Videregående opplæring i STFK Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Videregående opplæring i STFK Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK"

Hannah Didriksen
7 år siden
Visninger:

1 Videregående opplæring i STFK Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

2 Hva skal jeg snakke om Målsettinger Status Samarbeid fylkeskommunen kommunene i Trøndelag

Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, der det er nulltoleranse for mobbing og

3 Målsettinger Økt læringsutbytte for alle elever Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, der det er nulltoleranse for mobbing og krenkelser. Alle elever skal oppleve inkludering og mestring. Det skal sikres kvalitet i hele det 13-årige opplæringsløpet.

4 Andel av befolkningen over 16 år med universitets- eller høyskoleutdanning Fullført videregående opplæring i løpet av fem år alle elever, snitt for kullene

5 Fullført videregående opplæring i løpet av fem år alle elever, snitt for kullene (elevenes grunnskolepoengsum i parentes) (37,2p) (38,5p) (40,2p) (37,1p) (40,3p) (39,1p) (38,1p) (39,4p) (38,3p) (40,6p) (40,0p) (40,3p) (38,8p) (38,6p) (38,5p) (39,4p) (39,1p) (38,1p) (36,3p) (41,4p) (39,3p) (38,8p) (42,6p) (40,8p) (41,1p)

8 Nasjonalt fokus på kompetansepolitikk Regjeringen legger i 2016 frem en nasjonal kompetansestrategi som favner de største utfordringene på tvers av ulike sektormyndigheter og forvaltningsnivå. Regjeringen forventer at: Fylkeskommunene legger til rette for bedre tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft som møter det regionale arbeidsmarkedets behov. Planleggingen skjer i partnerskap med utdannings-, arbeidsmarkeds- og næringsaktørene, og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

9 Regional plan for arbeidskraft og kompetanse Planprogrammet, som beskriver forslag til innhold i planen og organisering av planprosessen, behandlet i FT i ST juni Tema og problemstillinger: Kunnskapsgrunnlaget Hva vet vi om behovet for arbeidskraft og kompetanse, type og omfang til neste år, om 10 år, 20 år? Økte krav til endring og omstilling Endringskompetanse og evne til livslang læring. Rekruttering av ansatte med ny/annen/høyere kompetanse Yrkes- og utdanningsmuligheter valg og rådgiving Ungdoms grunnlag for valg av utdanning og karrierevei Innvandrernes muligheter Læring i arbeidslivet Hva av kunnskap og ferdigheter forventes eleven/studenten å ha med seg fra utdanningen inn i arbeidslivet vs kompetanseutvikling på arbeidsplassen, lærlingeordningen

10 Skolebruksplan 4 Fylkestinget vedtok i FT-sak 75/12 å starte arbeidet med Skolebruksplan 4. I FT-sak 109/13 ble det fastsatt følgende fokusområder for Skolebruksplan 4: a) kvalitet b) arbeidsliv c) demografi d) økonomi e) teknologi

11 OLL Formålet med opplæringa (Opplæringa) skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. ( ). Elevane skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong ( ) ( ) Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet (...) ( ) Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst.

13 Økt press hva fører det til Om psykiske problemer øker blant ungdom, gir forskningen ingen tydelige svar på. Men vi ser at: Mange unge sliter psykisk i perioder Depresjon og angst er de vanligste psykiske plager blant ungdom Jenter er mer plaget og oppsøker oftere hjelp enn gutter Konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte øker risikoen Klar sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse Kilde: PPT

14 De flinke elevene er flinkere enn før men har de svakeste elevene blitt flinkere? Av 3758 søkere fra grunnskolen i 2016, hadde 6,78 % (255 elever) under 25 grunnskolepoeng. 59 % søkte om fortrinnsrett.

