Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no
Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her og nå: Leder av 4 nettverk som arbeider med det nasjonale prosjektet VURDERING FOR LÆRING Nord-Troms nettverket 2010-2012; 15 skoler ca 45 ledere og lærere 6 dialogkonf, avsluttet 1/12-2011 Midt-Troms nettverket 2009-2012; 16 skoler ca 45 lærere og ledere 11 dialogkonf, avsluttet 1/12 2012 Sør-Troms nettverket 2009-2012. 21 skoler ca 90 lærere og ledere 10 dialogkonf, avsluttes 1. jan 2013 Sør-Trøndelag 2011-12, 5 kommuner- 3 dialogkonf, avsluttet Rogaland fylkeskommune, 3 vgs-lærebedrifter 3 dialogkonf Historikk: Avviklet mer enn 100 dialogkonferanser som nettverkets møteplass siden 2001 Mer enn, 70 skoleeiere, 700 lærere og ledere har deltatt siden 2001.
Nettverksleder/ressursperson Læringsleder for deltakere fra ulike skoler
En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill
Direktorat Den laaange oversettelsen! skoleleder Skoleeier utviklingsgruppen Foresatte elevene kollegiet
Fortettingens kunst Direktorat hva har skjedd på prosjektveien? Skoleeier skoleleder utviklingsgruppen Foresatte elevene kollegiet
Fasebeskrivelser Nedlastingsfasen Kjennetegn Skoleeier aktiv Opplastingsfasen Involveringsfasen Initieringsfasen Utviklingsfasen Institusjonaliseringsfasen Implementeringsfasen Skoleeier aktiv Skoleleder aktiv Skoleeier forsvinner?? Skoleleder aktiv Utviklingsgruppe aktiviseres Skoleleder aktiv Utviklingsgruppe aktiviseres Lærerkollegiet informeres Skoleleder aktiv??? Utviklingsgruppe aktiv Lærerkollegiet informeres Skoleleder aktiv????? Utviklingsgruppe aktiv 2 Lærerkollegiet aktiviseres Skoleleder aktiv???? Utviklingsgruppen aktiv Lærerkollegiet aktiv Rutiniseringsfasen Lærerkollegiet aktiv 2
Nettverk Nettverk er et av det moderne samfunnets seneste tiltak for å løse problemer som oppstår.
Lærende nettverk. En innblanding i diskusjonen om hvordan skoleutvikling eller forandring av skolens praksis, kan og bør foregå!
Hva slags problem er det Lærende nettverk VfL skal løse? Utvikle lærernes evne og vilje til å få til Vfl, gjennom en forandret og forbedret vurderingspraksis Først og fremst for å bedre elevens evne og vilje til å lære og å bli klar over hva som kreves for å lykkes med dette!
Og hva vi vet noe om.. Forskning viser; at når eleven involveres i sitt eget læringsarbeid og får muligheten til å vurdere sin egen læring, øker muligheten for at han/hun ønsker å lære mer!
Og hva vi vet noe om.. Forskning viser; at når læreren involveres i sitt eget læringsarbeid og får muligheten til å vurdere sin egen læring, øker muligheten for at han/hun ønsker å lære mer!
Vi finner det uttrykt flere steder, som eks Prosjekt Kunnskapsløftet - fra ord til handling Lærende nettverk med IKT Vurdering for læring Ny GiV
Et nettverk eller et lærende nettverk? Å drive kunnskapsutvikling gjennom nettverk handler om å vurdere hvilken læringssituasjon som egner seg til formålet! Og å tørre å stille seg det spørsmålet!!!!!
Hva slags forestillinger og erfaringer finnes om lærende nettverk?
Vurdering for læring programnotatet. Nettverkene skal være arenaer for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon. Arbeidet skal ta utgangspunkt i konkrete praksiseksempler som støttes opp med teori og forskning. Grunnlagsdokumentet U-dir
Skoleutvikling på tre nivåer Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker/skoleleder for å styrke forandringsprosessen? Hvordan skaper forandringsorienterte skoler seg selv? Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?
Hva er signalene? Begreper som den lærende skolen og skolen som lærende organisasjon som har fulgt reformene er uttrykk for at reformarbeid styrkes gjennom at skolen selv tar ansvar for endringer. Styringssignaler om skoleutvikling legger vekt på at vellykkede skoler i stor grad bygger på god kommunikasjon mellom lærere og mellom lærere og ledere og at utvikling av profesjonskunnskap er avhengig av gode og konstruktive dialoger mellom de ansatte (St. mld. 31 Kvalitet i skolen (2007-2008). Betydningen av at lærere lærer om og i sin egen praksis anses i dag som viktig for skoleutvikling og forbedret klasseromspraksis. Forskning viser at endring av pedagogisk praksis hos lærere som arbeider individuelt eller isolert i mindre grad lykkes (Hargreaves 1994).
