Ny plan- og bygningslov nytt redskap for lokal og regional utvikling Karl-Heinz Cegla Nord-Trøndelag fylkeskommune
Regional planstrategi Kommunal Planstrategi Komm. FK/ FM Dep. Opplæringsprogram. Formidling 1.7. Ikrafttreden Veiledere, vedt., opplæring Kommune-/fylkesvalg. Stortingsvalg Utvikling, Eksempler, formidling Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging Utvikling, Eksempler, formidling Temaveiledere, kompetansetiltak, oppfølgingstiltak
Plan- og bygningsloven er kommunens viktigste redskap for lokal samfunnsutvikling
Innsats for samfunnsutvikling på spesifiserte områder (skala 1-6) 6 5 4 3 Score 2 1 Arealdelen Næringsrettet utviklingsarbeid Samfunnsdelen av kommuneplanen Løsninger for samferdsel, transport og digital infrastruktur Satsing på omdømmebygging Tiltak som skaper engasjement og tilhørighet Stedsutvikling (fysisk del) Tiltak for inkludering av nye innbyggere Miljø- og klimarettede tiltak Tiltak for å stimulere til demokratisk deltakelse 0 Nyskapende grep i utviklingen av tjenestetilbudet Kilde: Norut rapport 2009 Kommunen som samfunnsutvikler
Samarbeid mellom regionalt og lokalt nivå Kommuneplanens samfunnsdel Regionale etater er sjelden direkte involvert - vi får planene til uttalelse Rulleres planene regelmessig? Kommuneplanens arealdel Regionale etater er direkte involvert Vi drøfter planene når de er under utarbeidelse Flere kommuner rullerer sine planer for tiden
Flatanger Vikna Nærøy Leka 25 20 15 10 5 0 Kommuneplanens arealdel - alder i 2008 Fosnes Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Mange kommuner gjør en god innsats flere gamle arealdeler blir for tiden revidert! Frosta Stjørdal Meråker Namsos Steinkjer
Manglende planavklaring har konsekvenser Kan skape konflikt 600 Planer og dispensasjoner Kan hemme utviklingen Fører til dårlig oppfølging av kommunens mål Flere utbyggere ønsker å få saker behandlet som dispensasjon 500 400 300 200 100 Dispensasjoner Reguleringsplaner 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Kommuneplan som styringsverktøy Kommuneplanens samfunnsdel som premissleverandør Kommuneplanens arealdel som virkemiddel Regional planlegging som hjelpemiddel Prosesser som hjelpemiddel for å avveie sektorinteresser mot kommunens interesser. Prosesser som hjelpemiddel for konfliktavklaring Kommuneplan Samfunnsdel + arealdel
SEKTORMYNDIGHET FYLKESKOMMUNEN VEILEDNINGORGAN SAMORDNINGSORGAN Plan- og bygningsloven styrer prosessene og spillereglene LOKALE MÅL SEKTORMYNDIGHET KONTROLLORGAN STATEN NASJONALE MÅL KOMMUNENS AREALPOLITIKK REGIONALE MÅL KOMMUNE PLANMYNDIGHET
Sitat fra rundskriv Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen De målene staten peker på vil ikke være like viktige i alle fylker og kommuner. Fylkes- og kommuneplanleggingen dreier seg først og fremst om fylkeskommunens og kommunenes egen politikk. Her må fylkeskommune og kommunene i samarbeid med fylkesmannen og øvrige statsetater i fylket prioritere de nasjonale utfordringene man regionalt og lokalt oppfatter som mest sentrale i planperioden Regjeringen forventer at de som deltar i planprosessene, finner fram til gode helhetsløsninger gjennom avklaringer i et regionalt eller lokalt perspektiv. Regjeringen legger med dette til rette for at den kompetansen som ligger i regionale og lokale organer og folkevalgt skjønn, skal tilføre nasjonal politikk en stedlig merverdi.
