FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2008/3675 Arkivkode: L12 Saksbehandler: Kjersti Skiple Verdal Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 12/18 19.01.2012 Reguleringsplan for Skeime nedre 2 gnr/bnr, 25/20-2.gangsbehandling Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12 forslag til reguleringsplan for Skeime Nedre 2, gnr/bnr, 25/20 datert 13.08.10, sist revidert 01.09.11 med bestemmelser datert 20.09.10, sist revidert 01.09.11, med følgende endringer: 1. Plangrensen endres slik at; a. Det lages en ny plangrense som en forlengelse av streken fra planen på gnr/bnr 25/1 og langs BK1, og rette linje mot nordvest. Da vil B10, B11, B12 og B13 i sin helhet utgår av plankartet. b. Tomt 7 justeres slik plangrensen settes 20 meter fra vegkant langs fylkesvegen. 2. Felles parkering SPP fjernes og området reguleres til ALEK. 3. Punktene under rekkefølgekrav 7 endre fra e) til a) og fra f) til b) 4. Nytt rekkefølgekrav under 7, nytt pkt c) ; Nåværende avkjørsel fra fv 43 til tomt 2 skal stenges ved opparbeiding av SKV1. 5. Tillegg til 7, b) Før det gis brukstillatelse til nye boliger på tomt 3 5 må det være bygd fortau fra busslomme til atkomstveg for tomt 2 5. Fortauet skal godkjennes av vegmyndigheten før bygging av fortau blir igangsatt. 6. Ny 4 j) Felles lekeareal for barn Lekeplassen er felles for beboerne på BK1 og B4. På plassen kan det settes opp lekeapparater og installasjoner for barn. Plassen skal inngjerdes. 7. Retting av 4 e) til; Område BK1 skal bygges ut osv. 8. Retting av 4 b), d) og l); B5 innarbeides i bestemmelsene. 9. Retting av 5 b) SKV4 er felles for boenhetene på hele BK1. Behandling i Teknisk utvalg - 19.01.2012: Administrasjonen fremla følgende endring i forslag til vedtak: Nytt punkt 10: Kjøreveg SKV1 trekkes mot øst, slik at veien ikke berører eiendommen gnr/bnr 25/16. Teknisk utvalg innstiller enstemmig på administrasjonens endrede forslag. Mekling med Fylkesmannen:
Teknisk utvalg vedtok enstemmig at leder og nestleder deltar på mekling med Fylkesmannen. Saksdokumenter: 1. 1.gangs behandling i teknisk utvalgs møte 24.02.11, saknr 11/29* 2. E-post fra Asplan Viak med opprettede plandokumenter datert 22.03.11 3. Forslag til reguleringsbestemmelser sist revidert 22.03.11 4. Forslag til reguleringsplan siste revidert 22.03.11 5. Forslag til planbeskrivelse datert 22.03.11 6. Brev og annonse om offentlige ettersyn datert 06.04.11 7. Merknad fra Margrethe Østhassel datert 13.04.11 8. Merknad fra Skeime AS v/henny Hansen datert 20.04.11 9. Merknad fra Olav Tjørve datert 20.04.11 10.Merknad fra Johnny Deisz datert 08.05.11 11.Merknad fra Statens Vegvesen datert 18.05.11 12.Merknad fra Vest-Agder Fylkeskommune datert 18.05.11 13.Merknad fra Fylkesmannen i Vest-Agder datert 16.05.11 14.Merknad fra Margrethe Østhassel datert 19.05.11 15.Merknad fra Barnas talsperson datert 23.05.11 16.Merknad fra Arnt-Helge Stølen datert 24.05.11 17.Brev fra Vest-Agder Fylkeskommunen datert 28.06.11 18.E-post fra Asplan Viak datert 24.11.11 19.Reguleringsplan revidert 01.09.11* 20.Reguleringsbestemmelser revidert 01.09.11* 21.E-post fra Fylkeskonservator datert 02.12.11 Vedlegg: Saksdokumenter merket med * Kartvedlegg til brev fra Margrethe Østhassel datert 19.05.11 Kart over nye alternative formålsgrenser Øvrige brev/uttalelser refereres i saken i sin helhet og legges ikke ved. Saksutredning: Asplan Viaks har pva grunneierne av gnr 25, bnr 20- Skeime AS fremlagt planforslag for Skeime Nedre 2, gnr/bnr, 25/20. Planprosessen: Melding om oppstart av planarbeidet ble foretatt 05.12.08. Teknisk utvalg 1.gangsbehandlet planen den 24.02.11, og fattet følgende enstemmige vedtak: Teknisk utvalg vedtar med hjemmel i Plan- og bygningslovens 12-10 å legge forslag til reguleringsplan for Nedre Skeime gnr/bnr, 25/20, datert 13.08.2010 med tilhørende bestemmelser datert 20.09.2010 ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres på følgende vilkår: 1. Bokstavbetegnelsen endres til B1, B2, B3, B4 og BK1 på plan og i bestemmelser. 