Strategi, målbilde, handlingsplan, tiltak It turns out that kids can do pretty much anything you ask them to do with the right kind of instructional practice. It s downright scary! R ichard Elm or e Har vard Gradu at e Scho ol o f E du cati on Unger kan klare nærmest h va som helst når de får den riktige læringen.. Det er nesten skummelt!
Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 Ambisjoner... 4 Programstyret... 4 Partnerskap... 4 Høgskolen i Nord- Trøndelag HiNT... 4 Kvalitet i oppvekstfeltet... 4 Kvalitetsutvikling eller resultatforskyvning... 5 2 Strategi og målbilde... 6 Skole- og barnehageeier... 6 Måling eller ikke... 7 Målbilde... 7 Konkret målbilde... 8 Styring, ledelse og ansvar... 9 Kontinuerlig og avgjørelsesorientert planlegging... 10 Hovedfokuset må være å utnytte det vi allerede vet og har lært av den forskningen som er gjort innenfor skole og skoleutvikling. 3 Handlingsplan og tiltak... 11 Handlingsplan 2012 2021... 11 Virkemidler / Tiltak... 11 4 Budsjett Økonomi... 14 5 Vedlegg... 15 Vedlegg 1 Tiltaksoversikt... 15 Vedlegg 2 Tiltaksbudsjett... 16 2
1 Innledning og bakgrunn Bakgrunnen for Oppvekstprogrammet Nord- Trøndelag er at vi gjennom historien har gjort oss skyldige i å undervurdere barn og unges læringspotensial. Vi må ha ambisjoner om å se, utvikle og bruke kapasiteten til barn og unge i Nord- Trøndelag. Etter år med svake resultater, og en høy andel elever som ikke gjennomfører videregående opplæring, må det gjøres grep som faktisk utgjør en forskjell. I forhold til næringslivets behov er det å ha kvalifisert arbeidskraft avgjørende. Vi er et fylke med et generelt lavt utdanningsnivå. Med tanke på både bosetning og karrieremuligheter, vil derfor gjennomføring av videregående skole være nødvendig. Her trengs både dyktige fagfolk og folk med høyere utdanning. Det er dette Oppvekstprogrammet handler om. Oppvekstprogrammet skal utvikles med følgende som fundament: 1. Vi skal ha et læringsmiljø som har plass for alle og som er preget av ambisjoner og forventninger. 2. Det må gjøres strategiske og forpliktende tiltak for å styrke barn og unges grunnleggende ferdigheter i Nord-Trøndelag. 3. Barn og unges helse er viktig for utvikling og læring. 4. Det må være samordning av hele oppvekstløpet i Nord-Trøndelag slik at tiltakene kan settes inn på det tidspunkt de gjør størst nytte. Oppvekstprogrammet har hentet inspirasjon fra arbeidet som er gjort i Ontario- provinsen i Canada 1. Ontario baserer satsingen sin på noen fundamentale tilnærminger. Satsingen skal: - Være kunnskapsbasert - Ha respekt for profesjonell kunnskap og praksis - Bygge på partnerskap - Ha sterkt lederskap - Ha fokus på basisferdigheter: Lesing, skriving og regning - Ha fokus på å løfte resultatene - Ha et lite antall målbare nøkkelmål Utviklingen i Ontario ble ledet av professor Ben Levin fra universitetet i Toronto. Levin har løftet Ontario til å bli et benchmark for utvikling innen oppvekstfeltet. Sammen står Oppvekstprogrammet og partnerne foran et krevende og spennende arbeid. Vinnerne skal være barn og unge i Nord- Trøndelag. Det er når vi ser en forskjell i det enkelte klasserom vi vet vi har lykkes. 1 A Strategy for Large- Scale Improvement in Education: The Ontario Approach 3
