22/18 Ntater 22 r i z y w +5 «5 V) Dag Rønningen Overganger fra arbeidsmarkedet til trygd En litteraturversikt Li m a» vi i/i m ut Avdeling fr frskning/seksjn fr ffentlig øknmi g persnmdeller Emnegruppe: 6.1
Innhld Innhle! \ 1. Innledning 3 2. Demgrafisk utvikling g arbeidsmarkedsdeltagelse 3 3. Nrsk litteratur 6 3. 1. Offentlige utredninger 7 3.1.1. Fleksibel pensjnering (NOU 1998:19) 7 3.1.2. Sykefravær g uførepensjnering - et inkluderende arbeidsliv (NOU 2:27) 9 3.2. Tre sentrale nrske studier 12 3.2.1. Assessing the effets f early retirement 12 3.2.2. Early Retirement and Enmi Inentives 15 3.2.3. Effets f Enterprise Charateristis n Early Retirement 18 3. 3. Andre nrske studier 25 4. Internasjnal litteratur 26 4.1. Øknmiske insentiver g tidligpensjnering 26 5. Annen litteratur 29 5.1. Øknmiske insentiver i pensjnssystemet 29 5.2. Teknlgi g tidligpensjnering 29 6. Oppsummering 3 7. Litteraturliste 31 De sist utgitte publikasjnene i serien Ntater 33 F~Jf; il I 1
1. Innledning En stadig økende andel eldre, g en tiltagende tidligpensjnering utgjør en str utfrdring fr mange land deriblant Nrge. Det innebærer at en mindre andel av beflkningen vil være i arbeidsstyrken, g finansiere pensjnsytelsene til pensjnistene. I tillegg til den økende andelen sm blir alderspensjnister, har det gså vært en sterk økning i tidligpensjneringen, slik at den reelle pensjnsalderen er betydelig lavere enn grensen fr alderspensjn. I Nrge har antall uførepensjnister økt sterkt de siste årene, g denne utviklingen er antatt å frsette i årene framver. Alle i ffentlig sektr, g mtrent halvparten av de privatansatte, har tilgang til en avtalefestet pensjnsrdning (AFP), sm fra 1998 gjelder fra fylte 62 år. I de fleste land er pensjnssystemet hvedsakelig et såkalt Pay-as-yu-g system. Det betyr at dagens sysselsatte betaler pensjnen til dagens pensjnister. I Nrge, sm i mange andre land, er pensjnssystemet gså mfrdelende mellm grupper innen samme generasjn. Det vil si at det ikke er et fullt aktuarisk frhld mellm det man betaler inn i pensjnsavgifter, g det man får utbetalt i pensjnsytelser. En annen variant er et fndsbasert system, sm innebærer at den enkelte sparer i fnd, g får utbetalt ppspart beløp med avkastning i pensjn. Det er ikke nødvendigvis så str frskjell på de t systemene, g det vil avhenge av hvrdan de utfrmes. Det er en mfattende litteratur mkring ulike pensjnssystemer. I dette ntatet vil jeg ikke gå inn på slike spørsmål. Det jeg vil se nærmere på er selve pensjneringsbeslutningen. Det er frsket en hel del på hva sm kan tenkes å frklare vergangen fra arbeid til pensjn, både internasjnalt g i Nrge. Ntatet vil ta fr seg viktige deler av denne litteraturen, g gi en versikt ver den kunnskap sm frskningen til nå har frembrakt. Hvedvekten vil bli lagt på empirisk frskning, g da særlig fr Nrge. Viktige resultater fra internasjnal litteratur med relevans fr Nrge vil imidlertid bli gjengitt. 2. Demgrafisk utvikling g arbeidsmarkedsdeltagelse I tabell 1 er det gjengitt fremskrivninger fr antall pensjnister fra mikrsimuleringsmdellen MOSART fr periden 1995 til 23. l Av tabellen ser vi at det har skjedd en sterk økning i antall uførepensjnister de senere årene. Denne utviklingen antas å frtsette fram mt 21. Dette skyldes at det i denne periden blir en sterk økning i antall persner i årskull sm har en str andel uføre. Videre ser vi at antall alderspensjnister er mtrent på samme nivå i periden 1995 til 21. Fra 21 g fram mt 23 skjer det derimt en økning på m lag 5 prsent i antall alderspensjnister. Det er stre årskull sm i denne i Hvedtrekkene i MOSART-mdellen g frutsetningene sm ligger til grunn er beskrevet i Fredriksen g Rønningen (21). En utførligere beskrivelse av MOSART er gjrt i Fredriksen (1998). 3
periden går av med alderspensjn. Dette vil gså være pensjnister med pptjening av stre pensjnsytelser, da de har kunnet tjene pp fulle rettigheter i flketrygden. I tabell 2 g tabell 3 er det gjengitt deltagerrater i arbeidsstyrken fr menn g kvinner fra 198 g til 1999. Vi ser at det har skjedd en sterk nedgang i deltagerratene fr menn ver 6 år i denne periden. Fr kvinner har det funnet sted en økning i arbeidsmarkedsdeltakelsen i denne periden, ne sm mer enn ppveier tendensen til tidligpensjnering. Det er bare kvinner ver 65 år sm har en nedgang i deltagerraten. I tabell 4 er det gjengitt estimert pensjneringsalder fra OECD (1998). Ved beregningen har man lagt til grunn at laveste alder fr pensjnering er 45 år. Videre benyttes 5 års aldersgrupper, g beflkningen antas å være nrmalfrdelt innen hver aldersgruppe. Pensjnering antas å være lineær i alder innen hver aldersgruppe. Eksakte frmler fr beregning finnes i OECD (1998). Vi ser at alderen fr pensjnering har gått ned fr både menn g kvinner i alle land, med unntak fr menn på Island. Så fr de kvinner sm har vært i arbeidsmarkedet er den reelle pensjnsalderen redusert i denne periden. Det er imidlertid en del variasjn i nedgangen i pensjnsalder mellm land g etter kjønn. Tabell 1. Beflkningen etter pensjniststatus. Abslutte tall i tusen. Alderspensjnister Uførepensjnister AFP-pensjnister Etterlattepensjnister Attføringspensjnister 1995 1999 Ikke pensjnister I alt 4
Tabell 4. Estimert gjennmsnittsalder ved vergang ut av arbeidsstyrken blant eldre arbeidere I OECD landene. Menn 195 196 197 198 199 1995 Endring 196-1995 Australia Belgia Canada Danmark Finland Frankrike Hellas Irland Island Italia Japan Luxemburg Nederland New Zealand Nrge Prtugal Spania Strbritannia Sverige Sveits Tyrkia Tyskland USA Østerrike 66. 66.1 65. 64.8 63.3 62.6 66.7 66.2 65. 67.1 66.7 66.3 66.8 65.1 62.7 66.1 64.5 63.5 68.2 66.5 65.6 68.3 68.1 67.5 68.9 68.8 66.7 66.9 64.5 62.6 66.7 67.2 67.7 65.8 63.7 62.5 66.4 66.1 63.8 64.8 65.1 64.7 67.6 67. 66.5 67.8 67.5 67.2 68.1 67.9 65.2 67.2 66.2 65.4 66.8 66. 65.3 67.7 67.3 66.7 69.1 68.7 68. 65.7 65.2 65.3 66.9 66.5 65.4 66.4 63.9 62.7 62.7 62.4 61.8 61.1 58.3 57.6 63.8 62.8 62.3 64.5 63.3 62.7 6.1 59.6 59. 61.3 59.6 59.2 64.9 62.3 62.3 66.2 64. 63.4 69.3 68.9 69.5 61.6 6.9 6.6 67.2 66.5 66.5 59. 57.6 58.4 61.4 59.3 58.8 62.9 62.2 62. 66. 64.6 63.8 64.7 63.9 63.6 63.4 61.6 61.4 64.6 63.2 62.7 64.6 63.9 63.3 65.5 64.8 64.6 64.9 63.5 63.6 62.2 6.3 6.5 64.2 64.1 63.6 6.1 58.7 58.6-4.3-5.6-3.9-4. -6.1-5.3-4.2-4.8.7-3.8 -.7-5.2-7.3-3.1-3.2-4. -6.5-3.5-2.7-2.7-5.2-4.7-2.9-5.3 5
