Referat fra wrkshp m matrikkellven g landma lerrllen. Wrkshpen ble avhldt den 9.4.2015 i Tekna sine lkaler i Osl, kl. 10:00 15:00. Til stede: Anders Braaten fra Kartverket, Arild Iversen fra Ingeniørservice AS g Gematikkbedriftene, Arve Leiknes fra Høgsklen i Bergen g Tekna Samfunnsutviklerne, August E. Røsnes fra NMBU g egen virksmhet, Berit Danielsen fra Røyken kmmune, Hans Sevatdal fra NMBU, Helge Onsrud fra Kartverket, Håkn Andresen fra Gematikk Survey AS g Gematikkbedriftene, Leiv Bjarte Mjøs fra Høgsklen i Bergen, Marin Svendsen NMBU student g fra Tekna Samfunnsutviklerne, Per Ove Røkke fra Kartverket g Tekna Samfunnsutviklerne, Trnd Engen fra Ingeniørservice AS g Gematikkbedriftene, Øystein Halvrsen fra Rambøll AS g Gematikkbedriftene g Leikny Gammelm fra NMBU g Tekna Samfunnsutviklerne sm referent. Møtte ikke: Fredrik Hlt, Einar Hegstad, Børge Aadland g Frde Aleksander Brge. 1. Velkmmen g krt presentasjn av deltagerne Bakgrunnen fr wrkshpen er tdelt: 1) Frskrift til matrikkellven er ute på høring i frbindelse med endringer på grunn av ny jrdskiftelv, hvr det er gså tatt inn andre, mindre endringer. 2) Da matrikkellven ble vedtatt ble rdningen med privatisering av landmålerfretak tatt ut, sammen med blant annet reglene m kmpetanse. Nå ønsker Gematikkbedriftene endringer i lven g å innføre «fritt landmålervalg». I den frbindelse har de bedt Samfunnsutviklerne å engasjere seg. Det kan være aktuelt at Tekna benytter ss sm ressursgruppe hvis det kmmer i gang et lvarbeid. I løpet av 2013/2014 ble det fretatt en evaluering av matrikkellven, men rapprten er ikke ffentliggjrt. Når det nå kmmer knkrete endringsfrslag ser Tekna Samfunnsutviklerne det sm nødvendig å vurdere frslagene i sammenheng g se helheten i systemet vårt. Det ble derfr invitert til en wrkshp med deltagere fra freningen, bransjen g andre viktige støttespillere. Dessverre hadde ikke alle anledning til å kmme. Målet med wrkshpen er gjennm innlegg fra deltagerne g knstruktiv diskusjn å kmme frem til gde g faglig funderte innspill på følgende i kmmende prsesser: 1) Hvilken rlle skal den private eiendmslandmåleren ha? 2) Hvrdan bør lvverket utfrmes? 3) Hvilke samfunnsppgaver skal registeret fylle? Oppdatert 1.5.2015
2. GBL legger frem sitt ønske g frslag v/øystein Halvrsen Gematikkbedriftene jbber fr rammebetingelsene fr arbeidet til sine medlemmer. Mer infrmasjn finnes på deres hjemmeside. De representerer gdt ver 1000 arbeidsplasser. De ønsker nå å ta tak i fritt landmålervalg. De km med innspill i frbindelse med lvevaluering av ML. Når det gjelder landmålervalg, var ikke dette ne sm Kartverket kunne ta videre g de fikk beskjed m at dette er et plitisk valg. Derfr gikk GBL til departementet g det plitiske miljøet. Krt gjennmgang av lvarbeidet g histrikken: - NOU 1999-1 Lv m eiendmsregistrering - OTP nr. 70 Statsråd 1.4.2005 - Energi g miljøkmiteen 10.05.2005 Høring Leif Frde Onarheim saksrdfører Innstilling 3.6.2005 - Odelstinget vedtk matrikkellven 9.6.2005 Herunder fritt landmålervalg - Lagtinget sak nr. 10 den 14.6.2005 Samme vedtak - De «rødgrønne» endrer lven g ppretthlder kmmunalt mnpl på eiendmsmåling 9.2.2007 GBL freslår fritt landmålervalg ved at: - Mnplet ppheves slik at både private g kmmunalt ansatte kan utføre eiendmsmålinger. - Krtere saksbehandlingstid fr kunden dagens 16 ukers frist + vinterfrskrift gjør at kunden må vente lenge. - Vesentlig rimeligere fr kunden dette blir spesielt synlig når kmmunen leier inn private fretak til å gjøre jbben g betaler dem langt mindre enn det de fakturer kunden fr. - Fagmrådet landmåling styrkes gjennm en gdkjenningsrdning. Krever