Årsbudsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 DRANGEDAL KOMMUNE Formannskapets forslag Dato: 24.11.2015 1
Innhold 1. Innledning... 4 1.1 BUDSJETT 2016 OVERORDNET BESKRIVELSE... 4 1.2 ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2016 2019... 6 1.3 Overordnet fokus- og oppgaver i 2016... 6 2. Organisasjonsutvikling... 9 2.1 Utvikling i årsverk... 9 2.2 Organisering... 9 2.3 Kompetanse og arbeidstakere... 10 2.4 Tjenesteproduksjonen... 10 2.5 Styringsdokumenter... 10 2.5.1 Styringsprosessen tar utgangspunkt i:... 10 2.5.2 Resultatledelse/ Balansert målstyring... 10 2.5.3 Økonomisk rapportering... 11 2.5.4 Brukere... 11 2.5.5 Medarbeidere... 11 2.5.6 Sykefravær og sykefraværsstatistikk... 11 2.5.7 Målekort for Drangedal kommune 2016... 13 2.6 Lønnsvekst... 13 3. DRIFTSBUDSJETT... 14 3.1 Inntektsrammene - Skjema 1A Alle tall i hele tusen kr.... 14 3.1.0 Kommunestyrevedtatte prinsipper... 15 3.1.1 Kommentarer til inntektsrammene... 15 3.2 Fordeling av utgiftsrammer Skjema 1B... 18 3.3 Spesifikasjoner av utgiftsrammer pr. sektor... 18 3.3.1 Rådmann med stab... 18 3.3.2 Politikk... 19 3.3.3 Fellesutgifter... 20 3.3.4 Sektor 200 Kunnskap, mangfold og kultur Budsjett 2016... 21 3.3.4.1 Sektor 200 Kunnskap, mangfold og kultur.... 21 3.3.5 Helse og velferd Budsjett 2016... 28 3.3.5.1 Helse og velferd... 29 3.3.6. Sektor 400 Plan, eiendom og kommunalteknikk - Budsjett... 34 3.3.6.1 Sektor 400 Plan, eiendom og kommunalteknikk... 35 4. Investeringsbudsjett for Drangedal kommune... 38 4.1 Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet - Vedlegg 2... 38 2
4.2 Spesifikasjon investeringsbudsjett for 2016 Skjema 2B... 38 4.3 Investeringsoversikt for perioden 2016-2019 i økonomiplanen:... 41 5. Gebyrtabeller 2016... 44 5.1 AVGIFTER OG EGENBETALINGER... 44 Tjenesteområde: Omsorgstjenester... 44 Tjenesteområde: SFO, barnehage, idrettshall, volleyballhall og kulturskole... 46 Servicekontoret... 47 Husleier... 48 Tjenesteområde:... 48 INFOLAND... 48 Årsgebyr feiing og tilsyn... 49 Gebyrregulativ for vann- og avløp i Drangedal kommune (økes med 5 % fra 2015)... 49 Gebyrregulativ for plansaker 2016: (økt med 10 % frå 2015))... 49 Gebyrregulativ for plan- og byggesak... 50 Gebyrregulativ for kart- og oppmåling i Drangedal kommune 2016 (+10% frå 2015)... 55 5.2 VIRKNINGEN AV SELVKOST FOR VANN OG AVLØP... 58 Vann - Scenario A:... 58-25 nye abonnenter hvert år... 58 Vann - Scenario B:... 58-25 nye abonnenter kobler seg på i 2016, 100 i 2017 og 15 i årene etter... 58-25 nye abonnenter hvert år... 58 Avløp - Scenario B:... 59-25 nye abonnenter kobler seg på i 2016, 100 i 2017 og 15 i årene etter... 59 5. Øvrige oversikter... 59 Budsjettvedlegg 3... 59 Økonomisk oversikt Drift... 59 Budsjettvedlegg 4... 61 Økonomisk oversikt - Investering... 61 3
1. Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Drangedal kommune. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan og innen årets utgang vedta budsjett for kommende kalenderår. Økonomiplanen skal legges til grunn for kommunens budsjettarbeid og øvrig planleggingsvirksomhet. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over kommunens sannsynlige inntekter, forventet utgifter og prioriterte oppgaver i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over kommunens samlede gjeldsbyrde og oversikt over renter og avdrag i planperioden. Kommunestyret vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtak treffes etter innstilling fra formannskapet (kommunelovens 44 og 45). Endelig innstilling blir avgitt i formannskapets møte 24. november d.å. Kommunestyret skal behandle budsjett og økonomiplan 10. desember 2015. Budsjettet er bygget opp etter budsjettforskriftene og inndelt etter organisering av sektorer/kommunalområde, med underliggende ansvarsområder. Budsjett og økonomiplanen er trykket i ett dokument og består av tekst- og talldel fra rådmannen. Kap.1 inneholder overordnet beskrivelse med prioriterte satsingsområder, og kap.2 med en organisatorisk beskrivelse. Kap.3 er driftsbudsjettets talldel, samt kommentarer og målbeskrivelser fra sektorene/kommunalområdene. Investeringsbudsjettet (økonomiplanen) med kommentarer er i sin helhet lagt under eget kap.4, og kommunale avgifter og gebyrer er lagt samlet inn som kap. 5. Øvrige oversikter fremkommer i kap. 6. 