Forandring i skolen, to ulike tradisjoner Ovenfra
Forandring i skolen, to ulike tradisjoner Ovenfra Nedenfra
Forandring i skolen, en tredje tradisjon på vei Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra
Nye krav til profesjonsutvikling Fra single lærer/leder Enkeltmannsforetaket Til teamlærer/leder Gruppen som sosial læringsarena Til lærer/leder i skolen Skolen som lærende organisasjon Til lærer/leder i nettverk Lærende nettverk som ny mulighet
Nettverk som nytt begrep. Nettverk blander seg inn i pågående diskusjoner om hvordan organisering av sosiale prosesser skal foregå. Og endrer spillereglene dersom den får mer innflytelse Hva hvis/når en videregående skole defineres som et nettverk???
Hva kjennetegner nettverkstrategien? Den er fleksibel, forandringer kan gjøres relativt raskt. Generativ planlegging Samarbeidet er horisontalt Bygger på mange enheter og er derfor mindre sårbar Utvikling og spredninger kan skje parallelt Samarbeidet er etterspurt, fra deltakernes problem og faktiske erfaringer
Hva kjennetegner gode nettverk mellom skoler: Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet Sikrer frivillig deltakelse Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi McLaughlin (2008)
Sør-Tromsprosjektet 1. jan 2010 1. jan 2013 Skiftet navn; Vurdering for læring og skoleutvikling 21 skoler 6 kommuner Harstad/Gratangen/Kvæfjord/Bjarkøy/Tromsø/ Lillehammer 21 utviklingsgrupper (3-9 deltakere), bestående av lærere og ledere fra i alt ca 90 deltakere Samarbeid mellom Univ i Tromsø og skoleeiere 10-12 samlinger (dialogkonferanser) a 2 dager 6 8 ledersamlinger 1-2 dager.(harstad)
Nettverk som utviklingstiltak, målet! Skole Skole 1 Skole 2 3 Skole 4 Skole 5 VurdfLær Skole 6 Skole 7 Skole 8 Skole 9 Skole Skole 10 11 Skole 21 Skole 20 Skole 19 Skole 18 Skole Skole 13 12 17 Skole 16 Skole 15 Skole 14 Skole
Dialogiske nettverk Kjennetegnes av: Jakten på flerstemmighet Jakten på det unike i hver deltakers representasjon Jakten på å unngå monologiske problemdefinerere Jakten på å avklare den enkeltes/skoles/lærlingebedrift engasjement og deltakelse
Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk
Å lære i lag med andre Det å på en måte kunne betrakte seg selv på avstand gjør at man klarere ser hva man holder på med. Når man i tillegg får innspill, spørsmål og ideer fra andre i samme situasjon, så tvinges man til å reflektere over sin egen hverdag i klasserommet og gjennom den prosessen blir man mer bevisst på HVA, HVORDAN og HVORFOR.
En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill
Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike
Dialoger handler om likeverdighet og stemmers muligheter
20 råd om spredning 1. Slurv ikke med forankringsarbeidet, hensikt(både i personalet og mandatet) 2. Gjenta forankring med jevne mellomrom (det er lederens jobb å vise vei (en) 3. Avklar ambisjonsnivået (hva vi vil) 4. Tydeliggjør mål gjennom målavklaringsprosesser 5. Avklar roller i utviklingsggruppen
20 råd om spredning forts 1. Lag ei tydelig utviklingsskisse (hvem, hva, hvor, når, hvordan) 2. Kom tidlig i gang med praksis, raska på i malfasen 3. Lag arenaer for fremvisning av praksis 4. Alltid fokuser på forandring; fra---til 5. Få frem hva slags læringsforståelse som ligger bak, eks fjøsvinduet
20 råd om spredning forts.. 1. Jobb fram meningsskaping for både elever og lærere 2. Fokuser på det langsiktige i det kortsiktige og motsatt 3. Vær klar over nettverksrollen og forpliktelser 4. Dyrk skriftlighet og rapporteringer 5. Utvikle gode møtestrategier
20 råd om implementering forts 1. Kobles personalet på kryss og tvers underveis i arbeidet 2. Få frem hva som er motstand, analyser denne og finn veier forbi 3. Jobb med fokuserte samtaler og strukturert kommunikasjon 4. Opptre som ledere av utviklings/læringsarbeidet (læringsleder) 5. Kombiner alltid krav med støtte