgruppe i Studiet Administrasjon og Ledelse (SAL) ved Høgskolen i Vestfold. Studentgruppen har bidratt i datainnsamlingen og har utarbeidet en egen prosjektoppgave med tittelen «Bransjenettverk innen IKT i Vestfold». Kondensering av data og funn i denne rapporten bygger blant annet på studentenes bidrag. Forstudien ble organisert i form av tre definert arbeidspakker som til sammen skulle gi et beslutningsgrunnlag for selve hovedproblemstillingen: «Finnes det et grunnlag for å etablere et IKT-nettverk i Vestfold?» Arbeidspakke 1. En kortfattet klyngeanalyse basert på foreliggende data og kunnskap om IKT-bransjen i Vestfold. Analysen skal gi en kort beskrivelse av potensielle bedrifter og virksomheter, størrelse og volum. 4
Arbeidspakke 2. En kortfattet analyse som belyser relasjoner mellom potensielle deltagere, deres tilgang og behov for felles møteplasser, samt hvordan et slikt nettverk kan organiseres og fylles med et meningsinnhold. Arbeidspakke 3. En kortfattet sammenstilling av de mest sentrale strategiske dokumenter og virkemidler som kan brukes ved en eventuell etablering av et IKT- Nettverk. I denne delen vil også andre tilsvarende nettverk bli presentert. Rapporten er organisert i forhold til de tre definerte arbeidspakkene. Deretter beskrives noen sentrale momenter som informantene har framhevet som viktig for å etablere og delta i et nettverk. Rapporten avsluttes med konklusjon og anbefaling videre. Arbeidsform og tilnærming til problemstillingen IKT begrepet (Informasjon og Kommunikasjonsteknologi) er et vidt begrep og som dekker mange ulike bransjer og virksomheter. Statisk Sentral Byrå (SSB) skiller mellom en IKTsektor som består av næringer som produserer varer og tjenester for informasjonssamfunnet som IKT-industri, IKT varehandel, Telekommunikasjon og IKT konsulentvirksomhet. Denne forstudien har lagt til grunn en bredere tilnærming og forståelse av IKT-begrepet som også inkluderer offentlige virksomheters, dvs. kommuner, fylkeskommuner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, helseforetak, sykehus, direktorat etc. Hensikten med en bred tilnærming er å inkludere også kjerneaktiviteter i bedrifter og virksomheter hvor IKT er en viktig funksjon for virksomhetens konkurranse og/eller fornyelsesevne (innovasjon). Bakgrunnen for valget baserer seg på kunnskap og forskning om hvordan bedrifter og virksomheter kan bli mer innovative og konkurransedyktige gjennom å utnytte lokal kunnskap gjennom nettverksbaserte samarbeidsformer (Wenger, 1998). Kjernen i denne teoretiske tilnærmingen er en antagelse om at egenskaper i det lokale miljøet har stor betydningen for overføring av kunnskap og læring mellom organisasjoner og derigjennom gi økt innovasjon og konkurransekraft (Asheim et al., 1999; Cooke, 2002; Lundvall, 1992; Porter, 1998). Det er særlig den tause kunnskapen, som ikke kan skrives ned og som overføres gjennom ansikt til ansikt kommunikasjon, som har vist seg å ha vesentlig betydning for overføring av lokal 5
kunnskap og læring (Nooteboom, 2000; Wenger, 1998). I innovasjonslitteraturen pekes det på noen viktige faktorer som kan fremmer eller hemme lokal læring og kunnskapsflyt: - Utvikling av felles kultur og forståelsesramme i form av felles meningsoppfatning som påvirker deltagernes adferd, forventninger til deltagelse og forpliktelser knyttet til et nettverksbasert samarbeid. - Utvikling av tillitsbaserte relasjoner mellom aktørene, som gir trygghet for å dele kunnskap og å lære av hverandre. - Et vel fungerende kunnskapssystem hvor samspill mellom bedrifter, offentlige myndigheter og utdanningssystemet er godt utviklet og tilpasset virksomhetenes behov. Viktigheten