Det er behov for å modernisere plansystemet som verktøy for samfunnsplanlegging Behov for samordning Lokal og regional tilpassing av nasjonal politikk Behov for dialog øker private aktører spiller en sterkere rolle Behov for offentlig planlegging blir større fellesskapsløsninger må avveies mot markedskrefter Ny informasjonsteknologi Fleksibelt planredskap
Ny plandel i plan- og bygningslov - fra 1.7.2009
Innhold i ny plan del i plan- og bygningsloven Første del: Alminnelig del Kapittel 1. Fellesbestemmelser Kapittel 2. Krav om kartgrunnlag stedfestet informasjon Andre del: Plandel I. Innledende bestemmelser Kapittel 3. Oppgaver og myndighet i planleggingen Kapittel 4. Generelle utredningskrav Kapittel 5. Medvirkning i planleggingen Kapittel 6. Statlige planretningslinjer og planvedtak II. Nasjonale planoppgaver Første del: Alminnelig del I. Innledende bestemmelser III. Regional planlegging Kapittel 7. Regional planstrategi Kapittel 8. Regional plan og planbestemmelse Kapittel 9. Interkommunalt plansamarbeid IV. Kommunal planlegging Kapittel 10. Kommunal planstrategi Kapittel 11. Kommuneplan Kapittel 12. Reguleringsplan Kapittel 13. Midlertidig forbud mot tiltak V. Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk Kapittel 14. Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk Tredje del: Gjennomføring Kapittel 15. Innløsning og erstatning Kapittel 19. Dispensasjon Sjette del: Sluttbestemmelser Kapittel 34. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser Kapittel 35. Endringer i annet lovverk
Noen nye elementer i plandelen av loven Planstrategier Planprogram Handlingsplaner Planbeskrivelse og konsekvensutredninger Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhetsanalyser Planregister Strukturelle endringer/fleksibilitet i prosess og utforming Regionalt planforum
Planredskapene Nivå Retningslinjer - planer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan
Formålsparagrafen eksisterende formålsparagraf framhever Samordning Til nytte for den enkelte og samfunnet Barn og unges oppvekstvilkår Estetisk utforming av omgivelsene ny formålsparagraf framhever 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger og konsekvensvurderinger Universell utforming Barn og unges oppvekstvilkår Estetisk utforming av omgivelsene
Statlige planretningslinjer 6-1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (NY!) 6-2 Statlige planretningslinjer 6-3 Statlige planbestemmelser 6-4 Statlig arealplan
6-1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (ny) For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Dette dokumentet skal følges opp i planleggingen etter loven og legges til grunn for statens deltaking i planarbeidet Kommer i 2011
6-2 Statlige planretningslinjer 6-3 Statlige planbestemmelser i eksisterende lov i ny lov 17 Rikspolitiske bestemmelser/retningslinjer Om samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Om verna vassdrag (1994) Om barn og unges interesser i planleggingen (1995) Om kjøpesentre (2008) Om universell utforming (på høring i 2008) 6-2 Statlige planretningslinjer 6-3 Statlige planbestemmelser Gjeldende rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser fortsetter å gjelde
Statlige planretningslinjer Konkretiserer nasjonale forventninger Markerer nasjonal politikk Offentlige myndigheter skal legge planretningslinjene til grunn for sin planlegging Retningslinjene er ikke bindende for arealbruken i forhold til private Statlige planbestemmelser Skal hindre uønskede utbygginger Kommunen kan ikke gi dispensasjon fra en statlig planbestemmelse Statlige planbestemmelser går foran eldre arealplaner
Regional planstrategi som et nytt prosesstrinn i regional planlegging i eksisterende lov i ny lov Regional planstrategi (evt. inkl. planprogram) Fylkesplan Regional plan
7-1 Regional planstrategi 7 1 Regional planstrategi Regional planmyndighet skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opplegget for de enkelte delene av den regionale planleggingen.
