FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7092 29.1.2008 HAVTRYGD YRKESSKADE Brokk pga. løft i fiskebåt - motstridende forklaring avvisning -YFL 11 a), FTL 13-3. Forsikrede (f. 1971 fisker) pådro seg 7.10.05 lyskebrokk da han løftet en 50 kilos blokk med frossenfisk om bord i fiskebåten. Skaden ble godkjent av trygden som yrkesskade. Selskapet avslo kravet under henvisning til at det ikke hadde inntruffet noe ulykkesartet ved det aktuelle. Forsikrede forklarte senere at han hadde sklidd under løftet da båten krenget. Selskapet hevdet at den nye forklaringen ikke kunne anses som en supplerende forklaring, men måtte betraktes som en ny forklaring da den sto i direkte motstrid til tidligere forklaring samt opplysninger i legejournal. Under henvisning til Rt. 1998 s 1565 (Anne Lene Lie) og FSN 5362 opprettholdt selskapet sitt standpunkt. Forsikringsskadenemnda flertall, leder, Nygård og Thorsby bemerker: I melding til folketrygden kort tid etter hendelsen er det ikke opplyst at klageren skled under løftet. I skademeldingen til selskapet nesten et år etter hendelsen vises det til beskrivelsen i meldingen til folketrygden. Først etter selskapets avslag ble beskrivelsen supplert med en opplysning om at forsikrede skled. Flertallet ser det slik at den opprinnelige beskrivelsen ikke viser noe ulykkesmoment som innebærer at det fant sted en arbeidsulykke etter YFL 11 første ledd a). Trygdens godkjennelse av skaden som yrkesskade synes å være basert på den opprinnelige forklaringen, uten at det er gitt noen nærmere redegjørelse for grunnlaget for vedtaket. Flertallet finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på trygdens vedtak i saken. Det følger av alminnelige bevisregler, slik disse er fastlagt gjennom Høyesteretts praksis, at senere forklaring fra parten selv har mindre vekt i bevisvurderingen enn tidligere opplysninger, når den senere forklaringen endrer det bildet som fremgår av tidligere opplysninger, jfr. særlig Rt. 1998 s. 1565. Flertallet er oppmerksom på at de opprinnelige opplysningene kan være gitt uten kjennskap til at flere enkeltheter ville være viktige i forhold til spørsmålet om arbeidsulykke, og at dette kan skape et rettssikkerhetsproblem for den som ikke vet at detaljer kan være viktige. Flertallet finner likevel, ut fra aksepterte prinsipper for bevisvurdering, at det ikke kan rettes avgjørende innvendinger mot selskapets standpunkt i saken. Mindretallet, Lange og Sørensen bemerker: Etter mindretallets syn kan ikke de alminnelige bevisregler uttrykt av Høyesterett i blant annet Rt. 1998 s. 1565 (Anne-Lene Lie-dommen) få anvendelse i denne saken. De ytre forholdene ved skadetilfellet er svært kortfattet beskrevet i melding til Folketrygden ("var i arbeid med å løfte frosne blokker med fisk"), og gir i seg selv ikke grunnlag for å konkludere mht. om det foreligger ulykkesmoment. Beskrivelsen kan ikke tas til inntekt for at det ikke foreligger ulykkesmoment. En utdypende forklaring er derfor nødvendig for å avgjøre saken. Mindretallet kan ikke være enig med flertallet i at en slik tilleggsforklaring skal tillegges mindre vekt. Dette vil i så fall, som flertallet selv påpeker, innebære et rettsikkerhetsproblem for alle som ikke kjenner viktigheten av å levere en detaljert Side 1 av 7
