Styrets retningslinjer fr BASEL II Pilar 3 2009 Offentliggjøring av sentral risikinfrmasjn EKSPORTFINANS 19.05.2010
INNHOLD 1 OVERORDNET RISIKOSTRATEGI OG MÅL... 4 1.1 GENERELT OM OVERORDNET RISIKOSTRATEGI... 4 1.2 OVERORDNET RISIKOSTRATEGI FOR EKSPORTFINANS... 4 2 STYRING OG KONTROLL AV RISIKO I EKSPORTFINANS... 5 2.1 FORMÅL... 5 2.2 ORGANISERING, ROLLER OG ANSVAR... 5 2.3 RISIKOSTYRING... 8 3 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 13 3.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 13 3.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I EKSPORTFINANS... 14 3.3 REGNSKAPSPRINSIPPER OG MÅLING... 14 3.4 INTERN REVISJON... 15 4 BEREGNING AV KAPITALDEKNING PILAR 1... 16 4.1 INNLEDNING... 16 4.2 ANSVARLIG KAPITAL... 16 4.3 KAPITALDEKNING... 18 5 VURDERING AV KAPITALBEHOV PILAR 2... 19 5.1 OPPSUMMERING... 19 5.2 MARKEDSRISIKO... 20 5.3 KREDITTRISIKO... 20 5.4 LIKVIDITETSRISIKO... 22 5.5 OPERASJONELL RISIKO... 22 5.6 FORRETNINGS- /STRATEGISK RISIKO... 23 2
Innledning: Frmålet med dette dkumentet er å infrmere m risiktyper, risikstyring g kapitaldekning sm beskrevet i pilar 3 i Basel II s kapitaldekningsregelverk. Kmplett infrmasjn publiseres årlig i frm av dette dkumentet. Infrmasjnskravene i pilar 3 inkluderer en beskrivelse av Eksprtfinans kapitalbehv beregnet utifra de anvendte metdene fr markedsrisik, kredittrisik g perasjnell risik (pilar 1) samt infrmasjn m interne prsesser fr å vurdere selskapets ttale kapitalkrav (pilar 2). Fr 2009 var selskapets mål fr kapitaldekning å ligge rundt 9% dvs. ett prsentpeng høyere enn året før. Eksprtfinans benytter standardmetden fr beregning av kapitalkrav fr markedsrisik g kredittrisik g basismetden fr perasjnell risik. Derfr er det ikke fretatt nen risikberegninger basert på egne analyser g stresstester. Vi har dermed ikke satt av tilleggskapital utver minimumskravet. Eksprtfinans har gjrt drøftelser der vi har hensyntatt et tre års nedgangsscenari g mener at minimumskravet innehlder nk knservatisme til å fungere sm vår egen vurdering inklusive tillegg fr andre risiktyper enn de tre hvedtypene. I analysene har vi benyttet vår interne langtidsmdell g sett på frventete finansielle størrelser ihht. vår gjeldende finansielle plan. Frventete nettresultater g kapitaldekningstall er deretter justert med vår vurdering av en negativ utvikling fra a) markedsrisikhendelser, b) kredittrisikhendelser, c) perasjnell risikhendelser g tilslutt d) negative hendelser i kategrien frretnings- g strategisk risik. Vi mener at disse fire risikkategriene ver tidshrisnten vi betrakter, vil være de førende. Den samlete negative resultateffekten hvert år fra disse vurderingene legges til basisscenariet i den finansielle planen. Det analyseres så m vårt frventete resultat etter de negative scenariene fr hver risik er gdt nk til at de interne kapitaldekningsmålene kan hldes. 3
1 OVERORDNET RISIKOSTRATEGI OG MÅL 1.1 Generelt m verrdnet risikstrategi Overrdnet risikstrategi er fastsettelse g styring av selskapets risikprfil g øknmiske måltall g skal beskrive selskapets samlede risikvillighet. 1.2 Overrdnet risikstrategi fr Eksprtfinans Eksprtfinans har følgende nøkkelprinsipper fr risik- g kapitalstyring: Ledelsen har det verrdnede tilsyn med selskapets samlede risik- g kapitalstyring. Styret i Eksprtfinans vervåker risik- g kapitalprfilen jevnlig g reviderer retningslinjene hvert år. Eksprtfinans styrer markeds-, kreditt-, drifts-, frretnings-, juridisk g mdømmerisik så vel sm kapitaltildeling på en helhetlig måte. Dette gjelder gså sammensatt finansiering sm vanligvis styres med fkus på likviditetsrisik, siden løpetider kan være usikre. Juridisk avdeling, risikavdeling, g øknmifunksjn er nært frbundet med frretningsmrådene, men uavhengige. Selskapet skal ppretthlde en høy kredittvurderingskarakter fra Fitchratings, Mdy s Glbal Investrs g Standard & Pr s. Risikstyringen i Eksprtfinans skal støtte pp under selskapets strategiske utvikling g målppnåelse. Eksprtfinans risikprfil skal være lav. Risikstyringen g kapitalstrategien skal bidra til å: Sikre selskapet knkurransedyktige vilkår i innlånsmarkedene slik at selskapet kan tilby knkurransedyktige utlånsbetingelser. Sikre selskapets evne til å gi knkurransedyktig avkastning fr aksjnærer g andre interessenter. Oppretthlde en sterk kapitalbase fr å støtte utviklingen i selskapet, herunder utnytte vekstmuligheter. Fr å nå dette er kjernekapitaldekningsmålet satt til rundt 9 % dvs. rundt ett prsentpeng høyere enn fr ett år siden. 4