og betydningen av disse faktorene har i de siste årene ført til økt etablering av regionale bedriftsnettverk eller klynger, hvor hensikten har vært å utvikle og/eller styrke disse mekanismene. Blant annet har teorien Triple Helix (Etzkowitz & Leydesdorff, 1997) bidratt med å forklare hvordan et tett og velfungerende samarbeid mellom private bedrifter, offentlige virksomheter og utdanningsinstitusjonene kan skape grunnleggende forutsetninger for utvikling av regionalt samarbeid. Men, kun regionalt samarbeid er ikke tilstrekkelig for å opprettholde bedrifters og regioners konkurranse kraft. Uten tilgang til ekstern kunnskap og konkurranse, kan slike regionale nettverk skape en stagnerende situasjon og dermed redusere bedriftenes og regionens konkurransekraft (Edquist, 2005). For å unngå en slik negativ utvikling er det viktig å styrke de nasjonale og internasjonale koblingene som strekker seg ut av det regionale nettverket (Bathelt, Malmberg, & Maskell, 2004). Internasjonale bedrifter, kunder og leverandører er derfor viktige koblingspunkter som kan bidra med innovasjonspress i det regionale nettverket. Også offentlig sektor kan være en viktig kilde for innovasjonspress, både i form av å være krevende kunde som stiller store krav til ytelse av ny teknologi, og ved innføring av nye lover og regler. Det er disse teoretiske antakelsene som er lagt til grunn i denne forstudien ved valg av arbeidsform og besvaring av hovedspørsmålet. Med denne teoretiske avgrensningen og begrunnelse er det brukt to kilder ved innhenting av informasjon og avgrensning av problemstilling: 6
- Tilgjengelig statistikk og informasjon fra offentlige kilder som Purehelp og PROFF, som ga en oversiktsliste på potensielt 85 bedrifter/virksomheter. - Bruk av kunnskap fra medlemmer i arbeidsgruppen og hos informantene om hvem som de mente burde være målgruppe for nettverket og informantkilde. Dette ga en bearbeidet informantliste på 20 bedrifter/virksomheter. - Informantene skulle kunne både svare på vegne av seg selv og i stor grad på vegne av bedriften/virksomheten. Etter hvert som intervjuene ble gjennomført kom vi til et metningspunkt hvor det ikke fremkom noen vesentlig nye momenter fra informantene. Dette ga oss et grunnlag for å avslutte datainnsamlingen. Totalt ble det gjennomført 20 bedrifts/virksomhets intervjuer. Fire av informantene representerte offentlige virksomheter, en informant var fra en utdanningsinstitusjon, en informant representert en nettverksorganisasjon og 14 informanter representert ulike bedrifter. 7
Tabell 1. Oversikt over intervjuede bedrifter/virksomheter Bedrift/virksomhet PWC Bouvet AS Atea AS 12-kommunesamarbeidet i Vestfold Fleximan DSB Nokas Ernst & Young Komplett NNUG (Norwegian.NET User Group) Jotun Helfo Kongsberg Maritime Re kommune VISMA EVRY Locus Holding DnB Nor Vestfold Firmreite Høgskolen i Vestfold v/informatikk Posisjon/rolle Region leder/partner Daglig leder Leder Vestfold/Telemark Daglig leder Daglig leder Leder for IKT-avdelingen IT-Direktør Avdelingsleder Konsern leder Leder IT Project Portifolio & Governance manager Direktør IT prosjektleder Helsesjef IT-Sjef Regionleder Daglig leder/konserndirektør Direktør Daglig leder Høgskolelektor/fagansvarlig I arbeidet med å utvikle klynger og nettverk er det vanlig å benytte en fasestyrt utviklingsmodell (Christensen & Kempinsky, 2004). Fasene (figur 1.) består i å etablere støtte, legge grunnlaget, gi kraft, forplikte klyngen og beholde initiativet. Denne forstudien har benyttet seg av de to første fasene, dvs. å etablere støtte (skape relevans for nettverket og identifisere potensielle deltagere) og å legge grunnlaget i form av innledende analyse. Dette har vært gjort gjennom å intervjue representanter for noen utvalgte bedrifter og virksomheter. Hensikten med disse intervjuene var både å innhente informasjon, men også å forankre initiativet til potensielle deltagere og bidragsytere. Dvs. å analysere, skape relevans og identifisere potensielle deltagere. Etablering av en formell ledergruppe og styreleder har ofte vist seg å ha stor betydning for utviklingen av nettverket. Ledergruppen bør bestå av 6-8 personer som representerer bredden 8