skadebeskrivelse. Dette har neppe vært Høyesteretts hensikt. I den nevnte dommen sier Høyesterett at "Opplysninger fra parter eller vitner med binding til partene som er gitt etter at tvisten er oppstått, og som står i motstrid eller endrer det bildet som mer begivenhetsnære og uavhengige bevis gir, vil det oftest være grunn til å legge mindre vekt på". Uttalelsen tar etter mindretallets syn sikte på tilfeller der det er gitt en opprinnelig forklaring om det relevante forholdet (her de ytre forholdene ved skadehendelsen) og det deretter kommer en ny forklaring som enten står i direkte motstrid med den tidligere forklaringen, eller gir et annet bilde av situasjonen. Slik er det ikke i denne saken, der den opprinnelige forklaringen ikke gir noe "bilde" av de ytre forholdene, f.eks. bølger, værforhold, arbeidsstilling, hva som konkret skjedde mv. I slike tilfeller må det på vanlig måte vurderes konkret om den nødvendige utdypingen er sannsynlig. Etter mindretallets syn er den utdypende forklaringen om at forsikrede skled under løftet og fikk en vridning, plausibel. Det er ikke holdepunkter i saken for å legge et annet faktum til grunn. Den faktiske situasjonen som beskrives faller inn under YFL 11 første ledd a. Mindretallet legger også vekt på trygdens godkjennelse av skaden som yrkesskade, idet det har en egenverdi at avgjørelsen av forsikringsspørsmålet er i samsvar med folketrygdens avgjørelse i samme sak. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er avgitt under dissens. Ved behandlingen deltok Bergsåker (leder), Thorsby, Nygård, Lange og Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20071110 TV av 28.9.2007. Saken gjelder Havtrygds forståelse av YFL 11 første ledd bokstav (a) og tvistespørsmålet er om forsikredes lyskebrokk er forårsaket av en arbeidsulykke i lovens forstand. Det er også reist spørsmål om saken må avvises i medhold av avtale om Forsikringsklagekontoret og nemndene 4 (b). Forsikrede var 7.10.05 utsatt for en hendelse som han krever erstatning for under yrkesskadeforsikringen. Melding om yrkesskade til folketrygden ble innsendt 13.11.05, og fra meldingsskjema siteres: Skadede var i arbeid med å løfte frosne blokker med fisk, da han merket litt smerte. Det kom ein kul på venstre side av magen. Skadede meinte det var brokk fordi han har hatt det på høgre side før og er operert for det. 22.11.05 ble skaden godkjent som yrkesskade av trygdemyndighetene. 30.8.06 sendte forsikrede inn skademelding til Havtrygd v/advokatfirmaet R (heretter kalt selskapet). Det ble i skademeldingen henvist til RTV-skjema av 13.11.05 hva angikk hendelsesforløp ved det aktuelle. Selskapet avslo erstatningskravet 19.9.06 og fra begrunnelsen hitsettes: I legejournal fra kommunelege M inneholder følgende beskrivelse av årsaken til skaden: Inguinalhernie. Kom etter at han arbeidet med 50 kg frossenfisk som han måtte stable. Yrkesskade. Side 2 av 7
Hvilke skader som er dekket av yrkesskadeforsikringen er regulert i yrkesskadeforsikringsloven 11. I yrkesskadeforsikringsloven 11 (1) bokstav a) heter det: Yrkesskadeforsikringen skal dekke skade og sykdom som er forårsaket av arbeidsulykke Denne lovteksten viser at skaden må ha oppstått som følge av en ulykkeshendelse for at en skade skal gi rett til erstatning over yrkesskadeforsikringen. I følge forarbeidene til yrkesskadeforsikringsloven skal arbeidsulykkebegrepet forstås på samme måte som i folketrygdloven 13-3, hvor arbeidsulykke er definert som følger: Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Ved å oppstille en slik definisjon har lovgiver tatt det standpunkt at ikke enhver skade som oppstår i forbindelse med arbeidet er omfattet av yrkesskadeforsikringen. Skaden må skyldes et hendelsesforløp som har karakter av ulykke. I forarbeidene til bestemmelsen i folketrygdloven ble det vurdert om skade som skyldtes løft som ligger innenfor arbeidets vanlige ramme skulle godkjennes som yrkesskade: Er kravet til ulykkesmoment ikke oppfylt, vil for