Oppvekstprogrammet kort presentasjon

Transkript

1 Oppvekstprogrammet kort presentasjon 1

2 LiB historikk: Resultater

3 LiB historikk: Resultater Oppvekstkommisjonen 1) Et læringsmiljø som har plass for alle og som er preget av ambisjoner og forventninger. 2) Strategiske og forpliktende /ltak for å styrke barn og unges grunnleggende ferdigheter i Nord- Trøndelag. 3) Barn og unges helse, med vekt på forebyggende /ltak, fysisk fostring og styrking av helsetjenesten. 4) Samordning av hele oppvekstløpet i Nord- Trøndelag slik at /ltakene kan sebes inn på det /dspunkt de gjør størst nybe. 3

4 LiB historikk: Resultater Oppvekstkommisjonen Fylkes/ngsvedtaket Fylkes'ngets vedtak, fa1et i plenum Fylkes/nget sluber seg /l Oppvekstkommisjonens slubdokument, og oppfordrer alle kommunestyrer i Nord- Trøndelag /l å gjøre det samme. 2. Fylkes/nget ønsker å etablere et oppvekstprogram for perioden for oppfølging av Oppvekstkommisjonens slubdokument. 3. Fylkes/nget ber fylkesrådet om å etablere et slikt program i dialog med partnerne, og sam/dig opprebe et programstyre som har ansvaret for å definere, prioritere, operasjonalisere og følge opp oppvekstprogrammet. 4. Fylkesrådet oppnevner medlemmer i programstyret i dialog med partnerskapet, og styret rapporterer /l fylkesrådet. Fylkesrådet har ansvaret for å holde fylkes/nget orientert om arbeidet gjennom en årlig sak. 5. Fylkes/nget mener at programstyrets vik/gste virkemiddel er å etablere et fagmiljø med spesialister innen området oppvekst som skal uwøre det opera/ve arbeidet. En del av fylkeskommunalt oppvekswond avsebes /l debe for perioden Fylkes/nget ønsker å invitere kommunene inn som partnere i oppvekstprogrammet, og oppfordrer alle kommunestyrer i Nord- Trøndelag om å gjøre likelydende vedtak om slikt partnerskap. 7. Fylkes/nget ønsker at fylkeskommunen gjennom sin rolle som regional planmyndighet tar ansvar for at planverket blir et vik/g virkemiddel for å innfri Oppvekstkommisjonens intensjoner. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal bidra /l å gjennomføre /ltak. Gjennom disse rollene vil fylkeskommunen sørge for en helhetlig tenking knybet /l barn og unges oppvekstsvilkår. 4

5 LiB historikk: Resultater Oppvekstkommisjonen Fylkes/ngsvedtaket Partnerskapet 5

6 LiB historikk: Resultater Oppvekstkommisjonen Fylkes/ngsvedtaket Partnerskapet Styret Programstyrets sammensetning ble vedtab i Fylkesrådet ( ) og består av: Fylkesråd for utdanning og helse (styreleder) Fylkesmannen i Nord- Trøndelag v/utdanningsdirektør NAV Nord- Trøndelag v/direktør KS Nord- Trøndelag v/rådmannsrepresentant KS Nord- Trøndelag v/styreleder NHO Trøndelag v/regiondirektør Nord- Trøndelag fylkeskommune v/fylkesutdanningssjef 6

7 Ambisjoner: Hva ønsker vi å oppnå? Konkrete målsecnger? Hvordan skal vi måle? Hvor langt er vi villig /l å strekke oss? Forpliktelser? 7

8 Ambisjoner: Visjon, op/misme og realisme. UtnyBe det vi allerede vet og kan, empiri og forskning Prioriter få fokusområder Målbare mål Langsik/ghet, men med feiring av milepælene Bygg /llit mellom samarbeidspartnere, poli/kere og i det offentlige rom Vi har masse pålitelig kunnskap om klasseromspraksis og skoler som ikke er allment implementert (Hace) Felles kunnskapskjerne er gullstandarden i enhver profesjon Vi må begynne med kjernen vår egen praksis. Kontekst! Hardt arbeid 8