i nettverket(klyngen) og som fremstår som seniorer i sin bransje. De personene vil ha stor betydning for å skape gjennomslagskraft og å rekruttere nye medlemmer til nettverket. Det er ofte vanskelig og krevende å få disse personene til å bli engasjert i oppstartsfasen, da de vil avvente og se om nettverket har tilstrekkelig kraft til å lykkes og at nytten av deltagelse blir raskt synliggjort. Forstudien har vært ledet av en arbeidsgruppe som har fulgt prosessen og bidratt med viktige innspill. Denne gruppen har et potensiale til å danne kjernen i en formell valgt ledergruppe. Allikevel bør gruppen styrkes og suppleres med ytterligere «senior» personer fra næringslivet. Videre bør valg av formell ledelse gjøres gjennom konsensusbaserte beslutningsprosesser som både forankrer og gir ledelsen legitimitet. Etablere støtte Skape relevans Identifisere Legge grunnlaget Innledende analyse Etablere ledergruppe Gi kraft Utvikle visjon og mål Identifisere innsatser og aktiviteter Handlingsplan Forplikte klyngen Lansering Formalisering Beholde initiativet Strategisk oppgradering Oversikt over klyngeprosesser Koble klyngen Figur 1. Fem faset styringsmodell for nettverk og klyngeutvikling etter Christensen og Kempinsky (2004) 9
Arbeidspakke 1 og 2. IKT bransjen i Norge og i Vestfold IKT-Næringen i Norge er Norges tredje største bransje måt i omsetning. I en rapport gjennomført av Vista Analyse AS (Bruvoll, Dypdahl, Rasmussen, & Steinar, 2011) fremkommer det at IKT-bransjen sysselsetter ca. 85 000 med samlet verdiskaping på ca. 71,5 milliarder kr (2008). Den samlede verdiskapingen i sektoren økte med 56 % fra 2000 2007. Veksten skyldes i stor grad IKT-konsulentvirksomhet og telekommunikasjoner. På tross av sterk vekst fremstår norsk IKT sektor som mindre betydningsfull for den samlede økonomiske aktiviteten i Norge enn i de andre nordiske landene. Videre fremkommer det av Vistas analyse at på tross av en samlende dårlig skår for Norsk innovasjonsaktivitet, så fremstår norsk IKT bransjen som like nyskapende som IKTbransjen i Norden. Nøkeltall (hentet fra SSB) 2000 2008 Antall foretak: 7 238 9 972 Sysselsetting 41 254 43 853 Omsetning 47 450 69 630 IKT-bransjen eksporterte varer for 17 milliarder kroner i 2010. Figur 2. SSBs nøkkeltall for bransjen IKT-bransjen i Vestfold: I forstudien ble det identifisert 85 potensielle bedrifter og virksomheter innen IKT i Vestfold. Dette antallet ble videre bearbeidet og avgrenset til å gjelde 20 bedrifter/virksomheter som er grunnlaget for intervjuene og dataanalysene. Av de intervjuede bedrifter, var 3 av 4 bedrifter lokalisert i Tønsberg eller i Sandefjord. 6 nye foretak er etablert siden 2010. De fleste av de intervjuede bedriftene opererer i et globalt marked, hvor internasjonal konkurranse og tilgang til kompetanse fremstår som svært viktig for å være konkurransedyktig. Flere av bedriftene er enten en del av internasjonale konsern og/eller at de har internasjonale industrielle eiere og kunder samt leverandører. IKT-bransjen kjennetegnes som en dynamisk bransje hvor oppkjøp, fusjon, fisjon og nyetableringer foregår kontinuerlig (Bruvoll et al., 2011). Flere av bedriftene oppgir at de har blitt kjøpt, solgt og skiftet eiere flere ganger siden etableringen. Selv om bransjen operer i et 10
