Kompetanseplan for pedagogisk personale. Kompetanseutvikling i de videregående skolene i Telemark 2016-2018

Kompetanseplan for pedagogisk personale Kompetanseutvikling i de videregående skolene i Telemark 2016-2018

Kompetanseplan for pedagogisk personale 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Forankring og ambisjoner... 4 3. Overordnede mål og føringer... 5 Pedagogisk kompetanse... 5 Faglig- og fagdidaktikks kompetanse... 6 Skolebasert kompetanseutvikling... 6 4. Kartlegging og analyse... 8 Pedagogisk utdanning... 8 Flerkulturell pedagogikk/-utdanning... 8 Fagkompetanse i undervisningsfag... 9 Langsiktig kompetanseutvikling... 10 5. Satsingsområder og videreutdannings-ordninger... 11 Faglig- og fagdidaktikks kompetanse... 11 5.1.1 Formell kompetanse i undervisningsfag... 11 5.1.2 Matematikk... 11 Pedagogisk kompetanse... 11 5.2.1 Vurdering for læring... 12 5.2.2 Læringsmiljø med hovedvekt på klasseledelse... 12 Pedagogisk bruk av IKT... 13 Flerkulturell kompetanse... 13 FYR - Fellesfag, yrkesretting og relevans... 14 Entreprenørskap i utdanning... 14 Spesialpedagogikk... 15 Veiledning... 15 Kompetanseutviklingsordninger... 15 5.9.1 Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere... 16 5.9.2 Kompetanse for kvalitet Rektorutdanning... 16 5.9.3 Faglig oppdatering innen yrkesfagene... 17 5.9.4 Stipendordning for ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning... 17 5.9.5 Telemark fylkeskommunes etter- og videreutdanningstilbud... 17 6. Strategier og tiltak... 19 7. Referanser... 20

Kompetanseplan for pedagogisk personale 3 1. Sammendrag Kompetanseplan for pedagogisk personale er et styringsdokument for kompetanseutvikling i de videregående skolene i Telemark. Den tar utgangspunkt i sentrale føringer fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, politiske vedtak i Telemark fylkeskommune, dialog med de videregående skolene og organisasjonene samt relevant forskning innenfor utdanningsområdet. Kompetanseplanen skal bidra til at den enkelte lærer har riktig og tilstrekkelig kompetanse til at en kan nå målene for videregående opplæring i Telemark. Samtidig skal den bidra til at skolene øker sin kollektive kompetanse og videreutvikles som gode læringsfellesskap, gjennom blant annet fagsamarbeid på tvers av skolene. Kompetanseutvikling i de videregående skolene skal være knyttet til de to overordnede satsingsområdene; økt læringsutbytte og økt gjennomføring, og elevenes læring skal være i fokus. For å nå Telemark fylkeskommunes målsettinger innenfor økt læringsutbytte og økt gjennomføring, er det vesentlig å legge vekt på hvordan elever lærer og hva som bygger opp under læring. Dette danner et viktig grunnlag for hvilke kompetanser som trengs i skolene og for valg av områder for kompetanseutvikling. Som utgangspunkt for arbeidet, ligger også resultatene fra en kompetansekartlegging blant pedagogisk personale i alle de videregående skolene i Telemark. Kartleggingen ble gjennomført våren 2015 og tok for seg områdene pedagogisk utdanning, spesialpedagogisk kompetanse, flerkulturell pedagogikk/-utdanning og fagkompetanse i undervisningsfag. Kompetanseplan for pedagogisk personale beskriver status på området, synliggjør aktuelle prosesser og foreslår prioriteringer for videre arbeid med kompetanseutvikling. Den beskriver sentrale områder for kompetanseutvikling og gir en oversikt over videreutdanningsordninger som Telemark fylkeskommune benytter seg av. Med bakgrunn i det ovennevnte foreslås følgende strategiske satsingsområder: Systematisk benyttelse av Utdanningsdirektoratets videreutdanningsordninger Sikring av formell fagkompetanse i undervisningsfag Stimulering til pedagogisk kompetanseutvikling Vektlegging av skolebasert kompetanseutvikling Etter- og videreutdanning innenfor prioriterte områder Videreutvikling av systemer og gode rutiner på området Systematisert dialog med skolene og lærerorganisasjonene omkring kompetansebehov og -utvikling

Kompetanseplan for pedagogisk personale 4 2. Forankring og ambisjoner Kompetanseplan for pedagogisk personale et styringsdokument for kompetanseutvikling i de videregående skolene Kompetanseplanen tar utgangspunkt i sentrale føringer fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, politiske vedtak i Telemark fylkeskommune, dialog med de videregående skolene og organisasjonene samt relevant forskning innenfor utdanningsområdet. Planen beskriver status på området, synliggjør sentrale prosesser og foreslår prioriteringer for videre arbeid med kompetanseutvikling i de videregående skolene. Målgruppen for planen er primært lærere i de videregående skolene. Planen skal bidra til: at den enkelte lærer har riktig og tilstrekkelig kompetanse til at målene for videregående opplæring i Telemark kan nås at skolene øker sin kollektive kompetanse og videreutvikles som gode læringsfellesskap Kompetanseplanen er fylkeskommunens styringsdokument for kompetanseutvikling i de videregående skolene, herunder arbeidet med etter- og videreutdanning. Planen er en del av Telemark fylkeskommunes system for kompetanseutvikling i henhold til Opplæringsloven: 10-8.Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Planen er utarbeidet for en periode på to år og må blant annet ses i sammenheng med Telemark fylkeskommunes Landtidsprioriteringer 2016-2019 og Regional plan for oppvekst og kompetanse som ble vedtatt i juni 2015. Den må også knyttes opp mot Telemark fylkeskommunes kompetanseutviklingsplan som skal revideres i løpet av 2015. Telemark fylkeskommune satser på kompetanseutvikling i de videregående skolene, og i Mål- og budsjettdokumentet 2015-2018 blir området Kompetanseheving av lærere prioritert med styrket budsjett i 2017 og 2018: År 2015 2016 2017 2018 Kompetanseheving 3 700 000 3 700 000 5 000 000 5 000 000 lærere

