Kurslederhefte Tema 3 Tilpasset opplæring Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
Utgitt av Utdanningsdirektoratet Eksterne redaktører og tekstredigering: Geir Halland, Program for lærerutdanning, NTNU og Hæge Nore, Høgskolen i Akershus Layout: Trondheim Repro og Magnolia design as Bilder og design: Erling Plinga Johansen
Støtte og veiledning til etterutdanningstilbudene Det er utviklet et kurslederhefte til hvert av temaene i materiellet for etterutdanning av faglige ledere, instruktører, yrkesfaglærere og medlemmer av prøve- og klagenemnder. Kurslederheftene er beregnet på dem som skal planlegge, gjennomføre og vurdere etterutdanningstilbudene. De skal sammen med det øvrige materiellet stimulere til kontinuerlig forbedring av opplæring i skole og bedrift. Samtidig skal det bidra til å sikre helhet og sammenheng gjennom hele fag- og yrkesopplæringen. Temaene i etterutdanningsmateriellet må også sees i sammenheng slik at de danner den gode sirkel. I heftene vil du finne ideer til problemstillinger som kan drøftes på møter eller samlinger og konkrete oppgaver som kan gjennomføres i bedriftene. Du vil også finne forslag til organisering og gjennomføring av etterutdanningstilbud. Det er utarbeidet egen veileder til hvordan alt materiellet kan bygges sammen til en helhet. Dette kurslederheftet tar spesielt for seg tilpasset opplæring. Heftet skal først og fremst være til hjelp og inspirasjon i etterutdanningen av instruktører og faglige ledere, slik at de kan planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring tilpasset den enkelte lærling og lærekandidat. I tillegg kan heftet være nyttig i etterutdanningen av yrkesfaglærere og andre som jobber med fag- og yrkesopplæring. 3
Innhold 1. Mål og målgruppe for etterutdanningstilbud knyttet til tilpasset opplæring... 5 2. Yrkespedagogiske prinsipper... 6 3. Planlegging og oppstart av møter og kurs... 7 4. Bruk av materiellet og aktuelle problemstillinger... 8 5. Eksempler på praktiske oppgaver... 10 6. Vurdering av læring... 13 7. Ulike modeller for gjennomføring muligheter og begrensninger... 15 8. Oversikt over innhold i Powerpoint-presentasjonen... 16 9. Om begrepsbruk og HMS-praksis i filmene... 19 4
1 Mål og målgruppe for etterutdanning i tilpasset opplæring Mål for opplæringen Etter endt opplæring skal deltakerne kunne: planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring tilpasset den enkelte lærling og lærekandidat gjøre rede for hva tilpasset opplæring betyr i praksis for den enkelte lærling og lærekandidat konkretisere kompetansemålene og velge arbeidsoppgave eller læringsoppdrag tilpasset den enkelte tilpasse opplæringen for dem med særskilte behov Målgrupper Etterutdanningen er rettet mot faglige ledere og instruktører i den bedriftsbaserte opplæringen. De skal kjenne til og kunne anvende prinsippet om tilpasset opplæring i bedriftsopplæringen. Tilpasset opplæring gjelder for alle elever, lærlinger og lærekandidater, jf. opplæringsloven 1-3. Temaet er derfor aktuelt også for yrkesfaglærere og for prøvenemndene, som skal ta utgangspunkt i ulike forutsetninger når de utarbeider og vurderer prøvene. Målgruppene har allikevel ulike behov. Det stiller krav til organisering og tilrettelegging av opplæringen. 5
2 Yrkespedagogiske prinsipper Materiellet skal brukes av erfarne og travle folk i arbeid. Det krever spesiell tilrettelegging av opplæringen. I en gruppe med faglige ledere, instruktører, yrkes faglærere og prøve- og klagenemndsmedlemmer vil det være variasjoner med hensyn til forkunnskaper, erfaringer, interesser og behov. I planlegging, gjennomføring og vurdering av etterutdanningstilbud for denne gruppen vil det være nyttig å støtte seg på noen yrkespedagogiske prinsipper: 1. Bygg på kompetanse og erfaringer deltakerne allerede har. Du kan kartlegge noe av dette gjennom påmelding, forberedende oppgaver og blikjent-prosesser, og ved å la deltakerne tenke igjennom hva de vet om temaet fra før. 2. Knytt læringsarbeidet til arbeidet deltakerne gjør eller skal gjøre. Øvelser, eksempler og oppgaver må ta utgangspunkt i utfordringer deltakerne kan kjenne igjen fra egen arbeidsplass og fra arbeidet med lærlinger og prøvekandidater. 