1.1 BUDSJETT 2016 OVERORDNET BESKRIVELSE Driftsbudsjett er utarbeidet og balansert på totalt kr. 256.8 mill. Statsbudsjettet for 2016 har i sum medført en tilnærmet uforandret økonomisk situasjon for Drangedal kommune. Det er enkeltkomponenter i selve ramme- og inntektsoverføringen som har både negative og positive utslag for kommunen. I sum har året statsbudsjett medført ca kr. 2.0 mill. i mindre/reduserte rammeoverføringer fra staten. Imidlertid har vi en forventet og planlagt situasjon fra foregående vedtatt økonomiplan som medfører et behov for kostnadsreduksjon på kr. 3.2 mill. for budsjettåret 2016. Dette er i hovedsak årlige kostnadskutt/resultatforbedringer som vi er avhengig av for å skaffe nødvendig handlingsrom for å betjene økt lånegjeld etter store og krevende investeringer (skole/kultursal, FH-bolig, barnehager, vann- og avløpsrensing på Gautefall m.v.) Drangedal kommune betaler årlig tungt ned på opparbeidet lånegjeld, og vil måtte gjøre det også i minst 2 til 3 år frem i tid før renter og avdrag på gjeld begynner å avta i årlige kapitalkrevende utgifter. 4
Med bakgrunn i tidligere forventet behov for budsjettsaldering er det utarbeidet både kostnadsreduserende og inntektsøkende tiltak. Kostnadsreduserende tiltak utgjør kr. 2.6 mill. og inntektsøkende tiltak (avgiftsøkninger mv.) utgjør kr. 0.6 mill. Kostnadsreduksjoner/rammekutt er fordelt som følger: - Sektor for Helse- og velferd kr. 1.0 mill. - Sektor for Kunnskap, mangfold og kultur kr. 1.0 mill. - Sektor for Plan, eiendom og komm.teknikk kr. 0.6 mill. - Stab/administrasjon kr. 0.2 mill. - Politikk kr. 0.4 mill. Når det gjelder inntektsøkningene er dette i hovedsak generell deflatorvekst på våre kommunale avgifts- og gebyrområder. Enkelte avgifts- og gebyrområder har fått noe høyere prosentvis økning. I tillegg ligger også noe effektivisering i vår kapitalforvaltning ved refinansiering/inngåelse av gode låne- og gjeldsbetingelser i aktuelle finansinstitusjoner. NB: Rådmannen foreslår ingen økning av eiendomsskatt for 2016. Rammekutt Rammekuttene som foreslås i rådmannens budsjettforslag vil bl.a. innebære noen bemanningsreduksjoner. Det er umulig å foreta kutt-tiltak i den størrelse vi må for 2016, uten konkret å kutte lønnskostnader. Tiltakene som er lagt inn i budsjettforslaget innebærer således bemanningsreduksjoner på til sammen/tilsvarende ca. 6.4 stillingsressurs. Rådmannen har allerede begynt å drøfte mulige bemanningsreduksjoner med hovedtillitsvalgte/hovedverneombud som eventuelt kommer etter behandling og vedtak i kommunestyret den 10. desember. Det er forståelse mellom partene at dette kan bli krevende i tillegg til tidligere års nedbemanninger. I utgangspunktet er det å håpe at flest mulig kan nedbemannes ved naturlig avgang/omrokkering i ledige stilinger. Tjenestetilbudet til våre brukere/innbyggere er forsøkt skjermet så godt som mulig. Enkelte tjenester kan få noe redusert nivå på kvalitet og omfang, men det er viktig å understreke at hensynet til forsvarlig og god tjenestekvalitet er fortsatt ivaretatt. For nærmere beskrivelse og kommentarer til de ulike tiltak og rammekutt vises det til respektive sektoransvar i kapittel 3 Driftsbudsjett. Generelt sett har budsjettet for 2016 latt seg bygge opp ved at fjorårets (2015) budsjettramme er lagt til grunn, påplusset reell lønnsøkning som følge av lønnsoppgjøret i 2015. I tillegg er det lagt inn kompensasjon for ordinær deflatorvekst i henhold til føringene fra Statsbudsjettet for 2016. Ut over dette er ovennevnte tilpasnings- og kostnadskutt naturligvis bygd inn på de respektive budsjettansvar for å skape balanse i totalbudsjettet. Rådmannen har for øvrig lagt stor vekt på å budsjettere så realistisk som mulig innenfor de ulike budsjettposter i vår kommunale drift. 5