Kompetanseplan for pedagogisk personale 5 3. Overordnede mål og føringer Elevenes læring i fokus Kompetanseutvikling i de videregående skolene skal være knyttet til de to overordnede satsingsområdene for videregående opplæring i Telemark; - økt læringsutbytte - økt gjennomføring Fylkestinget har i Langtidsprioriteringer (LTP) for 2016-2019 vedtatt to overordnede satsingsområder; økt læringsutbytte og økt gjennomføring. Kompetanseutvikling i de videregående skolene skal bygge opp under disse. For å nå Telemark fylkeskommunes målsettinger innen økt læringsutbytte og økt gjennomføring, er det vesentlig å fokusere på hvordan elever lærer og hva som bygger opp under elevenes læring. Dette danner et viktig grunnlag for hvilke kompetanser som trengs i skolene våre og for valg av områder for kompetanseutvikling. Pedagogisk kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole løfter frem 7 sentrale forutsetninger for god læring basert på forskning: 1. Elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser 2. Elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid 3. Elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger 4. Elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg 5. Undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer 6. Elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen 7. Læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og følelser I de 7 punktene ligger det bl.a. en vektlegging av elevaktiv undervisning, bevissthet omkring elevenes egne læreprosesser, tilpasset opplæring, vurdering for læring og et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette synliggjør viktige elementer i læreres pedagogiske kompetanse. NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser synliggjør også sentrale elementer i lærerens kompetanse. Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev jfr. Opplæringsloven 1-3. Tilpasset opplæring krever kunnskap om mangfoldet i elevgruppa og om den enkelte elev. Slik kunnskap er en forutsetning for å kunne løfte fram og bygge på den enkelte elevs ressurser og ressurser i elevgruppa som helhet. Mangfoldet i elevgruppa synliggjør også behovet for at de videregående skolene har kompetanse innenfor områder som minoritetsspråklige/flerkulturalitet og spesialpedagogikk.

Kompetanseplan for pedagogisk personale 6 Faglig- og fagdidaktikks kompetanse Læreren er en avgjørende faktor for læringsmiljø og læringsutbytte, og lærerens faglige- og fagdidaktiske kompetanse er nært knyttet til elevenes læringsutbytte. Krav til kompetanse ved tilsetting og undervisning er regulert i Opplæringsloven med forskrift: - Opplæringsloven 10-1 Krav om kompetanse ved tilsetting av undervisningspersonell - Opplæringsloven 10-2 Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag - Forskrift til Opplæringsloven 14-1 Krav til pedagogisk kompetanse for tilsetting - Forskrift til Opplæringsloven 14-4 Krav for tilsetting og undervisning i den videregående skolen. For Telemark fylkeskommune som skoleeier er det av avgjørende betydning å sikre at lærere har formell kompetanse i de fagene de underviser i. Skolebasert kompetanseutvikling Gode enkeltlærere er en viktig forutsetning, men er ikke tilstrekkelig for å skape en god videregående skole. Skole er et lagarbeid der det er behov for kontinuerlig kompetanseutvikling og deling av kunnskap og erfaringer. Telemark fylkeskommune ønsker å bidra til at alle de videregående skolene utvikles til lærende organisasjoner der kollegaene i fellesskap mestrer utfordringer, evaluerer egen praksis, endrer og videreutvikler opplæringen. Kompetanseutvikling blant lærere og skoleledere er et viktig tiltak for kvalitetsutvikling, og Telemark fylkeskommune arbeider for å i større grad utnytte det potensialet som ligger i kollektive utviklingsprosesser og skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter, men Telemark fylkeskommune tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets definisjon: Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Kompetanseheving som omfatter flere lærere på en skole og samtidig knyttes til undervisningspraksis, har større mulighet til å føre til faktisk endring i klasserommet og i lærerkollegiet enn individuell videreutdanning (Lærerløftet 2014). Forskning viser også at kompetanseutvikling synes å ha sterkest effekt når den er praksisnær og skolebasert og når det er lagt til rette for kunnskapsdeling (Hattie 2013). Systematisering av erfaringer fra tidligere satsinger i regi av Utdanningsdirektoratet viser det samme. En annen erfaring er at det større sannsynlighet for at medarbeiderne er motiverte og målrettede i sin innsats der den øverste lederen kommuniserer tydelige forventninger til medarbeiderne og til resultatet. Både NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser og NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt miljø vektlegger skolebasert kompetanseutvikling. Både nasjonalt og regionalt satses det på kompetanseutvikling blant skoleledere. Telemark fylkeskommune benytter seg av Utdanningsdirektoratets ordning Rektorutdanning for avdelingsledere, studieledere/studierektorer og rektorer. I tillegg har Telemark fylkeskommune gjennomført Veksthus for

Kompetanseplan for pedagogisk personale 7 ledere. Dette var et tiltak for alle fylkeskommunens virksomhetsledere og mellomledere og omfattet rundt 150 personer. En stor andel av deltakerne var representanter fra ledelsen ved de videregående skolene. Fagsamarbeid på tvers av skoler i fylket er også et viktig ledd i kompetanseheving av pedagogisk personale.

