Samhandling Med bakgrunn i et utvidet helsebegrep

Transkript

1 Samhandling Med bakgrunn i et utvidet helsebegrep

2 Mitt utgangspunkt

3 Helsehjelp Definisjon helsehjelp: (Lov om helsepersonell) handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helseog omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Dette forhindrer ikke at tiltak utført av ikke helsepersonell har betydning for folks helse

4 Vi vet at det er sammenheng mellom graviditet, oppvekst, omsorg, livsstil, rus, skolegang, sosial fungering, traumer, psykisk helse, somatisk helse og levealder

5 Vi vet at familier med dårligst evne/ressurser til å organisere og koordinere hverdagen ofte har behov for de mest sammensatte tjenester fra samfunnet

6 Har vi organisering, kompetanse og tilnærming som svarer til dette? Prioriterer vi de riktige oppgavene?

7 Å bli tydeligere på egen funksjon og oppgaver betyr ikke at vi ikke kan tenke nyttig og praktisk

8 Sosialmedisinsk modell Sosialmedisin Ligger mellom medisin og samfunnsfag. sosiale og økonomiske forhold virker på helse/sykdom og bør ha konsekvenser for medisinsk praksis Et hjemmebesøk kan noen ganger være den viktigste observasjon For noen kan det å få praktisk hjelp til koordinering, økonomi, sosiale fungering, skole, jobb osv være den beste helsehjelp

9 Samhandlings reformen Samhandling mellom tjenestenivå Men også Samhandling i 1.linjen Samhandling i 2.linjen

10 Utvikling av tjenestene BUP HNT Fra 4 til 120 medarbeidere på 25 år

11 Samarbeid og koordinering Innvandrer tjeneste HABU Pediatri Skoler Rus BUFETAT BUP Barnevern Primærlege PPT Helsestasjon VOP

12 Koordinerende enhet Skal bidra på systemnivå til å sikre helhetlige tilbud til pasienter med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Samsvar mellom forventninger og realiteter?

13 Organisering og praksis Organisatoriske enheter hvor oppgaven løses innenfor egen enhet Eller Koordinerte prosesser på tvers av organisatoriske enheter/fagområder og Hver pasient et prosjekt med medarbeidere fra aktuelle tjenester

14 Fastlegen Fastlegen skal sørge for nødvendig primærmedisinsk utredning, forebygging, behandling og skal koordinere behovet for annen medisinsk hjelp. Dette omfatter også samarbeid med ulike kommunale tjenester, og henvisninger til og oppfølging etter behandling i spesialisthelsetjenesten. For dem som har behov for et bredt spekter av kommunale tjenester er det viktig at også allmenlegen deltar i vurdering av behov og tiltak med sikte på at brukeren skal motta et helhetlig tilbud.. Et godt fungerende samarbeid mellom fastlegen, annet helsepersonell og øvrig kommunale tjenester er viktig for å sikre helhetlige og faglig gode tjenester for den enkelte brukeren. (Veileder psykisk helse kommunene)

15 Mangelfulle henvisninger til BUP svar fra Henvisende lege Ber om at slike brev aldri mer blir sendt..ansees som uhensiktsmessig mot samhandlingsreformen at dere skal presse gjennom et eget skjema for pasientopplysninger som dere skal fremskaffe gjennom samtale/intervju med pasient/foreldre/pårørende. svar fra Henvisende lege der dere ber om at fastlege skaffer oppsummering fra helsestasjonen og oversender dette til bup. Undertegnede anser det som svært tungvint at fastlegen skal påta seg sekretær oppgaver for BUP. Man ber derfor at BUP selv etterspør nødvendig epikriser fra helsestasjonen

16 Min påstand Fastlegen benytter seg i for liten grad av kommunale ressurser og kompetanse De kommunale tjenestene benytter seg i for liten grad av fastlegen

17 Nye tiltak er ikke alltid den beste løsningen Det viktigste tiltaket kan være å skaffe seg oversikt over hvilke tiltak som er i gang og bidra til at kvaliteten her blir så god som mulig

18 Fremad marsj alle - samtidig? Tydelig ansvar og oppgave fordeling Kortere og mer målrettet intervensjon Produktivitetskrav Strengere prioriteringer Ferdigbehandlet Utadrettet jobbing Forebyggende Lavterskel Arenafleksibelt Samtidig intervensjon Koordinerte tjenester