3. Bruk arbeidsmåter som forutsetter egenaktivitet hos deltakerne. Vi lærer bedre når vi er aktive og påvirker vår egen læringsprosess. Legg vekt på refleksjoner knyttet til egne opplevelser under opplæring og på overføringsverdien det kan ha til arbeidet med lærlinger. 4. La deltakerne praktisere yrkespedagogiske prinsipper i det daglige arbeidet med lærlinger og prøvekandidater. Trening, tilbakemelding og refleksjon over egen rolle og egen kompetanse er en del av opplæringen. Arbeidsmåtene må være relevante for arbeidet med fag- og yrkesopplæring. 5. Forankre prøvearbeidet i dagens krav til kvalitet på fagarbeid og krav til kompetanse i lærefaget. Være bevisst på kontinuerlige endringer i krav til fagkompetanse og fagutøvelse. Tilretteleggingen må legge vekt på aktivisering, aktualisering, anvendelse og problem løsning. 6
3 Planlegging og oppstart av møter og kurs Travle hverdager krever effektiv utnyttelse av tiden. Det gjelder også møter og kurs. Gode planer er verktøy for samspill og medvirkning. Planleggingskompetanse er også en sentral del av fag- og yrkesutdanningen. Etterutdanningen må derfor gi deltakerne erfaring fra medvirkning i planlegging. De kan bl.a. utarbeide målsettinger og modeller for gjennomføring og vurdering, tilpasse opplegget til deltakernes forutsetninger, bruke materiell og ta hensyn til lokale rammebetingelser. Åpen kommunikasjon er en forutsetning for læring og gjør at deltakerne blir trygge både på hverandre og på kurslederen. Deltakerne må få anledning til å bli kjent med hverandre for å utvikle et godt læringsmiljø. Når man ber dem om å presentere seg, fokuserer de mest på hva de er. For å styre presentasjonen mer i retning av hvem de er, kan man benytte noen stikkord som de må bygge en kort presentasjon på. Et eksempel på slike stikkord kan være: egen nytte ved å ha lærlinger, lærekandidater eller elever din styrke som lærer eller instruktør en person som betyr mye for deg akkurat nå en hobby Del kursgruppen inn i grupper på 5-6 personer. Hver person får inntil to minutter til å si noe om disse punktene. Du kan benytte introduksjonen til å presentere deg selv. Oppsummer med å spørre hva deltakerne opplevde ved å gjøre dette, og om det har noen betydning for læringsmiljøet og nettverksbygging. Hensikten er ikke først og fremst å bli kjent, men å legge til rette for læring. God oppstart av kurs og møter bidrar til å: opprette god kontakt mellom deltakerne og kurslederen gi deltakerne anledning til å bli kjent med hverandre inspirere deltakerne til å delta aktivt og være åpne for andres synspunkter og erfaringer sette kurset i sammenheng med deltakernes eget arbeid 7
4 Bruk av materiellet og aktuelle problemstillinger Følgende materiell anbefales brukt i dette temaet: fagfilm 2 Lokal tilpasning og tilpasset opplæring - to sider av samme sak fagfilm 4 Veiledning og vurdering underveis i læretiden triggerfilmene Alt dette papiret!, Relevante oppgaver og Det er lov å gjøre feil, men temahefte 3 Tilpasset opplæring presentasjonsmateriell (powerpoint) lydfiler huskekort Følgende temahefter kan også være nyttige: Læreplanen i bruk, Instruksjon og veiledning og Vurdering og dokumentasjon Opplæringen bygger på yrkespedagogiske prinsipper, og materiellet brukes ut fra de kompetansebehovene deltakerne har, og de spørsmålene de stiller ut fra sitt ståsted. Etterutdanningen skal både være nyttig og trivelig. Det gjelder også ved bruk av filmene. Still gjerne et spørsmål i forkant av visningen. Stopp opp ved poeng som har relevans for spørsmål og gi rom for undring hos deltakerne. Stopp opp ved forhold du mener bør diskuteres. Oppsummer og trekk tråder til viktige problemstillinger for temaet i etterkant. 8