Kompetanseplan for pedagogisk personale 8 4. Kartlegging og analyse Våren 2015 ble det gjennomført en kompetansekartlegging blant pedagogisk personale i alle de videregående skolene. Kartleggingen ble pilotert ved Skogmo videregående skole høsten 2014. Piloteringen dannet grunnlag for utformingen av en Questback undersøkelse som ble sendt ut til lærerne per e-post. Kartleggingen hadde en svarprosent på 80 %. Kompetansekartleggingen tok for seg følgende områder: Pedagogisk utdanning Spesialpedagogisk kompetanse Flerkulturell pedagogikk/-utdanning Fagkompetanse i undervisningsfag Pedagogisk utdanning Resultatene fra kartleggingen viser at de fleste lærerne i videregående opplæring har formell pedagogisk utdanning i jf. figur 1. Det er 5 % som svarer at de ikke har slik utdanning. Flere av disse er i gang med eller har søkt pedagogisk utdanning fra høsten av. Dette dreier seg om følgende utdanninger: PPU - Praktisk pedagogisk utdanning PPU-Y Praktisk pedagogisk utdanning yrkesfag YFL Yrkesfaglærerutdanning Figur 1 Formell pedagogisk utdanning blant Tfk pedagogisk personale i 2015. Prosent. Kilde: TFK kartlegging, Questback undersøkelse Flerkulturell pedagogikk/-utdanning Av elevene i videregående opplæring i Telemark er det ca. 12 % som har sin opprinnelse i et annet land og som har et annet morsmål enn norsk. Ved enkelte skoler er andelen 20-25 %. Dette er en svært sammensatt elevgruppe, og det er viktig at videregående opplæring er klar for å ta imot både de ressursene og utfordringene disse elevene representerer. Videregående skole skal være for alle, og alle elever har rett til tilpasset opplæring. Dette krever kompetanse hos lærerne. I kompetansekartleggingen og som blir synliggjort i figur 2, svarer 7 % av lærerne at de har formell kompetanse i flerkulturell pedagogikk/-utdanning. Denne Figur 2 Formell kompetanse i flerkulturell pedagogikk blant Tfks pedagogisk personale i 2015. Prosent. Kilde: Tfk kartlegging, Questback undersøkelse andelen er betydelig lavere enn ønskelig sett i forhold til andelen minoritetsspråklige elever. Andelen lærere som har kompetanse på dette området må økes betydelig.

Kompetanseplan for pedagogisk personale 9 Fagkompetanse i undervisningsfag I kompetansekartleggingen ble lærerne bedt om å oppgi hvilke fag de underviser i og hvorvidt de har formell kompetanse (60 studiepoeng) til å undervise i fagene. Fagene var delt i følgende hovedkategorier; yrkesfag, fellesfag og studieforberedende fag. Kartleggingen og figur 3 viser at det er innenfor fellesfagene det er størst utfordringer knyttet til at lærere underviser i fag de ikke har formell kompetanse i. Figur 3 Formell kompetanse i fellesfag (60 studiepoeng) blant Tfk pedagogisk personale i 2015. Prosent. Kilde: Tfk kartlegging, Questback undersøkelse Blant fellesfagene er det matematikkfagene som utmerker seg tydeligst i negativ retning. Det er 40 svar som angir at lærere underviser i matematikkfag uten å ha formell kompetanse (tabell 1). Dette dreier seg om totalt 20 lærere. 8 av disse er i gang med videreutdanning innenfor Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2015/2016. Telemark fylkeskommune har prioritert søknader om videreutdanning innenfor matematikk de siste årene. I alt er det 16 lærere som tar videreutdanning i matematikk i 2015/2016, mens det tilsvarende tallet for 2014/2015 var 7. Tabell 1 Manglende formell kompetanse i matematikk fellesfag blant Tfk matematikklærere i 2015. Antall. Kilde: Tfk kartlegging, Questback undersøkelse Matematikk fellesfag manglende formell kompetanse 1P - Praktisk matematikk, Vg1 studieforberedende 11 1P-Y - Praktisk matematikk, Vg1 yrkesfag 15 1T - Teoretisk matematikk, Vg1 studieforberedende 3 2P - Praktisk matematikk, Vg2 studieforberedende 6 2P-Y - Praktisk matematikk, Vg3 påbygg yrkesfag 5 Totalt: 40

Kompetanseplan for pedagogisk personale 10 Langsiktig kompetanseutvikling I kompetansekartleggingen ble lærerne spurt om de var over eller under 58 år. Figur 4 viser at 25% av pedagogisk personale er eldre enn 58 år. Bakgrunnen for dette spørsmålet er mulighetene for å planlegge kompetanseutvikling framover i tid. Resultatene vil danne grunnlag for dialog med skolene høsten 2015 omkring framtidig kompetansebehov og kompetanseutvikling. Figur 4 Aldersfordeling blant Tfk pedagogiske personale. Prosent. Kilde: Tfk kartlegging, Questback undersøkelse