2. Bokstavbetegnelsene påføres teksten på 3 i reguleringsbestemmelsene. 3. Pkt 4e endres slik at gesims og mønehøyde fastsettes ut fra gjennomsnittlig planert terreng. 4. Pkt 4k endres til 50 % av alle boenhetene i planområdet skal utformes med tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse og dette inkluderer både hovedetasje og inngangsparti. 5. Før planen legges ut til offentlig ettersyn må opptråkkede stier legges inn i
planen. Offentlig ettersyn: Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 11.04.11-23.05.11 og i den forbindelse kom det inn følgende merknader. Fylkesmannens Landbruksavdeling: I januar 2009 ble det meldt oppstart for planarbeid for et større område. Landbruksavdelingen uttalte i denne forbindelse seg negativt til boligbygging i LNF-området. Sommeren 2009 ble det fremmet et planforslag for et planområde mindre enn det som først ble meldt. På grunn av konflikt med jordvernet, kommuneplanen formål, og en grøft/bekk ble det reist innsigelse til dette planforslaget. Innsigelsen endte i mekling 19.04.10 der utbygging med høy utnyttelse ble akseptert. Det ble videre presisert at ytterligere utbygging som på landbruksarealer ikke var aktuelt før revidering av kommuneplanen hadde avklart arealbruken. Det nå innkomne planforslaget legger beslag på dyrka mark til boligbygging og er ikke i tråd med kommuneplanens arealformål. Selv om det legges det opp til konsentrert utbygging mener landbruksavdelingen at forslaget er i konflikt med jordvernet, og avklaringen som kom i den nevnte meklingen. En utvikling der mindre detaljreguleringer stadig legger et større press på landbruksarealene er svært uheldig. Jordvernhensynet bør være sentralt i kommunens planlegging. Det er ønskelig at kommunen legger langsiktige utbyggingsstrategier, der det trekkes klare grenser mot landbruksområder som ikke skal bebygges. Jordressurser som har potensial for matkornproduksjon skal disponeres slik at en tar hensyn til framtidige generasjoners behov. Vi mener kommunen ikke kan bebygge mer landbruksarealer til utbygging rundt sentrumsområdene før det er gjort en avklaring av hvilke arealer som ev. kan nyttes til de ulike utbyggingsformålene i overordnet plan, jf. meklingsprotokollen av 19.04.10. Av hensyn til jordvernet og med bakgrunn i det nevnte meklingsresultatet reiser landbruksavdelingen innsigelse til detaljreguleringsforslaget. Vi stiller videre spørsmål til kommunens vedtak om utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn i og med at oppstartmeldingen allerede har gitt grunnlag for en reguleringsplan. Ut fra innsigelsen vi reiste til den tidligere planen mener vi også kommunen burde krevd en ny oppstartmelding for den nå aktuelle planen. Rådmannens kommentar: Ang. ny oppstartsmelding konkluderte kommunen med at dette ikke var nødvendig. Mulig planen burde vært varslet på nytt, men kommunen kan ikke se at denne feilen ville ha påvirket vurderingen og vedtakets innhold. Avgrensingen på kartet er det samme, planforholdene er de samme og de overordna føringene er de samme. Forskjellen er at opprinnelig varslet planområde er delt i to. Ang. innsigelsen, se under innsigelser. Vest-Agder Fylkeskommune, plan- og miljøseksjonen Fylkeskommunen har i utgangspunktet ingen merknader til at det reguleres i samsvar med overordnet plan. I vår uttalelse av 30.12.08 ble det meddelt at det var behov