2 STYRING OG KONTROLL AV RISIKO I EKSPORTFINANS 2.1 Frmål Eksprtfinans verrdnede målsetting er å: Tilby de beste utlånsbetingelsene fr våre kunder Skape verdier fr eierne Risik- g kapitalstyring i Eksprtfinans skal støtte pp under selskapets strategiske utvikling g mål g samtidig sikre finansiell stabilitet. Den verrdnede risikstyring fastsetter prinsipper fr hvrdan Eksprtfinans skal styre, rapprtere, vervåke g kntrllere både sin ttale risik samt risiken de enkelte virksmhetsmrådene. Denne verrdnete styringen skal bidra til å sikre at selskapet når sine verrdnede målsettinger. 2.2 Organisering, rller g ansvar Ansvaret fr gjennmføringen av risikstyring g kntrll er delt mellm styret, revisjnsutvalg, kntrllkmité, ledelsen g de perative enheter. Styret Styret er ansvarlig fr ekstern rapprtering av regnskap g risikinfrmasjn, samt ekstern rapprtering etter kapitalkravfrskriften (dette dkumentet). Styret har ansvar fr at de midlene Eksprtfinans rår ver frvaltes på en trygg g hensiktsmessig måte. Styret skal mtta peridisk g tilstrekkelig infrmasjn fra administrerende direktør g internrevisjn fr å kunne ivareta g følge pp: Sin plikt til å hlde seg rientert m selskapets øknmiske stilling, g å påse at dets virksmhet, regnskap g frmuesfrvaltning er gjenstand fr betryggende kntrll At selskapsledelsen sørger fr en hensiktsmessig g effektiv risikstyringsprsess i samsvar med lver, frskrifter, vedtekter g prinsipper beskrevet i styrets retningslinjer fr verrdnet risikstyring Selskapets risikstatus g risikutvikling mt vedtatte rammer, risikstrategiske måltall g frretningsstrategi At Eksprtfinans har tilstrekkelig kapital i frhld til selskapets underliggende risik g fremtidige vekstplaner Revisjnsutvalg Revisjnsutvalget er et underutvalg av styret g skal frsterke styrets arbeid med å ivareta kntrllppgavene. Ansvaret inkluderer vervåking av interne kntrllsystemer g risikstyringssystemer, samt internrevisjnen. 5
Kntrllkmité Kntrllkmiteen skal føre tilsyn med fretakets virksmhet g blant annet påse at virksmheten drives i samsvar med lver g vedtekter. Oppgavene til kntrllkmiteen er fastlagt i instruks med hjemmel i finansieringsvirksmhetslvens 3-11. Kntrllppgavene er rettet mt styrets arbeid. Administrerende direktør skal: Ivareta g følge pp: - Selskapets risikstatus g risikutvikling mt vedtatte risikstrategiske måltall g frretningsstrategi. - At det er etablert en frsvarlig risikstyring etter retningslinjer fastsatt av styret. - At risikstyringen blir dkumentert, gjennmført g vervåket på en frsvarlig måte. - At rapprteringsplikten til styret er i samsvar med lver, frskrifter, vedtekter g prinsipper beskrevet i styrets retningslinjer fr verrdnet risikstyring (dette dkumentet). Årlig gjennmgå vesentlige risiktyper g risikjustert kapitalbehv sm dekker pp fr den helhetlige risiken. Utarbeide en samlet vurdering av risiksituasjnen sm skal frelegges styret til behandling. Styret kan beslutte at så langt det passer med internkntrllfrskriften, kan rapprteringen av vesentlige risiker dekkes av ICAAP rapprten. Følge pp at en uavhengig part en gang per år rapprterer status på kvaliteten av den etablerte internkntrllen. Den uavhengige rapprten skal frelegges styret. Ved endringer eller etablering av nye prdukter g rutiner av vesentlig betydning påse at risikvurdering, internkntrll g dkumentasjn freligger før virksmheten igangsettes. Styret skal infrmeres m vesentlige endringer i selskapets kvalitetssikringsarbeid. Møte ledergruppen jevnlig g drøfte saker av prinsipiell betydning fr selskapet, herunder beslutninger sm vil invlvere flere virksmhetsmråder. Kredittkmité Kredittkmiteen er et besluttende rgan ved avgjørelser kredittsaker på siden av fastsatt regelverk (se nøyere beskrivelse i fjrårets Pilar 3) I 2009 ble det avhldt flere møter i kmiteen enn tidligere år vedrørende rammespørsmål. Ledere fr virksmhetsmrådene Utøver risikstyring i frretningsdriften i henhld til vedtatte retningslinjer. Gdkjenner kreditter innenfr rammene. Overvåker engasjementene. Gjennmfører kntrller. 6
Rapprterer i henhld til internkntrllfrskriften m gjennmføring av kntrller, svakheter g risikvurderinger. Rapprterer m tapshendelser. Risikavdelingen Risikavdelingen vervåker risikstyringen i selskapet ved jevnlig vervåking av markeds- g kredittrisik mt satte rammer. Avdelingen har gså ansvar fr metde g beregning av ffisielle virkelige verdier sm benyttes i regnskapene samt ansvaret fr mdellbruk g mdelldata til balanse- g likviditetsstyring. Risikavdelingen utarbeider peridisk g infrmasjn fr å kunne ivareta g følge pp: - At risikstyringssystemene fungerer, følges pp g dkumenteres i samsvar med gjeldende lver, frskrifter, strategi/retningslinjer g rutiner. - At risikstyringsprsessen er hensiktsmessig g effektiv etter retningslinjer fastsatt av styret g at retningslinjene tilstreber beste praksis. - Selskapets risikstatus g utvikling mt vedtatte risikstrategiske måltall g frretningsstrategi. - At regulatriske krav innenfr risikstyring verhldes. Frum fr gdkjennelse av nye prdukter, instrumenter, strukturer Dette er et ad hc frum sm trer sammen i frbindelse med at nye prdukter, instrumenter g strukturer skal gdkjennes. I rutinen fr gdkjennelse av nye prdukter er det nærmere beskrevet når denne gruppen skal innkalles. I 2009 er det implementert nytt beregningssystem fr pris- g risikberegninger av den strukturerte innlånsprteføljen til Eksprtfinans g det er bl.a. bestemt at strukturer sm ikke behandles direkte i det nye systemet ikke skal utstedes. Selskapets medarbeidere Skal ha tilstrekkelig kunnskap m risikstyringsprsessen, rutiner, instrukser, fullmakter g risikmdellene knyttet til eget ansvarsmråde. Skal ha tilstrekkelig kmpetanse m sitt eget ansvarsmråde til å gjennmføre tilstrekkelig egenkntrll, g på eget initiativ kunne vurdere frbedringstiltak i frhld til dette. Har ansvar fr å frmidle vesentlige brudd i risikstyringsprsessen ppver i rganisasjnen. Internrevisjnen Selskapets internrevisr er Ernst & Yung Internrevisr rapprterer resultater av gjennmgangen av prsjekter i henhld til vedtatt revisjnsplan til styret, selskapsledelsen g avdeling fr risikstyring minimum årlig. 7