Kompetanseplan for pedagogisk personale 11 5. Satsingsområder og videreutdanningsordninger Telemark fylkeskommune har to overordnede satsingsområder; økt læringsutbytte og økt gjennomføring som kompetanseutviklingen i de videregående skolene skal bygge opp under. I LTP 2016-2019 løftes det fram at kompetanseutviklingen skal ha en særlig vektlegging av minoritetsspråklige, pedagogisk bruk av IKT, klasseledelse, vurdering for læring og prioriterte fagområder. Dette kapittelet beskriver de områdene som vil bli prioritert i perioden 2016-2018 og gir en oversikt over ulike videreutdanningsordninger som Telemark fylkeskommune benytter seg av. Faglig- og fagdidaktikks kompetanse Lærerens faglige- og fagdidaktiske kompetanse er nært knyttet til elevenes læringsutbytte, og Opplæringsloven med forskrifter regulerer krav til kompetanse ved tilsetting og undervisning. Viktigheten av å ha et bevisst forhold til kompetansekrav ved tilsetting blir poengtert i LTP for 2016-2019. 5.1.1 Formell kompetanse i undervisningsfag Det er avgjørende å sikre at lærere har formell kompetanse i de fagene de underviser i, noe skolene må ha høy bevissthet omkring ved tilsetting. Dette er også et område som skal prioriteres når det gjelder innsøking til videreutdanningsordninger. Kompetansekartleggingen våren 2015 viser at det er størst utfordringer innenfor matematikkfagene når det gjelder manglende formell kompetanse. 5.1.2 Matematikk Telemark fylkeskommune gjennomfører et 3-årig utviklingsprosjekt innenfor matematikk med oppstart skoleåret 2015/2016. Matematikksatsingen er bygget på fylkeskommunens prioriteringer og målsetninger. Satsingen skal føre til bedre læringsmiljø og bedre matematikkresultater hos elevene. Kompetanseutvikling innenfor matematikk er en vesentlig del av satsingen, og det settes av kompetansehevingsmidler til dette gjennom hele prosjektperioden. Søknader om videreutdanning i matematikk skal også prioriteres i videreutdanningsordninger som Utdanningsdirektoratets Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Pedagogisk kompetanse Opplæringsloven med forskrifter regulerer krav til pedagogisk kompetanse ved tilsetting og undervisning. Telemark fylkeskommune benytter seg også av Utdanningsdirektoratets Stipendordning for ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning. Innenfor pedagogisk kompetanseutvikling i de videregående skolene er det to områder Telemark fylkeskommune prioriterer spesielt: Vurdering for læring Læringsmiljø med hovedvekt på klasseledelse

Kompetanseplan for pedagogisk personale 12 5.2.1 Vurdering for læring Internasjonale studier viser at Vurdering for læring er en av de mest effektive måtene å styrke elevenes utbytte av opplæringen på og deres muligheter til å lære. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Det er en måte å tenke og handle på som hele tiden har elevenes læring som mål. Det dreier seg ikke om spesifikke teknikker eller et sett med prosedyrer, heller ikke om skjemaer eller skriftliggjøring, men om skolens lærings- og vurderingskultur. 4 prinsipper er sentrale i vurderingsarbeid som har som mål å fremme læring. Elevers forutsetninger for å lære styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Forskning har pekt på behovet for å videreutvikle vurderingspraksisen i grunnopplæringen (Utdanningsdirektoratet 2014). Dette er også tilfellet for videregående opplæring i Telemark, og vurdering for læring er et definert satsingsområde for de videregående skolene. En målsetting er at de videregående skolene i Telemark videreutvikler en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål. Dette skal skje gjennom økt kompetanse og økt forståelse for vurdering som redskap for læring Vurderingsarbeidet skal bygge opp under elevenes lærelyst og motivasjon og forutsetter læringsmiljøer preget av tillit, gjensidig respekt, tydelige forventninger og et klima der det er trygt å prøve og feile. Det er vesentlig med en kultur i klasserommet der det er rom for å spørre om hjelp og der det er greit å si eller gjøre noe feil (Hattie 2013). God vurderingspraksis og god klasseledelse henger tett sammen, og er grunnleggende for lærernes pedagogiske praksis. 5.2.2 Læringsmiljø med hovedvekt på klasseledelse Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med Læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Klasseledelse er en sentral læringsmiljøfaktor som handler om å skape et positivt læringsmiljø, hvor elevene kan konsentrere seg og bli motiverte for læring og utvikling. Klasseledelse handler om å skape gode betingelser både for faglig og sosial læring i skolen, og en positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. Mer enn førti års forskning har vist at klasseledelse er en kritisk faktor for effektiv undervisning og er avgjørende for elevenes læringsutbytte (Hattie 2013). Kjennetegn på god klasseledelse: Forståelse av lederansvar og klassen som sosialt system En positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablering av en god læringskultur og læringsfellesskap Etablering av struktur, regler og rutiner Tydelige forventinger og motivering av elevene God klasseledelse er komplisert å mestre og krever at læreren har god kompetanse til å analysere og forstå læringsfellesskapet i klasserommet. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. Elevene må oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt (Utdanningsdirektoratet).

