Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø Mai 2009
INNHOLD: SAMMENDRAG...4 1 INNLEDNING......5 1.1 Bakgrunn...5 1.2 Avgrensning av prosjektet...5 1.3 Hovedmålsetting...5 1.4 Organisering...6 2 GRUNNLAG FOR VALG AV LØSNINGER...7 2.1 Sykkelandelen i Bodø...7 2.2 Sykkelulykker i Bodø...8 2.3 Innsatsfaktorer økt sykkelbruk...8 2.4 Prinsipper for hovedvegnett for sykkel i Bodø...9 2.5 Prinsippløsninger for sykkelanlegg...9 3 HOVEDRUTER FOR SYKKEL I BODØ...11 3.1 Innledning...11 3.2 Rutebeskrivelser - tiltak...12 3.3 Oppsummering av fakta om hovedrutene...34 4 LOKALE SYKKELRUTER I BODØ..35 4.1 Innledning...35 4.2 Rutebeskrivelser - tiltak...36 4.3 Oppsummering av fakta om de lokale rutene...68 5 SYKKELPARKERING.69 5.1 Generelt...69 5.2 Prinsipper for sykkelparkering...69 5.3 Nye sykkelparkeringsplasser...69 5.4 Kostnader... 74 5.5 Parkeringsvedtekt krav til sykkelparkering... 74 6 DRIFT OG VEDLIKEHOLD 75 6.1 Generelt... 75 6.2 Drift og vedlikehold av kommunale veier... 75 6.3 Drift og vedlikehold av statlige veier... 75 6.4 Ny standard for snørydding... 75 6.5 Rapporteringskorps / kontaktpersoner... 76 6.6 Sykkelveginspeksjon - kostnader... 76 7 SYKKELVEIVISNING..77 7.1 Generelt... 77 7.2 Nasjonal sykkelrute... 77 7.3 Merking av hovedrutene skilting til målpunkt... 77 8 HANDLINGSPROGRAM 2010-2013...79 8.1 Prioritering av tiltak... 79 8.2 Handlingsprogram kommunale sykkelruter... 80 8.3 Handlingsprogram statlige sykkelruter... 81 8.4 Mindre kostnadskrevende kommunale tiltak... 82 8.5 Mindre kostnadskrevende statlige tiltak... 83 8.6 Handlingsprogram - sykkelparkering... 84 8.7 Handlingsprogram drift og vedlikehold... 85 8.8 Handlingsprogram - sykkelveivisning... 86 VEDLEGG: Kart som viser sykkelulykker i perioden 2003-2007 Oversiktskart med alle sykkelrutene 3
SAMMENDRAG I handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø tas det utgangspunkt i de traseene som inngår i temakart sykkel til kommuneplanenes arealdel 2009. Hovedvegnettet for sykkel er i handlingsplanen inndelt i 6 hovedruter (rute 1-6) og 16 lokale sykkelruter (rute 7-22). Hovedrutene er direkte ruter mellom viktige målpunkt og følger i hovedsak hovedvegnettet for biltrafikken. De lokale rutene server områdene mellom hovedvegnettet, men de kan også være alternative ruter til hovedvegnettet. Hovedrutene er beskrevet med tekst, bilder, ortofoto, og med forslag til tiltak langs rutene i kapittel 3. Tilsvarende er de lokale rutene beskrevet i kapittel 4. Handlingsplanen omfatter også følgende temaer: Sykkelparkering (kapittel 5) Drift og vedlikehold (kapittel 6) og Sykkelvegvisning (kapittel 7). I kapittel 8, handlingsprogrammet, er tiltak prioritert med kostnadsoverslag og med tidspunkt for gjennomføring. Handlingsprogrammet gjelder perioden 2010-2013. Byplankontoret i Bodø kommune har hatt prosjektlederansvaret for handlingsplanen, men arbeidet har i praksis vært gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Bodø kommune og Statens vegvesen, Region nord. 4
1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Byplankontoret i Bodø kommune og Statens vegvesen, Salten distrikt utarbeidet i april 2007 strategisk plan for sykkel i Bodø. Planen ble behandlet i Bystyrets møte den 3. mai 2007. Bystyret vedtok å ta planen til orientering. De vedtok videre at Bodø skal være en sykkelby. I punkt 3B i vedtaket ba Bystyret rådmannen etablere en arbeidsgruppe i samarbeid med Statens vegvesen med mål om å utarbeide en handlingsplan for sykkel med følgende mandat: Utarbeide en handlingsplan for sykkelveier i hele Bodø kommune for perioden 2009-2013 basert på temakart som vedtas i kommuneplanens arealdel, føringer i dette dokumentet (strategisk plan) og de vedtak som gjøres i Bystyret og av Statens vegvesen. Handlingsplanen skal være detaljert og klart angi ansvar og forslag til fremdriftsplan. Arbeidet skal være ferdig innen desember 2008. I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel i 2009, ble det utarbeidet temakart med hovedveinett for sykkel i Bodø. I temakartet er det valgt tre ulike standarder på hovedveinettet; gang- /sykkelveier, sykkelfelt og blandet trafikk. 