Hvorfor er god skolepolitikk god folkehelsepolitikk?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvorfor er god skolepolitikk god folkehelsepolitikk?"

Brynjar Nesse
8 år siden
Visninger:

1 Hvorfor er god skolepolitikk god folkehelsepolitikk? Campus Steinkjer Stiklestad 7. september 2012 Anne Marit Mevassvik fylkesråd for utdanning og helse

2 Skolepolitikk? Folkehelsepolitikk? Kunnskapsgrunnlag hva vet vi? Hva er politikken i N T? Veien framover?

3 Opplæringsloven 1-1 Formålet med opplæringa Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast...

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

4 Folkehelseloven 1. januar 2012 Folkehelse: «befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning». Folkehelsearbeidet: «samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler».

5 Folkehelseloven 1. januar 2012 En påvirkningslov med bred samfunnsmessig tilnærming Bærende prinsipp er «helse-i-alt-vigjør». Ansvar: Kommunene/fylkeskommunen

6 Hva vet vi?

7 Folkehelsepolitisk rapport 2011 Politikkområder som har betydning for helse og helseulikheter: 1.Inntekt 2.Oppvekst og utdanning 3.Arbeid 4.Helseatferd 5.Helsetjenester 6.Sosial inkludering

8 Rapporten «Folkehelse i endring» Oppsummering fra UNG HUNT 3: De fleste unge er fornøyd med egen helse og tilværelsen generelt Mange rapporterer likevel ulike helseplager, føler ensomhet og presset i daglige gjøremål Økt forekomst av hodepine, nakke og leddsmerter kan tyde på økende stressnivå Jenter rapporterer mer plager enn gutter

helseplager, føler ensomhet og presset i daglige gjøremål Økt forekomst av

9 Gjennomføring av videregående opplæring (vgo) «Gull av gråstein Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring» Fafo rapport 2010:03 (Gudmund Hernes): 1.1/3 av hvert elevkull fullfører ikke vgo 2.Ikke et nytt problem 3.Ikke et særnorsk problem 4.Ikke ett problem 5.Ikke én løsning 6.Vet mye om hva som viker handler om å gjøre det

1/3 av hvert elevkull fullfører ikke vgo 2.Ikke et nytt problem 3.

10 «Kostnader av frafall i videregående opplæring» Senter for økonomisk forskning AS rapport nr. 08/09: Dersom andelen av et kull som fullfører videregående opplæring øker fra 70 til 80 prosent, kan den samfunnsmessige gevinsten bli 5,4 milliarder kroner for hvert kull. Eks. Hvis vi i Nord Trøndelag klarer åfå100 flere ungdommer fra hvert årskull til å gjennomføre videregående opplæring, betyr det en estimert samfunnsøkonomisk gevinst på 90 millioner kroner.

samfunnsmessige gevinsten bli 5,4 milliarder kroner for hvert kull. Eks.

11 Hva er politikken i Nord-Trøndelag? Hva gjør vi?

12 Strategi for folkehelsearbeidet i Nord Trøndelag Nord Trøndelag fylkeskommunes viktigste bidrag i folkehelsearbeidet: Utdanning Planlegging Kultursatsing

13 Hva er politikken i Nord-Trøndelag? Viktige styringsdokumenter: Fylkesrådets politiske plattform Styringsgrunnlag for utdanningssektoren i Nord Trøndelag /15 Regional planstrategi Strategi for folkehelsearbeidet i Nord Trøndelag Rapport: «Folkehelse i endring»

Styringsgrunnlag for utdanningssektoren i Nord Trøndelag 2012 2013/15

14 Utdanningspolitikken Arbeid med KVALITET Mål: skolene i NT skal utvikles til åbli blant de beste i landet Oppvekstprogrammet for Nord Trøndelag (helhetlig satsing sammen med kommunene) Ny GIV (stat, fylkeskommune, kommuner)