internasjonalt marked, med rask og omfattende teknologisk endringer, oppgis det at dagens urolige finanssituasjon ikke ennå har påvirket virksomhetene nevneverdig. På spørsmål om bedriftens historie, fremkommer det at lokal tilhørighet i form av at eier/gründer eller at ektefelle/samboer er fra Vestfold har stor betydning for bedriftens lokalisering og ved valg av arbeidssted. Også nærhet til viktige kunder ble oppgitt som viktig lokaliseringsfaktor. Et gjennomgående utsagn fra flere av informantene illustrerer dette: «Jeg var lei av å pendle til Oslo og ønsket å jobbe i Vestfold». «Hær har vi alt vi trenger av nødvendig infrastruktur, tilgang på kompetanse samt et godt sted å bo». «Vestfold er akkurat passe stort. Vi har alt hva en storby kan gi og vi er nærme nok Oslo» Betydningen av et godt sted å bo og spennende arbeidsmuligheter ser ut til være svært viktig beslutningsfaktor for etablering av bedrift eller ved bytte av jobb. Vestfolds nærhet til Oslo som et stort arbeidsmarked fremheves av flere informantene som svært viktig for rekruttering. Også betydningen av nærhet til andre bransjer som elektronikk industrien, engineeringsmiljøet, samt handel og logistikk miljøet ble sett som viktige kilder for kompetanse og samarbeidspartnere. Betydningen av et regionalt (IKT)utviklings- og forretningskompetanse oppgis som viktige årsaker til at gründerne har lyktes med sine etableringer. Samarbeidet mellom bedrifter bærer preg av å være basert på personlige relasjoner som man har med seg fra tidligere prosjekter eller arbeidssted. Flere av informantene sier at de kjenner lite til de andre IKT virksomhetene i Vestfold eller øvrige næringsliv. De uttrykker også at det er få eller ingen arenaer hvor bransjen kan treffes og bli bedre kjent eller å lære av hverandre. To av informantene deltar i eksisterende IKT-Nettverk, men ingen av disse nettverkene har IKT-bedrifter som sin målgruppe. Det ene nettverket er et IKT-nettverk for kommunal sektor. Dette nettverket er organisert, driftet og eid av 12-kommunesamarbeidet i Vestfold. Formålet 11
med nettverket er å utvikle samarbeid innenfor IKT-området mellom kommunene, og drivkraften i arbeidet skal være konstruktive koblinger mellom behov i egen kommune og de effektiviseringsmuligheter som ligger i felles løsninger. Det andre nettverket (NNUG) er et programmeringsnettverk for personer som har særskilt interesse for programmering innen Microsoft. Hensikten med nettverket er å dele kunnskap i lokale utviklermiljøer og gi tilbakemelding fra disse miljøene til Microsoft. NNUG er en landsdekkende organisasjon med avdelinger på fylkesnivå. De arrangerer jevnlige temakvelder med foredragsholdere. For å kunne fremheve et omfang av et potensielt IKT-Nettverk har vi valgt å se på tre andre nettverk. I Vestfold finnes det to relevante nettverk å sammenligne seg med. Det er Electronic Coast Network (EC-Nettverk) som er et av de eldste nettverkene i Norge og Vannklyngen som er forholdsvis nylig etablert nettverk. I Telemark finnes det et tilsvarende nettverk, IKT Grenland. 12