1.2 Avgrensning av prosjektet Denne handlingsplanen omfatter traseene som inngår i temakart sykkel som er en del av kommuneplanens arealdel. Geografisk avgrenser planen seg til strekningen fra Tverlandet til sentrum, sentrumsområdene og en trasé til Skaug i nord. Handlingsplanen har følgende fire hovedsatsingsfelt: Standard på sykkelveiene (temakart til kommuneplanen) Veimerking (skilting / merking av sykkeltraseene) Sykkelparkering Rutiner og ansvar for drift og vedlikehold. Etablering av bysykler i Bodø samt arbeid med sykkelrøret inngår ikke i handlingsplanen. 1.3 Hovedmålsetting I Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019 legges det opp til at sykkelens rolle som transportmiddel skal styrkes. I tilknytning til NTP er det utarbeidet en Nasjonal sykkelstrategi der hovedmålet er at det skal være attraktivt å sykle for alle. Sykkelstrategien har som delmål at sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser og at den skal dobles i byer og tettsteder. Det er også et mål at 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen. Sykkeltellinger på Skeid i Bodø viser at sykkelandelen utgjorde 2-4 % i perioden april august 2008. I Bodø bor de aller fleste nærmere byen enn 10 km, og 90 % av befolkningen bor lavere enn 100 moh. Potensialet for å øke andelen syklister bør derfor være stort. Et overordnet mål med handlingsplanen er å legge til rette for sykling slik at flere velger sykkel fremfor bil, spesielt på korte reiser. På sikt er det et mål at andelen reiser med sykkel skal økes til 8 % i Bodø. 5
1.4 Organisering Arbeidet med handlingsplanen har vært organisert med en prosjektgruppe og arbeidsgrupper. Prosjektgruppa har bestått av representanter fra Statens vegvesen, Syklistenes Landsforening (Salten), Salten Friluftsråd, Bodø Bydrift og Bodø kommune (byplankontoret og kommunalteknisk avdeling). Byplankontoret ved Eva Lill Kvisle har hatt prosjektlederansvar frem til 30.06.09. Statens vegvesen ved Toril Barthel har vært assisterende prosjektleder. Arbeidsgruppene har vært interne grupperinger i prosjektgruppa. Det har vært fire arbeidsgrupper med følgende arbeidsfelt: Sykkelveistandard, sykkelveivisning, sykkelparkering og drift/vedlikehold. Handlingsplanen er samordnet med Handlingsplan for trafikksikkerhet, med STImuli, aktuelle kommunedel- og reguleringsplaner og med Vegpakke Salten (VPS). 6
2 GRUNNLAG FOR VALG AV LØSNINGER 2.1 Sykkelandelen i Bodø Statens vegvesen etablerte i 2008 et tellepunkt for syklister ved g/svegen på Skeid. Figur 2-1 viser at antall syklende pr. døgn varier med årstidene. I januar, februar og mars passerte hhv 200, 150 og 120 syklister pr. døgn (sum begge retninger). I april syklet om lag 630 personer forbi tellepunktet pr. døgn, mens det i juni og august var oppe i ca. 1050. I sommerferien i juli var det i overkant av 900. Ser vi på fordelingen av syklister over ei gjennomsnittsuke (figur 2-2), er det flest syklister i begynnelsen av uka og færrest på lørdager og søndager. I løpet av døgnet, figur 2-3, ser vi en klar topp i rushtida morgen og ettermiddag, noe som indikerer at en del av syklistene skal til og fra jobb. Statens vegvesen har også kontinuerlig tellepunkt for kjøretøy på 3- feltsvegen. Ådt (antall motorkjøretøy som passerer pr døgn i gjennomsnitt over et år) på Skeid = 27.400 (i 2007). Summerer vi antall biler og syklister som passerer her, ser vi at andelen syklister var ca. 2 % i april, 3 % i mai, 4 % i juni, juli og august. Tellepunktet på Skeid gir oss ikke et fullstendig bilde på antallet syklister fra boligområdene i øst til/fra sentrum fordi mange velger andre sykkelruter. Vi får imidlertid en mulighet til å følge utviklingen over tid i dette snittet og forhåpentligvis registrere at flere og flere velger sykkel som transportmiddel. Figur 2-1. Antall syklister ved Skeid pr døgn pr måned. Figur 2-2. Antall syklister ved Skeid pr døgn pr ukedag. 7