for å foreta arkeologisk registrering. Det har funnet sted korrespondanse mellom utbygger/regulant og Fylkeskonservatoren. Forholdet til universell uforming og tilgjengelighet I planbeskrivelsen fremgår det at 50 % av boenhetene skal ha livsløpsstandard. I reguleringsbestemmelenes 4 bokstav k) heter det: "50 % av boenhetene i planområdet skal utformes med tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse og dette inkluderer både hovedetasje og inngangsparti". Reguleringsbestemmelsen er dekkende for å ivareta kravet til tilgjengelighet for alle både innvendig og utvendig. Tomtene opplyses da også til å være flate. Begrepet livsløpsstandard er gammelt og anbefales ikke brukt, men at begrepene i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift benyttes. Barn- og unges interesser
Det er avsatt en større felles lekeplass for begge boligområdene. Ut fra planen ser vi at det går kjøreveg rundt hele lekeplassen samt parkeringsplass. For at dette skal være en god planløsning forutsetter det at det er tilstrekkelig sikring av lekeplassen i forhold til å sikre at barn med ulik trafikkforståelse er trygge og at areal avsatt til felles gjesteparkering (SPP) lokaliseres til et annet sted. Vi gir derfor faglig råd om at det tas inn krav om rekkefølge at lekearealene må gis tilfredsstillende sikring før bebyggelsen kan tas i bruk, og at felles gjesteparkering flyttes til et annet område. At det kun er en felles lekeplass for barn og unge vurderes som uheldig da det ikke er noen form for sti/forbindelseslinje ned til det som er felles lekeplass, og som det er naturlig for barn og unge å bruke. Dette må rettes opp ved at det enten avsettes areal til lekeplass i det nordre området eller at det etableres sti/forbindelseslinje mellom boligområdet og lekeplassen. Vi gir derfor faglig råd om at planen bearbeides ytterliggere på dette punktet. Kulturmiljø og kulturminner I Fylkeskonservatorens brev av 16. juni 2009 blir kulturminner og kulturmiljø beskrevet. Det var vedlagt et kart som viser vårt forslag til spesialområde bevaring; kulturminner/kulturmiljø. Planen som nå er lagt ut til offentlig ettersyn tar ikke hensyn til dette i forhold til område B1, B2 og B3. Planen er i konflikt med kulturminneloven. Fylkeskonservatoren reiser å dette grunnlag innsigelse til planen. Reguleringsplan som er i konflikt med kulturminneloven blir automatisk overført til behandling hos Riksantikvaren dersom fylkeskommunen trekker innsigelsen. Rådmannens kommentar: Ang. lekeplassen, se under generelt. Kommunen anbefaler at innregulert gjesteparkering/felles parkeringsplass fortrinnsvis legges på de aktuelle tomtene og inngår som en del av hvert enkelt byggeprosjekt. På den måten vil kommunen ha en bedre oversikt mht antall parkeringsplasser pr boenhet, samt at det gjør lekeplassene tryggere for barna. Ang. kulturminner, se under innsigelser. Barnas Talsperson; Forholdene til barn og unge virker godt ivaretatt i og med at det legges opp til en stor felles lekeplass. En stor felles lekeplass vil trolig virke som et felles samlingspunkt. Barnas talsperson har ingen merknader til reguleringsplanen. Statens Vegvesen Mottatt planforslag viser en ny avkjørsel (SKV1) fra fylkesveg 43 på sørvestre side av nåværende avkjørsel til tomt 2, uten at det fremgår at nåværende avkjørsel skal stenges. Ved bygging av ny avkjørsel forutsettes atkomst til B2 anlagt fra SKV1, med søndre kant minst 8 meter fra vegkant på fv. 43. Atkomst fra SKV1 bør markeres med punktsymbol for avkjørsel. I reguleringsbestemmelsene må det tas inn en rekkefølgebestemmelse om at nåværende avkjørsel fra fv. 43 til tomt 2 skal stenges ved opparbeiding av SKV1. I reguleringsbestemmelsene må det også