Tabell 2. Sammenligning av klynger/nettverk IKT- Vestfold* Vannklyngen 2 www.vannklyngen.no NCE/EC-nettverk 2 www.nce.nmt.no IKT-Grenland 23 www.iktgrenland.no Antall bedrifter 15 34 29 38 (80) Omsetning 1 6 625 4 300 4 000 491 i mill kr. Sysselsetting 1920 1624 3140 556 Visjon/formål Skal styrke verdiskaping og innovasjon i bedrifter innen vannrenseteknologi og vannbehandling Is to strengthen Norwegian representation in one of the world's fastest growing and most competitive industrial markets Gjøre Grenland til det mest attraktive lokaliseringsstedet for programvarevirksomheter Fokus/aktivitet Aktører Organisering/ Eierskap Budsjett/ Finanisering 2 i mill. kr. Kompetanseutv. Ressursdeling Utdanning Rekruttering Profilering og markedsføring Identifisering av utviklingsprosjekter Lobbyvirksomhet Bedrifter, offentlige aktører og F&Usektoren Betalt medlemskap Eget styre med repr. fra medl. bedrifter Egen juridisk enhet Internasjonalisering Utvikling av entrepreneurielt økosystem Styrke nettverkets posisjon Produktutvikling og kommersialisering Trendanalyser Rekruttering Utdanning og forsknings infrastruktur Bedrifter, offentlige aktører og F&Usektoren Betalt medlemskap Eget styre med repr. fra medl. bedrifter Egen juridisk enhet Møteplasser Innovasjonsaktivieter Profilering og kommunikasjon Talentutvikling Kunnskapsutvikling Bedrifter, offentlige aktører og F&U sektoren Betalt medlemskap, Eget styre med repr. fra medl. bedrifter Egen juridisk enhet Innovasjon N. 2 IN/NFR/SIVA 5 Budsjett fram til 2012 på VRI 0,8 VFK 1,7 kr 4 mill. Bedrift 50 % 2,8 Bedrift 56 % 8,6 Fra 2012 kr 1 mill. Uklar Sum 5,6 Sum 15,3 fremtidig finansiering *Omsetning og sysselsettingstall for IKT Vestfold er basert på tall innhentet fra 15 av de intervjuede bedriftene som er regionalt forankrede, dvs. registrert med organisasjons nummer i Vestfold. Omsetning og sysselsettingstall fra Bouvet og Kongsberg Maritime inngår ikke i denne sammenstillingen. Omsetningstall for Jotun er også utelatt i denne tabellen. 1 Det er vanskelig å angi sammenlignende tall på omsetning og sysselsetting, da omsetning og sysselsettingstall ikke nødvendigvis er registrert på regionalt nivå med eget org. nr. Hos noen selskaper er disse dataene registrert på konsernnivå/moderselskap som kan være lokalisert på et annet sted, dermed kan tallene på klyngenivå «blåses opp». Disse tallen er estimater som sier noe om volumet av nettverket. 2 Tall er innhentet ved e-post forespørsel hos klyngeansvarlig/prosjektleder. 3 IKT Grenland oppgir at de har 38 bedrifter som de regner som IKT bedrifter og som inngår i en kjerne av regionalt forankrede bedrifter. I tillegg har de større IKT bedriftene som ikke har hovedkontor her, men som har f.eks utviklingsfunksjon eller en spesialisert enhet her. De utgjør 17 org nr. og enkeltpersonforetak utgjør 17 org nr. Dette blir tilsammen 72 juridiske enheter som regnes som IKT bedrifter. I tillegg har de en rekke bedrifter innenfor markedskommunikasjon, rekruttering, rådgivning, regnskap/revisjon som ikke regnes som IKT bedrifter men som har viktige støttefunksjoner. 13
Strategiske dokumenter og virkemidler arbeidspakke 3 Strategiske dokumenter som kan ha betydning for eventuelt oppstart av en IKT-klynge vil være: Regional Utviklingsplan for Vestfold. Vestfold fylkeskommune og partnerskapet i Vestfold (VSV) har utviklet en egen regional utviklingsplan med prioriterte områder. VSV forvalter fylkets frie regionale utviklingsmidler, ca. 8 millioner kr. årlig, på vegne av fylkestinget. Virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd) har utviklet en rekke nettverks støttende virkemidler som kan være aktuelle å benytte ved en etablering og utvikling. Særlige programmer som kan være aktuelle for et IKT-Nettverk er: - Virkemidler for Regional Innovasjon (VRI. Dette nettverket har bidratt til utvikling og etablering av NCE/Electronic Coast Network, Vannklyngen, Engineering Coast Network og bistår småmatprodusenter i deres forsøk på å etablere et eget nettverk. For ytterligere informasjon: http://www.vri-vestfold.no/ og http://www.forskningsradet.no/ - Innovasjon Norge har også en rekke andre virkemidler som Bedriftsnettverk, ARENAprogrammet og NCE som er designet for å styrke og å utvikle nettverksbaserte samarbeidsformer md internasjonale ambisjoner. For nærmere informasjon om ARENA-programmet: http://www.innovasjonnorge.no/klynger-ogbedriftsnettverk/nyheter/nye-arena-prosjekter/ For NCE-programmet: http://www.innovasjonnorge.no/klynger-og-bedriftsnettverk/nce-programmet/ For bedriftsnettverk: http://www.innovasjonnorge.no/klynger-ogbedriftsnettverk/bedriftsnettverk/ 14