Oppvekstprogrammet for Nord Trøndelag (helhetlig

15 Kvalitetsarbeid Total kvalitet System for kvalitetsutvikling Virksomhetsvis evaluering Stryring og kvalitet på 3 nivå: Fylkesting Fylkesråd/fylkesopplæringssjef Virksomhetsvise tiltak/utviklingsplan Oppfølging Fylkesutdanningssjefens skolebesøk Rapportering om tiltak/utvikling måloppnåelse

Fylkesråd/fylkesopplæringssjef Virksomhetsvise tiltak/utviklingsplan

16 CAF Årlig evaluering Hele organisasjonen Utføres som selvevaluering Ansvarliggjøring av egne resultat Bredt sammensatt kvalitetsgruppe Europeisk kvalitetsmodell, eksempler tilpasset vgs Fokus på virkemidler og ulike resultat Avsluttes med evalueringsrapport

sammensatt kvalitetsgruppe Europeisk kvalitetsmodell, eksempler

17 Kvalitetsmelding til fylkestinget i juni hvert år Opplæringsloven, Fylkestinget har ønsket kunnskap om resultat Troverdig innsikt i resultater Godt beslutningsgrunnlag Økt transparens, publisering av resultater før skoleporten Ser sektoren under ett styrker og utfordringer Kvitterer ut måloppnåelse Resultater fra virksomhetsevalueringer, elev og lærlingundersøkelsen, lærerundersøkelsen, karakterstatistikk, statistikk for gjennomføring Konkluderer utfordringer for sektoren Setter mål

publisering av resultater før skoleporten Ser sektoren under ett styrker og utfordringer Kvitterer ut måloppnåelse

18 Vedtak i fylkestinget 14. juni 2012 Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2012 Målsettinger frem til juni 2015: 1. Elevene, lærekandidatene og lærlingene i Nord-Trøndelag skal ha faglig fremgang i perioden. Dette betyr en forbedring av eksamenskarakterer og fag-/svenneprøve. 2. Andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører videregående opplæring skal økes. Dette betyr at oppsatte måltall for Nord-Trøndelag i forhold til overganger skal nå innen Måltall for hver overgang er; Fra vg1 til vg2, økning med 1 % Fra vg2 til vg3/lære, økning med 1 % Fra vg3 til studiekompetanse/lære, økning med 6 % Dette betyr en reduksjon i heving av lærekontrakter. Dette betyr en økning av andel søkere formidlet til læreplass, økning til 75 %.

Andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører videregående opplæring skal økes. Dette betyr at oppsatte måltall for Nord-Trøndelag i forhold til overganger skal nå innen 2015.

19 Ny GIV - Overgangsprosjektet Fase 1: 8 grunnskoler 4 v.g. skoler Fase 2: 21 grunnskoler 6 v.g. skoler Fase 3: 11 grunnskoler 1 v.g. skole

20 Ny GIV - Oppfølgingsprosjektet Målgruppe: Ungdom mellom 15 og 21 år som står utenfor både utdanning og arbeid = oppfølgingstjenestens målgruppe Mål: 1.Målgruppen skal gis en mer praktisk videregående opplæring eventuelt i kombinasjon med arbeidspraksis/arbeid 2.Oppfølgingen skal etableres så tidlig som mulig og før eleven skrives ut av skolen 3.Ingen ungdommer skal være ukjente for OT Overordnet mål = økt gjennomføring!

Målgruppen skal gis en mer praktisk videregående opplæring eventuelt i kombinasjon med

21 Satsing på gjennomføring i N-T Tall publisert i Skoleporten : Indikator NTFK 08/09 NTFK 09/10 NTFK 10/11 Nasjonale måltall NTFK måltall Overgang fra Vg1 til Vg2 82,6 % (82,3 %)* 83,9 % (83,5)* 86,7 % (84,4 %) + 2 % 83,6 % (+ 1 %) Overgang fra Vg2 til Vg3/lære 76,9 % (78,4 %)* 79,8 % (79,4 %)* 79,9 % (80,1 %)* + 2 % 77,9 % (+ 1 %) Overgang fra Vg3 til studiekompetanse/lære 67,7 % (73,7 %)* 77,0 % (70,8 %)* 72 % (70,5 %)* + 2 % 73,7 % (+ 6 %) Gjennomført vgo etter 5/6 år 68 % (69 %)* 70 % (70 %)* Ikke nye tall enda 75 % i % i 2015 *=nasjonale tall for offentlige skoler