Gir bjektive råd til styret g ledelsen m selskapets risikstyring, utfrming g etterlevelse av kntrller, samt etterlevelse av etablerte rutiner, prsedyrer g retningslinjer. Skal ha tilstrekkelig kmpetanse g erfaring, samt metdikk g verktøy fr å kunne vurdere m alle mråder med vesentlig risik fr selskapet dekkes. 2.3 Risikstyring Eksprtfinans utstrakte innlåns-, utlåns- g investeringsvirksmhet i mange ulike markeder krever at selskapet identifiserer, aggregerer g styrer ttalrisiken frnuftig. Selskapet styrer risiken gjennm ulike rammeverk, rganisatrisk inndeling, delegering, beregning/rapprtering g vervåking. Prsessen fr risikstyring i Eksprtfinans baseres på følgende elementer: Kntrllmiljø Risikidentifikasjn Risikanalyse Retningslinjer g rutiner Risikstrategi Kntrlltiltak Rapprtering Overvåking g ppfølging Innenfr hvert element er det et sett av prinsipper sm danner rammeverket fr risikstyringen. Elementene er nærmere mtalt i kapitlene under. 2.3.1 Kntrllmiljø Kntrllmiljøet inkluderer rganiseringen av selskapet, retningslinjer fr ledelse, lederstil g de ansattes integritet g Eksprtfinans legger vekt på følgende prinsipper: Verdigrunnlag / etiske retningslinjer: Selskapets etiske retningslinjer g verdigrunnlag skal underbygge den knservative risikprfilen, g være kmmunisert i hele rganisasjnen. Persnalplitikk / kmpetanse: Persnalplitikken i selskapet skal angi frventningene sm stilles til den enkelte ansatte når det gjelder integritet, etisk atferd g kmpetanse. Eksprtfinans har siste år vedtatt ny HR-strategi g alle ansettelser skal gjennm et ansettelsesutvalg Samfunnsansvar: Eksprtfinans plicy fr samfunnsansvar består av retningslinjer fr etikk, varsling, krrupsjn g miljø. I tillegg vil selskapet tilslutte seg et sett med frivillige retningslinjer knyttet til miljømessige g ssiale frhld ved prsjektfinansiering (Ekvatrprinsippene 1 ) i løpet av 2010, samt innføre retningslinjer fr miljø g ssiale frhld ved internasjnaliseringslån. Eksprtfinans skal ha et aktivt frhld til samfunnsansvar i driften av selskapet g i all frretningsvirksmhet 1 Ekvatrprinsippene er finansnæringens etablerte referanseramme fr vurdering g styring av miljømessige g ssiale risikfrhld i finansieringen av større, glbale prsjekter. Prinsippene ble utfrmet av banker fra privat sektr i 2003 g er basert på Verdensbankens miljøstandard g de ssiale retningslinjene til det Internasjnale finansieringsinstituttet (IFC). 8
Kntrll- g styringsstruktur: Styring g kntrll mfatter alle prsesser g kntrlltiltak sm er iverksatt av ledelsen fr å sikre en effektiv frretningsdrift g gjennmføring av selskapets strategier. Selskapet legger vekt på en kntrll- g styringsstruktur sm fremmer målrettet styring g uavhengig kntrll. Eksprtfinans følger Sarbanes Oxley rammeverket fr regnskapsrapprtering ne sm innebærer utstrakt bruk av rutinebeskrivelser g kntrllbevisførsel sm synliggjør internt arbeid fr revisr. Det er gså etablert interne fra fr vurdering av prduktspekter, aktiva/passiva- sammensetning samt vurdering av spesielle kredittsaker i tillegg til de eksterne kntrllmiljøene. 2.3.2 Risikidentifikasjn Styret g ledelsen kjenner Eksprtfinans risikbilde, slik at det kan settes rammer fr ønsket risikekspnering g velge målrettede risikstyringsstrategier fr å styre risiknivået i frhld til rammer g måltall. I frbindelse med finanskrisen reduserte selskapet en rekke kredittrammer sm følge av nedgraderinger av utenlandske banker. Vi innførte gså landrammer sm begrenset kredittrisiken per land mer enn hva sm var tilfellet tidligere. Rente- g valutarisikrammene sm begrenser tillatt markedsrisik ble gså redusert. Risikidentifikasjn skal dekke alle vesentlige risiker sm selskapet står verfr g gjennmføres minimum en gang per år, eller når andre frhld tilsier det. Følgende prsesser søkes til stadighet at er ivaretatt: Identifisere strategiske risiker sm en del av ICAAP g strategiprsessen g innarbeide disse i planleggingen. Ansvarlige: styret g ledelsen. Identifisere vesentlige risiker i selskapets prsesser. Ansvarlige: ledere g prsesseiere. Ved endringer eller etablering av nye prdukter g rutiner av vesentlig betydning knyttet til innlån, utlån eller investeringer, skal det gjennmføres en risikidentifikasjn før disse tillates. Ansvarlig: frum fr gdkjennelse av nye prdukter, instrumenter, strukturer. En aktiva/passiva kmité møtes månedlig fr å gjøre ttalvurderinger av balansen mellm innlån g fremtidige utlån g fungerer sm et rådgivende utvalg fr ledergruppen. 2.3.3 Risikvurdering De løpende vurderingene av endringer i prteføljesammensetning, regelverk, tid igjen fr garantiavtaler m.m. danner grunnlag fr hvrdan selskapet skal frstå g styre de identifiserte risikene. Det betyr bl.a. At alle vesentlige risiker skal kvantifiseres, basert på anerkjente metder g fremgangsmåter fr å måle risik kmbinert med egne vurderinger. At det gjennmføres sensitivitets- g stresstester fr ulike scenarier. Å sikre at det gjennmføres en kvalifisert g strukturert vurdering g dkumentering av de kntrll- g styringstiltak sm er implementert, g m disse tiltakene er frsvarlig ivaretatt i selskapet. 9