Regional planstrategi innhold ( 7-1) Beskrivelse av de viktigste utviklingstrekk og utfordringer Vurdering av langsiktige utviklingsmuligheter Vurdere hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging Oversikt over hvordan prioritert planoppgaven skal følges opp, opplegg for medvirkning
REGIONAL PLAN- STRATEGI NÅR: MINST ÉN GANG I HVER VALGPERIODE SENEST INNEN ETT ÅR ETTER KONSTITUERING AV FYLKESTINGET PROSESSKRAV: UTARBEIDES I SAMARBEID MED KOMMUNER, STATLIGE ORGANER, ORGANISASJONER OG INSTITUSJONER SOM BLIR BERØRT SENDES PÅ HØRING I MINST 6 UKER, VEDTAS AV FYLKESTINGET, LEGGES FRAM FOR KONGEN TIL GODKJENNING
Regional planstrategi - oppfølging Statlige og regionale organer og kommunen skal legge den regionale planstrategien til grunn for det videre arbeidet i regionen
Regional plan og planbestemmelse Regional plan avløser fylkesplaner og fylkesdelplaner Kan brukes for avgrensede planutfordringer, tematisk eller geografisk 8-1 Regional plan 8-2 Virkning av regional plan 8-3 Utarbeiding av regional plan 8-4 Vedtak av regional plan 8-5 Regional planbestemmelse (ny)
Regional planbestemmelse 8-5 Paragrafen er ny Regional planmyndighet (fylkestinget) kan fastsette juridisk bindende regionale planbestemmelser Fylkestinget kan nedlegge forbud mot at det blir iverksatt særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak Kan fastsettes for et tidsrom på inntil 10 år Prosessbestemmelser som for regional plan Forbudet faller bort når kommunen har vedtatt en arealplan som ivaretar hensynet bak bestemmelsen
Interkommunal plansamarbeid Kapittel 9 Interkommunalt plansamarbeid 9 1 Interkommunalt plansamarbeid 9 2 Organisering 9 3 Planprosess og planinnhold 9 4 Overføring til regional plan 9 5 Uenighet 9 6 Gjennomføring og endring 9 7 Plansamarbeid mellom regioner og kommuner
Interkommunalt plansamarbeid Gjelder for alle kommunale plantyper Kan brukes når det ikke foreligger for mange konflikter (for eks. vannforsyning, sosiale tjenester men også felles arealspørsmål )
Interkommunal plansamarbeid Et styre med representanter fra kommunene leder planarbeidet Vedtas av de involverte kommunestyrene Det bør inngås avtale om gjennomføringen av planene. Ved endringer skal de andre partene i samarbeidet varsles
Interkommunal plansamarbeid Hvordan avgjøre uenighet? En kommune kan med tre måneders varsel tre ut av plansamarbeidet Departementet kan pålegge at en kommune fortsatt skal delta i plansamarbeide Mekling ved uenighet mellom kommunene - kommunen kan anmode enten fylkesmann eller fylkeskommunen om å mekle Arbeidet kan overføres til regional plan når: Et flertall av kommunene ønsker det Etter anmodning fra regional planmyndighet eller staten Etter vedtak av departementet
Kommunal planlegging i eksisterende lov i ny lov Kommunal planstrategi (inkl. planprogram) Kommuneplan med: Samfunnsdel og handlingsprogram Arealdel Kommuneplan med: Samfunnsdel og handlingsprogram Arealdel Reguleringsplan Bebyggelsesplan Reguleringsplan kan utarbeides som: Områderegulering Detaljregulering
Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Kommunedelplaner Detaljert Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring
Få obligatoriske krav Alle kommuner skal vedta planstrategi i løpet av første året i en valgperioden. Alle kommuner har plikt til å utarbeide kommuneplan samfunnsdel og arealdel. Krav om reguleringsplan når: det er et større bygge og anleggstiltak det er fastsatt i kommuneplanen
Kommunal planstrategi ( 10-1) Er ikke en plantype men et hjelpemiddel til å fastlegge det videre planarbeid Setter fokus på planoppgaver som skal startes opp eller videreføres Vurderer sektorenes planbehov og prioriterer planoppgaver Redegjør for utviklingstrekk og utfordringer Drøfter hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi Vurderer behov for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel
Kommunal planstrategi noen eksempel på innspill Det nasjonale forventningsbrevet Statlige og regionale organer Nabokommuner Kommunehelsedata Eksisterende strategier Kommunal planstrategi Kostra SSB Egne erfaringer HUNT3-data Miljøstatusindikatorer Levekårsindekser Medvirkning og debatt i egen kommune
Kommunal planstrategi eneste rettslige krav til saksbehandling: Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling
Kommunal planstrategi Det er ikke anledning til å fremme innsigelse mot forslag av planstrategi Kommunal planstrategi har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere Planstrategien gir føringer for videre planarbeid i kommunen Kommunen kan likevel når som helst sette i gang nytt planarbeid ut over planstrategien