Kompetanseplan for pedagogisk personale 13 God skoleledelse er et viktig tiltak i å skape et godt og trygt klassemiljø for elevene. Læreren har en viktig rolle som klasseleder i å kunne skape et mobbefritt miljø i klasserommet. Dette inngår også i god klasseledelse. Pedagogisk bruk av IKT I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet på lik linje med å kunne lese, regne og uttrykke seg muntlig og skriftlig. I tillegg gir digitalisering helt nye muligheter for organisering av skolen og læringsarbeidet. Det er et ønske at alle skoleledere, lærere og elever har en digital kompetanse som gjør dem i stand til å nyttiggjøre seg digitale verktøy på en måte som fremmer læring. Kompetanse hos lærere og skoleledere er en nøkkelfaktor for å lykkes med god pedagogisk bruk av IKT (Digital strategi 2015-2019), og pedagogisk bruk av IKT er et prioritert område innenfor kompetanseutvikling i videregående opplæring. Telemark fylkeskommunes Strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 har følgende visjon for arbeidet med pedagogisk bruk av IKT: Elevene i videregående opplæring i Telemark fylkeskommune skal få økt læringsutbytte ved at lærerne bruker digitale læremidler og verktøy på en aktiv og innovativ måte Fylkeskommunen har også innført en IKT standard for å sikre at elever i videregående opplæring får mulighet til å tilegne seg de digitale ferdighetene som beskrives i læreplan for fagene og for å sikre at elevene får en variert og tilpasset opplæring gjennom bruk av digitale læremidler og utstyr. Flerkulturell kompetanse Av elevene i videregående opplæring i Telemark er det ca. 12 % som har sin opprinnelse i et annet land og som har et annet morsmål enn norsk. Ved enkelte skoler er andelen 20-25 %. Dette er en svært sammensatt elevgruppe. Mange av elevene er født her, er norske statsborgere og fungerer som norske elever i skolen. De har likevel sin identitet knyttet til to kulturer. Det er viktig at skolene har en bevissthet omkring den ressursen det er, både for skole og samfunn, at elevgruppen er flerkulturelt sammensatt. En del av den minoritetsspråklige elevgruppen er nylig ankomne, med store deler av skolegangen sin fra et annet land, og kan derfor ha utfordringer knyttet til å fortsette en skolegang i et nytt land med et nytt språk. Andre elever kommer hit med liten eller ingen skolegang fra hjemlandet. Det er også en gruppe av elevene som har vitnemål på fullført grunnskole i hjemlandet og som dermed starter rett inn i videregående opplæring uten kompetanse i norsk. Det er ikke et krav om kompetanse i norsk for å komme inn i videregående opplæring (Styringsdokument Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring). Det er vesentlig at videregående opplæring er klar for å ta imot både de ressursene og utfordringene disse elevene representerer. Videregående skole skal være for alle, og alle elever har rett til tilpasset opplæring. I tillegg er det et mål at de videregående skolene i Telemark skal oppfylle retten til særskilt

Kompetanseplan for pedagogisk personale 14 språkopplæring etter 3-12 for de elevene med minoritetsbakgrunn som har behov som tilsier at de trenger slik opplæring. Begge deler krever kompetanse hos lærerne. I kompetansekartleggingen svarer 7 % av lærerne at de har formell kompetanse i flerkulturell pedagogikk/-utdanning. Denne andelen er betydelig lavere enn ønskelig sett i forhold til andelen minoritetsspråklige elever. Telemark fylkeskommune prioriterer derfor kompetanseutviklingstiltak, herunder etter- og videreutdanning, innenfor området minoritetsspråklige/flerkulturalitet. Tiltakene vil ha særlig vekt på kompetanse om språk, språklæring og særskilt språkopplæring samt tilpasning av undervisning for minoritetsspråklige elever. FYR - Fellesfag, yrkesretting og relevans Målet med FYR-prosjektet er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram. FYR er et tiltak i Kunnskapsdepartementets Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring og er et prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet. Nøkkelelementer i FYR: kompetanseutvikling for lærere utvikling av læringsressurser utvikling av metodiske grep utvikling av en kultur for samarbeid på skolene for å bedre yrkesrettingen Høsten 2014 startet en stor nasjonal FYR-skolering i regi av Utdanningsdirektoratet som omfatter både lærere i yrkesfag og fellesfag. Parallelt foregår en tilsvarende skolering innenfor grunnleggende ferdigheter (lesing/skriving og regning/matematikk). Skoleringene går over 3 år og omfatter alle de videregående skolene i fylket og omfatter rundt 180 lærere. For å sikre god forankring og utvikling av FYR i etterkant av skoleringen, er det en forutsetning at også skoleledere deltar i deler av skoleringen. Totalt deltar rundt 40 skoleledere i skoleringen i løpet av de 3 årene. FYR-skoleringen foregår som 3-dagers samling i Oslo, mens skoleringen i grunnleggende ferdigheter er en 2-dagers samling samme sted. Utdanningsdirektoratet dekker utgiftene til skoleringen samt reiseutgifter. For å stimulere ytterligere til deltakelse yter skoleeier tilskudd til vikardekning. I tillegg har Telemark fylkeskommune ansvar for å følge opp FYR-arbeidet via lokale og regionale nettverk av lærere og skoleledere samt ansvar for en 4. skoleringsdag. Entreprenørskap i utdanning Høsten 2014 vedtok Telemark fylkeskommune Se muligheter og gjøre noe med dem Strategi for entreprenørskap i videregående opplæring. Strategien peker ut kursen og foreslår tiltak på entreprenørskapsområdet de kommende årene. Et overordnet mål for Telemark er at all elever i videregående opplæring skal møte entreprenørskap i utdanningen. De skal ha minst ett entreprenørskapstiltak i løpet av videregående opplæring. Dette med tanke på aktiv deltakelse i framtidig