En annen typisk sykkelulykke skjer ved at den syklende kommer langs fortauet, og en bil kjører eller rygger ut fra sin eiendom og krysser fortauet. Det er også noen ulykker der bil har stanset for trafikk, og den syklende ikke klarer å stanse like raskt og kjører inn i bilen bakfra. Kartvedlegg viser hvor det er registrert ulykker i sentrumsnære områder i perioden 2003-2007. Noen av ulykkene skjedde på veier som inngår i hovedvegnettet for sykkel. Man må være klar over at bare om lag 10 % av alle sykkelulykker blir registrert. Figur 2-3. Antall syklister ved Skeid pr. time over et døgn. 2.2 Sykkelulykker i Bodø Politirapportering av sykkelulykker i Bodø i perioden 2003-2007 viser følgende: De aller fleste sykkelulykkene skjer ved sammenstøt mellom sykkel og bil. Mange av ulykkene mellom bil og sykkel skjer når den syklende krysser veien. En stor del av ulykkene skjer når den syklende sykler over veien i gangfelt bl.a. der det er g/s-veg på hver side av gangfeltet. Noen av krysningene skjer på rød mann. 2.3 Innsatsfaktorer økt sykkelbruk Syklistenes Landsforening, Salten gjennomførte i september 2008 en spørreundersøkelse blant syklister i Bodø. Syklistene ble spurt om hvilke innsatsfaktorer de mente var viktigst i forhold til å øke sykkelandelen i Bodø. Tabellen under viser resultatet fra undersøkelsen. Innsatsfaktor: %-andel: Lavere fartsgrense for motorisert kjøretøy 3 Tillatelse til å sykle mot enveiskjøring 4 Flere og bedre parkeringsmuligheter 5 Bedre skilting av sykkelruter 7 Bedre vedlikehold av sykkelanleggene om sommeren 11 Bedre vedlikehold av sykkelanleggene om vinteren 14 Flere sykkelveier 15 Flere sykkelfelt 19 Mer sammenhengende veganlegg for syklister 22 Tabell 2-1. Prosentandel fordelt på innsatsfaktorer. 8
Undersøkelsen viser at sammendengende sykkelanlegg er aller viktigst for syklistene som ble spurt. Deretter kommer standard på sykkeltraseene (sykkelfelt og sykkelveier). De mener også at godt vedlikehold er en viktig innsatsfaktor for å få flere til å velge sykkel. I tillegg teller skilting, parkering, sykling mot enveiskjøring og lavere fartsgrense. 2.4 Prinsipper for hovedvegnett for sykkel i Bodø I Bodø skal følgende prinsipper ligge til grunn for utforming av sykkelanlegg: Sikkerhet for alle trafikantgrupper. God framkommelighet for transportsyklisten. Utforming slik at det på lengre strekninger er trygt og komfortabelt å sykle i 30 km/t. Sykkelrutene skal synliggjøres. Et mål å skille gående og syklende. Prioritere framkommelighet for sykkel foran biltrafikk/parkering. Færrest mulig systemskifter (med systemskifte menes endret standard på sykkeltraseen; f.eks fra g/s-vei til blandet trafikk). 2.5 Prinsippløsninger for sykkelanlegg I handlingsplanen er det skilt mellom hovedruter og lokale sykkelruter. Hovedrutene er direkte ruter mellom viktige målpunkt og følger i hovedsak hovedvegnettet for biltrafikken. Lokale ruter server områdene mellom hovedvegnettet. De kan også være alternative ruter til hovednettet og er tilførselsruter til hovedrutene. Statens vegvesen har definert fem aktuelle prinsippløsninger for utforming av sykkelanlegg i Håndbok 233 Sykkelhåndboka, Utforming av sykkelanlegg: Prinsippløsning A: Syklisten i blandet trafikk med biler. Prinsippløsning B: Sykkelfelt på begge sider av vegen, fortau ensidig eller tosidig. Prinsippløsning C: Sykkelveger, g/s-veger. Prinsippløsning D: Sykling på vegskulder. Prinsippløsning E: Sykling i kollektivfelt. Valg av prinsippløsning er i stor grad avhengig av fartsgrense og mengde biltrafikk, men også tilgjengelig areal og volum på sykkeltrafikken er vesentlige parametere. For ÅDT opp mot 15.000 og fartsgrense 50 km/t eller lavere anbefales sykkelfelt som løsning. Mellom ÅDT 15.000 20.000 kan både g/s-veg og sykkelfelt vurderes. Der det er relativt store trafikkmengder og plassproblemer, er redusert fartsgrense (40 km/t) kombinert med farstdempende tiltak en aktuell løsning for sykling blandet med biltrafikk. I handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø er følgende prinsippløsninger valgt: A: Syklisten i blandet trafikk med biler. B: Sykkelfelt på begge sider av vegen, fortau ensidig eller tosidig. C: Sykkelveger, g/s-veger. Nasjonal sykkelstrategi og Statens vegvesen sine håndbøker 017 Veg- og gateutforming og 233 Sykkelhåndboka skal legges til grunn for detaljplanleggingen. 9
10