9 Benchmarking hvem måler vi oss mot: 1. Er vi fanget av ideen om enhetsskolen? 2. Er vi klar over at norsk skole er så svak som den er? 3. Tør vi øke forventningene om elevenes læring? 4. Er det lærerne som skal gjøre jobben for oss? 5. Er vi klar over at mye av det vi legger mest vekt på har liten effekt? Kvalitetsfokus på det som virker S/kkord i Offsted: Elevenes prestasjoner Kvaliteten på læringa i skolen Kvaliteten på ledelsen i skolen AWerd og sikkerhet i forhold /l elevene i skolen 9

10 Helse i debe fokuset: 1. Sammenheng mellom fokuset på ferdigheter og fokus på helse 2. Fokus på helse som virkemiddel for ferdigheter eller helse for helsen skyld 3. Bruke helsebegrepet posi/vt: «God helse har den som har evne og kapasitet 4l å mestre og 4lpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav.» Peter F Hjort Helse som en /lstand av fysisk, sosial og mental velbefinnende, ikke kun fraværet av sykdom eller skrøpelighet. Eksempler: Daglig fysisk ak/vitet, godt kosthold, sosial /lhørighet 4. Forebygging: Tidlig innsats, på lavest mulig nivå 10

11 Mål Konkret målbilde Eksempler på måleparametere innen ferdigheter og helse Parametere: Karakterer Nasjonale prøver Spesialundervisning Fysisk ak/vitet Uføre under 30 år Debutalder alkohol /rus Andel av befolkningen høyere utdanning Målsetninger i 2021: Grunnskolepoeng økes /l 41,4. SniBøkning i karakterer grunnleggende ferdigheter på 0,5 enheter. Resultater skal ha stabilisert seg 0,3 enheter over dagens nivå I 2021 skal spesialundervisningen være redusert /l 6 %. Innsatsen vris fra ungdomstrinnet /l barnetrinnet, fortrinnsvis årstrinn. I 2021 skal alle nord- trønderske barn og unge ha minst 60 minuber daglig fysisk ak/vitet. I 2021 skal det være en merkbar nedgang i antall uføre under 30 år. I 2021 skal den gjennomsniblige debutalderen for alkohol være 16 år I 2021 skal andelen personer med høyere utdanning i fylket være minst 23 %. 11

12 Tiltak VOKAL og PULS Alle fylkets videregående skoler skal implementere PULS, og alle kommuner i Nord- Trøndelag (partnere i Oppvekstprogrammet) får /lbud om å ta i bruk verktøyet VOKAL vederlagsfrib. Oppskalering av Ny Giv Modulbasert eber- og videreutdanning innen «NY GIV». Oppstart skoleåret Gi flere skolering i Ny Giv- metodikken en det som blir gjort i dag. Utvikling av skoleeier i Nord- Trøndelag Program for utvikling av skoleeierrollen i Nord- Trøndelag. KnyBer /l oss eksperter på området. Offsted i Nord- Trøndelag Grunnleggende ferdigheter Partnerskapsavtale med HiNT. Utvikle handlingsplan for samarbeidet Styrke og støbe regioner og kommuner som arbeider med et spesielt fokus på grunnleggende ferdigheter. Skaffe /l veie eksperter Samarbeid og dialog med andre kunnskapsmiljøer : NTNU, HiL, DMMH, HiST Nasjonale sentre (Lesesenteret, Matema/kksenteret osv) Matema/kk: Mo/vasjon- og skoleringskurs med ScoB Flansburg Hjem skole Oppvekstprogrammet har sab i gang et /ltak kalt Igangsecng og driq av foreldrenebverk. Tilbud /l skolene / kommunene i fylket med utgangspunkt i det å utvikle foreldrenebverk rundt oppvekstenheter. 12