Kompetanseplan for pedagogisk personale 15 arbeids- og samfunnsliv. En målsetting er å øke entreprenørskapsaktiviteten i videregående opplæring, spesielt ved de skolene og på de utdanningsprogrammene der det per i dag er liten aktivitet. I løpet av skoleåret 2015/2016 skal registrert entreprenørskapsaktivitet dobles sammenlignet med skoleåret 2013/2014. Et av de strategiske satsingsområdene for å oppnå det ovennevnte er kompetanseutvikling. Blant annet skal det tilbys etter- og videreutdanning for lærere innenfor entreprenørskap i utdanning. Spesialpedagogikk Et viktig prinsipp for inkluderende opplæring er at søkelyset rettes mot læringsmiljøet og pedagogisk praksis i skolen, ikke bare mot den enkelte elev. Fokuset bør ikke være på elevenes problemer eller individuelle vansker, men på hvordan skolene kan møte elevene på en best mulig måte. Utgangspunktet er at alle hører til, og at det er skolens oppgave å tilpasse seg og ta hensyn til variasjon og mangfold blant elever enten dette er knyttet til sosial- og kulturell bakgrunn, kjønn, individuelle vansker eller funksjonsnedsettelser (Nordahl m.fl. 2014). De videregående skolene må legge vekt på en inkluderende pedagogisk praksis samtidig som en sikrer at enkeltelever får nødvendig hjelp og støtte. Det må foretas vurderinger av om behovene kan imøtekommes ved å videreutvikle ordinær pedagogisk praksis/ undervisning, eller om det er behov for spesialpedagogiske tiltak. Hovedtyngden av den spesialpedagogiske kompetansen i Telemark fylkeskommune er knyttet til spesialgrupper. I tillegg er det en del elever som mottar spesialpedagogisk hjelp i ordinære klasser. Telemark fylkeskommune har som målsetting å øke kvaliteten på den spesialundervisningen som gis. I den forbindelse er det vesentlig å sikre formell kompetanse i spesialpedagogikk for de lærerne som har spesialundervisning som en hovedoppgave. Spesialpedagogisk kompetanse blant flere lærere enn de som har spesialundervisning som hovedoppgave, gir også bedre forutsetninger for tilpasset opplæring. Telemark fylkeskommune ønsker derfor at flere lærere øker kompetansen innenfor spesialpedagogikk. Veiledning Alle nytilsatte nyutdannede lærere i grunnskole og videregående opplæring har rett til å få tilbud om veiledning. Dette er nedfelt i avtaler mellom KS og Kunnskapsdepartementet (Pedagogavtalen 2009 og Avtale om kvalitetsutvikling i barnehagen og grunnopplæringen 2014). Målet er å sikre en god overgang mellom utdanning og yrke, og bidra til å rekruttere, utvikle og beholde dyktige lærere. Veiledere bør være erfarne lærere med tilleggsutdanning i veiledning (minimum 30 studiepoeng). Høgskolen i Telemark tilbyr slik videreutdanning, og denne videreutdanningen har vært en del av Telemark fylkeskommunes etter- og videreutdanningstilbud de siste årene. Imidlertid er det behov for at flere lærere tar denne utdanningen hvis Telemark fylkeskommune skal kunne oppfylle nyutdannede læreres rett til veiledning. Kompetanseutviklingsordninger Telemark fylkeskommune benytter seg av flere nasjonale kompetanseutviklingsordninger bl.a. Utdanningsdirektoratets ordninger innenfor Kompetanse for kvalitet. Målet med Kompetanse for kvalitet

Kompetanseplan for pedagogisk personale 16 Strategi for etter- og videreutdanning 2012-2015 er å øke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen, gjennom å styrke lærernes og rektorenes kompetanse. Direktoratet har fra 2015 også innført en stipendordning som retter seg mot ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning. I tillegg til ordningene Utdanningsdirektoratet tilbyr, gir Telemark fylkeskommune tilbud om etter- og videreutdanning innenfor prioriterte områder. 5.9.1 Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Kunnskapsdepartementet oppfordrer til fortsatt satsing på kompetanseutvikling og har økt den statlige innsatsen for videreutdanning av lærere ytterligere for skoleåret 2015/2016. Det er satt av statlige midler til at totalt 5050 lærere kan ta videreutdanning på 30 studiepoeng. Lærerne kan velge studietilbud fra Utdanningsdirektoratets studiekatalog eller selvvalgte studietilbud. De velger også, i samråd med arbeidsgiver, mellom to ulike finansieringsordninger; vikarordning eller stipendordning. I vikarordningen er det statlige tilskuddet for 30 stp i matematikk og naturfag 225 000 kr og 180 000 kr i andre fag. Lærere som deltar i vikarordningen og tar 30 stp, skal totalt frigjøres fra ordinære arbeidsoppgaver tilsvarende 37,5 % av full stilling. For studier i matematikk og naturfag dekker staten hele beløpet (midler til vikardekning). For andre studier betaler skoleeier en andel på 45 000 kr for 30 stp. Lærerens egenandel er 25 % i form av egen tid. I stipendordningen bidrar staten med et stipend på 100 000 kr til lærere som tar 30 stp. Denne ordningen gir lærerne mulighet til, etter avtale med arbeidsgiver, å bestemme hvordan man ønsker å bruke stipendet - enten til å kompensere for redusert lønn dersom man tar permisjon uten lønn mens man studerer, eller som ekstra inntekt. Videreutdanningsordningen er gunstig både for lærere, skolene og skoleeier, og Telemark fylkeskommune ønsker å benytte seg av denne ordningen i størst mulig grad. I skoleåret 2015/2016 tar 47 lærere videreutdanning innenfor ordningen. Dette innebærer en tredobling sammenlignet med fjoråret. Skoleeiers andel er da på kr. 800 000, og den statlige finansieringen på nær 8 millioner. 5.9.2 Kompetanse for kvalitet Rektorutdanning Rektorutdanning er et statlig finansiert videreutdanningstilbud for å styrke lederkompetansen til rektorer og andre skoleledere i grunn- og videregående skoler. Det er også et virkemiddel for kvalitetsutvikling. Utdanningen gir deltakerne forskningsbasert kunnskap om skoleledelse med vekt på elevenes læring. Dette er basert på en erkjennelse av at skoleledelse har en vesentlig innvirkning på elevers læring og læringsmiljø. Målet er å styrke elevenes læringsutbytte gjennom god pedagogisk praksis og godt samarbeid mellom lærere. Utdanningen er tilrettelagt for at den kan kombineres med full jobb som skoleleder. Den er samlingsbasert over tre semestre, gir 30 studiepoeng og har oppstart hver høst. Av skolelederne i Telemark fylkeskommune (avdelingsledere, studieledere/studierektorer og rektorer) er det ca. 30 som har gjennomført rektorutdanning. Seks av skolelederne har tatt masterutdanning i skole- og utdanningsledelse. I tillegg er det flere skoleledere som har tatt master i skoleledelse. For skoleåret 2015/2016 har skoleeier sendt 4 søknader til Rektorutdanningen.