Tabell 4 (frts.). Estimert gjennmsnittsalder ved vergang ut av arbeidsstyrken blant eldre arbeidere I OECD landene. Kvinner 195 196 197 198 199 1995 Endring 196-1995 Australia 63.6 62.4 6.3 58.2 57.6 57.2-5.2 Belgia 62.9 6.8 59.1 57.5 54.7 54.1-6.7 Canada 61.2 64.3 63. 6.5 59.3 58.8-5.5 Danmark 63. 64.6 62. 61. 59.9 59.4-5.2 Finland 64.7 63.2 6.6 59.6 59.4 58.9-4.3 Frankrike 69. 65.8 64. 6.9 59. 58.3-7.5 Hellas 64.3 64.4 64.3 62.5 6.6 6.3-4.1 Irland 68.7 7.8 69.8 66. 61.8 6.1-1.7 Island 69.6 65.8 66.4 66. Italia 64. 62. 6.7 59.5 57.5 57.2-4.8 Japan 65.5 64.6 64.6 63.9 63.9 63.7 -.9 Luxemburg Nederland 64.8 64.1 63.8 63.7 62.3 62.9 6.8 58.4 56. 55.8 55.4 55.3-8.4-8.4 New Zealand 61.2 62.5 6.9 58.7 59.2 58.6-4. Nrge 69. 7.8 66.2 61.5 63. 62. -8.8 Prtugal 68.5 68.1 65.3 62. 9 61. 6.8-7.3 Spania 68.9 68. 64.7 63.6 59.7 58.9-9.1 Strbritannia 63.9 62.7 62.4 62. 6.5 59.7-3. Sverige 65.4 63.4 62.5 62. 62.4 62.1-1.3 Sveits 67.2 66.9 65.4 62.4 61.1 6.6-6.3 Tyrkia Tyskland USA 7.2 62.7 64.2 69.2 62.3 65.1 68.3 62.2 64.8 67.6 6.7 62.8 68.3 58.2 62.2 66.6 58.4 61.6-2.6-3.9-3.5 Østerrike 64.7 61.9 6.6 59.3 56.7 56.5-5.4 Kilde: Table 11. 1 i OECD (1998). I litteraturen er nedgangen i gjennmsnittlig pensjnsalder analysert i en rekke arbeider. Man har søkt å finne hva sm kan frklare tendensen til tidligpensjnering, g på den måten identifisere hvilke tiltak sm vil kunne settes i verk fr å bremse eller mtvirke denne utviklingen. Resten av dette ntatet vil ta fr seg viktige deler av litteraturen mkring disse spørsmålene. 3. Nrsk litteratur Det har i Nrge blitt gjennmført flere studier mkring vergangen fra arbeidsmarkedet til trygd. Fkus i disse studiene har vært ne varierende, men særlig de øknmiske insentiver har vært sentrale. Jeg vil i dette avsnittet ta fr meg t ffentlige utredninger g tre sentrale frskningsartikler. Jeg vil gå litt inn på hvrdan analysene er gjennmført, hvilke data sm er brukt, g de resultatene sm er fremkmmet. 6
3.1. Offentlige utredninger Det er gjennmført flere ffentlige utredninger mkring tidligpensjnering. Her vil jeg gjengi nen hvedpunkter fra t utredninger, NOU 1998:19, "Fleksibel pensjnering", g NOU 2:27, Sykefravær g uførepensjnering - et inkluderende arbeidsliv." 3.1.1. Fleksibel pensjnering (NOU 1998:19) I NOU 1998:19 ppsummeres viktige faktrer sm har betydning fr beslutningen m vergangen fra arbeid til trygd. Både utstøtings- g tiltrekningsmekanismer ligger til grunn fr pensjneringsatferd g tilpasning i arbeidsmarkedet. Utstøtingsmdellen vektlegger at tidlig tilbaketrekking fra arbeidsmarkedet må ses i frhld til hvrdan individet føler at det mestrer arbeidslivets krav. Tiltrekningsmdellen bygger på at pensjnsbeslutninger representerer rasjnelle valg sm respns på øknmiske insentiver i det samlede skatte-, pensjns- g verføringssystemet. Frskning på mrådet støtter begge disse frklarings mdellene sm relevante til å frklare tidligpensjnering blant eldre arbeidere. En del studier har fkusert på frhld sm nrmer g verdier i frhld til tidligavgang, g at disse kan endres ver tid. Frskningen har ikke vist nen entydige hldepunkter fr at eldre pp til 7 år skulle ha prblemer med å mestre arbeidslivets krav sm følge av alderssvekkelse. Nen egenskaper svekkes med alderen, men dette kan kmpenseres på andre mråder gjennm erfaring g mdning. Det kan derfr synes sm et paradks at helse ppgis å være den viktigste enkeltfaktren bak tidligavgang fra arbeidslivet. En rekke frskningsresultater tyder på at mange eldre har et kunnskaps- g kmpetanseprblem. Dette gir seg særlig utslag i knkurransen m nye jbber. Det kan ytterligere være en frklaring på at eldre er særlig utsatt i frbindelse med mstillings- g nedbemanningsprsesser. Flere utviklingstrekk i samfunnet, sm fr eksempel internasjnalisering, økt knkurranse g den teknlgiske utviklingen peker i retning av økt mstilling g dermed behv fr en arbeidsstyrke sm er fleksibel g i stand til å skaffe seg ny kmpetanse gjennm hele yrkeskarrieren. Betydningen av kmpetanse vil øke g islert sett kunne bidra til å gjøre situasjnen fr eldre vanskeligere i årene framver. På den annen side vil andelen eldre med utdanning gså øke, ne sm kan bidra til å dempe prblemet. Et gdt generelt utdanningsnivå vil imidlertid ikke være tilstrekkelig. Oppdatering g frnyelse av yrkes- g fagkmpetanse gjennm hele yrkeskarrieren vil være vesentlig fr muligheten til å ta i bruk ny kunnskap g teknlgi. Etter- g videreutdanning fr vksne vil derfr gjøre denne gruppen bedre i stand til å knkurrere m de nye jbbene med yngre arbeidssøkere sm nylig har avsluttet utdanningen. 7
Øknmiske frhld er av betydning fr tidligpensjnering. En intervjuundersøkelse utført av FAFO gir uttrykk fr en asymmetrisk betydning av øknmiske insentiver (West Pedersen 1997). Det er nødvendig med meget stre årlige påslag i framtidig pensjn i frhld til i dag fr å vurdere utsatt pensjnering. Samtidig ville pensjnering ett år tidligere være uaktuelt fr de fleste dersm dette førte til reduserte framtidige ytelser. Resultatene fra en analyse av Thøgersen et al er gjengitt. En tilsvarende artikkel mtales nedenfr i dette ntatet, g vil ikke bli gjentatt her. Både nrske g internasjnale analyser fremhever kmpensasjnsnivået g hvrdan dette varierer med inntektsnivået sm yrkesaktiv, sm sentral fr pensjneringsbeslutningen. Kmpensasjnsnivå eller dekningsgrad er definert sm hva en kan få av ytelser sm pensjnist i frhld til inntekt sm yrkesaktiv. Kmpensasjnsnivået vil imidlertid ikke på en fullgd måte gjenspeile hvilke insentiveffekter sm ligger innbakt i pensjns- g skattesystemet, hvis fkuset særlig skal være rettet mt pensjnsrdningenes virkninger på eldre arbeidstakeres arbeidstilbud. Denne typen analyser må ta utgangspunkt i at pensjneringsbeslutninger ses i et lengre perspektiv. Den neddisknterte verdien av de framtidige pensjnsytelsene fratrukket framtidig skatt på pensjn, utgjør pensjnsfrmuen. Det sentrale fr pensjneringsbeslutningen innenfr denne rammen er hvrdan pensjnsfrmuen vil påvirkes av å frtsette i arbeid. Det relative frhldet mellm endringen i pensjnsfrmuen g lønnsinntekt etter skatt, vil representere en implisitt skatt på frtsatt arbeid hvis endringen i pensjnsfrmuen er negativ g et implisitt subsidium