At det fr de sentrale risiktyper utarbeides mål fr risikprfil i frhld til risiktleranse basert på dagens g ventet fremtidig ekspnering. Det skal minimum årlig i frbindelse med ICAAP beregnes frventet g uventet tapsrisik fr verdipapirplasseringer (realisert g urealiserte svingninger) g kredittekspneringer (frventete g ekstrardinære tap) Lederne fr de enkelte frretningsmrådene er ansvarlig fr m definerte risikprfiler er passende, ppdaterte g innenfr selskapets risikstrategi. Risikvurderingene med identifisert risikprfil, g frslag til akseptabel risikprfil fr risiktyper g risikmråder, skal presenteres g gdkjennes i ledergruppen før endelig gdkjennelse i styret. 2.3.4 Retningslinjer, instrukser g rutiner Styret skal evaluere vedtatte retningslinjer fr risikstyring årlig. Styret beslutter retningslinjer fr: Overrdnet risikstyring ICAAP i Eksprtfinans Kredittrisik Likviditetsrisik Markedsrisik, herunder - Renterisik - Valutarisik - Kredittspreadrisik Operasjnell risik Utlånsvirksmheten i selskapet Innlån I tillegg gjelder følgende instrukser g fullmakter: Frskrift m instruks fr kntrllkmiteer i finansieringsfretak Instruks fr styret i Eksprtfinans ASA Instruks fr Administrerende direktør Fullmakt fr Administrerende direktør Instruks fr internrevisjn i Eksprtfinans ASA Det er utarbeidet en rekke rutiner sm gjelder fr de enkelte avdelinger. Dette er detaljerte beskrivelser sm mfatter inngåelse av innlån, avdekning av markedsrisik, innleggelse av transaksjner i finanssystemet g gdkjennelse av nye prdukter til håndtering av telefnpptakersystemet. Fr persner sm binder selskapet utad, fr eksempel gjennm å utføre handler, er det i stillingsbeskrivelsene gitt klare fullmakter ver hvilke prdukter g innenfr hvilke rammer den enkelte kan frplikte selskapet. Fr å lette versikten fr lederne g medarbeiderne er det utarbeidet en fullmaktsmatrise. 2.3.5 Risikstrategi Risikstrategi er pririteringer g tiltak sm skal sikre at Eksprtfinans styrer g følger pp risikene i tråd med akseptable g gdkjente risikprfiler (rammer g måltall), slik at samlet risikekspnering er i samsvar med selskapets verrdnede risikprfil. 10
Følgende prinsipper legges til grunn ved valg av risikstyringsstrategi. Risikstyringsstrategiene skal: gjenspeile selskapets verrdnede mål g strategier være en integrert del av selskapets løpende aktiviteter stå i frhld både til selskapets risiktleranse g kstnadsbudsjett 2.3.6 Kntrlltiltak Etter valg av risikstrategi velges de viktigste styrings- g kntrlltiltakene i frhld til gitte risiker g innarbeides i retningslinjene fr styring av den aktuelle risiktype. Følgende prinsipper gjelder: Fr alle vesentlige deler av selskapets virksmhetsmråder skal det freligge en ppdatert dkumentasjn ver hvilke kntrll- g styringstiltak sm er etablert med henvisning til eventuelle instrukser, fullmakter g arbeidsbeskrivelser. Ved endringer eller etablering av nye prdukter g rutiner av vesentlig betydning, skal det freligge en dkumentasjn ver hvilke kntrll- g styringstiltak sm er etablert med henvisning til eventuelle instrukser, fullmakter g arbeidsbeskrivelser før dette igangsettes. 2.3.7 Rapprtering Hver måned utarbeides det en rapprt sm sendes styret. I denne rapprten gis det infrmasjn m finansielle nøkkeltall, resultat g balanseutvikling. Det gis gså en versikt ver aktivitetene på utlånsmrådene, utvikling i likviditetsprteføljen, samt innlånssituasjnen. I månedsrapprten til styret rapprterer risikavdelingen utviklingen innenfr kreditt-, markeds- g likviditetsrisik. Markedsrisik rapprteres sm kredittspreadfølsmhet, renterisik g valutarisik. Kredittrisik rapprteres sm mtpartsekspnering per mtpart, land, regin g verdipapirtype g vises pp mt satte rammer. Likviditetsrisik rapprteres i frm av et likviditetsscenari kmmentarer m hvrvidt det bør vurderes nye lånepptak eller eventuelt plassering av verskuddslikviditet. Selskapets risikrapprtering skal sikre at alle relevante avdelinger i rganisasjnen har versikt ver risikekspnering g eventuelle svakheter i risikstyringsprsessen. Rapprteringen skal danne grunnlaget fr den videre ppfølgingen g vervåkingen av risikekspneringen g risikstyringsprsessen i selskapet. Risikrapprtering Styret skal ha rapprter på psisjner g trender i henhld til alle styrefastsatte rammer g måltall fr risik. Risikrapprter utarbeides av risikavdelingen. Internkntrllrapprtering Administrerende direktør er ansvarlig fr at internkntrllfrskriftens krav til dkumentasjn g rapprtering ivaretas. Følgende prinsipper gjelder: Oversikt ver internkntrll 11