tas inn en rekkefølgebestemmelse om at byggeplan for fortau, fra busslomme til SKV1, skal sendes til Statens vegvesen for godkjenning før bygging av fortau blir igangsatt. Vi kjenner for vår del ikke til at en gjeldende reguleringsplan har avsatt plass for dette fortauet, jfr. opplysning i planbeskrivelse, men ut fra eiendomsgrense på kart synes det mulig å anlegge et fortau innen nåværende sideareal langs fylkesveg. På nordvestre del av tomt 7 må areal til 0,5 m utenfor fylling/skråning fra fylkesveg, med en minstebredde på 2 m langs fylkesvegen, reguleres til annen veggrunn. Det bør settes et nytt rekkefølgekrav under 7, om at nåværende avkjørsel fra fv 43 til tomt 2 skal stenges ved opparbeiding av SKV1.
I reguleringsbestemmelsene er det satt krav om opparbeidelse av fortau fra eksisterende busslomme til atkomstveg SKV1. Denne må godkjennes av Statens Vegvesen før bygging av fortau blir igangsatt. Dette bør inn i reguleringsbestemmelsenes 7 b). I gjeldende kommunedelplan er det over tomt 7 inntegnet en fremtidig gang- og sykkelveg. Skulle det en gang bli aktuelt å lage en gang- og sykkelveg her bør det ikke reguleres til boligformål helt ut til eksisterende fylkesveg. Imidlertid er det vanskelig å tegne inn kun bruddstykker av en fremtidig g/s-veg uten å se på helheten, og administrasjonen anbefaler derfor at formålsgrensen på planen justeres slik at dette området i sin helhet blir liggende utenfor reguleringsplanen. Dersom eksisterende kommunedelplan legges til grunn medfører dette at formålsgrensen må forskyves 20 meter mot sørøst og tomt 7 bli dermed tilsvarende forminsket. Margrethe Østhassel, brev datert 13.04.11 Til deres kommentar på mitt innspill: Sti i området over gnr. 25/2 er lite i bruk som skolevei og er å betrakte som en snarvei over privat hageanlegg og inngår ikke i skolevei for eksisterende bebyggelse i området. Denne kommentaren tar jeg sterkt avstand fra, da denne stien FLITTIG ble brukt inntil Edvard Deisz døde og arvingene v/ Sten Otto Tjørve stengte den fysisk ved å sette opp gjerde, og hindre ferdsel ved å legge over trær. Angående privat hageanlegg som må forsees, regner jeg med det gjelder Olav Tjørve sitt hageanlegg? Vel, barna og de voksne på Skeime er hjertelig velkommen til å spasere gjennom min hage for å benytte den verdifulle og trafikksikre snarveien til skolen og til Vanse sentrum,- og nærmeste gangfelt. Det har vært et stort savn å ikke kunne benytte denne snarveien, men vi har ventet på at ting skulle løses seg og stien bli gjenåpnet. Når det nå hevdes at stien blir lite bruk, kjenner jeg at frustrasjonen øker kraftig, og jeg vil ta sterk avstand om påstanden om at stien blir lite brukt. Det var sågar et argument fra kommunens side da jeg i sin tid søkte om skoleskyss for min datter pga farlig skolevei og fikk avslag(hun kunne bruke stien). Dessverre muntlig. Stien er også avmerket på kart. Jeg håper og antar at stien blir gjenåpnet og at eventuell bebyggelse vil ta hensyn til denne verneverdige perlen som ble bygget av russiske krigsfanger under andre verdenskrig. Det ville også være i avdøde Edvard Deisz sin ånd slik jeg lærte å kjenne han. Margrethe Østhassel i brev datert 19.05.11 Det er åpenbart misforståelser ute og går i denne saken. Det presiseres herved følgende: Stien som søkes bevart innbefatter IKKE delen som går gjennom Olav Tjørve og Johnny Deisz sine private hager. Det er delen som inngår i den såkalte "Golden Gate" som ble bygget av russiske krigsfanger under andre verdenskrig (steintrapp / sti) vi mener bør bevares. Denne stien er tegnet inn i diverse kart og historien om denne og fangeleiren i området kan bl. a leses om på museet på Norberg Fort, og i rapporten fra