hvis den er psitiv. En fleksibel pensjnsrdning med frsikringsmessig avkrting vil være innrettet slik at pensjnsfrmuen er upåvirket av avgangstidspunkt. Denne tilnærmingen g begrepsbruken er benyttet i en rekke studier av hvrdan pensjnssystemene påvirker pensjneringsatferden, se blant annet mtale nedenfr av OECD (1998) g Gruber g Wise (1997). Det nrske pensjnssystemet har gått i retning av en stadig svakere sammenheng mellm yrkesaktivitet, g derav pensjnspptening, g nivået på pensjnsytelsene. Følgende trekk særpreger det nrske alderspensjnssystemet: - Sterk vekst i minstepensjnen ver tid har gitt sterkere insentiver til å gå av vedførste anledning. - Avkrting av særtillegg mt tilleggspensjn krne mt krne, medfører at verdien av pparbeidede pensjnsrettigheter reduseres ellerfjernes fr et betydelig antallframtidige pensjnister. Dette svekker sammenhengen mellm yrkesaktivitet g pensjnsytelse, g gir islert sett svakere insentiver til å stå i arbeid. - Reduksjn av tilleggspensjnsprsenten g taketfr pptjening vil gradvis redusere sammenhengen mellm yrkesaktivitet g pensjnsnivå, g vil ha samme effekt sm avkrtingen av særtillegget. Beregninger viser at det er høye implisitte skatterater på arbeid fr de nrske førtidspensjnsrdningene. 8
En fleksibel pensjnsrdning basert på frsikringsmessig avkrting/tilegg g 67 år sm rdinær pensjnsalder, vil være kstnadsnøytral i frhld til et regelverk hvr alle går av ved 67 år. I prinsippet vil en slik rdning gså være nøytral i frhld til pensjneringsbeslutningen. Arbeidstakerne velger det tidspunktet sm best svarer til deres ønsker g behv, g er i denne valgsituasjnen stilt verfr kstnader g gevinster ved tidlig eller utsatt pensjnering sm avspeiler de samfunnsøknmiske virkningene av deres valg. Sammenliknet med et pensjnssystem sm ivaretar samfunnsøknmiske effektivitetshensyn kan en knkludere at dagens AFP-rdning gir fr sterke øknmiske insentiver til å gå tidlig ut av yrkeslivet. Mange pensjnsrdninger har sm krav fr å tilstå pensjn at en må gå helt ut av arbeidslivet. Det vil tilsynelatende kunne være klare gevinster å hente både fr den enkelte g fr samfunnet m eldre arbeidstakere sm ellers ville gå av med full pensjn, kunne mtta delvis pensjn sammen med lønn fr deltidsarbeid. Det er imidlertid prblemer knyttet til utfrmingen av et regelverk fr slike kmbinasjnsrdninger. 3.1.2. Sykefravær g uførepensjnering - et inkluderende arbeidsliv (NOU 2:27) I NOU 2:27 gjøres det en gjennmgang av sykefravær g uførhet. Sykefravær g uførepensjneringen har økt kraftig på slutten av 199-tallet. Når det gjelder sykefravær så står en liten del av de sysselsatte fr det meste av sykefraværet. I 1997 st 5 prsent av de sysselsatte fr 8 prsent av det ttale sykefraværet sm varte ut ver arbeidsgiverperiden. Blant persner sm bruker pp sykepengerettighetene er det rundt en tredjedel sm mttar uførepensjn etter 6 måneder. Rundt en fjerdedel mttar rehabiliteringspenger, mens rundt 1 prsent er på yrkesrettet attføring. Av persner sm avsluttet rehabiliteringspenger i første halvår 1997 gikk hver femte persn tilbake i arbeid, mens en nesten like str andel gikk direkte ver på uførepensjn. Rundt 4 prsent hadde enten innvilget uførepensjn eller freløpig uførepensjn. Antall persner på yrkesrettet attføring hldt seg relativt knstant i periden 1995 til 1999. Fr 2 er det en økning. Det har gså vært en økning i antall persner på arbeidsmarkedstiltak fr yrkeshemmede. Ordinær sklegang er det hyppigst brukte attføringstiltaket. I 1999 gikk 26 prsent av de sm avsluttet yrkesrettet attføring ver i arbeid eller frtsatte med utdanning fr egen regning. 22 prsent ble registrert sm arbeidssøkere, mens 4 prsent ble sendt til trygdeetaten fr vurdering av andre trygdeytelser. Blant de sm ble henvist til trygdeetaten var det aktuelt å vurdere uførepensjn i 18 prsent av tilfellene. 9
Andelen sm går direkte fra sykepenger til uførepensjn økte fra 27 prsent i 1995 til 34 prsent i 1998. Det har gså vært en økning i andelen sm går fra rehabiliteringspenger til uførepensjn, mens andelen sm har vært på yrkesrettet attføring før vergangen til uførepensjn har gått ne ned. Videre går man gjennm årsakene til den sterke veksten i stønadsmttagere. Det finnes ingen enkeltstående faktr sm kan frklare økningen i sykefravær g tilgangen til uførepensjn. Øknmer har vært pptatt av at stønadsrdningenes utfrming har betydning fr trygdefrbruket, g at flk tilpasser seg endringer i regelverket på en rasjnell måte. Andre faggrupper har vært mindre pptatt av individuelle valg, men har sett på endringer i trygdefrbruk sm et resultat av endringer på andre samfunnsmråder. Det er lansert flere mdeller fr å frklare endringer i trygdefrbruk g veksten i tallet på stønadsmttagere, men det er fremdeles mange hypteser/antagelser sm er ufrklart. Følgende årsaksvariabler trekkes fram sm mulige frklaringer på den sterke veksten i sykefravær g uføretilgang de senere årene: - Demgrafiske frhld - Helsemessige frhld - Frhldene på arbeidsmarkedet - Arbeidsmiljø - Hldninger g "fraværskultur" - Endringer i regelverket - Administrative frhld - Mangel på relevante behandlings- g rehabiliteringstiltak Det har vært satt i verk en rekke tiltak fr å frebygge sykefravær g hindre varig "utstøting" fra arbeidslivet. Tiltakene har dels vært på systemnivå/bedriftsnivå, dels på individnivå. Arbeidslinja ble lansert på begynnelsen av 199-tallet. Målet med arbeidslinja har vært at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet g frsørge seg seiv. Fr å støtte pp m arbeidslinja ble vilkårene fr å få trygdeytelser strammet inn. Det ble gjrt endringer i ansvars- g ppgavefrdelingen mellm ffentlige etater g regelverket, fr å mtivere persner sm allerede er tilstått uførepensjn til å prøve seg i arbeid. Partene i arbeidslivet har en sentral rlle i det sykefraværsfrebyggende arbeidet. Avtalene sm ble inngått mellm partene på begynnelsen av 199-tallet mfattet alle sektrer. Det freligger imidlertid ikke dkumentasjn ver mfanget av tiltak på bedrifts/virksmhetsnivå. Sykefraværet gikk ned på begynnelsen av 199-tallet. Hvrvidt denne nedgangen har sammenheng med partenes engasjement er ikke dkumentert. 1