Er det et grunnlag for å etablere et IKT-Nettverk i Vestfold? I denne delen vil informantenes syn på å delta i et IKT-nettverk bli gjennomgått. Spørsmålet vil bli besvart gjennom å avdekke hvilke motiver og tanker informantene har til et slikt nettverk med fokus på temaene etablering, motivasjon, innhold, målgruppe og organisering. Spørsmålet om behovet for etablering: Generelle var alle informantene positive til etablering av et IKT-Nettverk i Vestfold. De ga et sterkt uttrykk på at de selv kunne tenke seg å delta i prosessen med etablering av nettverket. Behovet for nettverket kan sees i sammenheng med at det pr i dag ikke finnes et felles nettverk for IKT-bransjen i Vestfold, som dekker behovet for å bli bedre kjent og å lære av hverandre. Flere av de bedrifter, særlig de større bedriftene og konsernene, oppgir at de har allerede tilgang til både interne fag-nettverk og kunde-nettverk, men disse nettverkene dekker ikke behovet for å lokale møteplasser og nettverk. Motivasjon til å delta og holdninger til å etablere et IKT-Nettverk: Tilbakemeldinger fra informantene om deres holdninger og motivasjon til et IKT-nettverk kan grupperes i tre hovedsynspunkter. Det første perspektivet er knyttet til behovet for kost-nytte tenkning. Det andre perspektivet betoner viktigheten av å dele erfaringer og å lære av andre. Det tredje synspunktet er knytte til behovet for å bli kjent med andre i Vestfold, dvs. å skape relasjoner til andre bedrifter og personer. Disse synspunktene er oppsummert i følgende tabell: 15
Tabell 3. Oppsummering av holdninger til et IKT-Nettverk Kost-nytte Erfaringsdeling og læring Relasjoner Se hvordan andre har løst problemer Jeg må se at jeg får ett eller annet ut av det, hvis ikke kaster jeg bort tid og penger til firmaet Det må ikke bli et supperåd Man må være opptatt av kostnad/nytte Hjelp med problemer som ingen andre i avdelingen har vært med på før Høre hvordan andre har løst sine problemer i andre land Tenke utenfor boksen med andre Det behøves mer fokus rundt faget og opplæring av kunden og brukerne Hva andre har lært og kan fortelle om deres erfaringer Erfaringsdeling mellom medlemmene Også lærer vi mye av slike nettverk. Kontakten blir enklere til andre mennesker Erfaringsutveksling er kanskje det alle viktigste Viktig med relasjoner til bedrifter i Vestfold, samarbeid mellom næringslivet og Høgskolen Ressurser og kompetanse er det viktigste. Viktig med tanke på relasjonsbygging Se muligheter sammen som vi ellers ikke hadde sett. Flere kan se flere sammenhenger med å snakke sammen uten å konkurrere Skal være på globalt nivå. Viktig med å skape tillit. Viktig å kunne tilby mer enn bare det tekniske Møte likesinnede i en uformell setting med en agenda. Kunne dele utfordringer Som det fremkommer gjennom denne tabellen er det tydelig at informantene både har et realistisk syn på at nettverksdeltagelse har en kostnad som de må legitimere, i form av tid og ressurser. Det vil derfor være viktig å sikre at nettverket oppleves som nyttig for den enkelte bedrift. En måte å sikre nytteverdi vil være å legge til rette for at deltagerne opplever at man lærer av andres erfaringer samtidig som det skapes nye relasjoner. En informant utrykte det på denne måten: «vi må se gevinsten av å delta, hvis ikke har det ingen hensikt» De fleste av disse bedriftene/virksomhetene har lite eller ingen erfaring i å samarbeid gjennom lokale/regionale nettverk. Selv om mange hadde hørt om slike samarbeidsformer, så var det få 16