Det utføres årlig en gjennmgang ver kntrlltiltak innen alle selskapets virksmhetsmråder. Denne versikten er basert på en systematisk analyse av risikelementer knyttet til IKT frskriftens paragraf 5, 7 g 11 g ibende risikelementer i driften. Analysen er basert på en likeartet presentasjn i alle delene av virksmheten. Kntrlltiltakene blir vurdert g eventuelle frbedringstiltak beskrevet. Gjennmgang av risik g sikring En gang i året gjennmfører medlemmer av selskapets ledergruppe en verrdnet risikvurdering. Hvert risikelement blir analysert med hensyn til sannsynlighet g knsekvens samt styrken av aktuelle kntrlltiltak g ønsket kntrllnivå. Resultatene av vurderingene blir fremstilt samlet g danner blant annet et grunnlag fr priritering av internrevisjnens arbeid. Bekreftelse fra ledere Alle ledere avgir årlig g fr egne ansvarsmråder en bekreftelse på gjennmføringen av den interne kntrllen. Eventuelle frbedringstiltak kmmenteres særskilt. Rapprt til styret Et sammendrag av risiksituasjnen rapprteres årlig til styret. Styret gdkjenner samtidig frslag til årsplan fr internrevisjnen. 2.3.8 Beredskapsplaner I ICAAP dkumentet er det definert en beredskapsplan fr kapitaldekning sm spesifiserer handlinger hvis kapitaldekningen beregnes til eller skulle vurderes å kmme under satte nivåer. Først nås et gult nivå sm utløser visse handlinger, deretter m kapitaldekningen synker videre, et rødt nivå sm utløser mer drastiske tiltak. 12
3 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER 3.1 Intrduksjn til kapitaldekningsreglene Frskriftene fr tilsyn g kapitaldekning, Basel II, ble innført i Nrge 1. januar 2007. Disse kapitaldekningsreglene hviler på tre pilarer. Pilar 1 mhandler minimumskrav til kapitaldekning. Pilar 2 mhandler myndighetenes tilsynsfunksjn samt finansinstitusjnenes egen kapitalvurdering. Pilar 3 mhandler krav til ekstern rapprtering av risikfrhld. Dette dkumentet skal dekke kapitaldekningsreglenes krav m ffentliggjøring av finansiell infrmasjn (Pilar 3), men Pilar 1 g 2 er beskrevet krt nedenfr. 3.1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 1 mhandler minimumskrav til kapitaldekning. Minstekrav til ansvarlig kapital (Kjernekapital + Tilleggskapital) er 8 % av beregningsgrunnlaget. Fr hver risiktype er det utviklet ulike metder sm finansinstitusjnen kan velge mellm fr å beregne kapitalkravet se tabell 1 nedenfr. Tabell 1 Oversikt ver ulike metder KREDITTRISIKO MARKEDSRISIKO OPERASJONELL RISIKO Standardmetden Standardmetden Basismetden Grunnleggende IRB-metde *) Interne målemetder *) Sjablngmetden Avansert IRB-metde *) AMA-metden *) *) Metden krever gdkjennelse fra Kredittilsynet 3.1.2 Pilar 2 - vurdering av samlet kapitalbehv (ICAAP) g tilsynsmessig ppfølging Pilar 2 er basert på t hvedprinsipper: a) Finansinstitusjnene skal ha en prsess fr å vurdere sin ttale kapital i frhld til risikprfil g b) Finansinstitusjnene skal ha en strategi fr å ppretthlde sitt kapitalnivå. Under Pilar 2 skal man vurdere alle risiktyper sm selskapet er ekspnert mt, utver de sm inngår i Pilar 1. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennmgå g evaluere institusjnenes interne vurdering av kapitalbehv g strategier, samt vervåke g sikre verhldelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Kredittilsynet har myndighet til å sette i verk tiltak m det ikke er tilfreds med resultatet av denne prsessen. 3.1.3 Pilar 3 ffentliggjøring av infrmasjn Frmålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 g den tilsynsmessige ppfølgingen i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennm ffentliggjøring av infrmasjn sm gjør det mulig fr markedet, herunder analytikere g investrer, å vurdere institusjnens risikprfil g kapitalisering, samt styring g kntrll. Det kreves at alle institusjner skal publisere infrmasjn m rganisasjnsstruktur, risikstyringssystem g rapprteringskanaler, samt hvrdan risikstyringen er ppbygd g rganisert. Videre er det gitt detaljerte krav til ffentliggjøring av kapitalnivå, kapitalstruktur g risikekspneringer, hvr sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetder finansinstitusjnene benytter i Pilar 1. Eksprtfinans ffentliggjør rapprten på internett. 13
3.2 Implementering av kapitaldekningsreglene i Eksprtfinans Eksprtfinans har valgt standardmetden fr beregning av kredittrisik g markedsrisik. Fr perasjnell risik har selskapet valgt basismetden. Kapitalvurderinger (ICAAP) gjennmføres minst en gang pr. år, g Eksprtfinans kapitalstrategi vil være basert på en vurdering av risiknivået i virksmheten supplert med effekten av ulike stresscenarier. Eksprtfinans skal til enhver tid verhlde regulatriske kapitalkrav. 3.3 Regnskapsprinsipper g måling En betydelig andel av selskapets balanse består av finansielle instrumenter. Regnskapsprinsippene anvendt på disse eiendeler g gjeldspster er derfr vesentlige fr å frstå regnskapet. Finansielle instrumenter i Eksprtfinans sin balanse kan regnskapsmessig deles inn i tre kategrier med utgangspunkt i hvrdan verdiene bestemmes: 1. Finansielle eiendeler g gjeld målt til virkelig verdi med verdiendring ver resultatet 2. Utlån g frdringer målt til amrtisert kst 3. Annen finansiell gjeld målt til amrtisert kst 3.3.1 Finansielle eiendeler g gjeld målt til virkelig verdi med verdi ver resultatet Finansielle eiendeler g gjeld sm måles til virkelig verdi med verdiendring ver resultatet består av finansielle instrumenter sm enten er klassifisert fr handelsfrmål eller sm ved første gangs måling er bestemt målt til virkelig verdi med verdiendringer ver resultatet (virkelig verdi psjnen). Finansielle instrumenter fr handelsfrmål inkluderer verdipapirer klassifisert fr handel da de er anskaffet primært fr frmålet å bli slgt på krt sikt. Prteføljen inkluderer derivater brukt til risikstyring. Innlån til finansiering av prteføljens investeringer er gså inkludert i handelsprteføljen. Finansielle instrumenter, sm ved første gangs innregning er øremerket sm til virkelig verdi med verdiendringer ver resultatet, består av utlån, likviditetsplasseringer, inkludert verdipapirer g bankinnskudd, innlån g kntantinnskudd sm sikkerhet fr swapavtaler. Virkelig verdi-psjnen er anvendt når dette gir den mest relevante infrmasjn under de prinsipper fr målinger sm er tilgjengelig fr finansielle instrumenter. 