fylkeskonservator i herværende sak (bilde nr 9). Den er også avmerket med prikket linje som tursti i plankartet. Således er ikke stien opparbeidet av barna som i sin tid skulle besøke sine besteforeldre, men brukt av alle i området etter andre verdenskrig. Huset undertegnede bor i, er det første som ble bygget i det øvre området (1961)og stien hadde allerede da blitt benyttet for å gå mellom Skeimegårdene. Det undrer oss at det hevdes fra Asplan Vik og andre at stien ikke blir brukt og er gjengrodd. Det er nemlig ikke tilfelle. Og vi undrer oss over hvor denne påstanden kommer fra. Denne delen av stien blir flittig brukt, på tross av hindringene som er lagt. Men det ferdes ikke lenger gjennom private hageanlegg. Her ble det stengt i 2009, og det er ikke noe problem å ferdes utenom opparbeidede hager. Det er ikke denne delen av stien som er vårt fokus. Det er altså direkte historieløst og feil og påstå at stien ble opptråkket av familien Tjørve. De benyttet selvsagt den eksisterende stien for å komme bl a rask til og fra besteforeldrene, på lik linje med andre som skulle raskt og sikkert til Vanse. Igjen: delen som går gjennom private hager benyttes ikke.
Slik som det er pr i dag, går vi på den asfalterte veien ved siden av Johnny Deisz sin garasje og heller ikke gjennom hans private hage, kun via hans innkjørsel. Dette har ikke vært, og er ikke pr dags dato noe problem. Stien er stiplet feil på plankartet (se vedlegg). Den viktige delen som søkes bevart er utenom enhver hage, kun gjennom skogen. Denne skogen eies av Skeime AS, og det er med beklagelse vi har registrert at det av de nye eierne er satt opp en rekke hindringer i form av gjerde, sammenbundne trær, nedsagde trær som er veltet over stien og opprevet rekkverk som ligger slengt over gangstien. Det oppfattes som at dette er gjort for å hindre ferdsel og vi undrer oss over fremgangsmåten. Vi forstår at dette området blir en viktig del av utbygging av området, noe vi i utgangspunktet er positive til, men vi henstiller igjen til at denne delen av stien blir bevart for fri ferdsel. Ikke minst av trafikksikkerhetsmessige årsaker, men også av historiske årsaker. Alternativt vil det måtte kreves at gang og sykkelsti blir bygd fra krysset ved innkjørsel til Tingvollen og ut til Mellomveien (langs riksvei 43). Dette er en meget trafikkfarlig strekning og med ytterligere utbygging av området, vil det være naturlig at det blir mer ferdsel av både barn og voksne mellom øvre og nedre del av Skeime Nedre. Skeime AS Som et tillegg i denne planen, ble det krevd at 'opptråkkede stier' skulle tegnes inn i reguleringsplanen. Det er derfor tegnet inn en sti mellom hovedhuset på denne eiendommen og bruksnr 113. Denne såkalte stien er en gangvei som ble anlagt etter at huset til våre foreldre på bnr 113 ble bygd i 1963, for å lage en snarvei for at vi som barn raskere kunne besøke våre besteforeldre, som bodde i bnr 20. Dette har aldri vært noen offentlig sti, den var kun anlagt for oss da vi var barn. I dag er stien ikke i bruk, og store deler av den er nå gjengrodd. Siden stien var anlagt mellom to hus, går den selvsagt midt gjennom hagene på begge disse. Vi ønsker derfor om at denne stien fjernes fra reguleringsplanen før den godkjennes. Olav Tjørve I kartet i denne reguleringsplanen er det tegnet inn en sti fra huset på denne eiendommen og opp til mitt hus (gnr /bnr, 25/113). Denne "stien" er en privat gangvei mellom min svigerfars hus på bruksnr 20 og vårt hus, som ble 'gått opp' etter at vi bygde vårt hus her i 1963, og den ble hovedsakelig benyttet av våre barn når de skulle besøke sine besteforeldre. Stien går gjennom min private hage, og jeg ber derfor om at den fjernes fra