19 Samhandling på system nivå VOP BUP HAB RUS Fastlege Helsestasjon Barnevern PPT psykiatri

20 Kommunene i Nord-Trøndelag Under Røyrvik Leka Fosnes Mosvik Namsskogan Roan Osen Flatanger Høylandet Lierne Bindal Namdalseid Snåsa Grong Meråker Frosta Verran Leksvik Overhalla Vikna Nærøy Inderøy 5912 Over Namsos Verdal Levanger Steinkjer Stjørdal 21646

21

22

23 Samhandling/utviklingsarbeid Eksempler BUP Nord-Trøndelag BUP Pediatri Kroniske barnesykdommer, Rus, Kronisk utmattelse, spiseforstyrrelser BUP Habilitering Autisme, Tourette, ADHD, PU Felles inntak førskolebarn BUP Voksenpsykiatri Tvangsinnleggelser, Spiseforstyrrelser, Psykoser, Kompetanse og metodikk BUP Bufetat Felles konsultasjon, Pasientforløp atferd Felles/koordinert akuttenhet, Kommunene BAPP Barn av psykiatriske pasienter Skolehelsetjeneste i videregående skoler Felles kontorlandskap Steinkjer Kommune Familiens hus, BUP, Habu DPS Kolvereid Utvikle felles tilbud i samarbeid med VOP og Kommunene

24 Akutten i Nord-Trøndelag BUP og barnevern har ofte den samme målgruppene Tiltakene er uhensiktsmessig oppdelt Prosjektet skal bidra til samtidige tiltak i akutt fasen som grunnlag for videre oppfølging Barnvernsfaglig vurdering Psykiatrisk vurdering Tiltaket er knyttet til samtidig innleggelse og vil derfor utfordre noen konfliktområder. Det jobbes derfor med fokus på fire sentrale grunnsteiner. Fag, Jus, økonomi, kultur

25 Utvidet skolehelsetjeneste En av de største barrierene i og mellom dagens hjelpeapparater er at tjenestene ikke snakker sammen, ikke kjenner hverandre og ikke forstår hverandre.

26 Utvidet skolehelsetjeneste 1. Kompetanse hos lærere 2. Lavterskel tilbud på skolene 3. Modell for samtidige tiltak

27 Modell for samtidige tiltak Hypotese 1.linjen har mye kompetanse Kompetansen/tiltakene er ikke alltid koordinert Noen ganger blir ballen sparket over til spes.h.tj med bakgrunn i usikkerhet/utrygghet Arbeidsmodell Gjennom tidlig koordinert vurdering kan eleven få et bedre og mer koordinert lavterskel tilbud raskt og et raskt spesialisert tilbud ved behov

28 Familieambulatoriet på Trøndersk

29 En god start Familieambulatoriet Tilbud til gravide i risiko et tilbud til gravide/fedre med problemer knyttet til psykisk helse og/eller rus lavterskel med mulighet for oppfølging frem til barnet er 6 år. tverrfaglig samarbeid mellom de ulike fagområder Psykiatri voksne og barn, Habiltering, Føde/barsel Tett samarbeid med kommunehelsetjenesten

30 1. Identifisere: Parallelle prosesser Fokus på barn i risiko Kartleggingsprosjektet i Namdalen 2. Etablere kontakt initiere og koordinerer Familieambulatoriet 3. Intervensjon og videre oppfølging

31 Hvem henvender seg Kommunejordmor Helsesøster Svangerskapspoliklinikken Barnevern BUP Voksenpsykiatrien NAV Fastlege Politi Pårørende, pasienten selv..

32 Hvem har vi funnet?? 220 gravide, 5 % av alle fødende i Nord Trøndelag 80 % har/ har hatt psykiske plager 37 % ( 104 fedre) 12 % (180 mødre) rusproblemer 10 % overgrep (116 ) 70 % inntekt fra NAV

33 Hva virker?? Tid Tilgjengelig Tillit Lav terskel inn, kort tid fra henvendelse til 1.kontakt Møte pasienten der hun/ han er. Kort vei mellom ulike fagavdelinger i helseforetaket Fast kontaktperson/ koordinator/ følgesvenn Oppsøkende/ pågående/ minne på. Familieambulatoriet, Evalueringsrapport Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT- Midt,

34 Organisatorisk utfordring internt samarbeid på tvers av fagavdelinger eksternt samarbeid, 25 kommuner Dokumentasjon/Journalføring Lavterskel: henvisninger, inntak, ansvar, roller, Aktivitetsregistrering og rapportering

35 Kommune kontakt ordning Hva har kommunene behov for Definere behov prioritere utviklingsområder Tydeligere bestilling HF kan da tilpasse kompetanse og ressurs i forhold til utviklingsområde