Trygdeetaten har på 199-tallet fått et mer mfattende ansvar fr ppfølging av sykemeldte, g har fra 1993 fått flere nye virkemidler i ppfølgingsarbeidet, blant annet rdningen med aktiv sykemelding. Det har imidlertid tatt lang tid å etablere gde rutiner fr individuell ppfølging, g det kan ikke dkumenteres nen effekt av trygdeetatens innsats i frm av lavere sykefravær på nasjnalt nivå. Tiltak fra det ffentliges side fr å bedre arbeidsmiljøet g styrke HMS-arbeidet i bedriftene har heller ikke hatt nen dkumentert effekt på sykefraværet. Om lag halvparten av virksmhetene utfører systematisk HMS-arbeid. Bistand fra Arbeidslivstjenesten har gitt gde resultater i enkelte bedrifter, men det er bare et fåtall bedrifter sm har fått slik bistand. Satsing på yrkesrettet attføring har ikke bidratt nk til å mtvirke den sterke økningen i uføretilgangen. Det er satset betydelige ressurser på frsøksvirksmhet fr å frebygge sykefravær, bedre arbeidsmiljøet g finne fram til gde behandlings- g attføringstiltak. Erfaringene er varierende, men gså her mangler en dkumentasjn på at frsøkene har ført til redusert fråvær eller lavere uføretilgang. Persner sm har deltatt i rehabiliteringsfrsøk sm har medført tett ppfølging ver en peride, rapprterer derimt m bedret livskvalitet. Når det gjelder regelendringene på slutten av 199-tallet g tiltak sm skal gjøre det lettere å kmbinere arbeid g trygd, er det fr tidlig å si ne m effekten av disse i frm av økt yrkesaktivitet blant uførepensj nister. Utvalget mener det er nødvendig å iverksette en helhetlig tiltakspakke. Et viktig prinsipp er at tiltak fr å frebygge at persner faller varig ut av arbeid, skal frankes i arbeidslivet g iverksettes i samarbeid mellm arbeidslivets parter, g mellm partene g myndighetene. Sykelønnsrdningen må utfrmes slik at den stimulerer til nærvær. Det må lønne seg fr arbeidsgivere å frebygge sykefravær g legge til rette fr at sykemeldte arbeidstakere skal kmme raskere tilbake i arbeid. Det må lønne seg fr arbeidstakere å være på jbb. Den helhetlige tiltakspakken består av følgende elementer: - Tidligere intervensjn g bedre ppfølging av sykemeldte - Bruk av funksjnsvurdering Utvidet adgang til å bruke egenmelding ved sykdm Flere virkemidler til bedriftene Styrking av rdningen med kjøp av helsetjenester Endringer i dagens sykelønnsrdning 11
Det frutsettes at tiltakspakken skal være kstnadsnøytral fr alle parter i frhld til dagens gjennmsnittsfravær. Videre frutsettes det at alle tiltakene ses sm en del av en balansert helhet. Tiltak fr å frebygge sykefravær på arbeidsplassen er etter utvalgets mening den mest effektive måten å frebygge uførepensjnering. Fr å hindre at persner sm har en arbeidsevne/funksjnsevne blir ansett fr å være varig uføre, er det gså nødvendig å se nærmere på utfrmingen av uførepensjnsrdningen. Ordningen må etter utvalgets ppfatning utfrmes slik at den stimulerer til arbeid, g det må legges til rette fr at flere uførepensjnister kan kmme tilbake i arbeid helt eller delvis. Utvalget mener det må stilles strenge krav m at attføring skal være frsøkt eller vurdert før det kan tilstas uførepensjn. Fr å hindre fr tidlig uførepensjnering freslår utvalget at det fretas en ppmykning av unntaksreglene fr å kunne yte rehabiliteringspenger utver ett år. Utvalget freslår at nåværende uførepensjnsrdning deles inn i en tidsbegrenset uførestønad g en varig uførepensjn. Persner der varig framtidig arbeidsevne er usikker skal innvilges en tidsbegrenset uførestønad. Varig uførepensjn skal sm hvedregel bare tilstas persner sm er 1 prsent arbeidsuføre uten utsikt til bedring av arbeidsevnen. Frmålet med å innføre en tidsbegrenset uførestønad er å rette større fkus på den enkeltes mulighet til å utnytte sin arbeidsevne. Fr å stimulere persner sm er innvilget uførepensjn eller tidsbegrenset uførestønad til å frsøke seg i arbeid eller øke arbeidsinnsatsen, freslår utvalget å innføre en ny mdell fr avkrting av uførepensjn mt arbeidsinntekt. Det bør etter utvalgets ppfatning alltid lønne seg å arbeide mer. 3.2. Tre sentrale nrske studier 3.2.1. Assessing the effets f early retirement. Bratberg, Hlmås g Thøgersen (1998) studerer vergangen fra yrkesaktivitet til trygd. De ser herunder gså på substitusjnsvirkningene mellm uførepensjn g AFP-pensjn. De analyserer dette innenfr en enkel t-peride livssyklusmdell. I første peride av livet, sm "ung", arbeider man g arbeidstilbudet er helt uelastisk. I andre peride, sm "gammel", er pensjnering mulig. De øknmiske insentivene sm ligger i AFP-rdningen innebærer at det er en sterk substitusjnseffekt i retning av tidligpensjnering. Denne effekten er sterkest fr lavinntekts grupper. Dette kmmer av at de taper relativt sett mindre på å være pensjnist ver en lengre peride enn de med middels eller høy inntekt. 12
Bratberg, Hlmås g Thøgersen benytter data fra MOTIPE databasen fr periden 1992-1996 i analysen. Denne databasen innehlder individdata m ssiøknmisk bakgrunn, arbeidsmarkedsdeltakelse g trygdestatus fr hele beflkningen mellm 5 g 7 år. De benytter et utvalg sm ble 64 år i første halvdel av 1994, g sm var i jbb på den tiden. Disse individene følges i t g et halvt år. Ved slutten av periden er hvert individ i én av følgende fem tilstander; i) Frtsatt i arbeid, ii) AFP-pensjnist, iii) Ufør, iiii) Arbeidsledig, eller v) "Annet". Disse tilstandene dekker alle muligheter. Utvalget de bruker består av 6441 individer, sm deles i t underutvalg. Det ene underutvalget består av 4637 individer sm har rett til AFP-pensjn (AFP-utvalget). Det andre underutvalget utgjøres av de sm ikke har rett til AFP-pensjn, g er de resterende 184 individene. Fr periden sm studien ser på, var alle i ffentlig sektr inkludert i AFP-rdningen, samt mtrent 43 prsent i privat sektr. Frutsetningen er at de tilfredsstiller bestemte vilkår. Disse er i hvedtrekk i) 1 år med inntekt minst lik grunnpensjn (37 33 krner i 1993) etter 5 års alder, ii) 1 år med inntekt minst dbbelt så str sm grunnpensjn siden 1967, g iii) årlig inntekt minst lik grunnpensjnen i det året sm man går av med AFP-pensjn, g i året før. Alle disse kravene må tilfredsstilles. Tabell 5 gjengir vergangssannsynligheter fra første halvdel i 1994 til t g et halvt år senere fr de ulike utvalgene. Vi ser at av de sm ikke har rett til AFP-pensjn er det flere sm er i jbb, enn blant de sm har rett til AFP-pensjn, 61,8 prsent mt 37,6 prsent. Det er større sannsynlighet fr å