1.2 ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2016 2019 Investeringsbudsjettet / økonomiplanen for 2016 2019 vil bli behandlet under eget kap. 4 i budsjettdokumentet. Rådmannen foreslår konkret brutto investeringer i 2016 på kr. 19.400.000,- - Investeringer i 2017 er foreløpig satt til 19.100.000,- - ------- ------ i 2018 --------- ----------- 10.200.000,- - ------- ------ i 2019 --------- ----------- 15.450.000,- - For økonomiplanperioden er samlet investering kr. 64.150.000,- Total rentebærende gjeld vil ved utgangen av 2016 være på ca kr. 470.000.000,- I dette beløpet ligger kr. 3.0 mill. i gjeld fra DKE KF ved overføring til kommunal organisering/forvaltning fra 01.01. 2016. Gjeld på kr. 36.0 mill. tilhørende Drangedal E-verk KF er ikke med i ovennevnte totalbeløp. Lånegjelden i økonomiplanperioden er fortsatt stor med nytt skolebygg/kultursal og nye FHboliger som de tyngste investeringene som er gjennomført. VA Gautefall er også med på å akkumulere vårt lånebehov, men her vil naturligvis dette være en forskuttering for senere tilbakebetaling til selvkost for abonnentene. Nødvendig driftstilpasninger for å skape rom for nedbetaling av fremtidig lånekapital ble startet i 2013, i 2014 ble det lagt inn kr. 3. mill., for 2015 ble det lagt inn ytterligere kr. 2 mill., og nå for 2016 er det lagt inn ca kr. 3.0 mill. isolert sett til økt gjeldsbetjening. Dette er et krevende bilde som gjør det nødvendig å måtte diskutere både volum og kvalitet på den kommunale tjenesteleveranse fremover, og som nå er en realitet for budsjettbehandling for 2016. Dagens gjeldstyngde er over anbefalt nivå pr. innbygger, og ideelt sett skulle kommunen nå fryst investeringer i 3 5 år fremover for å komme over den tyngste perioden. Foreslått investeringsomfang for økonomiplanperioden er derfor bevisst forsøkt lagt på et så lavt nivå som mulig. 1.3 Overordnet fokus- og oppgaver i 2016 Organisasjonsendringer Kommunestyret vedtok i møte 1. oktober 2015 å oppløse Drangedal kommunalteknikk og eiendomsforvaltning DKE KF som kommunalt foretak med virkning fra 01.01. 2016. Ansvar- og oppgaveportefølje til DKE KF ble bestemt lagt inn under rådmannens administrative organisering. 6
Som følge av dette er sektor for Plan, næring og kultur slått sammen med ansvar og oppgaver fra DKE KF, som sammen danner et nytt kommunalområdet Plan, eiendom og kommunalteknikk. I tillegg til denne endringen er funksjonen for kultur, kino, bibliotek og folkehelse flyttet over til kommunalområdet for Kunnskap, mangfold og kultur. Ny overordnet organisasjonsmodell ser derfor slik ut fra 01.01. 2016: Rådmann Rådmann m/stab - Rådmannsktr. - Økonomi -og utvikling - HR avdeling Kommunalsjef for Plan, eiendom og kommunal- teknikk Kommunalsjef for Kunnskap, mangfold og kultur Kommunalsjef for Helse- og velferd NB: Rådmannen ser det som svært viktig å ha fokus på god implementering og gjennomføring av denne organisatoriske endringen i 2016. STABILITET OG FORUTSIGBARHET Det er viktig at kommunen ikke gaper over og engasjerer seg i for mange prosjekter og oppgaver utenom ordinær drift i 2016 som både krever økonomisk dekning og bruk av verdifull og sårbar arbeidskraft. 7
Samtidig er det viktig som kommuneorganisasjon og ikke stagnere og ta del i naturlig videreutvikling. Nytenkning og innovasjon er også viktig for å skape stabilitet og vekst i den kommunale forvaltning. Rådmannen mener absolutt kommunen gjennom de siste årene har vært utviklende og fremtidsrettet. Det kan eksempelvis nevnes våre ulike investeringsprosjekter som, skole, barnehager, FH-boliger og prosjektering av vann- og avløpsrensing. I tillegg har vi hatt våre løpende prosjekter på stedsutvikling Toke Brygge, turisme/attraksjon, samarbeid med lokalt næringsliv, modernisering av interne IKT-verktøy, samhandlingsreformen og Grenlandssamarbeidet for å nevne noen områder. Rådmannen vil for 2016 ha fokus på driftstilpasninger som skaper stabilitet og forutsigbarhet som de viktige oppgaver i alle ledd i organisasjonen. Kommuneplan/utvikling/innovasjon Av større saker som skal startes og følges opp kan nevnes ny kommuneplan for fremtidig areal- og samfunnsplanlegging. Dette er et viktig arbeid som ikke minst tar opp i seg mulighet og kreativitet for innovasjon og utvikling. Som følge av at det fra 01.01.2016 dannes et nytt kommunalområde Plan, eiendom og kommunalteknikk (tidligere Plan, næring og kultur og DKE KF) har det latt seg gjøre å overføre ressurser til funksjon for samfunn- og strategiutvikling. Denne funksjonen er direkte lagt inn under rådmannen (rådmannskontoret), og vil ha målrettet fokus på samfunnsutvikling, strategi/prosjekt, infrastruktur og innovasjon. Kommunereform I tillegg så vil det i 2016 bli arbeidet med utredning av muligheter for ny kommunereform for Drangedal kommune. Gjennom det såkalte Grenlandssamarbeidet har de 6 samarbeidende grenlandskommunene forpliktet seg til å utrede muligheter for felles kommunestruktur, og alternativt stå alene som egen kommune. Utredningsarbeidet sammen med innbyggerhøring vil danne grunnlag for endelig politisk valg av fremtidig kommunestruktur i juni 2016. Drangedal Produkter AS (heleid selskap av kommunen) Drangedal Produkter AS har gjennom 2015 arbeidet med ulike modeller for å tilpasse drift og bemanning i forhold til økonomiske rammer. Rådmannen har i sitt budsjettforslag for 2016 ikke endret noe i den årlige faste tilskuddsoverføring fra kommunen til Drangedal Produkter AS. Nytt for året 2016 er at rådmannen har lagt inn noe ekstra kjøp av VTA tjenester (varig tilrettelagt arbeid) i Drangedal Produkter. Rådmannen ser i samarbeid med kommunalsjefene behov for å kjøpe/benytte inntil 1 VTA plass direkte fra kommunen. 8
2. Organisasjonsutvikling Rådmannen ønsker å ha et fortsatt fokus på utvikling og innovasjon i organisasjonen for å kunne effektivisere driften videre. En viktig del av dette arbeidet vil være å innføre IKT løsninger på nye områder, samt sikre full utnyttelse av programvare som allerede er innført. Dette vil i tillegg til krav til effektivitet møte våre krav til rapportering, internkontroll og dokumentasjon. Gjennom utviklingsprosesser med fornyelse av systemer og arbeidsrutiner, er det nødvendig med noe ekstra ressursbruk for å gjennomføre disse prosessene. Rådmannen har forsøkt å begrense ressursbruken i forbindelse med gjennomføringen av prosessene, men det er viktig å holde en viss fremdrift på fornyelsene som er planlagt og igangsatt. I 2015 har vi gjennomført flere prosjekter. Fra 01.01.15 ble a-meldingen levert, og erstatter blant annet melding til Aa-registeret, lønns- og trekkoppgaver, og terminoppgaver for skattetrekk og arbeidsgiveravgift. I 2016 er det planlagt gjennomføring av en nødvendig oppgradering av kommunens lønn og økonomisystem. 2.1 Utvikling i årsverk I 2015 var det 298,71 årsverk (faste hjemler) i kommunen fordelt på ca. 420 ansatte. I 2016 er det budsjettert 321 årsverk. Årsverk fra DKE KF blir overført til kommunen 01.01.16. Endringer i årsverkene fra 2015 til 2016 vil omtales nærmere under kapitlene fra sektorene. Årsverkene er slik fordelt: Sektor/stab Årsverk 2013 Årsverk 2014 Årsverk 2015 Budsjetterte årsverk 2016 100 Rådmann med 22,18 22,00 20,7 22,7 stab 200 Kunnskap, 121,40 127,50 132,2 135,45 mangfold og kultur 300 Helse og velferd 127,89 127,64 129,11 134,71 400 Plan, eiendom og kommunalteknikk Totalt Drangedal kommune 15,50 16,00 16,00 28,44 286,97 293,14 298,01 321,3 2.2 Organisering Drangedal kommune er organisert med 3 resultatorienterte sektorer. Det er gitt skriftlige delegasjonsfullmakter fra rådmannen til kommunalsjefene og stabslederne. Det er videre utarbeidet delegasjonsfullmakter fra kommunalsjefene til de ulike driftsansvar/avdelinger. 9
2.3 Kompetanse og arbeidstakere Det utarbeides hvert år en overordnet kompetanseplan for Drangedal kommune. Denne beskriver satsningsområder som er felles, og beskriver også sektorenes satsningsområder for året. For å sikre effektiv utnyttelse av de nye investeringene innen IKT vil et av satsningsområdene i 2016 være IKT- kompetanse i organisasjonen. Sektorene planlegger nødvendig kompetansehevende tiltak innenfor sine fagområder. Dette vil omtales nærmere under sektorenes kapitler. 2.4 Tjenesteproduksjonen Økonomien, de ansattes og brukernes forventninger til kommunale tjenester setter krav til tjenesteproduksjonen, ressursbruk, målt kvalitet og brukeropplevd kvalitet på tjenestene. Drangedal kommune vil møte store utfordringer på området og må være klar og tydelig på hvilken intern og ekstern tjenesteproduksjon de kan og skal levere, og hvilken kvalitet tjenestene skal ha. 2.5 Styringsdokumenter Styringsdokumentene til Drangedal kommune består av: Kommuneplanen Økonomiplanen (4-års plan) Årsbudsjett Årsmelding Driftsrapporter og virksomhetsplaner 2.5.1 Styringsprosessen tar utgangspunkt i: De langsiktige målene og strategiene Fokusområdene: Brukere, medarbeidere og økonomi Målene innenfor hvert fokusområde Ambisjonsnivået vårt Måloppnåelse 2.5.2 Resultatledelse/ Balansert målstyring Kommunen har i dag en organisasjonsmodell der politiske mål og strategier skal gjennomføres i en desentralisert organisasjon. Rådmannen har utarbeidet lederavtaler og delegeringsbrev til kommunalsjefene der fullmakter, resultatmål og arbeidsoppgaver blir beskrevet. Rådmannen legger stor vekt på myndiggjøring av de tjenesteproduserende enhetene. Dette forutsetter igjen en stor grad av tilbakerapportering gjennom året, både til sektorledere, rådmannen og til formannskapet. Drangedal kommune har vedtatt et plan- og styringssystem basert på resultatledelse, balansert målstyring (BMS). Kommunalsjefene mottar rapporter fra sine ledere hver måned i BMS, der de rapporterer på økonomi og sykefravær. 10
2.5.3 Økonomisk rapportering Ledere har god tilgang til oppdaterte regnskapstall ved rapportering i BMS. Hver natt overføres regnskapstallene elektronisk fra Agresso. Kommunalsjefene og virksomhetslederne skal kommentere avvik og beskrive eventuelle nødvendige tiltak for å nå oppsatte mål. Målet er 100 % forbruk, dvs. et regnskap i balanse med budsjett. 2.5.4 Brukere Det skal gjennomføres årlige brukerundersøkelser som skal dekke de fleste virksomhetene i den kommunale tjenesteproduksjonen. Tidligere gjennomførte brukerundersøkelser tyder på at innbyggerne stort sett er meget godt fornøyd med kvaliteten på de tjenestene de mottar. Målet for brukertilfredsheten for 2015 er satt til 4,5 på en skala fra 1 til 6 og videreføres for 2016. Satsningsområder for å få fornøyde brukere vil for 2016 være: Videreføre: Tjenestekontoret samordner tilbud til brukerne innenfor sektor for helse og velferd, behandler søknader og kvalitetssikrer innbyggernes tjenestetilbud og sikrer deres rettigheter. Prosjekt «Ny hjemmeside» ble startet høsten 2015 og fortsetter våren 2016. Kommunen har fått tilbakemeldinger om at det kan være vanskelig å finne frem på hjemmesiden, og den nye plattformen har som hovedmål å presentere tjenestene kommunen tilbyr på en enkel måte. Selvbetjening blir enklere. Drangedal kommune vil også fortsette å bruke sosiale medier for å bedre tilgang til informasjon. 2.5.5 Medarbeidere Mål for medarbeidertilfredsheten totalt for 2016 er satt til 4,7 på en skala fra 1-6. Rådmannen vurderer dette til å være en realistisk og riktig målsetting. Medarbeiderundersøkelsen kartlegger arbeidstakernes tilfredshet med arbeidsforholdene, ledelsen, egenvurdert kompetanse i forhold til jobben de skal gjøre, mulighet til medvirkning og tilgang til informasjon. Undersøkelsen gjennomføres i oktober/november hvert år. For 2015 har vi brukt en ny teknisk løsning for utsendelse. Rådmannen og ledergruppen bruker resultatene fra denne undersøkelsen som utgangspunkt for strategiske valg i forhold til prioritering av satsningsområder. Lokale ledere bruker resultatene fra undersøkelsen som utgangspunktet for å vurdere behovet for iverksetting av tiltak i avdelingens HMS plan, i dialogen i medarbeidersamtaler og som bakgrunn for tiltak i forhold til bedring av arbeidsmiljøet. 2.5.6 Sykefravær og sykefraværsstatistikk Drangedal kommune har over mange år hatt fokus på sykefravær og sykefraværsoppfølging. Kommunen har hatt et lavt sykefravær, og lavere enn gjennomsnitt for kommunal sektor. Sykefraværet har vært noe stigende de siste årene, så videre fokus på sykefravær vil fortsatt være et viktig satsningsområde. Det rapporteres fra avdelingene/virksomhetene hver måned på sykefravær. Variasjonene er store mellom avdelinger og sektorer. De enkelte avdelingene og sektorene skal sette egne mål for sykefraværet, og følge opp dette gjennom det systematiske HMS-arbeidet. 11
For 2016 har Sektor for Kunnskap, mangfold og kultur som målsetting å ha under 5,5 % sykefravær totalt i sin sektor, og Helse og velferd har som målsetting å ha under 7,5 % sykefravær. Sektor for Plan, eiendom og kommunalteknikk har som målsetting å ha under 4,5 % fravær, og Rådmann med stab har satt mål på et fravær under 4,5 % Målet totalt for Drangedal kommune er for inneværende år et sykefravær (egenmeldt og legemeldt) lavere enn 6,4 %. Gjennomsnittlig sykefravær for januar 2015 til og med oktober 2015 er 7,1 %, noe over målsetting for året. Mål for sykefraværet totalt for Drangedal kommune for 2016 vil rådmannen fortsatt sette til 6,4 %, det vil si et nærvær på 93,6 %. Det blir iverksatt følgende tiltak for å oppnå målet med 93,6 % nærvær: Helsefremmende tiltak Subsidiert trening i treningsstudio videreføres for 2016 Trivselstiltak på arbeidsplassene stimuleres Fokus på gjennomføring av medarbeidersamtaler for alle ansatte Fokus på mestring, fagutvikling og kompetanseheving i tråd med utarbeidet kompetanseplan Bruke bedriftshelsetjenesten aktivt på arbeidsplassene for å fremme helse Forebyggende tiltak Systematisk HMS-arbeid med fokus på forebyggende aktiviteter. Avdelingsledere rapporterer på gjennomførte aktiviteter i BMS 1 gang per år. Gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalyser for å avdekke fysiske og psykososiale risikofaktorer i arbeidsmiljøet Stimulere til gode dialoger og medarbeidersamtaler mellom ansatte og leder Fokus på fraværsstatistikken på alle avdelinger Bruk av bedriftshelsetjenesten i oppfølging, opplæring og veiledning Tilrettelegging på arbeidsplassene for å hindre belastningsskader HMS plan utarbeides på alle avdelinger Informasjon til medarbeidere gis på kommunens intranett Andre tiltak Oppfølging av sykmeldte medarbeidere gjennomføres etter oppsatt rutine Samarbeid med bedriftshelsetjenesten, lege og NAV i oppfølging og tilrettelegging. Jobbe aktivt med tilrettelegging og bruk av stillingsbanken Registrering og oppfølging av avvik ved bruk av QM+ 12
2.5.7 Målekort for Drangedal kommune 2016 Fokusområder Kritiske suksess-faktorer (KSF) Styringsindikatorer (SI) Mål Kritisk nivå Økonomi Ø2: God økonomirapportering SØ1.1: Netto resultat 0 SØ 1.2 - Kostnader mot budsjet 100 % SØ 1.3 - Inntekter mot budsjett 100 % Brukere B1: Kvalitet SB 1.1: Brukertilfredshet 4,8 4,3 SB 1.2: Innbyggerantall 4 200 4 100 B2: Brukertilpasning SB 2.1: Brukermedvirkning 4,5 3,5 SB 3.1: Tilgang til informasjon Medarbeidere B3 - Informasjon 4,7 4,2 M1 - Tilfredse medarbeidere SM 1.1 - Medarbeidertilfredshet 4,7 4,2 SM 1.2 Medvirkning 4,7 4,3 SM 1.3 Informasjon SM 1.4 - Egenvurdert kompetanse 4,7 4,7 4,3 4,3 Gjennomførte HMSaktiviteter 100 % 90 % M2 - Sykefravær SM 2.1 - Sykefravær 6,4 % 7,4 % 2.6 Lønnsvekst Av kommunens driftsutgifter utgjør lønn og personalkostnader ca. 2/3 av de totale driftskostnadene. Dette er bundne utgifter i samsvar med de stillingene og de ansatte kommunen har. Årets mellomoppgjør er gjennomført innenfor avsatt ramme. Statsbudsjettet forutsetter en lønnsvekst på 2,7 % for 2016. Overhenget til 2016 er beregnet til 0,6 %. Det er satt av sektorvise lønnsmidler for de enkelte budsjettansvar til forventede lønnsforhøyelser for 2016 på 2,1 %. Dette utgjør 5 038 000 kr. Pensjonspremie er beregnet for KLP med 20,5 % inkludert forsikring, og andel AFP. Pensjonspremie for lærerne (SPK) er beregnet med 14,5 %, også dette inkludert forsikring. 13
3. DRIFTSBUDSJETT 3.1 Inntektsrammene - Skjema 1A Alle tall i hele tusen kr. Budsjettskjema 1A Drangedal Kommune Budsjett Økonomiplan Økonomi plan Økonomi plan Økonomi plan 2 015 2 016 2 017 2 018 2 019 Skatt på inntekt og formue -75 050-83 585-84 451-85 317-86 183 Ordinært rammetilskudd -158 279-157 527-158 936-160 794-162 652 Skatt på eiendom -10 875-11 142-11 400-11 650-11 900 Infolandgebyrer -50-60 -60-60 -60 Skjenkeavgifter -60-65 -65-65 -65 Mottatte reguleringsavgifter kraft -275-280 -285-290 -295 5.1 Kompensasjonstilskudd sykehjem -1 079-1 079-1 079-1 079-1 079 5.1.1 Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger Stemmenv. 6-570 -560-550 -540-540 5.2 Rentekompensasjon skoleanlegg -596-596 -596-596 -596 5.3 Rentekompensasjon kirkebygg -260-260 -270-270 -310 5.4 Investeringskompensasjon reform '97-377 -340-200 Ferdig Ferdig Sum frie disponible inntekter -247 471-255 494-257 892-260 661-263 680 7.2 Renteinnt. Inkl. avkastning pensjon -2 192-2 812-2 800-2 800-2 800 7.4 Eieruttak fra Drangedal Everk KF -4 413-3 690-4 000-4 000-4 000 8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld samt overført invest. for KLP 9 672 10 812 10 800 10 800 10 800 9.1 Avdrag på eksisterende gjeld 17 000 19 400 19 600 19 800 20 000 Netto finansinntekter/-utgifter 20 067 23 710 23 600 23 800 24 000 Til/fra ubundne avsetninger (disp.fond) *) 2 476-4 518-2015 549 3363 Til bundne avsetninger Kraftfond 275 280 285 290 295 Netto avsetninger 2 751-4238 -1730 839 3658 Overføring fra KF/Sektorjustering/nye inntekter -20 649-20 810-20 810-20 810-20 810 Til fordeling drift av sektorer -245 302-256 832-256 832-256 832-256 832 Behov for rammeendringer i økonomiplanen *) *) *) Avhenger av bl. folketall, vekst i økonomien i Norge samt evt. effekt av nytt inntektssystem fra 2017 *) Disposisjonsfond pr. 31.12.13: kr. - 6 864 000 Disposisjonsfond pr. 31.12.14: kr. - 8 064 449 14
3.1.0 Kommunestyrevedtatte prinsipper I juni 2012 vedtok kommunestyret disse prinsippene for økonomistyring fremover: 1. Alle omstillingsvedtak vedtatt av kommunestyret i mai 2010 og med eventuelle revisjoner i senere møter gjennomføres som forutsatt av kommunestyret. Rådmannen kan komme tilbake til nærmere avklaringer om gjennomføringen i forbindelse det årlige budsjettet eller i egne saker. 2. Gebyrer for vann, avløp og feiing skal over tid følge selvkostprinsippet. Rasjonell drift og økt volum på antall kunder skal sikre at gebyrene for vann og avløp ikke blir høyere enn nødvendig og at gebyrene kan holdes forholdsvis stabile uten store endringer fra år til år. 3. Eieruttak fra Drangedal Everk KF fastsettes slik: a. Drangedal kommune skal ha et fast minimumsbeløp på kr. 3.000.000,- årlig. b. I tillegg skal Drangedal kommune ha 50 % av gjenværende resultat etter skatt redusert med kr. 3.000.000,- (i pkt.a). Resterende 50 % settes av til egenkapital i Drangedal Everk KF. c. Det foreslås at den nye modellen får virkning for etterskudds eieruttak på bakgrunn av regnskap i Drangedal Everk KF for 2012. 4. Budsjettoverskridelser dekkes ved omdisponering i egen sektor, senest i neste års budsjett. Ved ekstraordinære situasjoner som for sektoren samlet gir en vesentlig nedgang i inntekter eller vesentlig økning i kostnader, skal rådmannen legge fram saken til behandling i kommunestyret. 5. Om nødvendig må nye politisk vedtatte behov dekkes ved tilsvarende politisk vedtatte omdisponeringer av budsjettrammer. Dette gjelder også kapitalkostnadene ved nye investeringer i fremtiden. 6. Satsen for eiendomsskatt skal ikke settes høyere enn det som er nødvendig for å gi balanse imellom samlede inntektsrammer og samlede kostnadsrammer for kommende økonomiplanperiode på 4 år. Dette er lagt til grunn i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan. 3.1.1 Kommentarer til inntektsrammene Rådmannens budsjettforslag bygger på Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Hvis det skjer endringer under Stortingets behandling, kan det bli behov for endringer i budsjettet. I opprinnelig forslag til budsjett var det foreslått å gi et tilskudd til vedlikehold av offentlige bygg for å fremme sysselsettingen. For Drangedal var det ut fra vårt folketall foreslått kr. 0,4 mill. i 2016 til skole- og helsebygg. I forbindelse med fremleggelse av tilleggsproposisjon for håndteringen flyktningeutfordringene, er imidlertid dette trukket tilbake igjen bl.a. for vårt fylke. I statsbudsjettet og i lovproposisjonen som følger statsbudsjettet har Regjeringen på nytt foreslått statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. Overføringene til kommunen er 15
redusert med regjeringens forutsetning om at Staten overtar ansvaret fra 1.6.16. Forslaget fikk ikke støtte av Stortingsflertallet i juni måned. Hvis det heller ikke skulle få flertall nå, vil det føre til endringer i inntektsrammene og således i vårt budsjett. Når det gjelder endringer i sone for arbeidsgiveravgift fra 1.7.2014, og nedtrekk i overføringsrammen til kommunen, og manglende synkronisering i reduserte skjønnsmidler som tidligere har kompensert for høy sats, så har Regjeringen gjort slik det ble lovet i mai måned i år. Alle effektene av dette blir gradvis nullet ut som forutsatt. Det arbeidet som har vært gjort av Drangedal, Nome og Hjartdal i denne saken både administrativt og politisk har derfor gitt full uttelling for det som hele tiden etter vårt syn har vært den riktige løsningen. Telemarksforskning har også vært en viktig medhjelper i prosessen. Eiendomsskatt er videreført med 6 promille for budsjettåret 2016. Etter lovverket er maksimal lovlige sats 7 promille. Den siste promillen i eiendomsskatten er den eneste reserven i økonomiplanen utover relativt små disposisjonsfond. Med tanke på fare for noe høyere lånerente litt fram i tid, er rådmannens anbefaling å ha denne reserven som en dekning for dette. I forbindelse med samhandlingsreformen overtar kommunen ansvar også for øyeblikkelig hjelp fra 2016. Vi blir kompensert med om lag kr. 1,1 mill. for å håndtere dette. Ordning med betaling for utskrivningsklare pasienter fortsetter som før. Rammeoverføring til Drangedal skal kompensere for dette. Dette er ramme til dekning for utskrivningsklare pasienter som vil bli fakturert fra sykehusene hvis vi ikke er i stand til å ta imot pasientene i kommunen. Beste estimat på eieruttak fra Drangedal Everk KF med bakgrunn i forventet resultat for 2015 er satt til kr. 3,7 mill. i 2016. Anslaget bygger på prognose i forbindelse med resultatet pr. 3.kvartal 2015 i Everket. For resten av økonomiplanperiodene er det lagt inn forventning om eieruttak på kr. 4 mill. pr. år. Dette er i samsvar med de nye prinsippene vedtatt i juni 2012. Lavere strømpriser er vesentlig årsak til reduksjon i eieruttak i forhold til tidligere. I budsjettet for 2016 er det lagt inn en gjennomsnittlig rente på 2,11 % p.a. på vår lånegjeld. Kommunen bruker for tiden Bergen Capital Management som rådgiver i anbudsprosessen for kommunale sertifikatlån (inntil 1 års rentebinding) og kommunale obligasjonslån (rentebinding over 1 år). I løpet av 2015 har vi gjennom de forskjellige anbudsrundene og refinansieringene redusert gjennomsnittsrente fra 2,26 % pr. januar til 2,11 % pr. oktober samtidig med at den vektede rentebindingstiden har økt fra 1,14 pr. januar til 2,09 pr. oktober! Fra 1.10.15 har rådmannen fått fullmakt til å refinansiere og gjøre nye vedtatte låneopptak også for Everket. Ren kommunal andel av lånegjelden er pr. utgangen av oktober om lag 467 mill. kr. Den vil fra 1.1.2016 stige med langsiktig gjeld hos DKE KF som fusjoneres med kommunen selv fra samme tidspunkt. Gjeld ekskl. Drangedal Everk estimeres da til om lag kr. 470 mill. Avdragene er lagt inn med kr. 19,4 mill. i 2016 og vil kunne stige jevnt i takt med de årlige investeringene. Skatteinntekter og rammeoverføringer må ses på under ett. Drangedal kommune er en såkalt minsteinntektskommune, dvs. med skatteinntekter under landsgjennomsnittet, og blir 16
derfor kompensert med ca. 92 % av landsgjennomsnittet gjennom inntektsutjevningen i rammeoverføringen fra staten. