Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2015-288 3.7.2015 Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig Bilansvar Prolaps nakkesmerter årsakssammenheng. Tvist om årsakssammenheng mellom bilulykke i 2005 og prolaps i nakken påvist 5 måneder senere. Spesialist konkluderte med årsakssammenheng, men hadde bl.a. ikke drøftet sammenhengene mellom funnene ved røntgenundersøkelse rett etter ulykken og funnene ved MR-undersøkelsen i juni 2005. Nemnda uttalte at en avgjørelse av saken forutsatte medisinsk kompetanse som nemnda ikke hadde og at saken ikke egnet seg for nemndsbehandling, jf. saksbehandlingsregler for Finansklagenemnda punkt 5 femte ledd. Sakens bakgrunn Bilen som klager (f. 1971) satt i ble 9.1.05 påkjørt fra venstre. I politiets rapport om ulykken heter det at klager hadde "stiv nakke og rygg, legevakta ". I epikrise fra legevakten samme dag heter det: Trafikkulykke, pas. bil sto i ro påkjørt fra ve. i ca. 50 km/t. Førerdør er klemt inn ca. 10 cm. Pas har fått en kraftig sidefleksjon i nakke, slått hodet og skulder kraftig mot ruta. Skal angivelig være merke etter dette. Ved u.s. er han noe kvalm og uvel, lett hodepine for øvrig orienterende nevrologi u.a. ingen smerter i ekstremiteter. Diffuse smerter i cervical columna, palp.øm paravertebralt ve. side. ikke spes. over benede strukturer. Ingen utstråling. Rtg. cervical columna med presvar viser ingen luxasjon eller fracturer. Videre palp. øm over prosessus spinosus Th-8-9 og i muskulatur på ve. side. Rtg. av dette området også normalt. Oppfatter som muskulære smerter. Klager oppsøkte sin fastlege 11.1.05, som blant annet noterte at det ikke ble påvist skade på legevakten, men at forsikrede hadde fått "overstrekk av nakkemuskulatur som gjør at han har hodepine og svimmelhet. Slo hodet inn i ruta på venstre side, og fikk seg vel en liten commotio." Klager var sykemeldt til og med 16.1.05. Ved besøk 18.1.05 hos fastlegen, ble det ikke notert noe om nakken. Klager ba om profylaktisk behandling av en begynnende halsbetennelse ettersom han skulle til Bergen med hjertesykt barn påfølgende dag. Den 25.5.05 noterte fastlegen at klager var kvalm og svimel et par dager etter skaden. Senere har han vært stiv i nakken på begge sider, verst på ve side. Hodepine som kommer og går. Konsentrasjonsproblemer, vanskelig å lese en hel avis. Problemer med å fullføre en arbeidsdag, beg i ny jobb i sept 2004. Er utslitt når han kommer hjem. Sover dårlig, våkner ofte. Hissig mye humørsvingninger. Hvis han legger armen f eks på en sofarygg, dovner hendene bort. -L79 NAKKESLENG AKUTT MR av nakken 2.6.05, viste prolaps i nivå C5/C6 med kompresjon av nerverot. Legen henviste klager til nevrokirurgisk poliklinikk ved St Olavs hospital. Klager var sykemeldt pga. nakkesyndrom 17. 23.10.05. Det fremgår av legens notat at klager har mye smerter i nakken "akkurat nå" og at han følte at det er i ferd med å låse seg ved små bevegelser. "Samme som han har hatt tidligere. Øm muskulatur paravertebralt og interscapulært". Klager helsetilstand fra 2006 synes sammensatt av nakkesmerter, slapphet/tretthet, angst/panikklidelse og ADHD. Periodevis er han sykemeldt for nakkeplager, men periodevis også av andre grunner. Side 1 av 5
Selskapet sendte 2.4.13 varsel om foreldelse. Saken ble deretter klaget inn til nemnda i brev datert 2.10.13. I brev 13.11.13 opplyser selskapet at det etter ulykken erkjente ansvar for de skader som kan ha oppstått i ulykken i januar 2005. Selskapet henvendte seg til klager medio april 2005 og det var en del kontakt i løpet av 2005. I 2006 ble det purret på tilbakemelding flere ganger og i en telefonsamtale 3.3.06 skal klager ha avslått å sende egenmeldingsskjema og fullmakt. Det var ny kontakt i slutten av 2006 hvor selskapet på nytt prøvde å få fullmakt til å innhente medisinsk dokumentasjon. Selskapet arkiverte deretter saken som avsluttet 1.8.07. Klager tok deretter telefonisk kontakt med selskapet 7.6.11 og fikk på nytt tilsendt skjema for utfylling. Selskapet purret 20.11.11 og sendte varsel om foreldelse. Klagers advokat henvendte seg til selskapet på epost 1.2.12. Da det fremdeles ikke var fortgang i innsendelsen av etterspurte dokumenter, sendte selskapet nytt varsel om foreldelse. I brevet 13.11.13 til nemndas sekretariat pekte selskapet på at det ikke forelå sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng mellom klagers plager og trafikkulykken og at det ikke så grunn til at selskapet skulle innhente spesialisterklæring i saken. Klager har innhentet legeerklæring fra spesialist i nevrologi, dr. med. G. I erklæringen avgitt 10.11.14, heter det under overskriften Vurdering Årsaksforhold: var første gang utsatt for trafikkuhell med nakkeslengtraume i desember 1992. I etterkant av dette hadde han tendens til stivhet i nakken og hodepine i en periode på et par år. Det er ikke opplysninger i journalen fra eller legesenter som indikerer at han var plaget med nakkesmerter de siste årene før aktuelle trafikkulykke. Han har fra ungdomsårene vært mye plaget med smerter i venstre skulder Det er noe uklart hvilken hastighet bil B hadde da den kjørte på bil A, men det var ikke bremsespor på stedet, MR-undersøkelse av naken viste i juni 2005 og senere en skiveutglidning mot venstre mellom 5. og 6. nakkevirvel. Han hadde da også kliniske funn ved tre anledninger ved Tverrfaglig ryggpoliklinikk som var forenlig med denne skiveutglidning. Han hadde ikke hatt nakkeplager siste årene før aktuelle ulykke. Han fikk debut av nakkeplager samme dag som han var utsatt for aktuelle trafikkulykke, og det er påvist ved MR en skiveutglidning til venstre, og han har hatt kliniske funn ved flere undersøkelser senere som er forenelige med denne skiveutglidningen. Jeg finner derfor overveiende sannsynlig sammenheng mellom aktuelle trafikkulykke, den påviste skiveutglidningen og senere nakkesmerter. Under overskriften medisinsk invaliditet vurderes klagers varige medisinske invaliditet til 20 % i henhold til punkt 2.1.3 i Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell. Saken ble lagt frem til nemndsbehandling 26.2.15. Ettersom klagers advokat hadde varslet at man ville innhente spesialistens kommentarer til selskapets anførsler om erklæringen, besluttet nemnda å utsette behandlingen av saken i påvente av disse kommentarer. I brev 20.3.15 opplyste imidlertid advokaten at spesialisten mente at hun hadde "redegjort slik man skal gjøre og at hun har forholdt seg til gjeldende vitenskapelig riktige kriterier for de plager (klager) har i dag ifh. ulykken. Hun har derved ikke ytterligere å tilføre". Advokaten sendte samtidig over uttalelse fra et annet selskaps rådgivende lege. På grunnlag av spesialisterklæringen og denne uttalelsen hadde det andre selskapet foretatt oppgjør under en fører- og passasjerulykkesforsikring av klagers varige medisinske invaliditet på 20 %, selv om rådgivende lege hadde satt vmi i 15 %. Den rådgivende lege hadde følgende vurdering og konklusjon: Den skadelidte ble påført en bløtdelsskade i nakken 9.1.15(feilskrift for 05). Rtg påviste ingen faktur eller luksasjon. Det påvises ingen akutt symptomer forenlig med traumatisk prolaps. Det beskrives tilbakevendende smerter i nakken med utstråling til venstre overekstremitet. MR juni 2005, dvs. 6 måneder etter ulykken beskrives prolaps C5/C6 med kompresjon mot venstre nerverot. Den skadelidte var utsatt for en trafikkulykke med nakkeslengstraume i desember 1992. I etterkant var han plaget med stivhet i nakke og hodepine. Han har også været plaget med smerter i venstre skulder siden ungdomsalder siden han drev med boksing. Fastlege journaler dokumenterer også høy arbeidskapasitet i perioder med overtidsomfang på 143 timer i november 2011. Side 2 av 5
Konklusjon. Den skadelidte ble påført en adekvat traume under trafikkulykken i januar 2009 (feilskrift for 95). Det dokumenters symptomgivende nakke- og skuldersmerter forut for ulykken. Det bemerkes også mangel på akuttsymptomer fra nakke med nerverotskompresjon ulykkesdagen og ukene etter. Det er i dette tilfellet vanskelig helt å utelukke hans tidligere nakkeplager som årsak til prolaps. Videre er gjentatte småulykker i etterkant med på bevare symptomatologien. Inngangsinvaliditet bør betraktes. Klager har anført at han har sannsynliggjort årsakssammenheng mellom hendelsen og nakkeplagene. Det vist til den fremlagte spesialisterklæringen og til at det andre selskapet har betalt ut erstatning for en vmi på 20 %. Selskapet har i kort trekk anført at årsakssammenheng ikke er sannsynliggjort og at det ikke aksepterer spesialisterklæringen. Klager har ikke sannsynliggjort at kravet til brosymptomer og forenelighetsvilkåret er oppfylt. Erklæringen viser heller ikke at andre og mer nærliggende årsaker til klagers plager er vurdert. Den medisinske dokumentasjonen viser at det kan foreligge andre og mer nærliggende årsaker til plagene. Klager har vært utsatt for flere plager som i tillegg til stressplager, familiesituasjon, ADHD diagnose mv. tilsier at hans situasjon kan forklares ut fra den biopsykologiske forklaringsmodell. Subsidiært er den medisinske invaliditetsgrad satt for høyt. Finansklagenemnda Person bemerker: Saken gjelder krav om erstatning etter en bilulykke 9.1.05. Spørsmålet er om det er påvist sammenheng mellom hendelsen og en prolaps i nakken som ble påvist fem måneder senere og senere nakkesmerter. Utgangspunktet for vurderingen av årsakssammenheng er at hendelsen har vært en nødvendig betingelse for klagers medisinske skader og økonomiske tap og at hendelsen fremstår som så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til det. Det er klager som har bevisbyrden. For å konstatere årsakssammenheng i saker om nakkeslengskader er det i rettspraksis oppstilt fire grunnvilkår som må være oppfylt. Det må foreligge et adekvat traume, det må oppstå akuttsymptomer innen to til tre dager, og det må foreligge brosymptomer fra akuttfasen over i en kronisk fase. Dertil må sykdomsbildet være forenlig med det en vet om slike skader, samtidig som sykdomsbildet heller ikke må ha en annen sannsynlig forklaring. I rettspraksis er uttalt at tidsnære bevis må tillegges stor vekt sammenholdt med bevis som er kommet til på et senere tidspunkt. Høyesterett har fremhevet at årsaksforhold og skadeomfang må vurderes ut fra allment akseptert medisinsk viten. I Rt. 2007 side 1370 vurderte Høyesterett om vilkårene som kommer til uttrykk i Rt. 1998 side 1565, også skal værer retningsgivende ved vurderingen av om det er årsakssammenheng mellom en skadehendelse og en nakkeprolaps avdekket i tid etter hendelsen. I dommens avsnitt 38 heter det: Også vår sak gjelder årsaksforhold til en nakkeskade. Det medisinskfaglige materialet som foreligger, viser at vurderingene om årsakssammenheng har klare likhetstrekk med kriteriene i L-dommen (Rt-1998-1565). Men disse betingelsene er utviklet med sikte på en annen diagnose enn As. Det er for øvrig ikke fremlagt informasjon om internasjonal konsensus om forholdet mellom prolaps og et tidligere traume. Jeg mener derfor at det i vår sak må skje en vanlig bevisvurdering hvor det tas hensyn til om den aktuelle hendelsen kunne medføre den aktuelle skaden, og om As symptomer tyder på sammenheng mellom fallet og prolapsen og om det er andre sannsynlige forklaringer på prolapsen. I saken fra 2007 heter det i avsnitt 59 at for at et fall skal utløse prolaps "må det være så hardt at det vil være meget smertefullt og som regel også føre til et knokkelbrudd er den i dag faglig best funderte medisinske oppfatning". Nemnda tilføyer at i Høyesteretts innledende generelle merknader pekes det i avsnitt 32 på at mekanismene bak utviklingen av prolaps er ukjent. En prolaps kan være forårsaket av et ytre traume, men de fleste prolapser har ingen kjent årsak. Det fremgår videre av avsnitt 33 at hos menn synes de fleste prolapser å forekomme i alderen 30-50 år, med en høyde Side 3 av 5
rundt 40-årsalderen og at ca. 90 % av nakkeprolapser inntreffer i skiven mellom femte og sjette og syvende nakkevirvel. Bilulykken i 2005 påførte utvilsomt klager et traume og epikrisen fra legevakten ved St. Olav Hospital skadedagen og fastlegens journal to dager senere viser at ulykken påførte klager bløtdelsskade i nakken. Spørsmålet for nemnda er imidlertid om det er sannsynliggjort at prolapsen i C5/C6 med kompresjon av nerverot, som ble påvist ved MR 2.6.05, kan tilskrives hendelsen i januar 2005. Det ble tatt røntgen av nakken på legevakten samme dag, og det ble da verken påvist luksasjon eller brudd. Klager var sykemeldt i en uke etter påkjørselen. Han hadde deretter ikke kontakt med fastlegen om nakkesmerter før 25.5.05. Journalnotatet opplyser at klager var "kvalm og svimmel et par dager etter skaden. Senere har han vært stiv i nakken på begge sider, verst på ve side. Hodepine kommer og går Problemer med å fullføre en arbeidsdag, ". Ut fra det som ble notert ved legebesøket 25. mai, er det vanskelig å si noe om hvor lenge klager hadde hatt problemer med nakken og heller ikke noe om hvorfor han ikke hadde oppsøkt lege tidligere dersom han hadde hatt problemer helt siden januar. Spesialisten har i sin erklæring ikke drøftet sammenhengen mellom funnene ved røntgenundersøkelsen rett etter ulykken og funnene ved MR-undersøkelsen i juni 2005. Det andre selskapets rådgivende lege har pekt på at det ikke er påvist akuttsymptomer forenlig med prolaps. Slik nemnda ser det forutsetter avgjørelse av saken en medisinsk sakkyndig kompetanse som nemnda ikke besitter, og nemnda er kommet til at den ikke egner seg for nemndsbehandling, jf. saksbehandlingsregler for Finansklagenemnda punkt 5 femte ledd. Konklusjon: Saken avvises. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Karin M. Bruzelius (leder), Ingrid Smedsrud (nestleder), Hege Opheim, Mildrid Felland, Øyvind Flatner, Paal Bjønness og Ingebjørg Kiil. Saken gjelder krav om erstatning etter bilulykke 9.1.05. Forsikrede (f. 1971) var 9.1.05 utsatt for en trafikkulykke da bilen han satt i ble påkjørt i venstre side. I politidokumentene er det i Rapport fra vegtrafikkuhell, om personskade notert "stiv nakke og rygg, legevakt ". I epikrise fra legevakten 9.1.05 (skadedagen) er følgende notert: Ved Us. er han noe kvalm og uvel, lett hodepine for øvrig orienterende nevrologi u.a. ingen smerter i ekstremiteter. Diffuse smerter i cervical columna palp.