økt kmpetanse innen: Eiendmsjus Landmåling - Innføre gdkjenningsrdning. Det er gdkjenningsrdninger fr andre saker etter PBL g det bør det gså innføres fr denne type saker. Hvrdan gdkjenning sm er ønskelig må man kmme tilbake til; persnnivå eller firma? ML 5 a) Matrikkelstyresmaktene Staten ved sentral matrikkelstyresmakt skal syte fr rdning, drift g frvaltning av matrikkelen. Kmmunen er lkal matrikkelstyresmakt, g har under dette ansvaret fr å utføre ppmålingsfrretningar1 g føre matrikkelen i kmmunen. Kmmunen kan etter avtale verlate til andre å utføre ppmålingsfrretningar på sine vegner. Kmmunen kan etter avtale verlate til annan kmmune etter reglane i kmmunelva2 kapittel 5, eller til sentral matrikkelstyresmakt, å føre matrikkelen på sine vegner. Departementet kan i frskrift gi nærare reglar m matrikkelstyresmaktene, under dette m rgan sm kan utføre matrikkelføringsppgåver. 2 Med tradisjn g innvasjn skaper vi fremtiden!
Rådgivende Ingeniør Gematikk - Gematikkfaget er nå gdkjent slik at utøvere av faget kan kalle seg rådgivende ingeniør gematikk. Dette kan det nå brukes i anbudsrunder. - Rådgivende Ingeniørers Frening (RIF) er en frittstående bransjefrening innenfr rådgivning, planlegging g prsjektledelse i bygg- g anleggsnæringen - Gematikk faget blir kjent g det blir lettere å synliggjøre hva de kan. Spørsmål g innspill fra deltagerne Etter innlegget ble det åpnet fr spørsmål g innspill fra de andre deltagerne g Gematikk bedriftene fikk mulighet til å svare g kmmentere. Hva skal GBL bidra med? GBL har str kmpetanse g de må argumentere bedre enn bare at de kan tilby jbben til en lavere pris. Når de går til plitikerne må de få frem kmpetansen. Kart er det viktigste grunnlaget fr all fysisk planlegging. Det er flere valgmuligheter når det gjelder autrisasjn: skal dere henge dere på det internasjnale systemet fr autrisasjn? Det er ikke diskutert i GBL. De har tenkt at det er naturlig å legge seg på samme gdkjenningssystem sm fr andre ingeniørfag g det eksisterende systemet i PBL. Andre nrdiske land henger seg på EU-systemet sm er knyttet pp til utdannelse g praksis. Vårt eksisterende system fr gdkjenning er ikke i tråd med EU-systemet, men det er endring på gang i vårt gdkjenningssystem gså. Det er ulike meninger m gdkjenningssystem g nen mener at så lenge vi har et gdkjenningssystem i Nrge så må vi benytte det. Tenker de bare at private landmålere skal gdkjennes eller alle eiendmslandmålere? Alle skal gdkjennes, m det er kmmunen eller private firma, men dette er ikke diskutert veldig grundig enda. Det er vanskelig å være veldig knkret før det er et lvarbeid i gang. Har de vurdert kmpetanse i frhld til eiendmsfaget? Gjennm gdkjenningsrdning på persnnivå vil man styrke kmpetansen. Det er mange bestyrere rundt mkring sm ikke har den nødvendige eiendmsfaglige kmpetansen g det er viktig å styrke denne. Det må være kvaliteten på sluttprduktet sm er det viktige g sm må stå i fkus. 3. Innlegg fra arbeidsgruppen v/ August E. Røsnes, Hans Sevatdal g Leiv Bjarte Mjøs g innspill fra deltagere Byggetmt, PBL g register Det stilles krav til kmpetanse i PBL fr alle aktører, utenm tjenesteyting på ppmåling. Det sm nå er ønskelig er å transfrmere et system. Deler av det faglige kmmune Nrge vil ikke bli sm før m kmmunens landmålere går ut av kmmunen. Kmmunen kan miste denne type kmpetanse g persner sm i mange kmmuner har hatt andre faglige tilleggsppgaver. ML på sine premisser er fr så vidt grei nk men den er i utakt med samfunnet ellers i frhld til hvrdan man danner en tmt. Dette skaper et mer kmplekst utgangspunkt. Det er viktig fr de sm danner eiendm at de ikke betaler fr samme tjeneste flere ganger (først betaler de fr ppmåling av hele tmten g så fr hver tmt sm deles fra denne). Gebyret må ha fkus på sluttresultatet. Da må PBL bli tydelig. Vi kan stille spørsmål ved m PBL 20-1 m snakker m en byggetmt eller m den/de eiendmmer sm etableres til slutt fr salg eller utleie. Ansvarlig søker bør gså være ansvarlig fr søknad m deling, 3 Med tradisjn g innvasjn skaper vi fremtiden!