være ufør eller arbeidsledig blant de sm ikke er inkludert i AFP-rdningen. Analysen videre gjennmføres ved å estimere en multinmisk lgit mdell. Den estimeres separat fr hvert av utvalgene. Resultatene viser at inntekt i 1993 reduserer sannsynligheten fr å bli AFP-pensjnist. Å være i heltids arbeid øker sannsynligheten fr å frbli i arbeidsmarkedet, ne sm de antar kan ha å gjøre med at heltids ansatte har en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet enn de sm er i deltidsarbeid. De finner at de øknmiske variablene ikke har nen signifikant effekt på beslutningen m uførepensjn, g tar dette sm en indikasjn på at det fr individer med muligheter fr AFP, er helseårsaker sm ligger til grunn fr uførepensjnering. Videre finner de at tidligere arbeidsledighet har en negativ effekt på sannsynligheten fr å bli sysselsatt, g en psitiv effekt på sannsynligheten fr å bli AFP-pensjnist. Tabell 5. Overgangssannsynligheter fr de ulike utvalgene. (Prsent i parentes). Alle Under AFP-rdningen Ikke under AFP Frtsatt i arbeid 2857 (44,4) 1743 (37,6) 1114(61,8) AFP-pensjnist 2335 (36,3) 2335 (5,4) Uførhet 481 ( 7,5) 241 ( 5,2) 24(13,3) Arbeidsledig 263 ( 4,1) 16 ( 2,3) 157 ( 8,7) Annet 55 ( 7,8) 212 ( 4,6) 293(16,2) N 6441 4637 184 Kilde: Bratberg, Hlmås g Thøgersen (2). 13
Helseprblemer øker sannsynligheten fr både uførepensjn g AFP-pensjn, g reduserer sannsynligheten fr sysselsetting. Menn har større tilbøyelighet til å tidligpensjnere seg enn kvinner. Dette kan skyldes både helsemessige årsaker g at kvinner i gjennmsnitt har lavere pensjn enn menn. Fr de sm ikke har rett til AFP, viser resultatene at det å være mann ikke har nen betydning fr sannsynligheten til å tidligpensjnere seg. Effekten av tidligere sykdm på sannsynligheten fr uførhet øker, g det er en psitiv effekt av å være gift med en trygdemttager på sannsynligheten fr å bli uførepensjnist seiv. En hvedmålsetting med artikkelen er å studere hvrvidt intrduksjnen av AFP-rdningen førte til økt tidligpensjnering, eller m rdningen bare kmmer sm et substitutt fr uførepensjn. Dette er delvis besvart i tabell 5, sm viser at sysselsettingsandelen er mye lavere i gruppen med rett til AFP-pensjn. Ved å benytte keffisientene fra estimeringen på utvalget uten rett til AFP-pensjn på gruppen med rett til AFP-pensjn får de fram frskjellene mellm de t gruppene. Dette er vist i tabell 6. Vi ser av siste klnne i tabellen at 28,4 prsent av AFP-pensjnistene ville vært uførepensjnister dersm de ikke hadde hatt rett til AFP-pensjn, 8,3 prsent ville vært arbeidsledige, mens 33,1 prsent ville vært i frtsatt arbeid. Dette viser at ne ver en tredel av innstrømmingen til AFP-pensjn kmmer fra andre tidligpensjneringsrdninger. En tredel ville vært i arbeid, mens resten av ulike andre grunner ville vært utenfr arbeidsstyrken. I tabell 7 er det vist tilsvarende, men der er individene delt inn etter inntekt. Vi ser at det er ne større substitusjn mellm AFP g uførepensjn fr de med lav g middels inntekt enn de med høyere inntekt. Det er imidlertid større tilbøyelighet til å bli lenger i arbeidsmarkedet fr de med høy inntekt. Deltids arbeidere har aller størst tilbøyelighet til å bli i arbeidsmarkedet, dersm de ikke er under AFP-rdningen. Tabell 6. Overganger i AFP-utvalget. Observert Ikke under AFP Frskjell Frskjell i % av AFP Frtsatt i arbeid 37,6 54,3-16,7 33,1 AFP-pensjnist 5,4 Uførhet 5,2 19,5-14,3 28,4 Arbeidsledig 2,3 6,5-4,2 8,3 Annet 4,6 19,7-15,1 3, Kilde: Bratberg, Hlmås g Thøgersen (2). 1 Beregnet ved å benytte keffisienter fra utvalget uten AFP på AFP-utvalget. 14
Tabell 7. Overganger i AFP-utvalget fr ulike inntektsgrupper. Deltidsarbeidere Lavinntektsarbeidere Medium inntektstakere Høyinntektsarbeidere OA1 Uten %av OA' Uten %av OA1 Uten %av OA1 Uten %av AFP AFP AFP AFP AFP AFP AFP AFP Frtsatt i arbeid 35, 56,3 41,4 33,5 48,9 28,4 37,2 51.8 28.4 45.1 6,1 34,1 AFP-pensjnist 51,4 - - 54.3 - - 51,4 - - 44, Uførhet 6.4 16,4 18,9 6,4 24.6 33,5 5,1 22,1 33,1 2,6 15,7 29,8 Arbeidsledig 2,6 5,3 5,3 2,6 8,6 11. Annet 4,6 22.3 34,4 3.2 17,9 27,1 N 1267 114 1187 197 Kilde: Bratberg. Hlmås g Thøgersen (2). Nte: ' Observert andel. 2,4 6,7 8.4 1,5 5,6 9.3 3,9 19,4 3,2 6.8 18.7 27. 3.2.2. Early Retirement and Enmi Inentives. Hernæs, Sllie g Strøm (2) analyserer tidligpensjnering g øknmiske insentiver. De benytter mikrdata fra 199 g 1992, g estimerer en mpeting-risk mdell med tre tilstander, pensjnering, delvis pensjnering kmbinert med deltids jbb, g heltids arbeid. I tabell 8 vises utviklingen i tilknytningen til arbeidsmarkedet fr sysselsatte i 199, g sm var 65, 66 eller 67 år gamle i 1992. Vi ser at det er større andel sm frtsatt er sysselsatt i 1992 blant alle arbeidstakere relativt til de sm har rett til AFP-pensjn. I tabell 9 gjengis elastisiteter fr vergangssansynlighetene med hensyn på endringer i knsum, beregnet fr gjennmsnittsverdier på variablene. Endret inntekt i en tilstand gir endrete knsummuligheter i denne tilstanden. Det er effekten av en endring i knsummulighetene på arbeidstilbudet sm analyseres. Q2 i indikerer vergang fra tilstand 2, sm er delvis pensjnering kmbinert med deltids arbeid, til full pensjnering (tilstand 1). Dersm knsum i tilstand 1, Ci, økes med én prsent så øker tilbøyeligheten til å gå ver på fulltidspensjn med,57 prsent. Tilsvarende ser vi at tilbøyeligheten til å gå av med fulltidspensjn reduseres med,72 prsent dersm knsum i tilstand med delvis pensjn, C 2, øker med én prsent. I nedre del av tabell 9 ser vi tilsvarende vergangssannsynligheter, men fra heltids jbb. Vi ser at økte knsummuligheter i en tilstand gir økt sannsynlighet fr å bli i den tilstanden. Det ser vi ved at elastisitetene er psitive langs diagnalen fra øverst til venstre til nederst til høyre. Økt knsum i full pensjn øker sannsynligheten fr at en sm er i heltids jbb går ver på full pensjn. Tilsvarende ser vi at økt knsum i tilstanden delvis pensjn kmbinert med deltids jbb reduserer tilbøyeligheten til å gå ver på full pensjn. Det samme gjelder dersm knsumet øker fr tilstanden heltids jbb. Det reduserer risiken fr vergang til full pensjn. Resten av tabellen kan leses tilsvarende. 15