eksempel kink eller forstrekning oppstått ved anstrengelse under bæring, løfting etc. i alminnelighet ikke kunne godkjennes som yrkesskade dersom det ikke har inntruffet noe ulykkesartet, dvs. en belastning eller påkjenning som ligger utenfor arbeidets alminnelig ramme. Ut fra de opplysninger som foreligger i forbindelse med Deres skade, forstår vi det slik at brokket utviklet seg gradvis i forbindelse med at De løftet på blokker med frossenfisk. Det foreligger ingen opplysninger om at det skal ha inntruffet noe ekstraordinært i forbindelse med dette arbeidet som tilfredsstiller kravet til ulykkesmoment. På denne bakgrunn er vi av den oppfatning at kravet til ulykkesmoment ikke er oppfylt i denne saken og at De derfor ikke har krav på utbetaling over yrkesskadeforsikringsdekningen i Pakkeforsikringen De er omfattet av. Forsikrede var uenig i selskapets vurdering og hevdet at skademeldingen til trygden, som ble utfylt av skipperen om bord, ikke var utfyllende nok. Han fremla etter dette en utfyllende uttalelse fra skipper datert 26.9.06 og det siteres: Har fått melding fra GH (skadede) om at jeg ikke har skrevet at han glei under løftet. Dette fordi båten slingret til (la seg over) på grunn av sjø og bruk av bekkenroret. Dette førte videre til at han fikk en vridning i kroppen, sier skadede. Jeg kan ikke huske hva som ble opplyst fra skadede da skaden skjedde, men det virker sannsynlig at det er slik skaden skjedde. Fra forsikredes egen redegjørelse av hendelsesforløpet den 22.11.06 siteres: Tok en 50 kg blokk for å legge den på transportbandet da eg sklei pga båten slingra, normalt slipper en blokkene når sånt skjer men denne gangen rakk eg det ikke. Resultatet blei at eg strekkte meg bakover med 50 kg blokka i armane. Det var under denne hendinga at eg kjende at det stakk seg nede i lysken. Selskapet fant ikke grunnlag for å endre sitt standpunkt, og fra brev 30.10.06 hitsettes: Den 26.09.06 mottok vi pr faks følgende uttalelse fra GB (skipper): Det fremgår av denne uttalelsen at skipper ikke selv var vitne til en eventuell skadehendelse. Slik vi leser denne uttalelsen er den kun et referat av opplysninger som De i ettertid har gitt skipperen. Den nye forklaringen av hva som skjedde står motstrid til opplysningene i skademeldingen til trygden, og den nye forklaringen støttes heller ikke av opplysningene i legejournalen som bare viser til at skaden Side 3 av 7
kom etter at de hadde løftet frossenblokker med fisk. Det er ingen opplysninger i skademeldingen eller journalnotat som tilsier at skaden kan relateres til et konkret løft hvor De samtidig skal ha sklidd. Problemstillingen er dermed hvilken beskrivelse av skaden som skal tillegges mest vekt ved vurderingen av om De har vært utsatt for en arbeidsulykke i yrkesskadelovens forstand. Hvilke beviser som skal tillegges mest vekt i slike tilfeller har blant annet vært vurdert av Høyesterett i Rt. 1998 s 1565 Anne Lene Liedommen hvor det fremgår at følgende prinsipper skal legges til grunn ved bevisvurderingen: Særlig viktig ved bevisbedømmelsen vil være nedtegnelser foretatt i tid nær opp til den begivenhet eller det forhold som skal klarlegges, og da spesielt beskrivelser foretatt av fagfolk nettopp for å få klarlagt en tilstand. Dette vil gjelde blant annet nedtegnelser i legejournaler om og om de symptomer pasienten har ved undersøkelsen eller behandlingen. Svakere bevisverdi vil for eksempel opplysninger fra pasient til lege ha hvis opplysningene gjelder pasientens tilstand på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidspunktet for den aktuelle konsultasjonen. Opplysninger fra parter eller vitner med binding til partene som er gitt etter at tvisten er oppstått, og som står i motstrid eller endrer det bildet som mer begivenhetsnære og uavhengige bevis gir, vil oftest være grunn til å legge mindre vekt på. Etter vårt syn viser dette at man må legge mest vekt på opplysningene i skademeldingsskjemaet til trygden, samt nedtegnelsen i legejournalen. En sak som kan sammenlignes med Deres sak har vært til behandling i Forsikringsskadenemnda (FSN- 5362). I denne saken var det i skademeldingen til trygden og forsikringsselskapet opplyst at en ryggskade oppsto i forbindelse med løfting av en verktøykasse opp en stige. Senere endret skadelidte forklaring til at han hadde mistet fotfestet i stigen og at dette var årsaken til skaden. Legejournalen hadde ingen opplysninger om at ryggskaden skyldtes et slikt hendelsesforløp. Forsikringsselskapet avslo dekning som følge av at det ikke fant det bevist at kravet om ulykkesmoment var oppfylt. FSN vurderte saken som følger: Det er verken i de første skademeldingene og beskrivelsen fra arbeidsgiver og forsikrede selv eller i de første legejournalene opplyst om noen ytre hendelse som årsak til skaden. Dette ble først opplyst av forsikrede i brev til trygden på et senere tidspunkt, etter at forsikrede hadde sendt skademelding til selskapet uten slik opplysning. Nemnda vil nevne at det i rt-1998-1565 uttales at det oftest vil være grunn til å legge mindre vekt på opplysninger som er gitt fra parter eller vitner med bindinger til partene etter at tvisten er oppstått, og som endrer det bildet som mer begivenhetsnære og uavhengige bevis gir. Nemnda har for sin del i tidligere saker uttalt at forsikrede må ha en viss adgang til å supplere sin opprinnelige beskrivelse. I denne saken er det imidlertid så mange tidligere beskrivelser som ikke nevner noe ulykkesmoment, at nemnda ikke har noe å bemerke til grunnlaget for selskapets avslag. Etter vårt syn er den nye forklaringen om at De skal ha sklidd ikke en supplerende opplysning, men en helt ny beskrivelse av hendelsesforløpet som står i motstrid til det som er opplyst i skademeldingen til trygden og i journalnotatet fra konsultasjonen etter at De kom i land. I slike tilfeller skal det legges mest vekt på den tidsnære dokumentasjonen, og etter vårt syn viser denne dokumentasjon at kravet til arbeidsulykke ikke er oppfylt. Forsikrede kontaktet etter dette advokat, som 20.3.07 tilskrev selskapet: Man viser til dom avsagt i Gulating lagmannsrett 24.10.06. Spørsmålet var hvorvidt en Nordsjøarbeider hadde vært utsatt for en arbeidsulykke da han skulle gå ned en leider med noen spir på til sammen 20 kg og fikk en vridning i kneet. Lagmannsretten kom til at det var tilfelle. Motpartene i saken, Vesta og NAV, hevdet at det ikke forelå en plutselig eller uventet ytre hending, jfr. ftrl. 13-3 (2), da skadelidte ikke hadde tråkket feil da han gikk ned trappen, men at han derimot ikke hadde rukket å snu seg helt før han satte foten ned i første trappetrinn og på den måten fikk en vridning i kneet. Det hadde ikke stått noe i journalene om at han hadde tråkket feil. Lagmannsretten uttaler her følgende: Lagmannsretten kan ikke se at Bs forklaring at han kom i litt ubalanse og tråkket feil, står i direkte motstrid til det som fremkommer i skademeldingen og journalene. Verken skademeldingene eller journalene går detaljert inn på hva som skjedde, og bærer preg av at fokus ikke har vært på å klarlegge detaljene i hendelsesforløpet. Side 4 av 7