øm paravertebralt ve. side. ikke spes. over benede strukturer. Ingen utstråling. Rtg cervical columna med presvar viser ingen luxasjon eller fractur. Videre parp øm over prosessus spinosus TH8-9 og i muskulatur på ve side. Rtg av dette området er også normalt. Oppfatter som muskulære smerter. Råd om mykgjøring og holde seg i aktivitet med tanke på sannsynlig commotio får han generelle råd om dette og infoark. Forsikrede oppsøker fastlege ved N. legesenter 11.1.05: Påkjørt av bil fra siden for 2 dager siden. Var på legevakten. Ikke påvist skade, men fått en overstrekk av nakkemusklatur som gjør at han har hodepine og svimmelhet. Slo hodet inn i ruta på venstre side, og fikk seg vel en liten commotio Har fått beskjed om å hvil. Ikke se på TV eller lese. Sykemeldes. Han sykemeldes 100 % fra 10.1 til 16.1. med friskmeldingsdato 17.1.05. Neste kontakt med fastlegen er 18.1.05: Skal til --- med hjertesykt barn i morgen. Begynnende halsbetennelse som han ønsker profyulaktisk behandling for. Side 4 av 5
Deretter er det ikke kontakt med fastlege før 25.5.05, da ved S. legesenter: Fikk tatt rtg av nakken og hode på Skaden, ikke funnet noe galt. Var kvalm og svimmel et par dager etter skaden. Senere har han vært stiv i nakken på begge sider, verst på ve side. Hodepine kommer og går. Konsentrasjonsproblemer, vanskelig å lese en hel avis. Problemer med å fullføre en arbeidsdag, beg i ny jobb i sept 2004. er utslitt når han kommer hjem. Sover dårlig, våkner ofte. Hissig mye humørsvingninger. Hvis han legger armen f eks på en sofarygg, dovner hendene bort. Det tas MR av nakken 2.6.05 som viser et prolaps i c5/c6 med kompresjon av nerverot. I 11.7.05 sykemeldes han til 17.7. på grunn av allergi. Han sykemeldes for nakkesyndrom 17.10 til 23.10.05. Helsetilstanden fra 2006 synes sammensatt av nakkesmerter, slapphet/tretthet, angst panikklidelse og ADHD. Han har periodevise sykemeldinger for nakkeplager. Han også vært sykemeldt av andre grunner. Selskapet har avslått krav i saken under henvisning til at det ikke er sannsynliggjort å foreligge årsakssammenheng. Klage ble innsendt FinKN 2.10.13. Sekretariatet har tidligere vurdert saken i brev av 4.12.13: Det er i den skriftlige dokumentasjonen ikke lagt frem erklæringer som støtter en anførsel om at det er årsakssammenheng mellom hendelsen og dagens plager. Slik saken nå er opplyst er det ikke sannsynliggjort at det foreligger årsakssammenheng Forsikrede innhentet spesialisterklæring spesialist i nevrologi Grønning, den forelå 10.11.14: Han hadde ikke hatt nakkeplager siste årene før aktuelle ulykke. Han fikk debut av nakkeplager samme dag som han var utsatt for aktuelle trafikkulykke, og det er påvist ved MR en skiveutglidning til venstre, og han har hatt kliniske funn ved flere undersøkelser senere som er forenelige med denne skiveutglidningen. Jeg finner derfor overveiende sannsynlig sammenheng mellom aktuelle trafikkulykke, den påviste skiveutglidningen og senere nakkesmerter. Ny klage ble innsendt FinKN 3.12.14. Sekretariatet vurderte saken i brev av 2.2.15. Forsikrede har i hovedsak anført: Forsikrede har sannsynliggjort årsakssammenheng mellom hendelsen og nakkeplagene. Det vises i den sammenheng til spesialisterklæringen fra dr Grønning. Selskapet har i hovedsak anført: Det er ikke sannsynliggjort årsakssammenheng. Spesialisterklæringen fra dr Grønning aksepteres ikke. Forsikrede har ikke sannsynliggjort at kravet til brosymptomer eller forenelighetsvilkåret er oppfylt. Det foreligger dessuten andre og mer nærliggende årsaker til forsikredes plager. Spørsmålet for nemnda blir om det er sannsynliggjort årsakssammenheng mellom hendelsen 9.1.05 og prolaps i C5/C6 og senere nakkesmerter. Rettspraksis: Rt-2007 s. 1370 Tidligere uttalelser: 2013-611 2013-612 Side 5 av 5