Ambisjoner Oppvekstprogrammets grunnidé er å ha ambisjoner på barn og unges vegne. Oppvekstprogrammet utfordrer derfor partnerne ved å stille følgende spørsmål: Hva ønsker vi å oppnå og hvilke konkrete målsettinger har vi. Hvordan skal vi måle? Hvor langt er vi villig til å strekke oss? Kan vi forplikte oss sammen? VI knytter et sett med viktige forutsetninger og arbeidsmetoder til mulighetene for å realisere ambisjonene. Vi må: Ha få, men klare, målbare mål, som får stå fast over år. Gjøre det som virker, droppe det som ikke virker. Ha fokus på praksis som nøkkel til bedre resultat. Ha et langvarig engasjement med en visjon, sterk ledelse også politisk, og en kollektiv profesjonsutvikling. Fremheve respekt og tillit, positivitet og optimisme. Programstyret Oppvekstprogrammet er organisert med et eget styre. Sammensetningen av styret skal dekke omfanget til Oppvekst- programmet. I tillegg skal det tas hensyn til at man har fokus på partnerskap. Styret er utvalgt av Fylkesrådet og består av følgende medlemmer: Nord-Trøndelag fylkeskommune fylkesråd for utdanning og helse (leder) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/utdanningsdirektør NAV Nord-Trøndelag v/direktør KS Nord-Trøndelag v/rådmannsrepresentant KS Nord-Trøndelag v/styreleder NHO Trøndelag v/regiondirektør Nord-Trøndelag fylkeskommune v/fylkesopplæringssjef Programstyrets mandat er å bidra til operasjonalisering av Oppvekst- programmet, bl.a. gjennom å gi retning og vedta hovedmålområder. Partnerskap Partnerne er sentrale for programmet. Partnerskapsbegrepet kan defineres som et forpliktende samarbeid med dialog, felles ressursinnsats og ansvarsfordeling. Alle fylkets kommuner er invitert til å delta i utviklingen, og alle kommunene har nå gitt sin tilslutning til Oppvekstprogrammet. Høgskolen i Nord- Trøndelag HiNT I tillegg til partnerskapet med kommunene har Oppvekst- programmet en partneravtale med Høgskolen i Nord- Trøndelag (HiNT). HiNT er en sentral kunnskapsorganisasjon, som gjennom sine nettverk kan bidra til at Nord- Trøndelag blir et lærende fylke. Kvalitet i oppvekstfeltet Bruk av kvalitet som begrep knyttet til oppvekstfeltet er viktig. Oppvekstprogrammets tilnærming bygger på at kvalitet har både et subjektivt og et objektivt perspektiv. Subjektivt: Objektivt: Den enkeltes behov og forventninger. Kriterier som justerer forventningene, slik at de passer inn i et allmenngyldig forvaltningsperspektiv. 4
Kvalitet handler om å forbedre et resultat innenfor et realistisk rammeverk og innenfor et realistisk sett med forventninger. Får man den kvaliteten man mener man har krav på, enten perspektivet er oppveksteiers, det enkelte barns, den enkelte elev- eller foresattes, eller lærerens? Kvalitative måleparametere må knyttes til dialog, tillit, forståelse, forventningsavklaringer, men også til kvantitative parametere som karakterer, gjennomføring osv. De største kvalitetsvariasjonene eksisterer hovedsakelig i den enkelte skole og barnehage, ikke mellom dem. Det viktigste virkemiddelet for å bedre kvaliteten er å endre lærernes / barnehagelærernes undervisningspraksis. Det nest viktigste virkemiddelet er å ha eiere og ledere som er tett på lærernes arbeid og profesjonelle utvikling. Kvalitetsutvikling eller resultatforskyvning Oppvekstprogrammet har fokus på det omfattende samfunnsansvaret det er å bidra til at barn og unge får gode oppvekstsvilkår og en meningsfull hverdag. Forskning og et variert utviklingsarbeid har gitt kunnskap om hvem som er i risikosonene for frafall både i skole og i arbeidsliv. NAV- statistikk viser at det er en overrepresentasjon av personer som ikke har fullført videregående opplæring blant de som nå går uten arbeid. Oppvekstprogrammets ambisjon er både at alle skal gjennomføre videregående opplæring, og at resultatene skal forbedres. Dette vil si at utdanningsnivået generelt i fylket må heves. Illustrasjonen viser tre ulike scenarier: 1. Opprettholde dagens nivå på gjennomføring og resultater. 2. Flere gjennomfører, men ingen forbedring av resultater. 