I legejournalen av 11.11.05 står det: Det følger videre av skademeldingen av 13.11.05, skrevet av skipper GB, at Som det fremgår av disse kildene, fikk (forsikrede) en brokkskade som følge av arbeid med å løfte frosne blokker med fisk. Ingen av kildene har imidlertid fokusert på hvordan skaden skjedde mens han løftet disse blokkene. (Forsikrede) har hatt brokk tidligere, på høyre side. Han forstod således umiddelbart at det her var tale om brokk. Dette fremgår også av skademeldingen. Det var derfor ingen grunn til å fokusere på situasjonen som medførte at brokket oppstod da han forklarte hendelsen til skipperen og legen ut over det faktum at det hadde skjedd under arbeid. Hvorvidt (forsikrede) rent faktisk forklarte disse personene nøyaktig hvordan skaden skjedde er usikkert, men kan ikke være avgjørende. Man viser også til det faktum at (forsikrede) alt om bord på båten ringte sin samboer med forespørsel om hun kunne ringe sykehuset for å bestille time for operasjon. Han anså det ikke nødvendig å måtte oppsøke sin fastlege på forhånd. Situasjonen tatt i betraktning medfører at (forsikredes) senere opplysninger om at hadde sklidd under arbeid med å løfte frossenfiskblokkene ikke er å anse som en motstridende opplysninger, men supplerende opplysninger. R & Co (selskapets representant) har vist til Anne Lene Lie-dommen i Rt. 1998 s. 1565. Man viser igjen til ovennevnte dom avsagt 24.10.06. Bevisvurderingen i forhold til Anne-Lene Lie-dommen blir her diskutert, og det blir lagt vekt på at den dommen først og fremst omhandler bevisverdien av begivenhetsnære nedtegnelser og beskrivelser foretatt av fagfolk for å få klarlagt en tilstand. I den foreliggende sak var imidlertid skadens art og omfang ikke omstridt. Innholdet i de medisinske journaler var derfor av mindre betydning. Tilsvarende gjaldt skademeldingen. Undertegnede finner at dette prinsippet må gjelde i enda større grad i vårt tilfelle. Det var klart fra første sekund at (forsikrede) var blitt påført en brokkskade. Det var således ikke grunn til å fokusere på hvordan skaden hadde oppstått i legejournalen og i skademeldingen. Det er videre ikke uvanlig at en båt på sjøen krenger litt. At man kan miste balansen og eller skli under arbeid er således bortimot en selvfølge. Dette gjelder særlig ved arbeid med tyngre gjenstander. Man viser til uttalelse fra skipper B av 26.09.06, som skriver at det virker sannsynlig at det er slik skaden skjedde. Man viser videre til skyggedommen i Rt. 2005 s 1757. Det blir her uttalt at etter min mening må folketrygdloven 13-3 andre ledd andre punktum forstås slik at det i tilfeller hvor arbeidstakeren på grunn av en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner er blitt utsatt for en ekstraordinær belastning eller påkjenning, ikke stilles noe tilleggskrav om ytre hending. I slike tilfeller vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære påkjenning eller belastning, i seg selv kunne utgjøre tilstrekkelig ulykkesmoment. Med tanke på de risikomoment som finnes om bord på en båt i bevegelse, anfører man videre at (forsikrede) var utsatt for en vanskelig arbeidssituasjon som har ført til en ekstraordinær belastning. Man viser til at (forsikrede) arbeidet med å løfte blokker med frossen fisk på 50 kg alene i lastrommet til en båt i bevegelse. Dette utgjør i seg selv en stor fare for skade. Arbeidet med fisken vil medføre at det er vann og is på gulvet som gjør det lett å skli. Båten vil normalt krenge med plutselige bevegelser som følge av at den er i bevegelse. Til slutt er det et faremoment i seg selv å løfte blokker på 50 kg. uten hjelp. Forsikredes advokat klaget saken inn til FKK 20.3.07. Selskapet anførte 27.6.07 at saken måtte avvises i medhold av 4 bokstav b i avtalen om Forsikringsklagekontoret og nemndene med følgende begrunnelse: Etter selskapets syn kan denne saken ikke avgjøres på et forsvarlig/tilstrekkelig grunnlag uten umiddelbar bevisføring. For å få klarhet i hva som faktisk skjedde i forbindelse med at skadelidte pådro seg brokk, er det etter vårt syn nødvendig med vitneavhør av skadelidte selv, skipper og andre personer om bord i den utstrekning dette synes nødvendig. Side 5 av 7