som direkte viste hva dette gikk ut på. Noen av informantene påpekte at motivasjonen for å delta var å bli bedre kjent med andre og lære av andre. Noe som dette sitatet gjenspeiler. «Også lærer vi mye av slike nettverk. Kontakten blir enklere til andre mennesker Et annet sitat som også gjenspeiler både et læringsbehov og behovet for relasjonsbygging uttrykkes av en informant på følgende måte: «Møte likesinnede i en uformell setting med en agenda. Kunne dele utfordringer. Erfaringsutveksling er kanskje det alle viktigste Synspunkter på utfordringer for nettverket: Det ble også uttrykt hva de tror de kan være til hinder eller utfordringer for et slikt nettverk: «Tid er jo en kjempeutfordring og tid har vi jo egentlig litt lite av. Men dette er noe som vi vil ta oss tid til å være med på. Kost/nytte-forholdet er viktig» Et annet sitat uttrykker følgende: «å ha en hensikt med fellesskapet. Bevissthet og rolle er viktig i slike nettverk. Vi må ha ganske nøytrale temaer, vi kan ikke drive med salg da kan tillitten til nettverket forsvinne» Når det gjaldt spørsmål om hvilke utfordringer og problemer informantene så ved etablering av et IKT-Nettverk, fremkom følgende momenter: 17
Tabell 4. Utfordringer knyttet til et IKT-Nettverk Effektivitet Kjerne/identitet Kompetanse/kunnskap Det kan bli et supperåd der alle hele tiden skal mene noe Hvis deltakerne er veldig forskjellige i forhold til fokus Man vil kanskje ikke alltid dele med konkurrenter, og dette gir utfordringer om åpenhet Kost-nytte Tid er jo en kjempe utfordring og tid har vi jo egentlig litt lite av Sekretariatet bør være den som fanger problemene, og ser løsningene Medlemmene må være ganske like Det er forferdelig vidt. Det er viktig med en god programerklæring. Utvikle sub-grupper etter hvert til ulike prosjekter. Det må være noe for alle Generelt som interesserer alle i nettverket Å ha intern kustus i forholdet mellom leverandør og kunde Man trenger klare spilleregler for å skape tillit Å holde på bedriftens egen integritet Man vil ikke brette ut alle tankene sine Deling av informasjon, at man holder kortene tett til brystet Beslutningsprosessene er forskjellige i privat og offentlig sektor Vi må ha ganske nøytrale temaer, vi kan ikke drive med salg, da kan tillitten til nettverket forsvinne En sentral problemstilling som flere av informantene ønsket å adressere til nettverket var rekruttering og synliggjøring av IKT-miljøet i og utenfor regionen.. «hvordan kan vi lokke IKT-kompetanse som pendler inn til Oslo om å velge jobb i Vestfold» og «hvordan kan vi i fellesskap reklamere for at Vestfold er et spennende sted å bo og jobbe» Flere uttrykte at det var en betydelig utfordring i å rekruttere dyktige medarbeidere til Vestfold som også stilte krav om jobb til samboer/ektefelle. Å forespørre andre bedrifter/virksomheter gjennom nettverket ble sett på som en konkret og viktig resultat av samarbeidet. 18