blant annet av hensyn til den prsjekteringen sm ligger til grunn fr byggesøknaden. Dette må krdineres under byggesøknaden. På denne måten får vi en frm fr pakkeløsning. De måletransaksjner sm fretas fr byggetmt bør være basert på "utstikking" slik at man gså kan unngå at unøyaktigheter i kartgrunnlag, prsjektering etc. i seg selv ikke resulterer i at det må måles flere ganger. Bestemmelsene i ML bør justeres deretter. Når målinger skjer til slutt kan det gså være ne rm fr en fleksibilitet i frhld til sluttresultatet så ikke det stpper pp på grunn av frskyvninger sm gjør at arealer g arealutnyttelse på den enkelte tmt ikke stemmer med planen. Om man er privat eller ffentlig er ikke viktig så lenge man gjør en gd jbb. Strt sett all utbygging skjer av utbyggere g de skaffer seg eiendm. Eiendm msettes gjennm AS fr næringseiendm. Fr bligbygg erverver utbygger uten å verføre hjemmel- En årsak til dette er dkumentavgift (fr å spare penger) et demtiverende system. Det gjøres ved fr eksempel urådighetserklæringer. Når det da er flere matrikkelenheter g rettigheter i fast eiendm får vi fte et lite håndterlig kmpleks av rettigheter sm berører mange parter, gså finansinstitusjner (panterettigheter). Det landmåleren gjør skal inn i et register. Det betyr at feil sm gjøres havner i registeret g det er viktig å ta pp hvrdan vi skal få rettet pp registeret. I andre land finnes blant annet et system med rettsgyldige grenser der partene skriver under på at grensen sm påvises er rettsgyldig fr dem. Dette er med på å garantere kvaliteten på det man gjør. Det vil gså være en sikkerhet i frhld til ansvar. Dagens gebyrsystem er sm bukken g havresekken. Innføres det private landmålere bør gebyrene fr måletjenester fastsettes sentralt (statlig instans). Uansett hvrdan denne tjenesten rganiseres bør ikke gebyrene fastsettes av utfører, med unntak av de tilfeller hvr det freligger tilnærmet fri knkurranse m utførelsen. Med Nrges gegrafi g bsetting er det siste vanskelig å få til. Frhldet frvaltning tjenesteyting g kmmunale arkiv Vi må ha et lengre perspektiv enn bare å få en lvendring sm neste regjering kan endre tilbake. Ved lvarbeidet sist var ffentlig frvaltning g tjenesteyting viktig å skille. Dette ser det ut til at det i dag er mye rt g misfrståelser rundt. Landmålere fatter ikke vedtak, det er det grunneiere sm gjør. Fra kmmunens side er det den prsessen sm ligger før ppmålingsfrretningen, med tillatelse, sm er et vedtak. Ved fritt landmålervalg må dette presiseres g skapes klarhet i. Dette innebærer gså at det må være klarhet i muligheten til å klage. Det vanlige er at enkeltvedtak kan påklages. Hva er det så mulig å påklage i en ppmålingsfrretning? Det sm en privat landmåler utfører kan ikke påklages etter reglene m klage på enkeltvedtak. Arbeiderpartiregjeringen fjernet kmpetansekrav g skille mellm ffentlig g tjenesteyting ved å si at alt er myndighetsutøvelse. Det betyr et annet innhld i hva sm er myndighetsutøvelse enn det sm vanligvis gjelder etter lv. Matrikkelføring er myndighetsutøvelse g kan påklages. Svenskene har et annet system. Vi har freløpig en tredeling g må frhlde ss til det. 4 Med tradisjn g innvasjn skaper vi fremtiden!