Forsikredes advokat hadde følgende kommentar: Man finner grunn til å bemerke at advokat L / Havtrygd tidligere ikke noe tidspunkt har ønsket å utrede saken nærmere, ved hjelp av utreder mv. Ei heller har forsikringsselskapet ønsket å dekke nødvendig advokatutgifter i sakens anledning, herunder til den utredning som skadelidte selv har bekostet fra vårt firma. Selskapet anmodet forsikrede om å fremlegge dekksdagbok/skipslogg 11.10.07, og fra brev av samme dato hitsettes: For det første viser vi til at (forsikrede) i skademeldingen til selskapet datert 30.08.07 i rubrikken hvor det skal redegjøres for hvordan skaden skjedde skriver: Sjå vedlagte RTV blankett (melding om yrkesskade) utfylt av skipper GB. Med dette bekrefter (forsikrede) at den beskrivelse som er inntatt i meldingen til folketrygden gir et riktig bilde av hva som skjedde i forbindelse med at han oppdaget at han hadde fått brokk. Legejournalen etter første legekontakt er forholdsvis knapp. Legen har imidlertid gitt en utfyllende uttalelse i brev datert 08.03.07 til (forsikredes advokat). Legens brev var vedlagt advokatfullmektig Ms brev datert 20.03.07. I brevet fra legen heter det blant annet: Pasienten kom på kontoret etter en tur med linebåten han arbeider på og fortalte at han fikk vondt i lysken på v side etter han sto og stablet frossenfiskblokker på 50 kg i kjølerommet om bord. Heller ikke i denne beskrivelsen fremkommer det at brokket skal skyldes en arbeidsulykke. Legens uttalelse kan kun forstås som om at brokket har oppstått etter belastning i arbeidet. Uttalelsen støtter ikke (forsikredes) anførsel om at brokket skyldes en konkret hendelse hvor han skal ha sklidd. Videre registerer selskapet at (forsikredes) advokat i brev av 20.03.07 nærmest anfører at ethvert løft om bord i en fiskebåt innebærer at det ikke kan stilles krav om ytre påvirkning. Som støtte for denne argumentasjonen er det vist til Rt. 2005 s. 1757. Dette tilbakevises av selskapet. Ved vurderingen av hva som er å regne som en ekstraordinær situasjon/belastning skal det tas utgangspunkt i hva som er normalt i det aktuelle arbeidet. Den arbeidsoperasjon som (forsikrede) utførte på det anførte skadetidspunkt, var en arbeidsoperasjon som er normal for (forsikrede), og som ble utført under de rammer og forutsetninger dette arbeidet alltid blir utført i. Risikoen var dermed ikke på noen måte ekstraordinær i forhold til det som var vanlig i (forsikredes) arbeidssituasjon. Videre var vekten på blokkene kjent for (forsikrede). Selskapets syn støttes også av Rt. 2007 s. 882 hvor det nettopp ble konkludert med vekten på det som ble løftet var kjent og at stablingen ble utført under normale arbeidsforhold jf note 40. Skaden ble derfor ikke godkjent som en yrkesskade. Nemnda bes ta stilling til selskapets anvendelse av YFL 11 første ledd bokstav (a), herunder hvorvidt saken bør avvises fra behandling i medhold av avtalen om Forsikringsklagekontoret og nemndene 4 bokstav (b). Tidligere uttalelser: nye forklaringer 4713 5017 5079 5473 6040 6682 endret forklaring 4713 5938 6582 6682 supplerende opplysninger 4769 5042 6282 i forhold til legejournal 5349 5362 5363 5892 Rettspraksis: LG-2005-65465 HR-2005-0200-A Side 6 av 7
HR-2007-01004-A Side 7 av 7