Eksempler på problemstillinger det kan være aktuelt å ha i fokus i arbeidet med temaet tilpasset opplæring: Hva innebærer det at alle har rett til tilpasset opplæring? Hva krever tilpasset opplæring av det lokale planarbeidet? Hva innebærer det å finne arbeidsoppgaver og utarbeide læringsmål som passer for lærlingen og lærekandidaten? Hvordan kan vi samarbeide med lærlingen og lærekandidaten om valg og tilpassing av arbeidsoppgaver? Hva er forskjellen på tilpasset opplæring og spesialundervisning? Hvilke konsekvenser får tilpasset opplæring for vurdering underveis og for arbeidet med fag- og svenneprøver? 9
5 Eksempler på praktiske oppgaver Oppgavene må tilpasses de ulike målgruppene. Eksempler på oppgaver som kan gis før møter eller samlinger: 1. Ta utgangspunkt i egne erfaringer med elever, lærlinger eller lærekandidater og tenk gjennom hva du og skolen eller bedriften har gjort for å tilpasse opplæringen til hver enkelt. Skriv ned noen stikkord som du tar med til samlingen og forbereder deg på å dele med andre. 2. Undersøk hva bedriften gjør for å kartlegge lærlingenes eller lærekandidatenes forutsetninger ved oppstart av læretiden. 3. Undersøk hvilke erfaringer bedriften har med lærekandidater eller med lærlinger som trenger helt spesiell tilrettelegging av opplæringen. 4. Tenk gjennom om du har noen gode eksempler som du vil dele med andre knyttet til for eksempel jentelærlinger i mannsyrker, guttelærlinger i kvinneyrker, flerkulturelle lærlinger/lærekandidater, minoritetsspråklige lærlinger/lærekandidater, ambisjonsrike lærlinger/lærekandidater, lærlinger/lærekandidater med lese- og skrivevansker eller funksjonshemmede. Eksempler på oppgaver som kan gis på samlinger: 1. Diskuter i grupper: Hva legger dere i begrepet tilpasset opplæring? 2. Faggrupper diskuterer: a. Hvordan kan lærlinger og lærekandidater kartlegges ved oppstart av læretiden? b. Hvordan kan lærlingens eller lærekandidatenes ulike forutsetninger påvirke planleggingen av arbeidsoppgaver? c. Hvordan kan du/dere internt i bedriften samarbeide om tilpasset opplæring? d. Hvordan kan du/dere samarbeide med andre bedrifter, opplæringskontor og skoler om tilpasset opplæring? e. Hvordan kan en oppgave tilpasses lærlinger og lærekandidater med ulike forutsetninger, interesser og behov? Gi eksempler. 10
3. Diskuter betydningen av å kartlegge lærlingens eller lærekandidatens forutsetninger. Legg vekt på fagkompetanse, fysiske forutsetninger, sosial kompetanse, motivasjon og interesser. 4. Gå sammen to og to og drøft planleggingsmodellen som hjelpemiddel for å tilpasse opplæringen (se modellen i temaheftet og på powerpoint). 5. Se fagfilm 2 Tilpasset opplæring. Del 1 Toyota Oppsal: Hvordan tilrettelegger bedriften for jentelærlinger? Hva er det spesielle med minoritetsspråklige i denne bedriften? Del 2 Wist Last og Buss: Hvordan får lærlingene vist hva de er gode for? Hvilke spesielle utfordringer får de i denne bedriften? Del 3 Bibbis frisør: Hvordan ser bedriften lærlingens muligheter? Hvordan legger de til rette for at lærlingen i et yrkesrettet tiltak kan oppleve mestring og tillit? Del 4 Fredrikstad Maritime Center: Hva skjer når en bedrift får en lærling som kan mye fra før i forhold til en som har lite erfaring? 6. Se fagfilm 4 Veiledning og vurdering underveis i læretiden. Del 1 Bibbis Frisør: Hvordan kan man gi tilpasset tilbakemelding basert på lærlingen eller lærekandidatens dokumentasjon? Del 2 Wist Last og Buss: Her sier noen at lærlingene ikke kan så mye når de kommer fra skolen. Hvordan vet vedkommende det? Del 3 Bydel Gamle Oslo: Hvordan kan en logg fungere som verktøy for tilpasset opplæring? Del 4 Brunvoll AS: Hva er det som gjør at lærlingene får mer ansvar og tidlig blir satt i arbeid? Hvordan fordeles arbeidsoppgaver mellom lærlingene? 11