Nå har vi hatt lven i nen år g vi har eksempler på at private leies inn av kmmunen. Dette bør vi få nen erfaringer på sm kan tas med i diskusjnen. Ikke bare i frhld til gebyr g penger til landmåler g kmmune, men hvrdan det har fungert. Hvis landmåleren er privat, så må matrikkelføreren være enda mer kmpetent til å sjekke at alle regler er fulgt fr å kunne føre. Da må kanskje matrikkelføring flyttes til et statlig nivå. Det blir nye krav g det må stilles spørsmål ved m dette lar seg gjennmføre. Vil en privat landmåler føre til større krav til kmmunen? Hvrdan kmmunene stiller seg er vanskelig å regulere i lv frdi kmmunene rganiserer seg ut fra hva sm er praktisk mulig. Offentligrettslig privatrettslig må vi gså ha et frhld til. Dette kmmer spesielt inn i prsessen ved tillatelse. Her bør det avklares bedre hvilke prblemstillinger kmmunen skal gå inn i g hva kmmunen gir tillatelse til. Kmmunens arkiv: Hvrdan ser dette ut? Hvrdan tilrettelegge dette fr innsyn fr en privat landmåler? Hvr langt er kmmunene kmmet i å få digitalisert sine arkiv? Matrikkel g landmålerrllen PBL 21-6 Privatrettslige frhld Med mindre annet følger av lven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige frhld ved behandling av byggesøknader. Dersm det framstår sm klart fr bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden frutsetter, kan søknaden avvises. Eventuell tillatelse etter denne lv innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige frhld. Kmmunen kan fastsette frist fr tiltakshaver fr supplering av søknaden. Det er viktig å ta stilling til hvilken rlle matrikkelen skal ha g hvrfr vi måler pp eiendmsgrenser. Av verdens ca. 6 milliarder eiendmmer måles ca. 25-30 % pp. I England g på Island måles det ikke pp grenser, de tegnes inn på kart g beskrives på andre måter. Vårt system stammer fra det Tyske systemet, men i mtsetning til andre sm bygger på dette systemet målte ikke Nrge pp grenser på 1800-tallet slik de andre landene gjrde (nen målte allerede på 1600-tallet). Nrge gjennmførte dette på 1960-tallet g fikk ØK. Byene våre er i en særstilling g ble målt tidligere. Det var først i 1980 Nrge innførte eiendmsppmåling fr hele landet. Bakgrunnen må være behvet fr å ppdatere eiendmskartet, Matrikkelen. Kjerneppgaven til eiendmslandmåleren må være å hlde eiendmskartet ppdatert. Dette er gså kjerneppgaven til andre lands landmålere; kartet skal være riktig. Behvet fr et prfesjnelt landmålersystem, med ansvar fr å ppdatere ØK, førte frem til delingslven, men det ble ikke fulgt pp ved innføringen av delingslven. Dette har ført til at vi har et rt i dag med liten garanti fr at dagens eiendmskart er riktig. Her er det selvfølgelig stre frskjeller i landet. Matrikkelkartet er kjernen i infrmasjnssystemet g ekstremt mangelfullt. Slik det er i dag kan det ikke få den rlle sm et «multi-purpse-cadaster» har. Det må gjøres en avklaring av hvilken rlle kartet skal ha. Dagens system fanger ikke nødvendigvis pp grenseendringer mellm partene da systemet ikke medfører nen plikt fr partene til å registrere grenseendringene eller ta saken gjennm ffentlig saksbehandling med påfølgende ppmålingsfrretning. Dagens system garanterer ikke kmpetanse hs den landmåleren sm kmmer ut fr å måle. I Sverige fr eksempel er kjerneppgaven fr landmåler å måle pp den krrekte grensen mellm partene g få den registrert. I Nrge er det partenes påstander sm måles pp g er det tvist må det til rettsapparatet. Kartet må være kmplett g krrekt. Kravet m ppmåling ved msetning frsvant i 1980 g er ikke kmmet tilbake. Dette gjør blant annet at de gamle tmtene vi ikke vet hvr er bare blir vanskeligere 5 Med tradisjn g innvasjn skaper vi fremtiden!