3 HOVEDRUTER FOR SYKKEL I BODØ 3.1 Innledning I denne handlingsplanen er følgende 6 ruter definert som hovedruter: Riksvei 80 fra Tverlandet til sentrum med en avstikker til høyskolen (rute 1a, 1b, 1c, 1d og 1e), Olav Vs gate og Fritjof Nansens vei (rute 2), Hålogalandsgata (rute 3), Trasé gjennom Rensåsparken, Prinsens gate og Hernesveien (rute 4), Kirkeveien / Nordstrandveien og rv. 834 fra Mælen til Løpsmark (rute 5a og 5b) og Jernbaneveien og Tjeldberget (rute 6). Hovedrutene er gitt ekstra høy fokus med hensyn til drift og vedlikehold, men også i forhold til tiltak som bedrer fremkommeligheten og sikkerheten langs rutene. I kapittel 3.2 beskrives alle hovedrutene, og det foreslås tiltak med kostnadsoverslag. Til hver rutebeskrivelse ligger det også: Fremtidig snitt på traseen (der det foreslås endringer). Ortofoto der den aktuelle ruta er påtegnet. Bilder. Bakerst i handlingsplanen ligger vedlagt et oversiktskart som viser alle sykkelrutene (både hovedruter og lokale ruter) med standard og rutenummer. 11
3.2 Rutebeskrivelser - tiltak Rute 1a Strekning Langs rv. 80 fra Løding til Vikan. Lengde 4,2 km. Av dette er 2,2 km g/s-veg, 2,0 km på riksvegen. Dagens situasjon Standard: Første del er g/s-veg med asfaltert bredde 2,5 m på østsiden av rv. 80 fra krysset til Høgåsen gjennom lyskrysset på Løding fram til kommunal veg til Vatn- Vatnet i Hopen. Videre til Vikan må sykling foregå på riksvegen forbi Hopshamran relativt smalt parti. På vestsiden av rv. 80 er det også g/s-veg på en delstrekning fra kryss med kommunal veg forbi bensinstasjonen fram til lyskrysset, det vi si 2-sidig g/s-veg ca. 280 m. Funksjon: Trasé til Bodø sentrum for langvegsfarende syklister fra sør og øst for Bodø og fra Tverlandet. G/s-vegen på første delstrekning knytter boligområder til fritids-, skole- og servicefunksjoner på Løding/Tverlandet/Hopen. Del av Nasjonal sykkelrute 10 som skal skiltes gjennom hele Nordland. Trafikkmengde: Ådt 8800 (år 2007). Fartsgrense: 60 km/t og 80 km/t. Farlige punkter: Brua i Hopen. Interimsbru med egen g/s-bane ferdig februar 2009. Strekningen fra Hopen til Vikan, der de myke trafikantene må dele kjørebane med biltrafikk i høy hastighet er svært trafikkfarlig. Hopshamran er sikret med isnett, men isklumper faller ned i grøft/ vegbane om vinteren. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Vegpakke Salten: I Kommunedelplan for Naurstadhøgda-Thallekrysset er alt. 6 vedtatt for delstrekning 1 Naurstadhøgda- Vikan. Her inngår omlegging av rv. 80 med ny bru over Hopsfjorden. Det blir eget felt i 3 meters bredde for gående og syklende på en side av brua. Reguleringsplanlegging/ bruplanlegging er i gang gi innspill om vindskjerming over brua. Det må vurderes om gammelvegen rundt Hopen skal være åpen for ferdsel sommerstid når nybrua står ferdig. Forlenge g/s-vegen på vestsiden fram til kryss rv. 80/Grøttingen. 300m*6000 kr/m=1,8 mill. 12
Rute 1b Strekning Langs rv. 80 fra starten på ny g/s-veg på Vikan til rundkjøringen på Bertnes. Lengde 5,4 km Dagens situasjon Standard: G/s-veg med 2,5 m asfaltert bredde ferdigstilt i 2006 på sørsiden av rv. 80. En delstrekning på Støver er kommunal veg Gammelvegen. Funksjon: Trasé for sykkeltrafikk fra områdene øst/sør for Bodø og Tverlandet til sentrum, samt knytter boligområder til fritids-, skole- og servicefunksjoner på Valle/Støver/Bertnes. Benyttes også som kjøreatkomst for enkelte boliger. Der g/s-vegen avsluttes på Vikan og syklisten må ut i vegbanen videre mot Hopen. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader Vegpakke Salten: I Kommunedelplan for Naurstadhøgda-Thallekrysset er alt. 2 vedtatt for delstrekning 2 Vikan-Hunstad øst med forslag til omlegging av rv. 80. Dvs. fjerner gjennomgangstrafikk på eks. rv. 80 mellom Kvalvåg og Mørkved. 4- feltsveg delvis omlagt i tunnel. Eksisterende g/s-veg blir ikke berørt. Bedre trafikksituasjon for myke trafikanter. Skilte fare syklist ved rv. 80 et stykke mot Hopen før g/s-vegen starter. Trafikkmengde: Ådt 8800 (år 2007). Fartsgrense: Varierer mellom 80, 70, 60 og 50 km/t. Farlige punkter: Kryssingspunkt flere steder over rv. 80 fra spredt boligbebyggelse på nordsiden av riksvegen. Kryssende g/s-trafikk ved undergangen på Bertnes avstander/sikt vurderes. 14