3. Flere gjennomfører, med bedre resultat. Slik trendlinjene antyder, er det når flere gjennomfører med bedre resultat at det kan sies å være en kvalitetsutvikling. Uansett vil enhver forskyvning av kurven mot høyre være et tegn på at man er på riktig vei. Fullfører videregående opplæring (%) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 2 4 6 Resultat (f.eks. karakterer) Gjennomføring og resultater Nåverdier Forskyvning av resultat Trend: Kvalitetsutvikling Trend: Nåverdier / forskyvning av resultat It s hard to get the policy right, but it is much harder to get the practice right Ben Levin, Ontario 5
2 Strategi og målbilde Oppvekstprogrammet er en langsiktig satsing, og har en tidshorisont mot år 2021. Det er formulert en visjon og et overordnet mål som grunnlag for strategi og målbilde: Visjon: Barn og unge skal ha en oppvekst som motiverer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Overordnet mål: GJENNOMFØRING: Fylkets elever skal komme gjennom videregående skole med en anvendbar kompetanse, enten for å gå over i høyere utdanning, eller ut som dyktige fagfolk. I grunnlagsarbeidet er det brukt kunnskap og erfaring fra en rekke eksperter, forskningsmiljøer og kilder: - Ben Levin professor ved universitetet i Toronto - Leif Edvinsson professor universitetet i Lund - Johan From professor ved BI - Jan Sivert Jøsendal KS - Thomas Nordahl Høgskolen i Hedmark - John Hatties Visible Learning - UDIRs veilederkorps Det er noen fellesnevnere i det vi finner; Man vet mye om hva som virker. Det handler det først og fremst om å gjøre det som virker, og slutte å gjøre det som ikke virker. Fokuset må være barn og unges læring. Relasjonen mellom lærer / barnehagelærer og elev og barnehagebarn er et avgjørende element. Aktive skole- og barnehageeiere er nødvendig. Skole- og barnehageeier Forutsetningene for å nærme seg målene som er satt er: At skole- og barnehageeier vet, ikke tror At skole- og barnehageeier ivaretar: Ø Skoler og barnehager som organisasjoner Ø Skole- og barnehagelederne Ø Lærerne Ø Elevene At skole- og barnehageeier har ambisjoner At skole- og barnehageeier vil utvikling og tenker langsiktig 6
Måling eller ikke Når det fokuseres på mål og målsetninger, må det også fokuseres på hvordan det skal måles. I denne sammenheng har man ulike verktøy som brukes for å gi innblikk i hvor elever er i forhold til resultater: - Karakterer - Nasjonale prøver - Kartleggingsprøver I forhold til kvaliteten på skole- og barnehageeier og de enkelte skoler og barnehager har Utdanningsdirektoratet (UDIR) utarbeidet verktøy som gir nødvendig informasjon, og som gir innblikk i ståsted både til organisasjonen og det faglige: - Skoleeieranalysen - Ståstedsanalysen - Organisasjonsanalysen Målbilde Albert Einstein definerte galskap som det å gjøre det samme om og om igjen, og forvente forskjellige resultater. Konklusjonen er, at hvis du ikke lykkes etter første, andre eller tredje forsøk, så forsøk noe annet. Selvfølgelig er hårete og dumdristige mål ofte vanskelige å nå, så noen ganger vil de små stegene, eller en liten justering på målet være det som skal til på veien til det hårete målet. Selv et nøkternt mål er bedre enn intet mål i det hele tatt. Men, noen mål må ikke forlates. Veien til målet kan være små steg, så lenge fokus og retning er der, og det ene delmålet bygger på det endre på veien mot hovedmålet. Justere, forskyve eller bomme fullstendig: Barnehagene har et eget årsmeldingsverktøy som finnes i UDIRs BASIL- portal. I tillegg kan det nevnes at bl.a. Drammen kommune er i ferd med å utvikle egne barnehageanalyseverktøy. Oppvekstprogrammet har tilbudt alle kommuner verktøyet VOKAL, som et verktøy for den enkelt