7. Se triggerfilmen Alt dette papiret! Hvilket behov har dere for å dokumentere hva hver enkelt lærling og lærekandidat faktisk har jobbet med på arbeidsplassen? 8. Se triggerfilmen Relevante oppgaver. Hvordan kan vi vite at en lærling eller lærekandidat egner seg til yrket? Hva betyr det at du må ha det i blodet for å gå inn i et yrke? 9. Se triggerfilmen Det er lov å gjøre feil, men... Hvilke forutsetninger har lærlinger eller lærekandidater for å gjøre selvstendige vurderinger? Eksempler på oppgaver som kan gis mellom samlinger: 1. Samarbeid med kolleger og foreslå hvordan dere kan kartlegge lærlingenes eller lærekandidatenes forutsetninger før dere planlegger opplæringen. 2. Diskuter med lærlingene og lærekandidatene i bedriften hvordan de opplever at opplæringen er tilpasset deres forutsetninger, interesser og behov. Hva må ev. gjøres for at tilpassingen skal bli bedre? 12
6 Vurdering av læring Når man skal vurdere læringen, skal oppmerksomheten rettes mot kursdeltakernes utbytte. Det krever relativt presise læringsmål for opplæringen, som bør presenteres på forhånd eller i starten av kurset. Måloppnåelsen blir synlig gjennom oppgaver og diskusjoner der deltakerne får anledning til å vise sin kompetanse i tråd med de målene som er satt for opplæringsøkten. Underveisvurdering kan brukes i tråd med det eksemplariske prinsipp i opplæringen av prøvenemnder, instruktører, faglige ledere og yrkesfaglærere. Underveisvurdering gir anledning til medvirkning på en helt annen måte enn sluttvurdering. Derfor kan du stanse opp underveis og oppfordre deltakerne til å gjøre opp status og utnytte muligheter for: korrigering og forbedring dialog og refleksjon synliggjøring av oppnådde resultater påpeking av nye utfordringer 13
Spørsmål av typen Jeg lærer best når kan være nyttige for å få deltakerne til å gi oss tilbakemeldinger som kan forbedre og videreutvikle tilbudene. Disse spørsmålene kan knyttes til tilrettelegging av opplæringen, arbeidsmåter og valg av læremidler. Vurdering av kurslederfunksjoner som å lede, motivere, forklare, veilede og vurdere kan også være aktuelle. Læremidlenes funksjoner vil være knyttet til å: gi informasjon og legge til rette for utvikling av kunnskap gi assosiasjoner og skape gjenkjenning oppmuntre til samtaler og diskusjon gi eksempler som forsterker læringsprosessen og inspirerer til endring av praksis Det vil være aktuelt å spørre i hvilken grad deltakerne opplever at vi oppnår våre uttalte intensjoner, og om det er enkelte arbeidsformer som oppleves mer lærerike enn andre. Samtidig må spørsmålene utformes og svarene fortolkes i lys av de prinsippene vi løftet fram i kap. 2 av dette heftet. Når man ønsker å evaluere opplæringen, kan innsamling av relevante data eller tilbakemeldinger være krevende i seg selv. I tillegg vil det som regel være rom for for tolkninger av tilbakemeldingene som kan gi grunnlag for misforståelser. Man bør derfor systematisere tilbakemeldingene, presentere dem for deltakerne og utfordre dem til å si hva slags mening som ligger bak formuleringene. Det er først når det er etablert en vurderingsdialog med deltakerne at vi nærmer oss en mer presis forståelse. Dette gjelder ikke bare vurderinger knyttet til kursledelse og innhold, men også deltakernes egen læring. Den kan være delvis ubevisst eller lite synlig, og da kan utfordrende spørsmål løfte fram hva de egentlig har fått med seg. 14
7 Ulike modeller for gjennomføring muligheter og begrensninger Lokale forhold som reiseavstand, tid og økonomi, hvorvidt det er flere deltakere fra samme bedrift, hvorvidt det er et dagskurs eller et kveldskurs, og andre ting, vil legge føringer for gjennomføringen av samlinger. Det vil alltid gi bedre læringsutbytte om opplæringen er delt i to eller flere deler. Når deltakerne møter til ny samling der noen etterspør hennes eller hans erfaringer, styrkes forpliktelsen til å jobbe med fagstoffet. Mellomperioder gir anledning til å prøve ut og samle erfaringer som kan bearbeides og deles på neste samling. Oppdelte kurs gir også bedre anledning til å presisere faglige spørsmål og oppklare eventuelle misforståelser. Læringsutbyttet