3.3.2 Utlån g frdringer målt til amrtisert kst Utlån g frdringer målt til amrtisert kst består av utlån g frdringer under avtale med myndighetene på grunnlag av St.prp. nr 108 (1977-78), mtalt sm 108-rdningen, g lån til det tidligere datterselskapet Kmmunekreditt Nrge AS (nå KLP Kreditt AS). 108-rdningen er etablert fr å tilby eksprtører av kapitalvarer finansiering til vilkår i verensstemmelse med OECDs Cnsensusavtalen fr eksprtkreditter (CIRR finansiering). Avtalen gir Eksprtfinans dekning av rente- g valutarisik knyttet til utlån, innlån g likviditet under rdningen. Selskapet inngår derivatavtaler på vegne av 108-rdningen fr å redusere markedsrisiken. I frbindelse med salget av Kmmunekreditt ble det inngått en avtale m at Eksprtfinans i en tårsperide skal yte finansiering til det tidligere datterselskapet. Dette lånet er regnskapsført til amrtisert kst. 14
3.3.3 Annen finansiell gjeld målt til amrtisert kst Annen finansiell gjeld målt til amrtisert kst består av innlån g annen gjeld under 108- rdningen. 3.3.4 Virkelig verdi g amrtisert kst Selskapet måler en betydelig andel av de finansielle instrumentene til virkelig verdi. Virkelig verdi er det beløpet, eller det beste tilgjengelige estimat på beløpet en eiendel frventes å kunne msettes fr eller en frpliktelse kntant gjøres pp fr i en transaksjn på armlengdes avstand mellm velinfrmerte g frivillige parter. Virkelig verdi på nterte verdipapirer er, hvis mulig, basert på aktuelle salgskurser. Hvis det ikke er et aktivt marked fr finansielle eiendeler (eller verdipapirer sm ikke er nterte), fastsetter selskapet virkelig verdi ved bruk av ulike verdsettelsesmetder. Disse inkluderer bruk av transaksjner sm nylig har skjedd på armlengdes avstand, referanse til andre instrumenter sm i hvedsak er sammenlignbare, diskntering av frventet kntantstrøm g bruk av anerkjente verdsettelsesmdeller sm så langt det er mulig benytter markedsdata g i minst mulig grad ikke-bserverbare data. Utlån, innlån g likviditet under 108-rdningen, samt utlån til Kmmunekreditt, er målt til amrtisert kst med bruk av effektiv rentes metde. Ved utbetaling av et utlån er den amrtiserte kst lik verdien av det nminelle beløpet justert fr eventuelle ver- eller underkurser ved utbetaling, direkte kstnader eller gebyrer. Ved bruk av effektiv rentes metde blir internrenten beregnet på utbetalingstidspunktet. Internrenten fastsettes ved å diskntere frventet kntantstrøm ver frventet løpetid ver amrtisert kst ved utbebetaling. Eksprtfinans vurderer risik fr kredittap på den delen av låneprteføljen sm verdsettes til amrtisert kst sm ubetydelig, g har følgelig ikke bkført verdifall i prteføljen. Nedenfr følger en versikt ver realiserte g urealiserte gevinster/(tap) fr 2009. Tabell 2 (Beløp i tusen krner) 2009 Verdipapirer 1) (58.224) Valuta (14.713) Andre finansielle instrumenter til virkelig verdi 1) 137.298 Nett realisert gevinst/(tap) 64.361 Utlån g frdringer 1) (48.512) Verdipapirer 1) 99.438 Sertifikatgjeld 1) 74.694 Obligasjnsgjeld 1) (3.917.868) Ansvarlig lånekapital g fndsbligasjner 1) 1.122 Valuta (86.759) Andre finansielle instrumenter til virkelig verdi 1) 8.881 Nett urealisert gevinst/(tap) (3.869.004) Finansielle derivater relatert til 108 avtalen 2) 11.473 NETTO REALISERT OG UREALISERT GEVINST/(TAP) (3.793.170) 1) Inkludert finansielle derivater med frmål m øknmisk sikring 2) Derivativer relatert til kmpnenter i 108 avtalen. 108 avtalen er ført til amrtisert kst, derfr er ikke disse derivatene inkludert i effektene relatert til finansielle instrumenter til virkelig verdi. 3.4 Intern revisjn Selskapets internrevisr (Ernst & Yung) skal regelmessig minst en gang pr. år - gjennmgå Eksprtfinans prsess fr vurdering av kapitalbehv sett i frhld til risikprfil g strategi (ICAAP-prsessen). 15
4 BEREGNING AV KAPITALDEKNING PILAR 1 4.1 Innledning I figuren under vises utviklingen i kapitaldekningen g kjernekapitaldekningen fr de siste 5 årene. Tallene er beregnet ut fra gjeldende kapitaldekningsregelverk fr det aktuelle året. Figur 1 Kapitaldekning g kjernekapitaldekning 2005 2009 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 2005 2006 2007 2008 2009 Kapitaldekning Kjernekapitaldekning 4.2 Ansvarlig Kapital Tabellene nedenfr gir pplysning m ansvarlig kapital, herunder kjernekapital g tilleggskapital. Alle tabeller er knyttet til regulatrisk rapprtering g er basert på tall pr. 31. desember 2009. Tabell 3 Spesifikasjn av minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) RISIKOFAKTORER Kredittrisik Hvrav: Stat Lkale g reginale myndigheter Offentlig eide fretak Multilaterale utviklingsbanker Institusjner Fretak Pantesikkerhet eiendm Øvrige engasjementer Markedsrisik Operasjnell risik KAPITALKRAV I NOK mill 2 454 m 0 m 33 m 0 m 0 m 2 403 m 0 m 1 m 17 473 215 Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital 3 142 Vi har ingen engasjementer i de engasjementskategriene sm ikke er nevnt. 16