13 Tiltak Psykisk helse Videreføring av fylkeskommunens /lbud /l lærere i vgs i samarbeid med BUP og HiNT. Samlingsbasert eber- og videreutdannings/lbud. Oppstart V 2013: Psykisk helsevern for barn og ungdom i skolen. Målgruppe er lærere i ungdomsskolen og i vgs. Temaer på samlingene vil bl.a. være: Angst, depresjon, barnevern og rus, urolige barn, ADHD, Asperger, spiseforstyrrelser osv. Oppvekstprogrammet får en koordinator- og styringsrolle. Daglig fysisk ak'vitet I samarbeid med Folkehelse og andre utvikle verktøykasse for /ltak og ak/viteter knybet /l daglig fysisk ak/vitet. Denne verktøykassa kan inneholde /ltak som medfører strukturelle grep. Her kan justering av skoleskyss og hvor skolebusser seber av elever. Andre verktøy i kassa kan være rådgivingstjenester knybet /l utvikling av ak/viteter i skolen, eller insen/v/ltak knybet /l utvikling av lokale satsinger med fokus på daglig fysisk ak/vitet. Prosjekt skolemål'd Fylkesmannen har sab i gang Prosjekt Skolemål/d som ønsker å se på forhold rundt effekten av skolemål/det, og hva skikkelig skolemat betyr for helse og læring. Oppvekstprogrammet er representert i styringsgruppa ved daglig leder. I eberkant av prosjektet kan man se for seg at Oppvekstprogrammet bidrar /l kunnskapsdeling rundt i Nord- Trøndelag knybet /l de erfaringene som blir gjort. Fokus på spesialundervisning SeBe i gang ekspertgruppe som skal jobbe med problema/kken H Mål i 2021: Spesialundervisning redusert /l 6 % HUNT og Oppvekstprogrammet Kunnskapsutveksling mellom HUNT og interessenter i fylket. Fagdag gjennomført januar

14 Samordning Samordne: Helhet, organisering, koordinering. Synergier gjennom nebverksbygging og felles tenkning og handling. Igangsecng av konkrete samarbeids/ltak. Navigasjon mellom ulike nivåer, organisasjoner og nebverk (for eksempel mellom fylkeskommune og kommune, mellom ulike kunnskapsorganisasjoner, mellom det offentlige og det private. Kunnskapsvirksomhetens nebverk Tradisjonelt byråkra/sk hierarki 14

15 Samordning og kvalitet Subjek/v og objek/v /lnærming Subjek/v: Den enkeltes behov og forventninger Objek/v: Kriterier som justerer forventninger, slik at de passer inn i et allmenngyldig perspek/v Kort formulert handler kvalitet om å forbedre et resultat innenfor et realis/sk rammeverk og innenfor et realis/sk seb med forventninger. Får man den kvaliteten man mener man har krav på, enten perspek/vet er oppveksteiers, det enkelte barns, den enkelte elev- eller foresabes, eller lærerens? Måleparametere knybet /l samordning: Kvan/ta/ve måleparametere knybes gjerne /l den objek/ve delen av kvalitetsbegrepet. Oppveksteiers systemer, /ltak, regler og lover, karakterutvikling, gjennomføringsprosent osv. Kvalita/ve måleparametere må knybes /l dialog, /llib, forståelse, forventningsavklaringer. Resultatkvalitet Kvalitetssirkler Prosesskvalitet Skiqende posisjoner Strukturkvalitet 15

16 Samordning med statlige satsinger Ny Giv GNIST Vurdering for læring Veilederkorpset Læreplanrevisjoner Etterutdanning Osv 16

17 Noen av våre eksperter Jan Sivert Jøsendal, avd.dir. utdanning KS Steinar Krokstad, HUNT Kyrre Kvistad, Folkehelse NTFK Leif Edvinsson, professor univ. i Lund Jan Egil Wold, Overlege BUP Levanger Hermundur Sigmundson (psykologi NTNU) Ben Levin, professor univ. of Toronto Johan From, professor Handelshøyskolen BI Steinar Nebb, HiNT Geir Vinsand, NIVI Analyse Eirik Irgens, professor NTNU Drammen kommune 17

18 Til slu1 Vi kan være sikre på at endringer i struktur, organisasjon, innføring av belønningssystemer og økonomisk utvikling, selv om det er vik/ge elementer, ikke i seg selv er nok /l å føre /l forbedringer. På samme måte kan vi ha en rimelig sikkerhet på at et vedvarende og posi/vt fokus på utvikling av ferdigheter og mo/vasjon hos alle impliserte, ikke bare hos lærerne, kan resultere i reelle forbedringer. Hovedfokuset må være å utny1e det vi allerede vet og har lært av den forskningen som er gjort innenfor skole og skoleutvikling. Ben Levin: How to Change 5000 Schools 18

19 Fokusområder Helhet%og%kvalitet% Barn%og%unge%skal%ha%en%oppvekst% som%motiverer%til%utdanning%og% deltakelse%i%samfunns5%og%arbeidsliv. Verdigrunnlag 19