Kompetanseplan for pedagogisk personale 17 Det er stor variasjon mellom de videregående skolene når det gjelder hvor stor andel av skolelederne som har rektorutdanning. Telemark fylkeskommune har som målsetting at alle skoleledere skal ha rektorutdanning eller tilsvarende og vil fokusere spesielt på de skolene der andelen er lav. 5.9.3 Faglig oppdatering innen yrkesfagene Fra skoleåret 2013/2014 igangsatte Kunnskapsdepartementet en hospiteringsordning for yrkesfaglærere og instruktører/faglige ledere. Gjennom hospiteringsordningen kan instruktører og faglige ledere hospitere på en skole. Programfag-, fellesfaglærere og rådgivere kan hospitere i en bedrift. Hovedformålet med hospitering er å utvikle og bidra til å gjøre fag- og yrkesopplæring enda bedre. Høsten 2015 startet Kunnskapsdepartementet en satsing på kompetanseheving for yrkesfaglærere. Kompetansehevingstiltakene innebærer etterutdanning med vekt på faglig oppdatering gjennom for eksempel hospitering, kortere kurs eller samlinger for å dele erfaring, kunnskap og samarbeide om utstyr. Tiltakene retter seg mot enkeltlærere, grupper av lærere og faggrupper på tvers av videregående skoler i fylket. Dette i nært samarbeid skole-arbeidsliv. I Telemark vil satsingsområdene være: Faglig oppdatering av yrkesfaglærere som underviser i programfag og prosjekt til fordypning (PTF) Kompetanseutvikling for yrkesfaglærere innenfor entreprenørskap i utdanning 5.9.4 Stipendordning for ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning Fra skoleåret 2015/2016 kan ansatte i undervisningsstillinger som mangler godkjent lærerutdanning få stipend for å ta praktisk pedagogisk utdanning (PPU og PPU-Y) eller yrkesfaglærerutdanning (YFL). Staten bidrar med et stipend på 100 000 kr for ansatte som tar PPU og PPU-Y (60 studiepoeng) 200 000 kr for ansatte som tar YFL (180 studiepoeng) Skoleeier er ansvarlig for å sende en felles søknad til Utdanningsdirektoratet. Innvilgede stipender går også via skoleeier, som utbetaler stipendet til den ansatte. Den ansatte kan selv, i dialog med arbeidsgiver, avgjøre om stipendet skal komme på toppen av annen inntekt eller som kompensasjon for redusert lønn ved nedsatt stillingsprosent i perioder. For skoleåret 2015/2016 har skoleeier fått godkjent 9 søknader til stipendordningen henholdsvis 7 PPU-Y og 2 YFL. 5.9.5 Telemark fylkeskommunes etter- og videreutdanningstilbud I tillegg til ordningene Utdanningsdirektoratet tilbyr, gir Telemark fylkeskommune tilbud om etter- og videreutdanning innenfor prioriterte områder. Etter- og videreutdanningstilbudet er forankret i nasjonale føringer, fylkeskommunens satsingsområder og de videregående skolenes behov og prioriteringer. Det dreier seg i hovedsak om utdanning som er «generell» for alle pedagoger. Tilbudene består av en blanding av videreutdanninger som gir studiepoeng og kortere etterutdanningskurs. De varierer i arbeidsform, fra rene nettbaserte utdanninger til samlinger på dagtid.

Kompetanseplan for pedagogisk personale 18 De siste skoleårene har det blitt gitt tilbud om etter- og videreutdanning innenfor følgende områder: Pedagogisk bruk av IKT (Klasseledelse med IKT og IKT i læring og vurdering) Veiledning Minoritetsspråklige Entreprenørskap Klasseledelse og vurdering for læring Tilpasset opplæring FYR- og GRF-skolering Voksenpedagogikk og metoder Sensorskolering I perioden 2015-2017 vil tilbudene kunne variere etter behov og økonomiske forutsetninger i Telemark fylkeskommunen.

Kompetanseplan for pedagogisk personale 19 6. Strategier og tiltak Med utgangpunkt relevant forskning, sentrale og regionale føringer og status på kompetanseområdet foreslås en satsing på følgende: Strategiske satsingsområder Tiltak i perioden 2015-2017 Systematisk benyttelse av Utdanningsdirektoratets videreutdanningsordninger Sikring av formell fagkompetanse i undervisningsfag Stimulering til pedagogisk kompetanseutvikling Vektlegging av skolebasert kompetanseutvikling Etter- og videreutdanning innenfor prioriterte områder Videreutvikling av systemer og gode rutiner innen kompetanseutvikling Systematisert dialog med skolene og lærerorganisasjonene omkring kompetansebehov og -utvikling Årlige møter ved hver skole der temaet er kompetansebehov og -utvikling. Kompetansekartleggingen brukes aktivt i denne sammenheng Ta utgangspunkt i skolenes kompetansebehov og bidra til at videreutdanningene blir satt i en større sammenheng Arbeide langsiktig med kompetanseutvikling Sikre god informasjon til skoler og lærere og forutsigbarhet i søknadsprosessen Bidra til gode prosesser internt på skolene i forkant av innsøking Prioritering av søknader som dreier seg om å sikre formell kompetanse i undervisningsfag Prioritering av kompetanseheving i matematikk Stimulere til at flere skoleledere søker Rektorutdanning Sikre bevissthet omkring dette ved tilsetting og ved stillingsplanlegging Prioritere søknader som dreier seg om sikring av formell kompetanse i undervisningsfag til Udirs videreutdanningsordning Arbeide langsiktig med kompetanseutvikling Felles kompetansehevingsdag én gang hvert skoleår. Forberedelses- og oppfølgingsarbeid ved den enkelte skole Det settes av søkbare midler til skolebasert kompetanseutvikling innenfor prioriterte områder Det settes av søkbare midler til skolebasert kompetanseutvikling innenfor prioriterte områder Se kompetansehevingsmidler og midler til utviklingsarbeid i sammenheng Legge til rette for at skoler kan dra nytte av hverandres erfaringer på området Bygge en delingskultur Løfte fram de gode eksemplene Videreutvikle fagsamarbeid på tvers av skolene Bistå skolene i kollektiv kompetanseutvikling Gi tilbud om etter- og videreutdanning innenfor prioriterte områder Sikre god informasjon til skoler og lærere om tilbudene Samarbeide med aktuelle tilbydere om utvikling av nye etter- og videreutdanninger Utarbeide en samlet oversikt over lærere og ledere som har tatt videreutdanning Økt grad av skriftliggjøring av rutiner - Årshjul Systematisk samarbeid mellom Avdeling videregående opplæring og Personal og organisasjonsavdelingen på kompetanseutviklingsområdet Årlige møter ved hver skole der temaet er kompetansebehov og -utvikling. Kompetansekartleggingen brukes aktivt i denne sammenheng Dialog og møter med lærerorganisasjonene (bl.a. tema på kontaktmøter)

Kompetanseplan for pedagogisk personale 20 7. Referanser Hattie, John (2013). Synlig læring. Cappelen Damm. Thomas Nordahl m.fl. (2014) Prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning - Telemark fylke. Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning Kunnskapsdepartementet (2014): NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Et kunnskapsgrunnlag Kunnskapsdepartementet (2014): Lærerløftet På lag for kunnskapsskolen Kunnskapsdepartementet (2014): NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole et kunnskapsgrunnlag (Ludvigsen utvalget) Kunnskapsdepartementet (2015): NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser (Ludvigsen utvalget) Kunnskapsdepartementet (2015): NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt miljø (Djupedals-utvalget) Telemark fylkeskommune (2013): Kompetanseutviklingsplan 2013-2015 Telemark fylkeskommune (2015): Langtidsprioriteringer (LTP) 2016-2019 Telemark fylkeskommune (2014): Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Telemark fylkeskommune (2014): Styringsdokument Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring http://www.telemark.no/vaare-tjenester/utdanning/aktuelt/styringsdokument-minoritetsspraaklige-elever Telemark fylkeskommune (2014): Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Telemark fylkeskommune (2014): IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune http://www.telemark.no/vaare-tjenester/utdanning/aktuelt/ikt-standard-for-skolene-i-telemark- Fylkeskommune Telemark fylkeskommune (2014): Se muligheter og gjøre noe med dem Strategi for entreprenørskap i videregående opplæring. http://www.telemark.no/vaare-tjenester/utdanning/aktuelt/strategi-for-entreprenoerskap Telemark fylkeskommune (2015): Digital strategi 2015-2019 Utdanningsdirektoratets nettsider Vurdering for læring: http://www.udir.no/vurdering-for-laring/ (lest 06.05.15)

Kompetanseplan for pedagogisk personale 21 Utdanningsdirektoratet (2014): Grunnlagsdokument Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Utdanningsdirektoratets nettsider Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere: http://www.udir.no/utvikling/videreutdanning/larere/ (lest 06.05.15) Utdanningsdirektoratets nettsider Læringsmiljø: http://www.udir.no/laringsmiljo/ (lest 06.05.15)

Kompetanseplan for pedagogisk personale 22

Kompetanseplan for pedagogisk personale 23