Tabell 8. Overganger fra heltids sysselsetting i 199 til ulike tilstander i 1992.1 prsent. Alle arbeidstakere; alder i 1992 Med rett til AFP; alder i 1992 Status i 1992 65 66 67 65 66 67 Sysselsatt 59 52 13 39 3 3 Delvis pensjnert 19 19 57 3 28 55 Pensjnert 5 12 26 4 23 35 Annet 17 17 4 27 19 7 Kilde: Hernæs. Sllie g Strøm (2) Tabell 9. Elastisiteter fr vergangssannsynligheter med hensyn på endringer i knsum, evaluert fr gjennmsnittsverdier. Elastisiteter fr vergangssannsynligheter fra initial tilstand 2; delvis pensjnering Med hensyn på: Q2l Q22 Ci,,57-1,1 -,72 1,26 Elastisiteter fr vergangssannsynligheter fra initial tilstand 3; heltids jbb Med hensyn på: C, 2 3 Q3l 1,53 -,93-1,1 Kilde: Hemæs, Sllie g Strøm (2) I tabell 1 vises effekten av partielle endringer i individuelle karakteristika fr vergangssannsynligheter fra heltids jbb. Første rad er referansetilfellet. Vi kan se at alder spiller en str rlle fr vergangen til pensjn. De med lang utdanning har mindre tilbøyelighet til å gå av med full pensjn enn de med lavere utdanning. Kvinner har større sannsynlighet fr å bli i arbeidsmarkedet, g det samme gjelder m man er 16
Tabell 1. Effekten av partielle endringer i individuelle karakteristika fr vergangssannsynlighetene fra heltids jbb. Referanse: alle dummier lik null Alder 64 i 199 Frbli i heltids Overgang til Overgang til jbb delvis pensjn full pensjn Variable Q33 Q32 Q3l,4,4,2,23,37,4 Alder 65 i 199,7,48,45 Utdanning minst 12 år Kvinne,5,4,1,57,27,16 Gift,48,38,14 Tjenesteytende næring,36,13 Kilde: Hernæs, Sllie g Strøm (2) gift. A jbbe i serviesektren gir lavere sannsynlighet fr å gå av med full pensjn. Alle disse effektene er partielle. Dersm nen av disse faktrene påvirker hverandre, vil det innebære at vi har kmbinerte effekter i tillegg. Kvinner er sannsynligvis verrepresentert i tjenesteytende næringer, g den kmbinerte effekten av kjønn g næringstilhørighet kan derfr innebære at det er større sannsynlighet fr vergang til delvis pensjn fr kvinner enn fr menn. I tilegg er inntekter g pensjner hldt knstante. Den ttale effekten av variasjner i individuelle karakteristika på disse vergangssannsynlighetene kan ikke beregnes uten å ta hensyn til effekten disse endringene har fr inntekter g pensjner. I tabell 11 er det vist simuleringsresultater fr endringer ide øknmiske insentivene fra dagens situasjn. Basert på heltids arbeid i 1992 økes den årlige pensjnen med 7,2 prsent fra g med 1993. Økningen i pensjn fra 1993 krever at man arbeider i 1992. Alle andre inntekter antas å være knstante. En slik økning i pensjnen resten av livet nesten frdbler sannsynligheten fr at man blir i arbeid i 1992, fr så å Tabell 11. Resultater fra t simuleringseksperimenter. Overgangssannsynligheter fra 199 til 1992 Referansetilfellet Frbli i heltids Overgang til Overgang til jbb delvis pensjn full pensjn Alternativer Q33 Q32 Q3l Årlig pensjnsøkning på 7,2 % etter 1992, dersm man jbber heltid i 1992 Årlig pensjnsøkning på,72 % etter 1992, dersm man jbber heltid i 1992 Kilde: Hernæs, Sllie g Strøm (2) 17
gå av med pensjn i 1993. En tiendedel av denne økningen i årlig pensjn har imidlertid ikke så str effekt på sannsynligheten fr å bli i arbeid i 1992. 3.2.3. Effets f Enterprise Charateristis n Early Retirement. Tysse (21) gjør en studie av tidligpensjneringsatferd blant eldre arbeidere. Hun benytter øknmiske g demgrafiske karakteristika sm frklaringsvariable. Hvedtema er imidlertid å studere effekten av arbeidsmgivelsene, sm i dette tilfellet spesielt er fretakskarakteristika, på beslutningen m tidligpensjnering. Hun benytter registerdata fr 1992-1997, g kmbinerer individuelle karakteristika med infrmasjn m fretaket. Utvalget består av persner sm er mellm 63 g 67 år i periden 1992-1997. Tabell 12 gir en versikt ver vergangssannsynlighetene ut fra arbeidsmarkedet både fr de med rett til AFP-pensjn, g de uten en slik rett, samt etter kjønn. I tillegg gjengis gjennmsnittlig varighet i arbeidsmarkedet etter fylte 63 år. Tabellen er en ne marbeidet versjn av tabell 5.1 i rapprten. Vi kan se at mtrent 5 prsent av beflkningen går ut av arbeidsstyrken via én av tre muligheter, AFP-pensjn, uførepensjn, eller en annen vergang ut av arbeidsstyrken. Dette kan være arbeidsledighet eller andre pensjnsrdninger. Den resterende halvparten er ikke bservert med nen vergang ut av arbeidsstyrken før de når 67 års alder. Vi ser at det er ne flere sm går ut av arbeidsmarkedet blant de sm har rett til AFP enn fr de sm ikke har rett til AFP. Dette gjelder både fr menn g kvinner. Fr begge kjønn er det ne større andel sm går ut av arbeidsstyrken via andre rdninger enn AFP g uførepensjn i gruppen uten rett til AFP. Når det gjelder varighet etter fylte 63 år før man går ut av arbeidsstyrken, er den eneste frskjellen av ne betydning at menn uten rett til AFP-pensjn blir fem måneder lengre i arbeidsmarkedet enn menn sm ikke har en slik rett til AFP. En diskret hasardratemdell estimeres. Resultatene fr de med rett til AFP er gjengitt i tabell 13, mens resultatene fr de uten rett til AFP er gjengitt i tabell 14. Vi ser at gifte menn g kvinner er mer tilbøyelig til å tidligpensjnere seg enn ikke gifte. Dette kan skyldes at gifte ønsker mer fritid, eller det kan kmme av at gifte har bedre øknmiske muligheter til å klare seg ved tidligpensjnering. Videre ser vi at separerte/skilte kvinner har større risik fr å gå ver på uførepensjn enn gifte kvinner, mens ugifte kvinner g enker har mindre risik fr uførhet enn gifte kvinner. Det gjelder uansett m de kvinnelige arbeiderne har rett til AFP eller ikke. Fr persner uten rett til AFP har ikke sivilstatus nen signifikans fr andre verganger fra arbeidsstyrken (OLF). Ugifte kvinner med rett til AFP har mindre sannsynlighet fr andre verganger fra arbeidsstyrken 18