Rute 1c Strekning Langs rv. 80 fra rundkjøringen på Bertnes til lyskrysset på Hunstadmoen samt arm til Høgskolen. Lengde 3,9 km langs rv. 80 og 0,6 km langs Mørkvedvegen. Dagens situasjon Standard: Rv. 80 g/s-veg med 2,5 m asfaltert bredde på sørsiden av rv. 80. G/s-vei langs nordsiden av Mørkvedveien. Ruta krysser Mørkvedveien i gangfelt og følger videre g/s-vei som krysser riksvei 80 i bro før ruta kommer inn på g/s-vei langs rv. 80. Varierende kvalitet på asfaltdekket. Funksjon: Trasé for sykkeltrafikk fra områdene øst/sør for Bodø og Tverlandet til sentrum. Knytter boligområder til fritids-, skole- og servicefunksjoner på Hunstad/Mørkved, Hunstadmoen. Sykkelatkomst til Soløyvannet. Mørkvedveien er skolevei, for jobbreisende og andre. Mange sykler i veibanen forbi Bodin videregående for å unngå bakke langs g/s-vei. Trafikkmengde: Rv. 80 ådt 14.000 (år 2007). Mørkvedveien ådt 4600 (år 2003). Fartsgrense: Rv. 80 varierer mellom 50, 60 og 70 km/t. Mørkvedveien 50 km/t. Farlige punkter: Ved flere av kulvertene under rv. 80 er det for dårlig siktforhold mellom kryssende sykkelveger, spesielt midt på 4-feltsveien og lyskrysset på Hunstadmoen. Lyskryssene ved Humørsenteret, på Hunstad og Hunstadmoen er potensielle ulykkespunkt og hindrer framkommeligheten. Mange sykler på rød mann over kryssene. Gangfeltet over Mørkvedveien i retning togstoppen er for dårlig opplyst. Brua over riksveien er glatt på våte dager. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Vegpakke Salten: I Kommunedelplan for Naurstadhøgda-Thallekrysset er alt. 2 vedtatt for delstrekning 2 Vikan-Hunstad øst. Dvs. rv. 80. i 4-feltsveg delvis omlagt i tunnel. 4 felt fra ny tunnel kommer ut på Mørkved og fram til Humørsenteret. Ikke forslag til endring av dagens lyskryss ved Humørsenteret. Dagens g/s-veg må sideforskyves når vegen utvides. Tiltakene i Vegpakke Salten ligger noen år fram i tid. En del av det som er beskrevet under farlige punkter bør gjøres noe med som strakstiltak. Tiltak som hindrer kollisjon mellom syklister på kryssende kurs ved kulverter under rv.80. I lyskrysset ved Humørsenteret: Sette opp knapp før krysset i begge retninger, slik at syklisten kan trykke på knappen i god tid før de kommer frem til krysset. Kostnad: ca 350.000,-. Bygge ny g/s-vei forbi Bodin vgs (for å unngå bakke). Etablere ekstra belysning ved gangfeltet over Mørkvedveien (nær togstopp). Skifte til sklisikre rister på gangbrua over riksveien. 16
Rute 1d Strekning Langs rv. 80 fra lyskrysset på Hunstadmoen til lyskrysset ved Bodøelv. Lengde 3,3 km Dagens situasjon Standard: G/s-veg med 2,5 m asfaltert bredde på sørsiden av rv. 80. En delstrekning på Jensvoll er kommunal veg Petter Engens veg og Ole Jensvolls veg, samt del av Gamle rv på Skeid. På de kommunale vegene er syklisten blandet med biltrafikk. Varierende kvalitet på asfaltdekket. Funksjon: Trasé for sykkeltrafikk fra områdene øst/sør for Bodø og Tverlandet til sentrum og Stormyra, samt knytter boligområder til fritids-, skole- og servicefunksjoner i Stille Dal, Alstad, Jensvoll, Grønnåsen og Skeid. Trafikkmengde: Ådt 27.400 på Skeid (år 2007). Fartsgrense: 60 km/t. Farlige punkter: Ved kulvertene i Stille Dal og på Skeid er det for dårlig sikt mellom kryssende sykkelveger. Lyskryssene i Stille Dal, Grønnåsen og Bodøelv er potensielle ulykkespunkt og hindrer framkommeligheten. Statens vegvesen sin rapport etter g/sveginspeksjon avdekker dårlig rekkverk/sikring mot påkjøringsfarlige lysstolper/skiltmaster og behov for vegetasjonsrydding. Registrerte sykkelulykker: Ulykke med personskade ved kollisjon mellom 2 syklister i undergangen på Skeid. Forslag til tiltak, kostnad: Vegpakke Salten: I Kommunedelplan for Naurstadhøgda-Thallekrysset er alt. 2 vedtatt. Dette innebærer ny trasé for rv. 80 i 4-feltstunnel mellom Hunstadmoenkrysset og krysset ved Bodøelv. Det vil da bli vesentlig mindre trafikk på eksisterende rv. 80. Ikke ferdig planer for hva som skal skje med eksisterende 3-feltsveg. Buss og sykkel bør prioriteres på gammelvegen, kanskje egne sykkelfelt for transportsyklisten? I kommunedelplanen ligger det inne forslag til nye kryssløsninger som kan gi syklisten tryggere framkommelighet. I Grønnåsenkrysset er det forslag til planskilt kryssing for fotgjengere/syklister parallelt med rv.80. Tiltakene i Vegpakke Salten ligger noen år fram i tid. En del av det som er beskrevet under farlige punkter bør gjøres noe med som strakstiltak. På delstrekning 3 Hunstadmoen- Thallekrysset er alt. 2 i Kommunedelplan for Naurstad-høgda-Thallekrysset vedtatt. Ny trasé for rv. 80 vil gå i 4-feltstunnel mellom Hunstadmoenkrysset og krysset ved Bodøelv. Planskilt kryssing i Grønnåsenkrysset. Digitalt skilt som viser antall passerende syklister på Skeid. Tiltak som hindrer kollisjon mellom syklister på kryssende kurs ved kulverter under rv.80. 18