Tabell 4 - Kapitalsammensetning I prsent av I NOK ansvarlig KAPITALSAMMENSETNING mill kapital Aksjekapital Overskuddfnd Fnd fr urealiserte kursgevinster Annen egenkapital 2 771 177 403 2 057 53 % 3 % 8 % 39 % Sum egenkapital 5 408 103 % Avsatt utbytte Fndsbligasjner Fradrag *) Tillegg 700 466 1 358 4 13 % 9 % 26 % 0 % Sum kjernekapital 3 819 73 % Ansvarlig lånekapital Fndsbligasjner Fradrag Tillegg 1 372 0 0 46 26 % 1 % Sum tilleggskapital 1 418 27 % SUM ANSVARLIG KAPITAL 5 237 *) I fradraget i kjernekapitalen inngår en urealisert gevinst pga. redusert verdi av gjeld sm følge av at kredittspreadpremien på utstedte Eksprtfinansbligasjner har økt. Denne gevinsten er på 1,3 mrd etter skatt. Kapitalstyring Det primære målet med selskapets kapitalstyring er å ppretthlde en sunn kapitalbase, g å sikre selskapets høye kredittrating fra de internasjnale kredittvurderingsbyråene g etterkmme de eksternt pålagte kapitaldekningsreglene. Dette målet skal danne grunnlag fr virksmheten g gi avkastning til aksjnærene g frdeler til andre interessegrupper. Eksprtfinans ppretthlder en aktivt styrt kapitalbase fr å dekke ibende risik i virksmheten. Kapitaldekningen til Eksprtfinans vervåkes ved bruk av blant annet regler g måltall fastsatt av Basel-kmiteen fr tilsyn av bankvirksmhet ( BIS rules/ratis ) g vedtatt av Finanstilsynet i Nrge. I 2008 iverksatte selskapet g dets eiere en rekke tiltak sm en respns på uren i finansmarkedene. Fr å styrke egenkapitalen ble det fretatt en aksjeemisjn 13. mars 2008. Aksjekapitalutvidelsen var på NOK 1,2 milliarder krner. I mars 2008 signerte Eksprtfinans sine eiere en avtale med selskapet (Prtfli Hedge Agreement), hvr eierne påtk seg å sikre mt ytterligere tap i selskapets verdipapirprtefølje etter 29. februar 2008. Fr ytterligere detaljer, se nte 13. 26. nvember 2008 inngikk Eksprtfinans en avtale med staten m finansiering av nye eksprtkreditter sm kvalifiserer under den statsstøttede rdningen i henhld til OECDs Arrangement n Officially Supprted Exprt Credits på Cmmercial Interest Reference Rate (CIRR-lån ). Avtalen gir Eksprtfinans mulighet til å låne av staten med pp til 5 års løpetid til g med 2011. Selskapet har ikke benyttet seg av denne muligheten. Utbytte fastsettes med sikte på å sikre et tilstrekkelig vekst- g lønnsmhetsnivå fr Eksprtfinans, så vel sm en tilfredsstillende avkastning til aksjnærene. Fr regnskapsåret 2009 er det avsatt 700 milliner krner i utbytte. Ansvarlig lånekapital g fndsbligasjn Tabell 5 Spesifikasjn av fndsbligasjn Hvedstl FONDSOBLIGASJON I NOK mill Lån pptatt i februar 2003 GBP 50 mill. (3 mnd Libr + margin). Lånet er 465 850 evigvarende, men Eksprtfinans kan kalle tilbake lånet kvartalsvis f..m. feb. 2013. SUM FONDSOBLIGASJON 465 850 17
Tabell 6 Spesifikasjn av ansvarlig lån Hvedstl ANSVARLIG LÅN I NOK mill JPY 15 mrd. Frfall 2015 (3 mnd. Libr + margin). Nn-call. 938 520 USD 60 mill. Frfall 2016 (3 mnd. Libr + margin). Kan calles i 2011 346 602 USD 15 mill. Frfall 2016 (3 mnd. Libr + margin). Kan calles i 2011 86 651 SUM ANSVARLIG LÅN 1 371 773 4.3 Kapitaldekning Tabellen under viser utviklingen i kapitaldekningen de siste tre årene. Tabell 7 Kapitaldekning 2007-2009 2009 I NOK mill 3 819 1 418 2008 I NOK mill 3 486 1 674 2007 I NOK mill 2 134 1 334 Kjernekapital Tilleggskapital Ttal kapital 5 237 5 160 3 468 Kjernekapital i prsent 9,7 % 7,2 % 5,2 % Ttal kapital i prsent 13,3 % 10,7 % 8,4 % Ttal risikvektet aktiva (inkl. ff-balance elementer, perasjnell risik g handelsprtefølje) 39 280 48 145 40 755 Ttal balanse 225 254 296 514 218 380 Tabell 8 gir en versikt ver selskapets aktiva pr 31. desember 2009, samt hvilke aktiva sm er sikret med garantier, slik at kredittap bare vil frekmme dersm både låntaker g garantist mislighlder sine frpliktelser. Tabell 8 - Spesifisering av risikvektet balanse pr 31. desember 2009 TYPE AKTIVA TOTAL BOKFØRT VERDI RISIKO VEKT BOKFØRT VERDI RISIKO- VEKTET VERDI Lån fra Eksprtfinans 122 353 0 % 20 % 20 % 35 % 50 % 100 % Verdipapirer 76 090 0 % 20 % 27 342 58 068 30 173 48 904 8 815 29 144 46 131 0 0 11 614 6 035 17 452 8 0 5 829 5 752 GARANTERT 23 328 4 014 44 318 KOMMENTAR Garanti av GIEK Garanti av andre stater Garanti fra banker Lån til KLP Kreditt AS Bankprtefølje Bankprtefølje Handelsprtefølje Finansielle derivater 14 344 2 599 Annet 12 467 2 497 8 mrd depsits / 4 mrd avgitt CSA sikkerhet* Off-balance pster 465 Operasjnell risik 2 689 Valutarisik 162 TOTAL 225 254 39 280 Ttal risikvektet aktiva / Ttal aktiva 17,4 % *) Kntantsikkerhet avgitt i frbindelse med derivatekspnering på regulert i ISDA Cllateral Supprt Annex (CSA) avtaler. 18