lærer, skoleleder og skoleeier, for å utnytte de målingene man uansett må gjennomføre. Verktøyet PULS er et kvalitetsverktøy som de videregående skolene i fylket bruker, og som nå også er utviklet for kommunalt bruk. Det som er beskrevet her handler om verktøy som skal bidra både til systemarbeid og det systemiske arbeidet med kvalitet. Allikevel: Prestasjonsmåling er et tallspill. Om man ikke vet hva som er viktig, ender man opp med å måle for mye De beste spør spørsmål som tall ikke kan beskrive. Hvor mye og hvor fort er viktig, men hvorfor og hvordan er viktigere. (Moyer, 2003) Don Moyer, HBR 7
Konkret målbilde Oppvekstprogrammet har etablert et konkret målbilde som, inneholder parametere for hvor man er i forhold til de målene som er satt. 8
Styring, ledelse og ansvar Skole- og barnehageeier løftes frem som avgjørende for kvalitetsutvikling, noe som forankres i forskning gjort både internasjonalt og nasjonalt. Dermed vil eierskap og eierstyring være et kjerneelement for Oppvekstprogrammet. Dette underbygger visjonen og det overordnede målet. I dialog med bl.a. KS ønsker man å utvikle skole- og barnehageeierskapet. Oppvekstprogrammets måltenkning kan fremstilles ved figuren som viser de ulike aktørene som må samhandle for at målene skal nås. Styring er et politisk ansvar Ledelse er et administrativ ansvar God styring forutsetter god ledelse og god ledelse forutsetter god styring Figuren illustrerer sammenhengen mellom de forskjellige nivåene i skole- og barnhageeierskapet. Det er allikevel det som skjer i praksisfeltet, i klasserommet eller i barnehagen som er avgjørende. Det vil være eiers oppgave sørge for at kvaliteten ikke avgjøres av hvilken lærer du møter, enten i skolen eller i barnehagen. God læring er intet individuelt foretakende. Som Richard Elmore sier: As long as we consider engaging teaching to be an individual trait, rather than a norm that might apply to any teacher, we feel no obligation to ask the broader systemic question of why more evidence of engaging teaching does not exist. Richard Elmore (Harvard Graduate School of Education) J. S. Jøsendal, KS Vi må ha: Et aktivt eierskap som tar vare på og omslutter utviklingsprosessene En skole- og barnehageeier med klare og omforente mål Samordning med og involvering av eksterne aktører og partnere Fokus på målet og det som må til for å nå målet: Støtte, støtte, støtte, krav! 9
Kontinuerlig og avgjørelsesorientert planlegging Don M oyer, HBR 10 Strategisk planlegging er viktig for langsiktigheten i Oppvekst- programmet. Det allikevel av stor betydning for programmet, at det i denne prosessen legges til rette for at man også skal kunne fatte beslutninger og ta avgjørelser som ikke må vente på en årlig strategievaluering. I noen tilfeller må avgjørelser som blir tatt bli til strategi i etterkant. I kort vil dette si å kunne se og gripe mulighetene samtidig som man har et blikk for de lange linjene. Strategi er derfor ikke slutten av en prosess, men begynnelsen på en ny, og blir et dynamisk virkemiddel for kvalitetsutvikling. Praktisk kommer dette til uttrykk ved følgende: Dialog og partnerskap mellom nivåene Felles forståelse på alle nivåer Et tydelig og gjennomgående ansvarsregime Tilslutning til målsettinger og tillit til virkemidler på underliggende nivå Finansiell og politisk oppfølging og insentiver Kompetanseutvikling på det operative nivået Lokalt lederskap og engasjement fra skoleeiere, lærere og lokalpolitikere Tillit mellom aktørene på og mellom de ulike nivåene Kobling mellom nye tiltak og etablert praksis Fleksibilitet og åpenhet i forhold til lokale forutsetninger og løsninger Det handler om å trekke i lag!