Rute 1e Strekning Langs rv. 80 fra lyskrysset ved Bodøelv til rundkjøring ved Jernbaneveien, hurtigrute/ferge til Lofoten. Lengde 2,8 km Dagens situasjon Standard: G/s-veg med 2,5 m asfaltert bredde på sørøstsiden av rv. 80. Fra Snippen til rundkjøring i Sjøgata sykles det enten blandet med biltrafikk eller på fortau på nordsiden av Sjøgata. På østsiden av Jernbanevegen til fergekaia er det g/s-veg med 2,5 m asfaltert bredde. Varierende kvalitet på asfaltdekket. Funksjon: Trasé for sykkeltrafikk fra områdene øst/sør for Bodø og Tverlandet til sentrum og hurtigrute/ferge til Lofoten. Knytter boligområder langs rv. 80 inn mot byen til fritids-, skole- og servicefunksjoner i sentrum/city- Nordområdet. Trafikkmengde: Ådt 16.750 (Stormyra), 12.000 (Sjøgata), 7000 (Jernbanevegen) (år 2007). Fartsgrense: Varierer mellom 60 og 50 km/t. Farlige punkter: Rundkjøringen på Stormyra, Thallekrysset, rundkjøring Snippen, rundkjøring Sjøgata og innkjøringen til jernbanen er potensielle ulykkespunkt og hindrer framkommeligheten. Statens vegvesen sin rapport etter g/sveginspeksjon avdekker dårlig rekkverk/ sikring mot påkjøringsfarlige lysstolper/skiltmaster, behov for vegetasjonsrydding. Registrerte sykkelulykker: Alvorlige ulykker i rundkjøringen på Stormyra, ved Snippen og ved jernbanekrysset. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Vegpakke Salten: I Kommunedelplan for Naurstadhøgda-Thallekrysset er alt. 2 vedtatt for delstrekning 3 Hunstadmoen- Thallekrysset. Mellom kryssene Bodøelv og Thallekrysset videreføres 4-feltsveg som i dag. Nye kryssløsninger i rundkjøringen på Stormyra og Thallekrysset som skal gi syklisten lettere og tryggere framkommelighet. Tiltakene i Vegpakke Salten ligger noen år fram i tid. En del av det som er beskrevet under farlige punkter bør gjøres noe med som strakstiltak. Skilting Nasjonal sykkelrute til hurtigrute/ferge til Lofoten. I den forbindelse vurdere å regulere fortauet i Sjøgata som g/s-veg. Tiltak som hindrer kollisjon mellom syklister på kryssende kurs ved kulverter under rv.80. Tiltak etter g/s-veginspeksjon. 20
Rute 2 Strekning Olav V.gt fra lyskrysset ved Bodøelv til Langstranda, Fritjof Nansens vei til rundkjøring ved Hålogalandsgata. Lengde 3,7 km. Langs Olav V.gt. 3,3 km, 0,4 km langs Fritjof Nansen vei. Dagens situasjon Standard: G/s-veg med 2,5 meters bredde på nordsiden av Olav V.gt og østsiden av Fritjof Nansens vei. Funksjon: Hovedatkomst fra rv. 80 til City nord, Nordlandshallen, Flymuseet, Aspmyra stadion, sentrum og flyplassen. Mange arbeidsplasser og en del boliger. Trafikkmengde: Ådt 11.500 (år 2006) ved City nord. 5820 (år 2008) i Fritjof Nansens vei. Fartsgrense: 60 km/t. Farlige punkter: Uheldig føring av g/svegtraséen gjennom rundkjøringer/ vikepliktsregulerte T-kryss. Det er få tilrettelagte kryssingspunkt for gående/syklende over Olav Vs gt. til næringsområder/arbeidsplasser på sørsiden av vegen. Statens vegvesen sin rapport etter g/s-veg-inspeksjon i 2008 avdekker manglende skille mellom kjøreveg, busstopp og g/s-veg som gir farlige snarveger både for bil og sykkel, manglende skjerming av påkjøringsfarlige elementer og bratte/dype grøfter som må sikres. Registrerte sykkelulykker: En fotgjenger og to syklister har vært involvert i ulykker i løpet av de siste 10 årene. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Skilting til service/idrettsanlegg/flyplassen/ idrettsanlegg/sentrum. Tiltak i henhold til problem avdekket etter g/s-veginspeksjon og estetisk opprydding. Lyskrysset ved Bodøelv bygges om i henhold til Vegpakkeplanene. Ny rundkjøring til City nord når de bygger ut. Sykkelfelt i Gamle Rv må avsluttes på en god måte mot g/s-veg/rundkjøringen i Olav V.gt. Det planlegges ny rundkjøring til flymuseet i krysset Olav V.gt/ Børtindgata. G/s-vegtraséene må vurderes nøye i tilknytning til ombygging av kryssene. Vegpakke Salten: På delstrekning 3 Hunstadmoen-Thallekrysset er alt. 2 i Kommunedelplan for Naurstad-høgda- Thallekrysset vedtatt som ny trasé for rv. 80, dvs 4-feltstunnel under Obersthaugen. Forslag til planskilt kryssing i rundkjøringa Olav Vs gt. / Bodøsjøveien og Gamle Riksvei (2 underganger). Krysset ved Bodøelv blir sannsynligvis et toplanskryss med rundkjøring. Reguleringsplan for Gamle Rv med bussgate og tosidig sykkelfelt. City Nord har utarbeidet reguleringsplan for sin utbygging der det inngår ny rundkjøring mot Olav V.gt. Planskilt kryssing i rundkjøringa Olav Vs gate, Gml. Riksvei, Bodøsjøveien. Ombygging av krysset ved Bodøelv. Tiltak etter g/s-veginspeksjon. 22