kartet/reguleringsplanen. Den har aldri vært brukt som offentlig sti, og etter at våre barn ble voksne er den nesten ikke brukt. I dag er store deler av stien totalt gjengrodd. Jeg ber derfor om at denne "stien" tas ut av reguleringsplanen. Johnny Deidz Det ble i dette møte vedtatt ett tilleggsforslag: 5. Før planen legges ut til offentlig ettersyn må opptråkkede stier legges inn i planen. Administrasjonens forslag med fremsatt forslag til nytt pkt. 5 enstemmig vedtatt. Jeg vil protestere på dette tilleggspunkt da gamle opptråkkede stier går gjennom min private eiendom rett over våres uteplass. Se vedlagt bilde. Stien gikk fra gammelt av rett over der uteplassen vår nå er.
Arnt-Helga Stølen Min kommentar til reguleringsplan skeime nedre 2 gnr/25/20 er nesten ubetinget positiv,men den omtalte stien på eiendommen har ført til uheldige konsekvenser for min eiendom. Etter at nye eiere overtok gnr/bnr 25/20 og stengte stien fysisk med gjerde samt saget ned tre slik at de ble liggende over stien synes for meg nesten trist. Tidligere eier av gnr/bnr 25/20 Edward Deisz, kjente jeg meget godt etter godt naboskap i mange år, han ryddet stadig stien og satte opp rekkverk langs stien på det bratteste, for at folk skulle ferdes mer sikkert,dette er nå saget ned av nye eiere og dumpet. Min ulempe angående stien er at siden den er fysisk stengt/ødelagt, blir min hage og eiendom brukt av barn og andre som en annen løsning for stien. Innsigelse/ytterligere kommentarer: Det foreligger innsigelse til planen fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Innsigelse fra Fylkeskommunen gjelder i hovedsak bevaring kulturminner/kulturmiljø. Forslagsstiller har vært i dialog med Fylkeskonservator og på den bakgrunn er det fremmet et nytt revidert forslag til plan og bestemmelser, sist revidert 01.09.2011. Fylkeskonservator har i e-post datert 02.12.11 skrevet følgende; Forslag til nye reguleringsbestemmelsene og reviderte plankartet er ikke i konflikt med kulturminneloven. Og innsigelsen vil trekkes dersom kommunen aksepterer det nye planforlaget. Vi gjør for orden skyld oppmerksom på at planen må behandles av Riksantikvaren i forhold til frigivelse av fredete kulturminner. Rådmannens kommentarer: Det anbefales at plankart og bestemmelser endres i tråd med Asplan Viaks siste reviderte forslag mht fornminner. Innsigelse fra Fylkesmannen gjelder i hovedsak jordvernet. Fylkesmannen har reiste innsigelse til de deler av denne reguleringsplanen som i gjeldende kommunedelplan er avsatt til LNF-formål. Dette gjelder kun den sørøstre del av planforslaget og formålsgrensen ligger slik at hele tomt 7, nesten hele tomt 8 og ca halve tomt 9 ligger i område avsatt til boligformål. Tomt 10-13, samt hele BK1 ligger som LNF-område. Kommunedelplanen for Vanse ble sist revidert i 2001. På den tiden hadde en ikke de digitale verktøy en har i dag og formålsgrensene mellom LNF-område og boligområde ble ikke alltid plassert i eiendomsgrensene. Tomt 10-13 bør i sin helhet utgå av plankartet pga jordvernet. Ved revisjon av kommunedelplan bør området søkes innjustert da dette er attraktive tomter i nær avstand til Vanse sentrum. Imidlertid er kommunen av den oppfatning av BK1 bør være mulig å få innregulert. Området er avsatt til konsentrert bebyggelse og det er slike formål med høy utnyttelse det tidligere er gitt signal om å åpne opp før nær sentrum. Rådmannens kommentarer: For å få en helhetlig mer linje mellom regulert område og område med LNF-formål anbefales at det lages en ny planavgrensing. Det lages en strek fra den kommunale planen på gnr/bnr, 25/1 og langs BK1, og rett nordvestover slik at B10, B11, B12 og B13 i sin helhet utgår av plankartet, jfr vedlagte forslag.