3 Handlingsplan og tiltak Handlingsplan 2012 2021 Overordnet mål: GJENNOMFØRING: Fylkets elever skal komme gjennom videregående opplæring med en anvendbar kompetanse, enten for å gå over i høyere utdanning, eller ut som dyktige fagfolk. Verdier: Oppvekstprogrammets er fundert og skal gjenkjennes på: At men har tydelige ambisjoner på vegne av barn og unge i fylket. At men har et likeverdig partnerskap At man har et grunnleggende verdi- og kultursyn At det man gjør skal være kunnskapsbasert At det å utvikle basisferdighetene er grunnleggende for barn og unge Fokusområder: Oppvekstprogrammet har tre hovedfokusområder: Ferdigheter: Sosiale- og kunnskapsfokuserte Helse: «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskelig-heter og hverdagens krav.» Peter F Hjort Samordning: Helhet, organisering, koordinering. Navigasjon mellom ulike nivåer, organisasjoner og nettverk, mellom ulike kunnskapsorganisasjoner, mellom det offentlige og det private. Virkemidler / Tiltak I samarbeid med aktuelle aktører skal Oppvekstprogrammet benytte virkemidler, utvikle eller sette i gang tiltak som underbygger målbildet. En skole og barnehageeier i kontinuerlig utvikling er den viktigste faktoren i arbeidet med å løfte skole- og barnehagefeltet i fylket. Derfor vil det primære virkemiddelet for Oppvekstprogrammet være å sette i gang: Program for skole og barnehageeiere. Utvikles i fellesskap med bl.a. KS. For å utvikle skole- og barnehageeierrollen i partnerskapet skal det settes i gang et program for eiere bl.a. inspirert av metodikk som brukes i UDIRs veilederkorps. Dette gjøres også i nær dialog med KS. Med bakgrunn i studiebesøket til England, og dialog med oppveksteiere i etterkant, iverksettes et arbeid med å beskrive et felles kvalitetssyn for oppvekst i fylket. Det skal utredes om det skal knyttes insentivmidler fra Oppvekstprogrammet til arbeidet. Arbeidsgruppe etableres desember 2012. Dialog innledes med administrative oppveksteiere H- 2012. 15. februar 2013 samles partnerne til stormøte hvor strategi for den videre utviklingen diskuteres. Eventuell kriteriemodell for tildeling av insentivmidler utarbeides V- 2013. 11
Utvikle partnerskapet Partnerskapet er representert ved KS i Oppvekstprogrammets styre. Allikevel er den stadige dialogen med de enkelte partnerne vesentlig. Dette er ikke minst viktig i forhold til den økonomiske og driftsmessige modellen man etter hvert velger for Oppvekstprogrammet. Arbeidsmåter i denne satsingen vil være å jobbe gjennom dialog, bl.a. knyttet til regelmessige partnermøter. Dette tiltaket må sees i sammenheng med utviklingen av programmet for skole- og barnehageeiere i fylket. Stormøte 15. februar 2013. Gjennomføre regionale / kommunale møter. Gjennomføre partnerskapesamling en gang pr år. Gjennomføre kartlegginger for å se på muligheter for samordning av satsinger som foregår i fylket. Grunnleggende ferdigheter, oppskalering av Ny Giv Grunnleggende ferdigheter. Lesing, skriving, regning. Stille kompetanse til rådighet for å øke satsingen i kommunene. Modulbasert etter- og videreutdanning innen «Ny Giv». Oppstart skoleåret 2012 2013. Flere vil få skolering i Ny Giv- metodikken enn det som blir gjort i dag. Rekruttering av den første kontingenten Ny Giv instruktører er i gang. Søknadsfrist var 1. november 2012. Høgskolen i Lillehammer (HiL) er i gang med skolering av disse, som skal danne grunnlag for spredning av Ny Giv til alle lærer som ønsker det i Nord- Trøndelag. Utviklingen av videreutdanningen vil foregå i 3 faser. Studiet startes H- 2012, og har en målhorisont V- 2016. Psykisk helse Samarbeid med BUP, HiNT og OP om skolering av lærere i ungdoms- og videregående skole, samt utvikling av lavterskeltilbudet. Oppvekstprogrammets styre står som styringsgruppe. I samarbeid med