styrkes dersom deltakerne har forberedt seg på innholdet i kurset før de kommer. Innkallingen kan inneholde en oppgave som skal utføres før de kommer på samling og brukes under samlingen. Din måte å lede samlingene på vil motivere deltakerne til egenaktivitet mellom samlingene. Konkrete oppgaver knyttet til egen opplæringsvirksomhet med støtte i temahefter og filmer kan virke motiverende og bidra til å holde fokus mellom samlingene. Oppgaver kan dokumenteres ved hjelp av bilder, videosnutter eller lydopptak. Dersom lokale forhold krever at det bare gjennomføres én samling, stiller det andre krav til for- og etterarbeid for å oppnå god læringseffekt. For å sikre erfaringsbasert læring må det legges større vekt på forberedelse til samlingen. Oppfølging gjennom telefon, e-post eller sosiale medier vil styrke læringsutbyttet. God timing av kurs øker relevansen, og økt relevans styrker igjen læringen. Kurstilbud bør så godt som mulig samkjøres med årsrytmen for opplæring i bedrift sånn at det blir mulig for deltakerne å bruke ny kunnskap så raskt som mulig. 15
8 Oversikt over innholdet i Powerpoint-presentasjonen 16
17
18
9 Om begrepsbruk og HMS-praksis i filmene Filmene er en del av informasjonsmateriellet. Gjennom autentiske opptak fra ulike lærebedrifter får vi innsyn i hvordan instruktører, faglige ledere og prøvenemnder jobber med lærlinger. Begrepsbruk Informasjonsmateriellet skal bidra til presis begrepsbruk i tråd med Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er fortsatt nytt for mange lærebedrifter og det vil ta tid før de nye begrepene er innarbeidet. Dette ser vi tydelig når det tas opptak av ekte situasjoner fra bedriftene. Filmene inneholder derfor en del begreper som ikke er i tråd med Kunnskapsløftet. Ta opp begrepsbruk i arbeidet med hver enkelt film. Se den gjerne en gang til og noter hvilke begreper aktørene bruker. Er de korrekte? Hvordan ville du sagt det samme? HMS-praksis Det finnes ingen unnskyldning for mangelfull HMS-praksis. Instruktører og faglige ledere skal være forbilder for lærlingen og lærekandidaten. Filmene viser en del mangelfull HMS-praksis. Se gjennom filmene med HMS-briller. Brukes hjelm der det kreves? Hva med annet beskyttelsesutstyr som hansker og munnbind? Hygiene? Beskyttelse mot farlige stoffer? Osv. 19
«Den gode sirkel» og de mange ressurser i materiellet for fag- og yrkesopplæring Introduksjonsfilmer Fagfilm 1, 9 Fagfilm 6, 7, 8 Tema 7 Tema 1 Fag- og svenneprøve Tema 2 Fagfilm 4, 5, 7 Læreplanen i bruk Fagfilm 4, 5, 6, 7 Tema 6 Vurdering og dokumentasjon Instruksjon og veiledning Å være lærebedrift - roller og oppgaver Tilpasset opplæring Tema 3 Fagfilm 1, 2, 4, 6 Tema 5 Bedriften som lærested Tema 4 Fagfilm 3, 4, 6 Tema 8 Fagfilm 1, 3, 9 Veiledning til bruk av materiellet Felles materiell for tema 1 til 7: Triggerfilm, temahefte, kurslederhefte, lydfil og huskekort. 20
Filmliste Introduksjonsfilmer Proff fagopplæring hvordan lærlingen kan bli en ressurs for bedriften Respekt og toleranse hos alle i bedriften Trygghet og mestring som likeverdig medarbeider Fagfilmer 1. De første 14 dagene om møtet mellom lærling og bedrift. 2. Lokal tilpasning og tilpasset opplæring to sider av samme sak. 3. Hvordan skape et godt læringsmiljø? 4. Veiledning og vurdering underveis i læretiden. 5. Halvårsvurderingen. 6. Den gode samtalen. Kunsten å stille åpne spørsmål. 7. Fag- og svenneprøven. Veien mot mål. 8. Fag og svenneprøven. Gjennomføringen. 9. Samspillet skole-bedrift. Triggerfilmer «Viktig at jeg er et godt forbilde» «HMS? Vi kaller det sunn fornuft» «Der er lov å gjøre feil, men» «Alt dette papiret!» «Respekt for brukeren» «Ikke mitt bord» «Viktig å begrunne det vi gjør» «En god start» «Relevante oppgaver» «Arbeid? Nei, dette er en livsstil!» 21
Samarbeidspartnere Program for lærerutdanning Schweigaards gate 15 B Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 www.utdanningsdirektoratet.no Utgitt januar 2010 Samfunnsforskning AS