15 Helsefremmende skole Hva fremmer psykisk helse? Mestring Sosial støtte Tilpasset opplæring Vurdering for læring Inkludering Unngå ensomhet Læringsmiljø Relasjon lærer-elev Relasjonell klasseledelse Kilde: PPT

16 Skolehelsetjenesten Gjennomsnittlig helsesøsterressurs var 0,08 % pr elev i skolen i Sør- Trøndelag (kartlegging i 2014) Nasjonalt anbefales det en dekning på 1 hel helsesøsterstilling pr 800 elever i videregående skole, jf Helsedirektoratet 2010, det vil si 0,125 % stilling pr elev. Bilde: Trondheim kommune

18 Alle overganger er vanskelige! Samarbeid må til for at vi skal lykkes. Tidlig innsats Grunnleggende ferdigheter Utdanningsvalg Kommunedialogen Skoleeier Rektorene Barnetrinn/ungdomstrinn Videregående Opplæring i bedrift Karriereveiledning Dimensjonering Dialogkonferanser Høringsseminar Identifisering, kartlegging, Oppfølging Utnytte fleksibiliteten i vgo Samfunnskontrakten for flere læreplasser Lokale nettverk Handlingsplan for formidling Yrkesfaglig fordypning

19 Håndbok om overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Handlingsorientert Hva skjer måned Hvem har ansvar for hva Handlingsorientert systematikk = forutsigbarhet, trygghet og likeverdighet

21 Kommunedialogen Hvorfor? Frafall starter ikke i videregående skole Karakterer i grunnskolen virker sterkt inn på resultater i videregående opplæring. Kommunene ønsker tilbakemelding på hvordan det går med egne elever Hvordan kan vi samarbeide bedre med kommunene om gjennomføring av det 13-årige løpet Karriereveiledning Utdanningsvalg Gjennomgående fag (lærer lærersamarbeid) Overganger

22 Alle kommuner har ungdom som følges opp av fylkeskommunal OT disse krever ressurser fra sine hjemkommuner Kostnader i dag Støtte til bolig Støtte til livsopphold Framtidig økt frekvens av sosialstønadsmottakere Passivitet kan skape utfordringer Spilleavhengighet Rus/psykiske utfordringer Kriminalitet Radikalisering

23 Minoritetsspråklige elever Utfordringen: Svake resultater for sent ankomne. Det er en større gruppe analfabeter. En mulig løsning: Samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Kombinasjonsløp med mulighet til å forsere fag. Målgruppe: elever mellom år med kort botid i Norge (0-3 år).

24 Kommune Folketall TRONDHEIM HEMNE 4260 SNILLFJORD 978 HITRA 4622 FRØYA 4799 ØRLAND 5209 AGDENES 1733 RISSA 6644 BJUGN 4779 ÅFJORD 3272 ROAN 961 OSEN 976 OPPDAL 6886 RENNEBU 2562 MELDAL 3954 ORKDAL RØROS 5635 HOLTÅLEN 2031 MIDTRE GAULDAL 6298 MELHUS SKAUN 7755 KLÆBU 6067 MALVIK SELBU 4132 TYDAL 851 Total

25 Lærlinger er en ressurs! Bidrar med verdiskapning i kommunen Reduserer sannsynligheten for å bli klienter Basistilskudd fra fylkeskommunen Basis 1: kr per måned Basis 2: kr per måned Mulig 1+3-løsning for de som kun har fullført Vg1, gir ekstra midler fra fylkeskommunen Basis 1: kr per måned (0+4: kr ) Basis 2: kr per måned (0+4: kr )

26 Hvorfor ikke gå for en «vinn-vinn»? Ved å la ungdom utenfor få en kommunal læreplass oppnås følgende: En økning av antall lærlinger En reduksjon av ungdom utenfor Bedret gjennomføring i videregående opplæring blir en konsekvens Reduserte sosiale kostnader for kommunen i framtida er sannsynlig

27 Ett Trøndelag fra Felles fylkesplan Visjonsprosess for Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune. Min drøm: En høy ambisjon og felles mål for grunnopplæringen i hele fylket i tett samarbeid mellom kommunene og den nye fylkeskommunen.

Like dokumenter

Litt om trøndelagsprosessen Planprosesser Organisasjonsendringer Samarbeid fylkeskommunen - kommunene Hvordan bør vi gjøre det i Trøndelag?

Litt om trøndelagsprosessen Planprosesser Organisasjonsendringer Samarbeid fylkeskommunen - kommunene Hvordan bør vi gjøre det i Trøndelag? www.trondelagfylke.no fb.com/trondelagfylke Selbu 22.mars 2017