BUP og HiNT videreføres det samlingsbaserte etter- og videreutdanningstilbudet som er utviklet. Tilbudet utvides til å gjelde alle lærere i ungdoms- og videregående skole. Studiet er kalt Psykisk helsevern for barn og ungdom i skolen. Det vil også igangsettes et utvidet lavterskeltilbud, med bakgrunn i det arbeidet BUP har gjennomført i to av fylkets videregående skoler. I første omgang vil man forsøke å nå alle videregående skoler i fylket med dette. Skoleåret 2012 2013 har tilbudet om skolering hovedsakelig gått ut til videregående skoler. V- 2013 utvikles samarbeidet videre i dialog mellom BUP, Oppvekstprogrammet og HiNT (også med bakgrunn i samarbeidsavtalen med HiNT). Partnerskapsavtale HiNT - Handlingsplan H- 2012 inngikk Oppvekstprogrammet og Høgskolen i Nord- Trøndelag (HiNT) en partnerskapsavtale. Partnerskapsavtalen har sin bakgrunn i noen av de viktigste oppvekst- og utdanningspolitiske utfordringene vi står over for, både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt, i forhold til oppvekstfeltet generelt, herunder ledelse, forsknings- og utviklingsarbeid, lærerutdanning og helseutdanning. Formålet med avtalen er: Å utvikle varige samarbeidsformer mellom HiNT og Oppvekst- programmet preget av likeverd og gjensidig tillit og respekt. Å strukturere, samordne og styrke samarbeidet og utvikle modeller for samarbeid mellom HiNT og Oppvekstprogrammet på et bredt felt av felles oppgaver. For å operasjonalisere avtalen skal det utarbeides en handlingsplan som skal gi forutsigbarhet og fremdrift i det videre arbeidet. Vår 2013 avklares hvilke prosjekter man ser kan være sentrale fellessatsinger. Dette legges inn i handlingsplanen. Fysisk aktivitet I samarbeid bl.a. med partnerne, folkehelse, idrettskrets og andre aktører innen frivillighetsapparatet er et mål å fylle en verktøykasse for tiltak og aktiviteter knyttet til daglig fysisk aktivitet. Denne 12
verktøykassa kan inneholde både strukturelle tiltak, insentiver, tiltak knyttet til rådgiving, konkrete skoleringstiltak og idéformidlingstiltak. I løpet av V- 2013 utarbeides et utkast til verktøykasse for partnerne. I verktøykassa ser en for seg at det kan finnes et sett med tiltak som kommuner, skoler, barnehager og regioner kan ta i bruk for å nå målet som er satt i Målbildet knyttet til fysisk aktivitet. Det vil være viktig å bruke den ekspertisen og kunnskapen som bl.a. finnes hos fykets folkehelsekoordinatorer i dette arbeidet. Spesialundervisning En stadig større del av elevmassen i landet mottar spesialundervisning. I Nord- Trøndelag fikk ca 11 % av elevene i grunnskolen spesialundervisning i 2011. Dette er en økning på over 3 % siden 2008. Over 14,5 % av elevene på ungdomstrinnet fikk spesialundervisning i 2011, og om lag 20 av lærertimene gikk med til spespedtiltak. Vi ser den samme tendensen i videregående skole. Fremdrift aktivitet V- 2013 opprette arbeidsgruppe som skal jobbe med problematikk rundt feltet spesialundervisning Hjem skole Oppvekstprogrammet har satt i gang et tiltak kalt Igangsetting og drift av foreldrenettverk. Tilbud til skolene / kommunene i fylket med utgangspunkt i det å utvikle foreldrenettverk rundt oppvekstenheter. Tre kommuner har benyttet tilbudet. Målet er at 10 skoler/kommuner får besøk i løpet av skoleåret 2012 2013. VOKAL og PULS Alle fylkets videregående skoler implementerer PULS, og alle partnere (kommuner i Nord- Trøndelag) har fått tilbud om å ta i bruk verktøyet VOKAL vederlagsfritt. VOKAL er et verktøy som letter lærerens arbeid knyttet til kartlegging og oppfølging av den enkelte elev i skolen, og gir mulighet for lærer til å vurdere enkeltelever i forhold til fag og ferdigheter. VOKAL inneholder gode rapporteringsmuligheter for skoleleder og skoleeier. PULS er et verktøy som benyttes i arbeidet