Flere av informantene uttrykte et sterkt behov for å regulere medlemmenes atferd i forhold til hva man kunne bruke nettverket til. Blant annet var det ikke ønskelig at nettverket skulle utvikle seg til å bli en arena for å skaffe seg nye kunder. En slik utvikling ble sett på en trussel for å utvikle tillitsfulle relasjoner, erfaringsdeling og læring. Noen informanter uttrykte også bekymring om hvem som ikke bør delta i nettverket. Flere av informantene påpekte at de ikke ønsket å skape et nettverk hvor rekrutteringsbransjen fikk en arena hvor de fritt kunne tilby sine rekrutteringstjenester. Flere hadde en negativ opplevelse med rekrutteringsselskaper som utnyttet muligheten til å komme på innsiden av bedriftene og dermed «plukke» de dyktigste utviklerne. Dersom noe av hensikten av nettverket er å øke bedriftenes konkurransekraft gjennom lokal tilgang på kompetanse og kunnskap vil det være viktig å fokusere på spredningsmekanismer. De mest kjente og tradisjonelle mekanismene er bruk av uformelle og formelle kanaler, prosjektsamarbeid, kunde-leverandør samarbeid og forsknings- og utviklingssamarbeid. I tillegg til disse spredningsmekanismene har nyere forskning påvist at mobilitet av ansatte mellom bedrifter, har en større effekt og betydning for bedrifters konkuranseevne enn tidligere antatt (Eriksson & Lindgren, 2009). Stort sett fremstår det lokale arbeidsmarkedet som forholdsvis stabilt. I stedet for å flytte ut av regionen ved bytte av jobb, velger mange å finne en ny arbeidsgiver innen samme region frem. Dermed tar de med seg sine erfaringer, relasjoner og kunnskap fra en bedrift til sin nye arbeidsgiver. En slik form for regional mobilitet har vist seg å være en viktig og effektiv spredningsmekanisme for å øke bedriftenes konkurransekraft. En annen sentral spredningsmekanisme knyttet til mobilitet er bruk av konsulent og rekrutteringsselskaper. Disse selskapene sprer verdifull erfaring og kompetanse ved å leier ut dyktige fagpersoner til ulike bedrifter og virksomheter. Disse bedriftene får dermed tilgang til kompetanse og kunnskap som de ikke ville ha fått på en annen måte.. 19
Bedriftenes konkurransefortrinn består ført og fremst av de ansattes kompetanse. Å «stjele» dyktige medarbeidere fra hverandre kan fremstå som en trussel for å utvikle tillit og nærhet mellom medlemmene i slike nettverk. På den andre siden så vil et nettverk skape naturlige muligheter for å øke regional mobilitet av ansatte og samtidig spre viktig og verdifull kompetanse. Et regionalt nettverk bør derfor tidligst mulig avklare kjøreregler for mobilitet og hva som er forventet atferd for medlemmene. Innhold og aktuelle problemstillinger: På spørsmål på hva innholdet i et slikt nettverk kunne være så fremkom det mange interessante oppgaver og aktiviteter som kan tillegges til et slikt nettverk. Foruten de problemstillinger som fremkom i drøftingen av synspunkter og utfordringer (tabell 3 og 4), ønsket informantene å fokusere på: Relasjonsbygging: - Kjenner for lite til næringslivet i Vestfold. Vi trenger å bli bedre kjent med hverandre - Det finnes ikke egnede arenaer hvor vi kan møtes og treffes - Kjenner ikke til eller det finnes ikke egnede arenaer for hvor vi kan møtes - Innkjøpssamarbeid - Prosesser, og det ville være interessant å høre hvordan innovasjonen skjer i andre bedrifter - Vite om hva som rører seg rundt i markedet. Få med seg siste nytt Rekruttering, profilering og kommunikasjon: - Hvordan rekruttere arbeidskraft som pendler til Oslo? - Hvordan kan vi samarbeide på en slik måte at vi unngår å overprise arbeidskraft, men samtidig skaper en sunn og fornuftig mobilitet? - Hvordan legge til rette for et godt sted å bo for de som ønsker å jobbe i IKT-bransjen i Vestfold samt gi jobb mulighet for deres ektefelle/samboer? Utdanning og utviklingsstøtte: - Hvordan kan vi samarbeide med høgskolen for å kunne rekruttere og få gode programmerere - Hvordan kan høgskolen gi oss utviklingsstøtte i form av bachelor og master oppgaver? - Hvordan kan vi bli bedre kjent med og ta i bruk virkemidler i vårt innovasjonsarbeid? 20