å finne. Verdien av et kart sm ikke må være krrekt vil være begrenset. Det er en knsekvens av at landmåleren ikke har vært g ikke er ansvarlig fr å måle pp den riktige grensen. Landmålerprfesjnen sm blir etablert må ha kmpetanse g kunne ta stilling til hva sm er den riktige grensen. Landmåleren må frstå avtalerett g vilkår fr registrering. En slik landmålerprfesjn kmmer ikke av seg selv g det må kmme en bestilling g plan fr å kunne utdanne denne landmåleren. Autrisasjn etter PBL gir ikke gd nk garanti fr kvaliteten i den enkelte sak. Her må vi se på hvrdan andre land autriserer. Den nrmale standarden er master g 2 3 års praksis, men her finnes det mange frskjellige løsninger sm fr eksempel master, 5 års praksis g en ekstra eksamen. Feil kan føre til tap av autrisasjn. Andre steder der det er statlig matrikkelsystem er det ikke autrisasjn, men sm i fr eksempel Sverige er det Lantmäteriet sm står fr ansvaret. Autrisasjnsrdningen må sikre kvalitet g ikke bare være en frmalitet. Landmåleren må være ansvarlig. 4. Innlegg fra deltagerne g diskusjn Etter lunsj ble alle deltagerne invitert til å ha krte innlegg før rdet var fritt. I det følgende er innleggene g diskusjnen frsøkt rdnet etter tema med argumenter fr g imt alt ettersm det deltagerne la frem. Det er viktig å påpeke at de fremmøte hadde ulike syn på hvrdan man kan kmme videre med privatiseringen. Fra de sm mener at måle- g matrikkelsystemet er nenlunde tilfredsstillende i dag g kan privatiserer mer eller mindre direkte til de sm mente at man burde benytte anledningen til å skape et mer enhetlig system med samrdning av lvterminlgi g innføring av rutiner g krav til kmpetanse sm bidrar til å frbedre kvaliteten i systemet ver tid. Hvis ikke privatiseringen kan bidra til både å styrke kvaliteten i måling g i registersystemene samt effektiviteten i tjenesten fr brukeren, vil flere av deltagerne hevde at en privatisering har liten eller ingen hensikt. Privat eller ffentlig - Hvrfr privatisere? Sentral matrikkelmyndighet skal frvalte til enhver tid gjeldende lvverk. Tilsynene underbygger at mange kmmuner gjør en gd jbb. Lvverket er nytt g må få tid til å gå seg til. Vi må ikke si eller ha fkus på at kmmunene gjør en dårlig jbb fr det er det ikke belegg fr. Men at kapasiteten er et prblem i mange kmmuner blir stadig påpekt. Det kan være bra fr bransjen å få fritt landmålervalg g få løsnet prppene i systemet. Når det gjelder hva landmåleren skal gjøre så utfører de private, flere stede, jbben i dag, men det er på bestilling fra g på vegne av kmmunen. Det er viktig at kmmunen ppretthlder kmpetanse fr å kntrllerer g matrikkelføre. Så det kan ikke slippes helt løs. Det må være en hel prduksjnslinje sm fungerer. Det viktigste er at fagmrådet styrkes g at det er rekrutering til faget. Privatisering kan være bra både fr grunneierne (kundene) g fr registeret (matrikkelen) g dermed gi et bedre grunnlag fr samfunnsutvikling. Gebyr g tid Gebyrene kan ikke Kartverket vurdere, men at det spriker så mye er grunn til at det bør sees på. Ved privatisering kan nk gebyrene øke nen steder g det vil kmme gebyr på matrikulering. Kstnader fr matrikkelføring må dekkes inn g dette må nen betale fr. Det hevdes gså at ppheving av 6 Med tradisjn g innvasjn skaper vi fremtiden!