22 Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag I funksjon februar-oktober 2010

24 Oppvekstkommisjonens sluttdokument Etablere et program for oppvekst og utdanning: 1. Et læringsmiljø som har plass for alle og som er preget avambisjoner og forventninger 2. Strategiske og forpliktende tiltak for å styrke barn og unges grunnleggende ferdigheter 3. Barn og unges helse, med vekt på forebyggende tiltak, fysisk fostring og styrking av helsetjenesten 4. Samordning av hele oppvekstløpet i NT slik at tiltak kan settes inn på det tidspunkt de gjør størst nytte

26 Partnerskapet: Flatanger Fosnes Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Leksvik Levanger Lierne Meråker Namdalseid Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Vikna NTFK 26

27 Noen hovedprinsipper Tydelige ambisjoner Kunnskapsbasert Samlet bruk av ressurser Langvarig satsing (10 år) ikke prosjekt Samhandling

28 28

29 Fysiskaktivitetogkosthold Psykiskhelse Rus,tobakk Måleparametre Antalluføreunder30år Kosthold,vektstatistikk %deltakelseifysiskaktivitet ogidrett Psykiskhelse Debutalderrus Brukavtobakk Nettverk Samordningmedpolitiet Overganger Helhetstenkning Sikreovergangerfra barnehagetilarbeidsliv. Sesammenhengenemellom ferdighetoghelse. Semulighetenekommunalt, regionalt,nasjonaltog internasjonalt. Måleparametre Kvalitetsutvikling: Foreksempel: Prosesskvalitet Strukturkvalitet Resultatkvalitet 29

30 TILTAK FERDIGHETER: VOKAL og PULS (Verktøy for å samle resultatdata) Alle kommuner har fått tilbud om VOKAL vederlagsfritt Grunnleggende ferdigheter Oppskalere satsinger som allerede foregår i kommunene Oppskalering av Ny Giv Oppstart skoleåret Heim skole Tiltak er i gang Foreldrenettverk Planer om samarbeid også med politiet NB! Veilederkorps i Nord-Trøndelag Utvikling av system for ekstern vurdering og oppfølging av skoler i Nord-Trøndelag Se på mulighetene som ligger i Ofstead-systemet i England 30

31 TILTAK HELSE: Daglig fysisk aktivitet Mål for NT : 60 min. daglig i skolen Psykisk helse Etter og videreutdanning av lærere I samarbeid med BUP og HiNT - Fra skoleåret : Temaer: Angst, depresjon, barnevern og rus, urolige barn, ADHD, Asperger, spiseforstyrrelser osv. Utvidet skolehelsetjeneste Rus Samarbeid med politiet Debutalder alkohol skal ned HUNT 4 Spesialundervisning Bekymringsfull utvikling av antall elever som blir tildelt spesialundervisning. Psykisk helse, atferdsproblematikk, diagnostikk (ADHD, Asperger etc) Hva kan vi gjøre sammen i NT? Samarbeid med HUNT Skolemåltid Fylkesmannen har satt i gang Prosjekt Skolemåltid. Oppvekstprogrammet bidrar til kunnskapsdeling i Nord-Trøndelag. 31

32 History tells us that we have often been guilty of underestimating what people are capable of doing or learning. In some ways the history of education can be seen as showing how consistently people s potential to learn and develop has been underestimated.

Like dokumenter

Oppvekstkommisjonen www.ntfk.no/oppvekstkommisjonen Mandat Oppvekstkommisjonen skal identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og