Generelle utredningskrav 4-1 Planprogram 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhetsanalyse
Planprogram større innsats tidlig i prosessen For alle regionale planer og kommuneplaner (også for samfunnsdel) og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn, skal det utarbeides et planprogram 4-1 Planprogram er første fase i arbeidet med en plan, og skal legges til grunn for videre planarbeid. Planprogrammet skal redegjøre for - formål - medvirkning med frister og framdrift i planarbeidet - alternativer som vurderes - avklare særlige utredningsbehov
Krav til planprogram i det kommunale plansystemet KOMMUNAL PLANSTRATEGI Utviklingstrekk, utfordringer, behov for planer Kommuneplanens AREALDEL planprogram med innhold for KU Kommuneplanens SAMFUNNSDEL planprogram Reguleringsplan (planprogram med innhold for KU?) Handlingsprogram økonomiplan/budsjett iverksetting
4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle planer skal ha en planbeskrivelse Konsekvensutredning for visse planer inngår nå som en del av planbeskrivelsen
4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver: formål hovedinnhold virkninger forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området
4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning En særskilt vurdering konsekvensutredning skal utarbeides for : Regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn Krav til KU for reguleringsplan når den er i strid med oversiktsplan
4 3 Samfunnssikkerhet og risikoog sårbarhets-analyse Bestemmelsen er ny Planmyndigheten har en plikt til å påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for et planområde Plikten til å få utført en slik analyse vil som hovedregel ligge på forslagsstilleren av planen FOTO: TA
Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Kommunedelplaner Detaljert Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring
Hvordan kan vi samhandle om utarbeidelse av planstrategiene?
Rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser i eksisterende lov i ny lov 6-1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 17 Rikspolitiske bestemmelser Om samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Om verna vassdrag (1994) Om barn og unges interesser i planleggingen (1995) Om kjøpesentre (2008) Om universell utforming (på høring i 2008) 6-2 Statlige planretningslinjer Om samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Om verna vassdrag (1994) Om barn og unges interesser i planleggingen (1995) Om kjøpesentre (2008) Om universell utforming (på høring i 2008)
Medvirkning i eksisterende lov Sitat fra: 16 Samråd, offentlighet og informasjon i ny lov Sitat fra: 5-1 Medvirkning Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.
Dispensasjoner i ny PBL Det kreves begrunnet søknad Særlige grunner utgår Dispensasjon kan ikke gis når hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens formål blir vesentlig tilsidesatt Fordelene må være klart større enn ulempene Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjenglighet Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler Kan bli aktuelt å åpne for å flytte myndigheten til å avgjøre dispensasjon til kommunestyret, regionalt eller statlig organ
Landbruksbygninger i 100- metersbeltet langs sjøen i eksisterende lov 17-2 i ny lov 1-8 Dagens lov ( 17-2) inneholder et unntak fra byggeforbudet i 100- metersbeltet for tiltak i landbruket..andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan..
11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel 1. Bebyggelse og anlegg boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, 2. Samferdselsanlegg og teknisk sentrumsformål, infrastruktur kjøpesenter, veg, bane, lufthavn, forretninger, havn, 3. Grønnstruktur bebyggelse hovednett naturområder, for for sykkel, turdrag, offentlig eller privat kollektivnett, friområder tjenesteyting, fritidsog kollektivknutepunkt, 4. Forsvaret ulike typer og militære parker formål turistformål, råstoffutvinning, parkeringsplasser, traséer 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål næringsbebyggelse, for teknisk samt reindrift infrastruktur. idrettsanlegg, a) areal for nødvendige andre typer tiltak 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, anlegg, for landbruk med uteoppholdsarealer, tilhørende og reindrift og strandsone grav- gårdstilknyttet og urnelunder. ferdsel, næringsvirksomhet farleder, fiske, basert på akvakultur, gårdens ressursgrunnlag. drikkevann, natur- b) areal og for friluftsområder spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf. 11-11 nr. 2.