5 VURDERING AV KAPITALBEHOV PILAR 2 5.1 Oppsummering Under Pilar 2 beregner Eksprtfinans øknmisk kapital fr alle vesentlige risiktyper sm selskapet påtar seg gjennm virksmheten. Den øknmiske kapitalen skal dekke uventede tap sm kan ppstå g således sikre at Eksprtfinans har nødvendig sliditet. Eksprtfinans vurderer kapitalbehv på bakgrunn av scenarier fr ugunstig fremtidig markedsutvikling. Scenariene tar utgangspunkt i kjernekapitalen i den finansielle planen sm skal gi en kjernekapitalandel på rundt 9 %. Deretter hensyntas en resultatnedgang under de ulike risiktypene. Resultatnedgangen fører til lavere kjernekapital g det kan ppstå et behv fr tilførsel av kapital fr at målsettingen m kjernekapitalandelen skal nås. Til slutt vurderes det m selskapets planlagte utbytte kan hldes tilbake sm et middel fr å nå målet. Denne metden anvendes på alle tre årene i den finansielle planen. Eksprtfinans histrie fra etablering i 1962 g frem til 2007 har vært preget av stabile markedsfrhld g små tap, mens tiden etter 2007 har vært mer utfrdrende p.g.a. den internasjnale finanskrisen. Vi har derfr valgt å illustrere resultatnedgangen på t måter; en beregning sm bruker resultatendringer sm avviker fra Eksprtfinans histrie men uten den alvrlighetsgraden sm vi g mange finansinstitusjner har erfart de siste par år (mhandles i dette kapittelet), samt en sensitivitetsanalyse sm er en test av hvr mye Eksprtfinans finansielle plan tåler. Sensitivitetsanalysen er sterkere enn den første beregningen g ligger nærmere den finansielle krisen. Eksprtfinans frventer gde resultater i de nærmeste årene. Selv i det mest negative scenariet synes den finansielle utviklingen slid, uten nen dramatisk innvirkning på kapitaldekningen hvis utbyttet hldes tilbake. Det negative scenariet gir en samlet resultatnedgang i 2010-2012 sm vil redusere kapitaldekningen, men ikke mer enn at frventet resultatnedgang kan absrberes ved å hlde tilbake ne av ellers mulig utbytte. Kjernekapitaldekningen vil altså kunne hldes på 9% selv med et tre års nedgangsscenari. Det er flere usikkerhetsmmenter i analysen. Analysen dekker ikke selskapets ttale risikbilde, kun de risiktyper vi mener er de mest sentrale fr selskapet. Det ligger gså en usikkerhet knyttet til fremtidig vlum g marginer på disse. Fr hver av de følgende fem beskrevne risiktyper har selskapet vurdert effekt på resultat g kapitaldekning av et treårig negativ scenari g summen av disse effektene er tatt med i den helhetlige vurderingen av Eksprtfinans kapitalbehv. 19
De neste avsnittene er en beskrivelse av hvedrisikmrådene markeds-, kreditt-, likviditets- g perasjnell risik med detaljer mkring styringen g ekspneringen innenfr hvert mråde. 5.2 Markedsrisik 5.2.1 Styring g kntrll Eksprtfinans har sm mål å styre g redusere markedsrisiken gjennm rente- g valutaswapavtaler på alle innlån, samt rammer fr rente- g valutarisik. Selskapet har i tillegg rammer på kredittspreadrisik i likviditetsreserveprteføljen. Regnskapsresultatenes følsmhet fr kredittspreadendringer beregnes pr. virksmhetsmråde g rapprteres månedlig til ledergruppe g styre. I tillegg til å benytte markedsinfrmasjn i handel, benyttes gså kvantitative mål fr å styre Eksprtfinans ekspnering mt markedsrisik. Dette inkluderer: Risikgrenser fr valutarisik per valuta g ttalt. Det er satt øvre grenser fr nettekspnering i fremmede valutaer sm hvis de brytes fører til at selskapet må veksle m ne valuta til nrske krner fr å redusere valutarisiken. Tilsvarende er det satt en øvre risikgrense fr renterisik pp til ett år per basispunkt endring i internasjnale rentenivåer. Hvis disse brytes skal det vurderes justeringer g i utgangspunktet skal det byttes renteekspnering til man er under grensen. Fr likviditetsreserveprteføljen er det satt en lav grense fr følsmheten fr kredittspreadendringer. Det er i tillegg satt en stp-lss grense i frhld til prteføljens markedsverdi. Er nedgangen i markedsverdi bryter denne grensen siste måned eller ttalt siden prteføljen ble pprettet skal papirer erstattes med papirer med høyere likviditet g/eller lavere spreaddurasjn ut året g i minimum 3 mnd. Grensene fr rente-, valuta-, g kredittspreadfølsmhet er alle satt ifht. selskapets tleranse fr markedsrisik. Den lange investeringsprteføljen er sikret mt all markedsrisik (både spreadutgang g valutarisik) i prteføljesikringsavtalen med eierbankene, mtalt i bl.a. Eksprtfinans årsrapprt. Selskapets system fr styring g kntrll av markedsrisik skal jevnlig evalueres av interne g uavhengige kntrllfunksjner. I Eksprtfinans tilfelle vil den eksterne kntrllen bli utført av selskapets internrevisr. 5.3 Kredittrisik Eksprtfinans er i all hvedsak ekspnert fr kredittrisik gjennm lån til eksprtnæringen, men selskapet har gså kredittrisik på utsteder av likviditetspapirer sm selskapet har investert i, samt til mtparter i bytteavtaler. Selskapet stiller høye krav til kredittkvalitet til låntaker (direkte lån) g til garantist fr å ppretthlde selskapets knservative risikprfil. Kredittrisik beregnes utelukkende ut fra Basel II Standardmetden i Pilar 1. I 2008 ble det fretatt en nytte-/kstnadsanalyse av en mulig vergang til avansert metde (IRB). En slik vergang ville islert sett, basert på de frventninger sm ble lagt inn i mdellen, gitt en viss kapitalbesparelse. Men de perative g administrasjnsmessige knsekvensene ble vurdert så stre at det ble besluttet å ikke sette i gang et frprsjekt på det tidspunktet. Kmmunekreditt 20