Rute 3 Strekning Hålogalandsgata fra rundkjøringa på Stormyra til hurtigbåtkaia/sentrumsterminalen. Lengde 2,75 km. Dagens situasjon Standard: I dag sykling i lag med biltrafikken. Bredde tilsvarer nesten 4-felt med trerekke som midtdeler. Lange strekninger uten kryssproblematikk. Deler av strekningen har parkering til boligområder. Opphøyde gangfelt. Funksjon: Hovedveg mellom ulike deler av sentrum i Bodø. Trafikkmengde: Ådt 5600 (år 2004) ved Børtindgt. 6150 (år 2003) ved Aspåsen. Fartsgrense: 40 km/t. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Ny reguleringsplan for Nerbyen gir føringer på mulige traseer for sykkel. VPS planlegger ombygging av krysset Hålogalandsgata/rv. 80 med planskilt løsning for gående/syklende. Kommunedelplan for sentrum har med vurdering av sykkeltraseer. Reguleringsplan for Gamle Riksveg bussgate med tosidig sykkelfelt. Sykkelfelt på begge sider av Hålogalandsgata frem til Dronningens gate. Gjennomføring deles i ulike delstrekninger avhengig av kompleksitet mtp parkering / skole (levering skolebarn) tilgjengelig areal. Ombygging av krysset rv. 80/ Kirkeveien/Hålogalandsgata må planlegges med tanke på gjennomgående sykkelfelt. Vurdere å regulere strekningen fra Gml. Riksvei til Dronningens gate. Farlige punkter: Kryss/avkjørsler til boligområder. Registrerte sykkelulykker: En lettere skadd i krysset Hålogalandsgata/Bankgata. 24
Rute 4 Strekning Fra krysset Gml. Riksvei / riksvei 80 ved Herredshuset, gjennom Rensåsparken, langs Prinsens gate til Breivika samt Hernesveien. Lengde Ca 2,7 km. Gjøre tydeligere hvor sykkelveien går forbi parkeringsareal i Rensåsparken (merke / asfaltere, vurdere steinsetting i bakken). Asfaltere trasé gjennom Rensåsparken. Etablere belysning gjennom Rensåsparken. Dagens situasjon Standard: Gruset g/s-vei / turvei gjennom Rensåsparken. Tosidig fortau i Prinsens gate og langs Hernesveien. Funksjon: Jobbreisende, annet. Trafikkmengde: Ingen målinger i Prinsens gate. Ådt 1800 (år 2008) i Hernesveien. Fartsgrense: 30 km/t i Prinsens gate og i Hernesveien. Farlige punkter: Mange kryss og mange parkerte biler. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Fjerne parkering langs den ene siden av Prinsens gate (samme side hele veien). 26
Rute 5a Strekning Langs rv. 834 Kirkeveien/Nordstrandveien fra rundkjøring ved rv. 80 på Stormyra til krysset med Burøyveien i Mælen. Lengde 2,4 km. Dagens situasjon Standard: G/s-veg med 2,5 m asfaltert bredde ca. 0,3 km på østsiden fra rundkjøringa til krysset med Thalleveien. Tosidig sykkelfelt 0,8 km fra Thallekrysset til Rønvikkrysset, med fartshumper. Tosidig fortau fra Rønvikkrysset til krysset med Fjellveien og ensidig fortau med varierende kvalitet/bredde herfra på vestsiden fram til Mælen. Funksjon: Strekningen er en av hovedatkomstene fra boligområdene på nordsida, fra Rønvikområdet/Reinsletta til City nord og Nordlandshallen/Badeland og videre ut av byen. Trafikkmengde: Ådt 9400 (år 2005). Fartsgrense: 50 km/t i Nordstrandveien og 30 km/t i Kirkeveien. Farlige punkter: Kryssing over Nordstrandveien på grunn av høyt hastighetsnivå. Registrerte sykkelulykker: En uskadd i Kirkeveien, en lettere skadd i Nordstrandveien. Flere fotgjengerulykker i tilknytning til kryssing av Nordstrandveien. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Vegpakke Salten: I Kommunedelplan for Naurstadhøgda-Thallekrysset er alt. 2 vedtatt på delstrekning 3 Hunstadmoen- Thallekrysset. Rundkjøringen på Stormyra skal bygges om til to-planskryss. Herfra tosidig sykkelfelt til Thallekrysset behov for regulering. Ved ombygging av rundkjøringen på Stormyra til toplanskryss er det ønskelig at sykkelfeltene i Kirkeveien og Hålogalandsgata videreføres gjennom krysset på begge sider, slik at syklisten ikke må krysse kjørebanen for å komme til riktig sykkelfeltside. Mellom Thallekrysset og Rønvikvegen er det regulert og bygd tosidig sykkelfelt, samt regulert rundkjøring i Rønvikkrysset, som ikke er bygd. Det er behov for regulering for sykkelfelt i Nordstrandveien. Kommunedelplan for havna inkluderer rundkjøring i Mælen. Hele strekningen fra rv. 80 til Mælen vurderes omgjort til kommunal veg dersom det bygges ny riksvegtrasé med kulvert fra Herredshuset, ny bru fra Snippen over jernbanen til Leira. Statens vegvesen sin rapport etter TSinspeksjon i Nordstrandveien avdekker behov for siktrydding, bedre plassering av skilt, oppstramming/etablering av bedre skille mellom fortau og kjørebane langs forretningsbygg lengst nord og ombygging av krysset i Mælen. Regulere og bygge tosidig sykkelfelt fra rv. 80 til Thalle-krysset og i Nordstrandveien mellom Rønvikkrysset og Mælen. 28
Rute 5b Strekning Langs rv. 834 fra krysset med Burøyavegen i Mælen til g/s-vegen avslutter i Løpsmarka. Lengde 3,2 km Dagens situasjon Standard: G/s-veg med 3 meters bredde og grøft mot riksvegen. Delvis uoversiktlig kurvatur fra Bratten og ned på nordsida gjennom trang kulvert i kurve. Dekket delvis nedslitt. Farlige punkter: Avkjørsler inn til boligområder i Kvalvika med dårlig sikt på grunn av støyskjerm. Nedoverbakke her gir stor fart på sykkel forbi avkjørslene. Uoversiktlig trasé gjennom kulvert under rv. 834 fra Bratten ned til Storvika. Kryssing atkomstveg inn til Skivika. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Forbedre siktforholdene ved kulvert. Utbedring dekkestandard. Funksjon: Eneste vegatkomst fra sentrum til boligområder i Kvalvika, Skivika og Løpsmark. Atkomst videre langs rv. 834 nordover til Løp, Ausvika, Geitvågen, Myklebostad, Skjelstad, Kløkstad, Skaug, Mjelle, Festvåg og Kjerringøy. Trafikkmengde: Ådt varierer mellom 4730 i Mælen til 2785 før krysset til Løpsmarka (år 2005). Fartsgrense: 50, 60 og 70 km/t. 30
Rute 6 Strekning Jernbaneveien fra rundkjøring til hurtigrute/ferge til Mælen, arm til Nordstrandveien via Tjeldberget. Lengde 1,5 km langs Jernbaneveien, 0,25 km i Tjeldberget. Dagens situasjon Standard: G/s-veg med 2,5 m asfaltert bredde langs østsiden av Jernbaneveien. Langs Tjeldberget er det fortau på nordsida og mot sør g/s-veg på kort strekning forbi bensinstasjon. Funksjon: Atkomst til havneområdet/ Burøya med mange arbeidsplasser. Korteste veg for trafikk fra nordsida til havna, sentrum, togstasjon, hurtigrute/ ferge. Atkomst fra hurtigruta til Fjellveien og Rønvikfjellet/Turisthytta. Trafikkmengde: Ådt 8360 (år 2008) ved jernbanekrysset avtar noe mot Mælen. Fartsgrense: 50 km/t. Farlige punkter: Kryssing av sideveger/avkjørsler. Dårlig tilrettelagte kryssingspunkter over Jernbaneveien. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Forslag til ny kommunedelplan for havna (ikke vedtatt), inkluderer rundkjøring i Mælen og 4-feltsveg fra krysset ved Tjeldberget til ny bru over jernbanen. Egen reguleringsplan for bru over jernbanen fra Snippen til Leira. Forslag om endring av status på Jernbanevegen til riksveg og at Kirkeveien/Nordstrandveien blir kommunal veg. Kulvert og bru over jernbanen inngår som Vegpakke Saltenprosjekt. Asfaltere etter utskifting vannledninger. Utbedre med tanke på vannansamling på g/s-vegen. 32
3.3 Oppsummering av fakta om hovedrutene Rutenr. Navn Lengde Fartsgrense (km/t) ÅDT (år) Ansvar (km) 1a Rv 80; Løding-Vikan 4,2 60 og 80 8800 (2007) Statens vegvesen 1b Rv 80; Vikan-Bertnes 5,4 80/70/60/50 8800 (2007) Statens vegvesen 1c Rv 80; Bertnes-Hundstadmoen, arm til høgskolen 4,2 0,6 50/60/70 50 14000 (2007) / 4600 (2003) Statens vegvesen Bodø kommune 1d Rv 80; Hundstadmoen-Bodøelv 3,3 60 27400 (2007) Statens vegvesen 1e Rv 80; Bodøelv-rundkj. Jernbanevn. 2,8 60/50 16750 / 12000 / 7000 (2007) Statens vegvesen 2 Olav Vs gate Fritjof Nansens vei 3,7 0,4 60 40 11500 (2006) 5820 (2008) Statens vegvesen Bodø kommune 3 Hålogalandsgate 2,75 40 5600 (2004) 6150 (2003) Bodø kommune 4 Prinsens gate 2,2 30 1800 (2008) Bodø kommune Hernesveien 0,5 5a Kirkeveien / Nordstrandveien 2,4 30/50 9400 (2005) Statens vegvesen 5b Rv 834; Mælen-Løpsmark 3,2 50/60/70 4730/2785 (2005) Statens vegvesen 6 Jernbaneveien Tjeldberget 1,5 0,25 50 8360 (2008) Bodø kommune Bodø kommune Tabell 3-1. Faktainformasjon om hovedrutene. 34