mnplet vil gi raskere g billigere ppmåling enn i dag. Det er viktig at kmmunen ikke tar så mye fr matrikkelføring at det ikke hjelper at landmåleren blir billigere. Hvrdan skal vi få knkurranse i grisgrendte strøk, da kan vi få et privat mnpl? Hvem skal måle i de i mrådene der det er vanskelig å skaffe nen til å gjennmføre ppmålingsfrretninger? De private mener at de med enkle tiltak kan bidra til at tiden går ned. Dette må knyttes sammen med Rådgivende Ingeniør Gematikk g de må inn i tidlig fase av prsjektet. Vinterfrskriften er bra å ha, men kanskje det bør være enklere å få matrikulert uten frretning. Saksbehandlingstiden kan settes ned fr å få sakene gjennmført raskere. Grenser Det ble en krt diskusjn rundt frståelsen av hvr eksisterende grense går. NOU 1988: 16 ble nevnt sm en kilde g rettspraksis sm en annen. Det blir kmplisert hvis utøvere i systemet vårt har frskjellig ppfattelse av hvrdan eiendmmer dannes g fri avtalerett. Her må vi blant annet gå igjennm rettspraksis. Et annet prblem med ppmålingsfrretninger fr å fastsette eksisterende grenser er at partene ikke må møte, slik at det kan være kun den ene partens påstand sm registreres i matrikkelen. Matrikkelen Hvilken rlle skal matrikkelen fylle? Nasjnal felleskmpnent g publisitet. «Shit-in shit-ut»: Vi må starte med ne sm er riktig. Det er viktig med et gdt eiendmskart g landmålerne må vite hva de hlder på med. Dagens løsning hvr de fte må sjekke mye gjør dette tungvint. Landmåleren må tilføre data til matrikkelen. Den private landmåleren må gså tilføre ne. Landmåleren sin rlle er viktig. Partene / Publikum Hvem er publikum? Han sm bestiller i dag eller han du møter igjen m 10 år? Landmåleren må levere en kvalitet sm gså bidrar til å frbedre systemet. Frstå egen fagintegritet. Må frstå eiendmsdannelse. Kmpetanse. Kapasitet. Arkivløsningene må på plass. Autrisasjnsrdning sm er internasjnal gjør det lettere å få flk. Matrikkelen benyttes sm utgangspunkt i mange sammenhenger, fr eksempel i det nye systemet fr garasjebygging. Arkiv Det at arkivene ikke er digitale gjør at kmmunen frtsatt får mye jbb med å finne frem dkumenter. Det bør være fkus på å få versikt ver dkumentasjn på eiendmsgrenser g at denne dkumentasjnen er tilgjengelig fr de sm trenger den. Arkiv ver gamle dkumenter kan være vanskelig å få tak i. Matrikkel med gd stedfestningsnøyaktighet er ikke til hjelp når partene g landmåler trenger infrmasjn med utmål fra bygg. Autrisasjn g kmpetanse Gematikk bedriftene ønsker å innføre en autrisasjnsrdning (PBL systemet) g at den frie landmåleren gjør jbben sm den kmmunale gjør i dag, men på bestilling fra partene ikke 7 Med tradisjn g innvasjn skaper vi fremtiden!