med vurdering og utvikling av kvalitet. Det arbeides aktivt med å motivere flere kommuner til å starte implementeringen. Kommuner som ønsker å starte får tilbud om opplæring. Den møterunden styreleder og daglig leder har til regioner og kommuner vil bidra til å informere og opplyse skoleeierne ytterligere om VOKAL. Målet er at resten av kommunene i fylke beslutter å ta i bruk verktøyet i løpet av 2013. Siste frist for å få redskapene vederlagsfritt er i 2014. Prosjekt skolemåltid Fylkesmannen har satt i gang Prosjekt Skolemåltid som ønsker å se på forhold rundt effekten av skolemåltidet, og hva skolemat betyr for helse og læring. Oppvekstprogrammet er representert i styringsgruppa ved daglig leder. I etterkant av prosjektet kan man se for seg at Oppvekstprogrammet bidrar til kunnskapsdeling rundt i Nord- Trøndelag knyttet til de erfaringene som blir gjort. Daglig leder deltar i styringsgruppa, og mottar dermed jevnlig informasjon om prosjektets utvikling. Når det nærmer seg konklusjoner på prosjektet i 2013 vil det bli tatt en beslutning om videre oppfølging fra Oppvekstprogrammet side. 13
4 Budsjett Økonomi Oppvekstprogrammet har inntil videre sin finansiering fra fylkeskommunens oppvekstfond. Basert på de politiske føringene i fylkesting og fylkesråd legges en årlig ramme på kr 9.000.000 som grunnlag for Oppvekstprogrammets budsjett. Det er også slik at ubrukte midler gjenbevilges, og dermed føres tilbake til Oppvekstprogrammets budsjett. Refusjon fra andre Driftsinntekter 0 Lønn: Fastlønn 1,5 årsverk(inkl feriepenger) Vikarlønn 0,25 å.v. (inkl feriepenger) Annen lønn (ref tapt arb.inntekt) Pensjon Arbeidsgiveravgift Sum lønn 1-2 Kjøp av varer og tjenester: Kontormateriell Servering ved møter etc Hotell, diett etter regning Møte/reiseutgifter Leie av lokaler - tilfeldig Driftsavtale datatjenester (VOKAL- PULS) Opp- skalering NY GIV Samarb BUP/HINT psykisk helsevern Utvikling skoleeierprogram Andre tiltak Sum kjøp av varer og tjenester 0-2 Sum driftsutgifter Gjenbevilgning fra 2012 Bevilges fra Oppvekstfondet Rest, gjenbevilges 2014-170 000-170000 1 130 000 125 000 15 000 202 000 208 000 1 680 000 30 000 20 000 200 000 50 000 75 000 1 400 000 2 630 000 2 500 000 1 500 000 915 000 9320000 11000000-4 500 000-9 000 000-2 500 000 14
5 Vedlegg Vedlegg 1 Tiltaksoversikt 15
Vedlegg 2 Tiltaksbudsjett NY GIV 2013-2015 Aktiviteter 2013 2014 2015 Instruktørutdanningen (fase 1-12/13): 32 instruktører à 25 000 800 000 Leie av lokaler, mat og overnatting 135 000 Anbudspris til Lillehammer 750 000 Fase 2 (høst - 13): Anbudspris Lillehammer Leie av lokaler + mat - 4 dager Fase 3 (vår - 14): Anbudspris Lillehammer Leie av lokaler + mat - 4 dager 900 000 45 000 810 000 45 000 Gjentagende fase 3 (14/15): Anbudspris Lillehammer 360 000 360 000 Leie av lokaler + mat - 4 dager 45 000 Sum NY GIV pr år 2 630 000 1 260 000 360 000 Totalt Utvikling av oppveksteierprogram Aktiviteter 2013 2014 2015 4 250 000 Utvikle kvalitetsfokusert program for utvikling av oppveksteierrollen bl.a. inspirert av UDIRs veilederkorps 1 500 000 1 500 000 1 500 000 Sum 1 500 000 1 500 000 1 500 000 Totalt 4 500 000 Samarbeid BUP/HINT om psykisk helse Aktiviteter 2013 2014 2015 Utvikle handlingsplan for partnerskapet og sette i verk tiltak knyttet til handlingsplanen: Skolere lærere i ungdoms- og videregående skole Utvikle lavterskeltilbud 1 500 000 1 000 000 1 000 000 Sum 1 500 000 1 000 000 1 000 000 Totalt Andre tiltak Aktiviteter 2013 2014 2015 3 500 000 Utvikle verktøykasse for fysisk aktivitet hos barn og unge 150 000 225 000 225 000 Stormøte partnerskapet 335 000 350000 350000 Insentiv til partnerne 200 000 200 000 200 000 Spesialundervisning 130 000 150000 150000 Foreldrenettverk 100 000 100000 Sum 915 000 1 025 000 925 000 Totalt 2 865 000 16