Vurdering: Sti: Det er Teknisk utvalg som har vedtatt at stier skal inntegnes på kartet. I bestemmelsene legges det opp til at stien kan gruses, men ytterligere tilrettelegging kan neppe utføres uten at dette går ut over fornminne -vernet. Imidlertid påpekes at planen ikke regulerer hvem som kan bruke aktuelle sti og at dette forhold anses som et privatrettslig forhold mellom grunneier og en eventuell bruksrettighetshaver. Lekeplass; Råd fra fylkeskommunen ang sikring av plassen anbefales innarbeidet i bestemmelsenes 4 j. I siste reviderte forslag fra Asplan Viak datert 01.09.11 er dette innarbeidet i bestemmelsene. Det bemerkes også at det i reguleringsbestemmelser ikke kan stå noe om vedlikeholdsansvar. Det bør imidlertid stå noe om hvem lekeplassen er felles for og det bør være hele planen på sørøst-siden av vegen. I tillegg eksisterer ikke betegnelsen ABFS4 og ABKS1 lenger. Disse bør endres til BK1 og B4. Ny 4j) blir dermed; Felles lekeareal for barn Lekeplassen er felles for beboerne på BK1 og B4. På plassen kan det settes opp lekeapparater og installasjoner for barn. Plassen skal inngjerdes. For byggeområdet på nordvest-siden av veien er det avsatt et område LNFRVK2 som fint vil kunne fungere som lekeplass for disse boligene. Imidlertid er det i dette området ikke tillatt å utføre noen form for graving, planering eller fylling pga forminner, og en skikkelig tilrettelegging til lekeplass blir dermed i strid med formålet. Området vil dermed kun kunne benyttes som naturlekeplass/tumleplass. Det bemerkes imidlertid at nytt fortau langs fylkesveg til avkjørsel SKV1 medfører at barn kan gå sikkert fra B1-B3 og B5 til innregulert lekeplass ved B4. Biologisk mangfold: Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase på nett viser ingen treff i planområdet. Artsdatabanken viser treff på blant annet rynkerose og villtulipan langs fylkesvegen nærheten av planområdet, men utbyggingen av området anses ikke å medføre noen konsekvens for artene. Naturmangfoldlovens 8-12 anses med dette som tilstrekkelig vurdert. Div justering mht betegnelser; -Det ble i forrige vurdering bedt om at områdene fikk betegnelsen B1, B2.osv. Dette er ikke rettet opp i bestemmelsene og dette medfører at 4 e) rettes til område BK1 -B5 er en ny betegnelse av et område som ble delt i to og denne betegnelsen må også innarbeides i bestemmelsene. Dette medfører at 4 b), d) og l) justeres slik det knyttes bestemmelser til denne tomten også. - Vedlikehold er ikke et tema i reguleringsbestemmelser og dette må derfor fjernes fra bestemmelsenes 5 b). Kommunen har ved 1. gangs behandling stilt seg positiv til planforslaget. De innkomne uttalelsene gir ikke grunn til å innta noen annen holdning til planen foruten de justeringer som fremgår av vurderingen. Konklusjon:
Rådmannen anbefaler at den foreliggende reguleringsplan for bestemmelser for Skeime Nedre 2, gnr/bnr, 25/20, blir vedtatt med de endringer som fremgår av vedtaket.