kmmunene. Målet må være å gi partene bedre tjenester. Bedre, billigere g effektivere tjenester til publikum. Dagens private landmåler er vant med ansvarlighet i frhld til plassering av bygg m.m. men det vil være viktig fr fretaket å sette rett persn på jbben. Den private landmåleren vil gså bli ansvarlig fr den jbben de gjør. I dag er ikke kmmunen ansvarlig på samme måte. Samtidig må vi være klar ver at vi ikke vet hva ansvarligheten vil gå ut på. Det er str risik å sette i gang fritt landmålervalg uten å avklare ansvarsfrhldene fr de private landmålerne. Oppmålingsfrretning GIS selskapene begynner å få mye tekniske løsninger sm har endret seg, fr eksempel ved å benytte i-pad ute g knytte deg mt siste dkumenter m.m. Den papirløse verden. Hvrdan få budskapet m lvendring frem til plitikeren, du får 20 min å si ne g så går deres prsess videre. Teknlgi kan løse mye, men landmåleren må finne sin plass i dette. Hva er hveddkumentet på en ppmålingsfrretning? Hva skal vi finne frem m 50 år? Vi mangler det håndfaste dkumentet sm kan benyttes fr å reknstruere grensene m lang tid. Den private landmåleren kan hjelpe grunneierne med mye g det ligger ne der. Hveddkumentet er en gd prtkll g en landmåler sm kan håndtere grenselandet mellm privat g ffentlig rett. Heldigvis gjøres det mye bra i kmmunene i dag, men systemet er ikke gdt nk. Kvalitet trenger nen å frklare g vi trenger avklaring på begrepene (hva er en tmt g hva er en eiendm). Vi må vite hvrdan vi skal frhlde ss til grenser i kartet, mye av det er fiktive grenser. Det ble påpekt at det er viktig at landmålerne er kmpetente g får en undersøkelsesplikt fr å finne frem til riktig grense. En prtkll eller annen dkumentasjn trenger ikke beskrive riktig grense mellm partene dersm de har innrettet seg på med andre grenser. Denne frståelsen må utvikles. Regne eksempel På bakgrunn av tall fra deltagerne ble det satt pp et regnestykke på hva sm legges ned av penger i året. Det er viktig å påpeke at det er ingen referanser fr tallene. 20.000 grunneiendmmer / år a kr. 20.000,- = 400.000.000,- Oppmåling ved salg 20.000 seksjner / år a kr. 2.000,- = 40.000,- Grenser / arealverføring = 60.000.000,- Ttalt 500 MNOK Det ble diskutert mulighetene til å få innført ppmålingskrav ved salg g satt i kraft ML 7. Det er delte meninger blant deltagere m dette er realistisk. Det er usikkert m kmmunen vil ha kapasitet, kanskje kan den private landmåler bransjen bidra psitivt i dette. Det kan gså kreves ppmåling ved regulering. Meglere g takstmenn bør si ne m hvrdan det står til med grensene. 5. Hva gjør vi videre? I følge GBL har FRP vedtatt at de vil innføre fritt landmålervalg g få et prinsippvedtak i Strtinget på det før smmeren. Det er ønskelig at Samfunnsutviklerne er med å stille seg bak dette. At det blir et bedre lvfrslag hvis alle er med. Freningen kan ikke etter en wrkshp hverken si seg enig eller 8 Med tradisjn g innvasjn skaper vi fremtiden!
uenig. Utvalget sm var spurt m de kunne uttale seg skulle stille de kritiske spørsmålene g være med på å få belyst saken fra flere sider. Det er viktig at det arbeidet sm nå settes i gang gjøres grundig. Det er i utgangspunktet ikke etterlyst en NOU. Det er viktig at vi ikke går fr frt frem. En endring lar seg ikke innføre ver natten g det blir viktig med en gd vergangsperide. Tekna Samfunnsutviklerne tar saken pp igjen på neste styremøte g vil jbbe med å få saken kjent blant medlemmene fr å finne ut hva de mener. Referatet i første versjn har vært versendt alle deltagerne g kmmentarer mttatt etter det er innarbeidet i denne versjnen. -Leikny 9 Med tradisjn g innvasjn skaper vi fremtiden!