enn gifte kvinner. Ugifte menn med rett til AFP, har lavere sannsynlighet fr verganger til uførepensjn g andre verganger ut av arbeidsstyrken enn gifte menn. Tidligere gifte menn har en lavere sannsynlighet fr vergang til AFP enn gifte menn. Enker g enkemenn er imidlertid mer tilbøyelig til å gå ut av arbeidsstyrken via OLF enn gifte. Velutdannete kvinner med rett til AFP har større tilbøyelighet til å pensjnere seg via AFP g OLF enn kvinner med lavere utdanning. Fr menn med rett til AFP har ikke utdanning nen betydning. En mulig frklaring på at kvinner med høyere utdanning har en større tilbøyelighet til å gå av med AFP enn lavere utdannede er at de i større grad har en kntinuerlige yrkeskarriere. De kan derfr i sterkere grad trenge tidligpensjnering g de kan gså ha bedre øknmiske muligheter til å gå av tidligere. Når det gjelder de øknmiske variablene så viser de i strt sett det samme sm i de tidligere studiene vi har sett på, så jeg går ikke ne nærmere inn på de her. Sammenhengen mellm tidligpensjnering g arbeidsmgivelsene sm rapprteres i denne studien viser at fretakskarakteristikaene bidrar signifikant til å frklare tidligpensjnering. Andelen ansatte ver 5 år i et fretak reduserer sannsynligheten fr vergang til AFP g uførhet, mens vergang til andre førtidspensjnsrdninger er mindre påvirket av aldersprfilen i fretaket. Størrelsen på fretaket er av liten betydning fr eldre menn, mens kvinner har større tilbøyelighet til å gå ver på AFP eller andre førtidspensjnsrdninger dersm de arbeider i stre fretak. Overganger til AFP synes å være mer vanlig i fretak der gjennmsnittsutdannelsen fr de ansatte er mellm 1 g 14 år, enn i fretak med gjennmsnittlig utdannelse både lavere g høyere. Overganger til uførepensjn eller andre førtidspensjnsrdninger er ikke påvirket av utdanningsprfilen i fretaket. Man skulle kanskje anta at det er arbeidere i tunge fysiske jbber sm i størst grad skulle benytte seg av AFP, g at disse jbbene befinner seg i mannsdminerte fretak. Det er imidlertid ingen tendens til større tidligpensjnering i mannsdminerte fretak. Det ser derimt ut til at menn med rett til AFP har en større tilbøyelighet til å tidligpensjnere seg, ne sm fanges pp av variabelen "Ttal wrk experiene n average", i stedet fr "Prprtin f male emplyees". Brtsett fra jrdbruk, skgbruk g fiske, pst g telekmmunikasjn g andre ffentlige g private tjenester så har menn i alle andre næringer større sannsynlighet fr å gå ver på AFP enn i industrien. Det er ne verraskende da AFP-rdningen ble startet blant annet med tanke på industriarbeidere. Menn sm ikke har rett til AFP har lavere sannsynlighet fr å gå ver på uførepensjn i alle næringer i frhld til i industrien. 19
Tidligpensjnering er mindre påvirket av næring blant kvinner. Blant kvinner uten rett til AFP g sm jbber deltid ver lang tid har mindre tilbøyelighet til å gå av tidlig. En slik effekt ser vi ikke blant menn. Videre er fretakskarakteristika viktigere fr verganger til uførhet blant kvinner uten rett til ArT» enn blant kvinner med rett til AFP. Dette gjelder ikke fr menn. Brtsett fra dette synes ikke menn g kvinner å påvirkes spesielt ulikt av de fretakskarakteristika sm er benyttet. Ganske mange med rett til AFP går av ved første mulighet. Når det gjelder vergang til uførhet er det ikke ne mønster når det gjelder varighet fra fylte 63 år g til vergangen til uførhet inntreffer, ne sm heller ikke var å vente. Fr andre verganger ut av arbeidsmarkedet er det mange ulike muligheter. Mange går ut av arbeidsmarkedet ved 65 års alder, ne sm kan skyldes at de har en eller annen tjenestepensjnsrdning sm trer i kraft da. Disse vergangssannsynlighetene er vist i figurer i artikkelen. 2
hl r i* IB a> -+ *- CU CA «S CA '2 '» ti v a ti es DX) hi u > - u TS u u a B CA *s - hcs O s CU e ti 'B & C3 CU.ti DD E > e h ' CU CU -ti. f "3 CA ti Ef CU g Cl LL < ø > S r > ( CS CL ø JZ x ø ø TJ TJ C C r ra Ol t- in" t- evi t- \j T- C\J CO TJ TJ C C r ra i- t- CO m" " t- ø tj ø ra OO O CO" t-" " CO CO O i m in Tf TJ C ra Oi i- in Tf" " LL _l > ti r > g r 5 g Cl LL < ti T3 CD C > S < "O rw F CD CO a. JZ 1 JZ ra > a W. ø jr J= r > Cl jr i- CO CO Tf t- CO TJ TJ TJ CCC «r r >>r i i- 3t *"" N CO T- i- i- m t- S O) r- TJ TJ TJ CCC ra r r O f- t- i- " " " Tf T- C t- CO Tf i t- Tf Tf t- m m t- f- i- ra ra. - Hl ra il Cu _j < Q O h- r- m Oi Tf CO T- m t> m ø T3 r O " " " in Tf CO OO Oi in m t- t- in t- T- TJ C -ra m i- Oi O Oi" " " m tj- Tf Oi r» t- t- y- u 2 13 «5 43 r~w i; l '= "O 4^ S 1) O vi *L C.2, E 8,2."2 > s a -i 3 1 W) 6 2 E I S 11 a T3._ 1) u e <t O tj- CO CO Oi 1 t CO *. y us <- i- CO O C «Tt >* Ci '5b u V3 <-> Sl. >, -S h - a ~ fe^ Tj i ø >. ra ra I ra f il ø <5 I ia O 1- : 1 S I 1 si» 2 et- a jj æl "3 e M C? h CB 98 h u d 3 OD CU CU C3 H Q. IL < I ra E ( w ) > St > 5 E «- > ra a l. ra a ra ( k. s CD "55 ( tj r > r 5 Cl Q g CD r> a. D er ' 9 ei. LL < 2 ø > f? r a r in CO " in 3= C <t" 3 a CO r?:* r J_ 3= C Oi " Tt r- in" O CO >r. in B $ r " Oi j_ CD OJ 3= C CD CD 3 a g r f.-* w r Oi " m > 3= C CD CD 6 CC r i CD 3= C CD CD "2 r fl 5 r C C 2 i CD CD «3 m " Oi m p" " p" T3 TJ C ra w s^ i.w "g S w "6 > 5 in n en t- O CO Oi i- in > 1- t- " " " " O) CO O t- rf en m in <* f- O " " d i in * r^ N ON CO Oi Oi N O OOOO " " " " 1- T- 1- CO CO 1 W 1- T- O O O " " 1- CO in 1 in " " " " t- -t m r- CO Tf OO T- f* Tf f- CJ CO CO " " " " s æ Tf N N COCONO OOOO " " " " ONOlr O) m m r» in Tf e " " " N Tf t- m in m Tf in " " " " r>- n w Tt a> 1 n m m in rj-" O O" Tf Oi O t- Tf Tf in Tf OOOO " " " " Oi <J> CO Oi s 1 m n m en in O O * " p" " ra E 1 S 3 UJ CO 45 U = <» ra 5 $ ra -fi *-* r 1 «- Pra > 2 i 3 LL CO Tf Oi r- CO O NIOO OOO " * " NNlO O T CD y- CO O Tf CO 9 9 9 in Tf r- f- O " " " CO Tf O» OO O m 1-1- " in in in m in " " " O O r- in O 1- * s T-" O in r- 1- m 1-1- " " " * t> O N CD Oi O CO T 9 9 m in r- m " " " CN O CD CO O) N<t O MOO 9" 9 9 S CO N OOO " " " r Oi Oi W 1- in en T 9 9 tj tj T3 TJ t: i 5 O z CN
CO i- " " O Tf Tf X. Oi S. Ol CO Tf CO CO ONMfllllrr O CO CO O O " " " " " " " CO CO 1- Tf m in j m m rs 1- m t- 1- O Tf " " " " Tf s. Ol 1- Tf Oi OiCDh-Oi i-t-ini- TfTf i-inji i Tf CO IO Tf Tf Tf Tf Tf Tf m " " " " " " " " " " " CO fs s- Tf m i is. 1- Oi O 1- O t- O 1- " " " " " " in r- CO tv. r t- 9 i * n n mi/) MMOOS en in rs m 9 " " " " 9" is. is. rs Tf n m t- i 1- CO O Tf " " " " OCnTfCOCOTf s. Tf O LO m-n OCOCO tj 1 s in in 1- in C»mCf»itj- rs. m O" r-" O" O" O" O" O" O" O" O" " m i in w r-- is. r», e 1 1 e en t 1-1- m e " " " " " Oi " " 1- in in Tf in 1 m r-» 1 1-1- O t- Tf m " " " " " " " Tf N 1- i()n Sj Oi Tf 1- CO O 1- O " " " " CDOOT-OiOJCD OOih-i- COCOmi-COCO Oi Tf CO inmoiinmmi- mtf i- CO Tf " " " " " " " " " " " Oi Oi 1- O Tf Tf l in Tf 1 1- i Oi 1 O 1- O 1- O 1- " " " " " " m r» en m in n CO Oi Tf O Oi r- Oi Tf ps CO Tf Ol 1-1- in in " " " " " " " 1 111 r- CO r- CO 1». m m IO 1- r- t- d " d " nmtf 1 is. Tf 1 iei-in 5* n & f- rs. 1- rs 1 OTfTf C_ CO CO 