Hva er landbruksformål i 11-7? Jfr. Veileder T-1443 Planjuss 1-2003: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/tidsskrift_nyhetsbrev/ Planjuss/Planjuss-1-2008.html?id=495772 og Landbruk Pluss veileder http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2005/t- 1443-Plan-og-bygningsloven-og-Landbruk.html?id=88203
11-11 Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 5 og 6 Det kan i nødvendig grad gis bestemmelser om: 1. Omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift 2. At spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates på bestemte vilkår 3. Bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn, 4. Å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100 metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs 5. At det for områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge- og anleggstiltak. 6. Ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen, 7. Hvilke type akvakultur som kan etableres.
11-8 Hensynssoner Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til e, skal markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal. Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser.
11-8 Hensynssoner Det kan fastsettes følgende hensynssoner: a)sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter, jf. 1 6, innenfor sonen. b)sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. Det kan gis bestemmelser om krav til infrastruktur i et utbyggingsområde, både som forbud eller påbud med hjemmel i 11 9 nr. 3 og nr. 4. c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det, samtidig med fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte verneområder, fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen. Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov. d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet. Båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover er tidsbegrenset til fire år, men kan etter søknad til departementet forlenges med fire år. e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eierformer samt omforming og fornyelse. Bestemmelser til denne sonen kan fastsette at flere eiendommer i et område skal undergis felles planlegging og at det skal brukes særskilte gjennomføringsvirkemidler. Det kan også gis bestemmelser med hjemmel i 11 9 nr. 3 f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde.
11-8 Hensynssoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område.
11-18 Begrensning i adgangen til å endre deler av kommuneplanens arealdel Når nasjonale eller viktige regionale eller kommunale hensyn tilsier det, kan Kongen bestemme at nærmere angitte deler av arealdelen ikke skal kunne endres eller oppheves innen en nærmere angitt tidsramme uten etter samtykke av departementet. Slikt vedtak må treffes innen tolv uker etter at departementet har mottatt planen. Kommentar: - Gir mulighet for langsiktig binding av hensyn til f.eks jordvern og markagrenser - Sektormyndigheter bør fremme ev. forslag om slik lengre binding tidlig i planprosessen. Det skal framgå av planmaterialet som legges ut til offentlig ettersyn at det lagt fram slikt forslag.
12-5 Arealformål i reguleringsplan 1. Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur 4. Forsvaret 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone
12-6 Hensynssoner i reguleringsplan De hensyn og restriksjoner som er fastsatt gjennom hensynssoner til kommuneplanens arealdel, jf. 11 8 og 11 10, skal legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan. Hensynssoner kan videreføres i reguleringsplan eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen.
12-7 Bestemmelser i reguleringsplan Det kan gis utførlige bestemmelser om bl. a. utforming og bruk av arealer, bygninger og anlegg, vilkår for bruk av arealer, grenseverdier for tillatt forurensing, funksjons- og kvalitetskrav, krav om rekkefølge for gjennomføring +++
34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen..gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder arealdel av kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan etter denne lov
34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen..unntaket i plan- og bygningsloven av 1985 17-2 tredje ledd nr. 1 for bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning som er nødvendig i landbruket fortsetter å gjelde inntil det er vedtatt bestemmelser etter 11-11 nr. 4, men faller uansett bort etter fire år fra lovens ikrafttreden
PLANPROSESS FOR KOMMUNEPLAN KOMMU- NAL PLAN- STRATEGI KUNN- GØRING PLAN- PROGRAM HØRING/ OFF. ETTERSYN AV PLAN- PROGRAM MIN. 6 UKER VEDTA PLAN- PROGRAM UTARBEIDE PLAN- UTKAST HØRING/ OFF. ETTERSYN AV PLAN- UTKAST MIN. 6 UKER BEARBEIDE PLAN VEDTAK POLITISK UTVALG EV. MEKLING VEDTAK EV. GOD- KJENNING AV MD KUNN- GJØRING
Planstrategi som egen prosess. Aktuell der kommunen ikke alt har bestemt å utarbeide/ revidere kommuneplan PROSESSKRAV: KOMMU- NAL PLAN- STRATEGI NÅR: MINST ÉN GANG I HVER VALGPERIODE SENEST INNEN ETT ÅR ETTER KONSTITUERING AV KOMMUNESTYRET INNHENTE SYNSPUNKTER FRA STATLIGE OG REGIONALE ORGANER OG NABOKOMMUNER. (REGIONALT PLANFORUM?) BØR LEGGE OPP TIL BRED MEDVIRKNING, ALLMENN DEBATT. OFFENTLIGGJØRES MINST 30 DAGER FØR BEHANDLING I KOMMUNESTYRET
Planprogram for oppstart av arbeid med kommuneplan. (samfunnsdel og arealdel, samlet eller hver for seg). KUNN- GJØRING + PLAN- PROGRAM EVT. SAMMEN MED PLAN- STRATEGI NÅR: ENTEN FØR VARSEL OM PLANOPPSTART ELLER SENEST SAMTIDIG MED SLIKT VARSEL INNEN ETT ÅR ETTER K-STYRETS KONSTITUERING, DERSOM PLAN- STRATEGI INNGÅR PROSESSKRAV: PLANPROGRAM: FORSLAG SKAL SENDES PÅ HØRING OG LEGGES TIL OFF. ETTERSYN MINST 6 UKER. ELEKTRONISKE MEDIER. KUNNGJØRING: BERØRTE OFFENTLIGE ORGANER OG ANDRE INTERESSERTE SKAL VARSLES OM FORMÅL OG VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER. KUNNGJØRING I MINST ÉN AVIS OG I ELEKTRONISKE MEDIER.
Vedtak av planprogram VEDTA PLAN- PROGRAM (evt. som del av planstrategi) NÅR: FASTSETTES FØR VIDERE PLANARBEID PROSESSKRAV: PLIKT FOR STATLIG/REGIONAL MYNDIGHET Å VARSLE OM EV. KONFLIKT MED NASJ./REG. INTERESSER. BØR DRØFTES I REGIONALT PLANFORUM. KAN GI GRUNNLAG FOR SEINERE INNSIGELSER. KOMMUNESTYRET FASTSETTER PLANPROGRAM, KAN DELEGERES. SKAL LEGGES TIL GRUNN FOR VIDERE PLANARBEID.
Utarbeide plan, krav til medvirkning PROSESSKRAV: UTARBEIDE PLAN- FORSLAG KRAV TIL MED- VIRKNING, AVKLARING KONFLIKT- PUNKTER NÅR: UNDERVEGS I PLANPROSESSEN TIDLIG MED- VIRKNING OG DRØFTING MEST EFFEKTIV. ( 5-1) SIKRE AKTIV MEDVIRKNING FRA GRUPPER SOM KREVER SPESIELL TILRETTELEGGING, BL A BARN OG UNGE, GRUPPER OG INTERESSER SOM IKKE ER I STAND TIL Å DELTA DIREKTE. ( 5-3) REGIONALT PLANFORUM ARENA FOR INFORMASJON, DRØFTING OG AVKLARING GJERNE UNDERVEGS I PLANARBEIDET
Høring og offentlig ettersyn kommuneplanens samfunnsdel, arealdel eller samlet. Innsigelse. PROSESSKRAV: HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN INN- SIGELSE NÅR: ( 5-4) INNSIGELSE SKAL FREMMES SÅ TIDLIG SOM MULIG OG SEINEST INNEN HØRINGSFRISTEN, DERSOM DET IKKE AVTALES LENGRE FRIST. ( 11-14) KUNNGJØRES I MINST ÉN AVIS OG I ELEKTRONISKE MEDIER. MINIMUM 6 UKERS FRIST. ( 5-5) RETTEN TIL Å FREMME INNSIGELSE BORTFALLER DERSOM KRAVET TIL DELTAKELSE I PLANPROSESSEN IKKE ER OPPFYLT, FORUTSATT AT KOMMUNEN HAR FULGT KRAVENE TIL VARSLING
Vedtak, kunngjøring VEDTAK KUNN- GJØRING NÅR: ETTER KOMMUNE- STYRETS VEDTAK, EVT. ETTER DEPARTEMENTETS GODKJENNING. PROSESSKRAV: FATTES AV KOMMUNESTYRET SELV. ØNSKES ENDRINGER, MÅ DISSE DELENE TAS OPP TIL NY BEHANDLING (NY PLANPROSESS). PLAN KUNNGJØRES OG GJØRES TILGJENGELIG GJENNOM ELEKTRONISKE MEDIER. ET EKS. SENDES MD, FM, FK OG BERØRTE STATLIGE MYNDIGHETER. VEDTAK KAN IKKE PÅKLAGES.
Lovfestet at det normalt skal foretas mekling PROSESSKRAV: VEDTAK VED INNSIGELSE MEKLING NÅR MEKLING FØR ENDELIG PLAN- VEDTAK ( 5-6) OPPNÅS IKKE ENIGHET MELLOM KOMM. OG INNSIGELSESMYNDIGHET, SKAL DET NORMALT FORETAS MEKLING. DET LEGGES TIL GRUNN AT FM ER MEKLER. OPPNÅS IKKE ENIGHET SENDES PLANEN, MED MEKLERENS TILRÅDING, TIL MD. ( 11-16) K-STYRET KAN, DERSOM INNS. KNYTTER SEG TIL KLART AVGRENSEDE DELER, VEDTA AT DE ØVRIGE DELER HAR RETTSVIRKNING.
Departementets behandling. Evt. departementets oppheving av egengodkjent Kommuneplan. DEPARTE- MENTETS GOD- KJENNING NÅR ETTER KOMMUNE- STYRETS VEDTAK OPPHEVING AV EGET TILTAK I MD: INNEN 3 MND ETTER MOTTAT PLAN. PROSESSKRAV: PLANEN SENDES VIA FYLKESMANNEN SOM GIR SIN TILRÅDING TIL MD. MD KAN TA INN- SIGELSER TIL FØLGE OG GJØRE PÅKREVDE ENDRINGER. MD KAN, SELV OM DET IKKE ER REIST INNSIGELSE, OPPHEVE HELE ELLER DELER AV PLANEN ELLER ENDRE DEN, DERSOM DEN STRIR MOT NASJONALE INT. ELLER REGIONAL PLAN. KOMMUNEN SKAL FÅ MULIGHETER TIL Å UTTALE SEG.
Hva er kommunal planstrategi? Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de
Kommunal planstrategi - innhold 10-1 1.ledd Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til
Forholdet til eksisterende planer Ved behandlingen skal 10-1 3.ledd kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye
Revisjon av planstrategien Kommunen kan revidere planstrategien i løpet av perioden etter behov. Planstrategien er ikke formelt bindende for kommunen og kan fravikes hvis det er gode grunner for det. Dersom kommunen ønsker å avlyse eller utsette en større planoppgave som inngår i planstrategien, bør dette skje gjennom endring av planstrategien der de ordinære prosessregler følges. Det er imidlertid
11-2 Første ledd Langsiktige utfordringer : - Miljømessige utfordringer - Utfordringer knyttet til universell utforming - Mål og strategier Foto: Regionalt miljøsenter i Serbia - Vurdering av ulike strategier og
11-2 Annet ledd - Samordne sektorenes planer - Retningslinjer for gjennomføring av mål og strategier
11-2 Tredje ledd - Handlingsdel også til kommunedelplaner - Årlig rullering jf. 11-4
11-2 Fjerde ledd Foto: Statens forurensningstilsyn Slår fast at det er reglene i 11-12 (oppstart i arbeidet med kommuneplan) til 11-15 (vedtak av kommuneplan) som gjelder for behandling av kommeplanens samfunnsdel.
11-3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet, for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen, og for privat virksomhet som berøres av planen.
11-4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og rullering av handlingsdel System for å fange opp endringer slik at planene ikke blir uaktuelle som styringsdokumenter.
Hvorfor styrke arbeidet med samfunnsdelen? Politisk retning på planleggingen Økt forutsigbarhet Sikre forankring
Samfunnsdelen - sammenfattet 1. Redegjørelse og diskusjon av lokale, regionale og nasjonale føringer/premisser 2. Problemer og utfordringer 3. Mål og prioriteringer