1- CO CO 1- Tf CO 1- " t? " " " " " " " " 1-" i e m is. i (s. 1- m O r- Ol 1- e e " " " " " " in " " Tf CO Ol Tf O 1- Oi Ol Tf CO in 1- O CD Oi 1-1- O CO O O " " " " " " " Tf Tf OO N n- m Tf O CD 1- T- 1- O Tf " " " " N 5 (OO) (OOr- i-tf Tfininm m m t j CJii-i-CJiTfi- OiOiO in in t- in Tf Tf m m Tf Tf " " 1-" " " " " " " " " Tf O 1- Oi 1-1- in in Oi Tf en [s. r- is. rs. " " " " ~ " Tf CO r in r" O O 9 m in Tf Tf CO LO Tf h» 1- O CO CO 1-1- m en m " " 9" " ~ " " 1 in Tf in 1- Tf m 1-1- in 1- " " " " O O CO CO O) CO Tf CO i- s s n ii- m m r- im n m r- m f m _ Tf in m " " " " " " 1-" " " " 1-" r- n e in m m m e rs. rs, r» in r<» tø in Tf e m 9 CO O O O O " " Ol CO 1- Tf Oi OJO t- SinN O CD Ol Tf 1-1- O O -r- _ C O O " " " " " " " Tf Tf in 1- rs. Tf t- 1- " " " " S O) N C\l im t- 1- N Tf 1 OOOOCOOi Tf Tf m 1- Tf C\J _ in " " " " " " " " " " " in rs. Tf m in r- ts. is. f. " " " " " " en m <* CO IO O U) S 1 en Tf in r-. O CO CO 1-1- " 9" 9" " " " " in in in r-~- Tf t- i 1- m 1- t- " " " " r Ol O) CO in S TfOiTf n m r- en m 1 m m in to CO IO CO Tf CO 1- Tf 9" " m" " " " " " " " en Tf rs e e 1- i i in 1 in e in 1 t* m in e Tf m 9" 9" 9" " 9" 9" O Tf Oi CO 1- O 1- " " Tf 1- in Tf 1-1 1 1- CO O O O 1-1- 1-1- " " " " " " " Tf 1 i Oi m i 1- " " " " ii-in 1- Tf m 1-COCOTfOiCOCO )) mitfi-i i- _ t- CO " " " " " " " " " " " CO Tf m O s. 1- rs m m 1- i in m in in in in " " " " " ~ r- O Tf O O OO" r-- " " is. d Tf r», w 1 Tf tt e 1- in r~ m O 1- *t 9" 9" 9" 9 " 9" s n in i s» 1- in CD O Tf Ol 1- O O 1-1- 1- " " " " " " " O CO CD T- Ol O CO O 1-,- O Tf " " 9" " O O Ol 1- t- n n Tf s. OOOO " " " " s 1- * w t- Tt i-mo i n i m n ms T-TfTffxm 1 m in w m m in 1 O" O" r-" " O" O" O" O" O" O" " Tf m 1- m in Tf r-» i-tf CO t- CO N r- i- s. m 1-T-OOiOJOOCO OOO) (D T-1-T-OOO1-1-1-O " " " " " " " " " " " en Tf Tf Tf m fs en i in m m 1-1- r- r- r- O i- " " " d " " Tf Oi CO 1- in 1- d Tf in Tf Tf Tf m " " " " " " in s. CN CN Tf 1- O O 9 i Tf e in e m m O Tf Tf CO O m rs 1- in e " " 9 " 9" " " r- en Tf r- Ol N CO CO r r O W 9 O 9" CO CD CD CO in N N CIS. mntfe d OinCOOinOi r * s t- in n m n TfeM " 9" " " " " " in 1 1 s 1- e < en Tf Tf CO Tf i 1- W r (O O r " " " " " " CO is. * O Z TJ?» T- W O ai '.9-, TJ CO -8. r " w CL CL * CO *' - r ra 1- m ø t --g '552 2 < Søbø -^ v ti :_* <» as <a a j 3 arør-q-t gi 8 S.2* w $ Sg?J'ø'øraraSQ. sl si i il 3 -^r rrr g^,. U-<<<<<hllC5 w Il 2 ts r 1^ ra <d «TJ -*.. fl C? O n% = -2 * æ < z JZ JZ! i SP " +- 1 ra? I g OiO 2C - C is CO CO W Ol CD =' *. ø ti?**- C +-> ra 1 SP U E -i 7»l B % Ji 1 OlS CCO O) u 1 =5 2 O Cqj Odl,.,, I s > f- i.sig>i. a=i!>2.eæ^ TisOUJCQ> -llj.(dd<d icc TJ ra - gi r? 3 Q- w O i P? m -* O O m ~ C?^TZ1 S OlCOOh i i - ø 5 a & I i 2 u /3 3 p 2. "2 a ' Z? 3 3 TJ '-> a O O 6 'E "H "3 '5 s "O 'u ' 6 2.. rt 2 E.. 5 ;_ w 2 <u.e S 2 5 'pi U.O Z J
Q. LL < ti ) r sz > LL _J O 'ø JD r > r 5 CL Q ' a ø.2 5 ø > ø g r in i " r i. ie Tf ø ø O w > r r Oi " CO Ol CO Tf" it: ø ø 3 W TJ ø r > 2 CO " r O LO j. 2 Oi 3= ø ø p" CO r B r " Tf s= Tf ø ø w i i- CD CO Oi Oi Tf CO OOOO " " " " CO O i- Tf CO fs i- fs. O i- OOOO " " " " i in Tf is. rs. rs i i is. OOOO " " " " fs. CO LO m Tf m in in in i- " " " " Tf CD i- CO Tf i- in i- CO i- i- " " " " t- Tf r- fs Tf m Tf rs, < Tf e Tf 9 9" " 9 i- i- in i- i- O i- OT O " " " " O Tf N Tf Tf e Tf e m 9" " " 9" in Tf is. O 1-1- m in " " " " " 1- O O O Tf 1- ts Tf CO t- 1- " " " " III I LO Tf O O 1-1- 1-1- " " " " " CO CO s. Tf Tf Ol O Tf 1- O r- OOOO " " " " " I I O fs CO O 1- CO CD O O O OOOOO " " " " " e Tf m f* fs OIr r O Tf O O rf ddd OT 1- Tf 1- CO m 1-1- m 1- " " " " " CO CO s. 1- Oi CO " " " " " Tf rs. rs. in Tf i m æ m m O O O O O 1- O 1- " " " " " " " CO CO CO r- t- in 1 in Tf rs. 1- rs r- r- in in e Tf 9" " " 9" 9" " 9" 1- in in Tf in m rs 1 1-1- O 1- Tf O O " " " " " " " CONOMOOO Tf 1 Tf Tf en O O Tf 1- CO 1- in " " " " " " Q 1 111 T rs 1- i m (s. t- CO rs. Ol fs. s. O CO Tf CO O O O 1-1- 1-1- " " " " " " " in is m Tf CO CO O 1- Tf rs. in 1-9" 9" T 9" 9 " 9" in m 1- m m 1- m O 1-1- 1- O O " " " " " " " Tf r- LO 1- m rs rs. m 1- Tf O 1- O O Tf O 1-1- " 1-" " " " " I III 1-1- LO is. i Tf rs in m 1-1- 1- " " " " rs r» CO Tf rs m " " 9" Tf rs 1-1 rs. rs Tf Tf 1-1- " " " " 1-1 1 1- " " " " 1- O is. is. in 1- Tf O 1- " " " " is. Tf OT Tf Tf OOO " " " " 1-1- rs 1- O 1- O 1- " " " " rs 1- OOO " " " " Is-OlTfLOOTf is.i-m i- ai ^ TfæM Tfi- " " " " " " " " " O*r(OrOin TfO T-I-»Tf 1 fs CO s LO OT s. " " " " " " " " " Oi- O i- Tf mmininmt-øm t-co " " " " " " " " " rs Tf inrstfotfsototco i-rs OTfrs. i-tfoi- TfOO " " " " " " " " " rsloi-ooooo iniint-cdini i-mi- rs. S.TfTf Tf " " " " " " " " " rst-i- OTfin Tf TfOOO O COCOCOSOOCDCOOS OTfi-inOO» " rf " " " d rf d d OCOIOCOCONOIS ææ OTf rs. æ rsrs Tfæ 1-1-1-1-1-1-1- " " " " " " " " " rsorsmco «sinmmfin 1- fs T-(S. rsem»tftf«rs. i- 9 r " O O O 9" O -d w W) S*> h. *ti "3 - CS h CU W. ti Of) h CU > Tf CU a H E 8 ) > ) E > ra i_ ra RI ( > *- a> a> '55 ( TJ TJ C r w 1 i? -2 ø "g Tj S «TJ > -S 55 r E J2 as Ol 1* Z) LU CO ra 2 ra -9 ~; ra i C p ra > 3 LL TJ TJ TJ TJ C Ol 2 1 z _, TJ 92 8 O 1 III "a * -9 2-5- ø ø B ' ' O 2 Cl Cl 2 p 2 2 ra j--n -.* *= S ~ ra <- m P.. «S-a:g-i ra 5 6 > «- X 2 SP* r -rr^jdersr- r? m O ' vt <<! 'Si r 5 ( < - Q. llillllsl -^rerrrjg^l,5 ll<<<<<hllo _n II 2 ts ra S^ ra «r.5> 3 TJ.. 5 C $r. ili < z *: TJ CO 8 '35 J Oi I I? % 5 en S -.2 1. O ø ra E>i & å fl.q-i*- 3,3Wø wi Sø IiM; li?..r -S ** = -1 ra--2= S S fil! Ifl 1 -^OlilCQ>h-CLLL3
t- O Tf " " Tf Oi Niin O i- O O O i- " " " " " " O O O is. CO O" r-" O OT O O Tf Ol CD ON N O Tf» q r- q n " " " " " Tf is. i- Tf O Tf " " i- O OT Tf Tf m Tf i i _ i- i- i- " " " " " " O O O" T-" Tf i- fs O r» rs m m rs CN i- t- i- LO " " " " " " OT Tf " " i- i- i- s- i- rs O Ol >- i-_ O i- " " " " " " i- OT " " O is. s. O i- " " fs O t- Tf O O i- i- m m i- 9" " " " 9" " Tf Tf O Ol O s CD O O O -r- O O O 1- " " " " " " Tf CN (s. Tf O Tf Tf 9 9 1-1- rs ts 1- O Tf 1- O 1- O 1- t- " " " " " " ra JZ St > w ø TJ r O 2 u r > Q. Oi j= Ol 2 li ii C -* < O Ol tr gl n * LT 3- w O v SP - m O O m O n C Q j. E -2 tj >L -a w 5 CO Q Ol 2 Olt- i i ra Cl, E - i I *- r< C r* OJ <- a i" & E 5 "2 5 '<= Z -i I 3 1 I fl t: u «32 O ti J «B Z ab g 'E 2 2 ' E 2 '53 -S..11 O - <2 a E... 3 l; m = > g L u i "C «-I p O T U J? u fiozaj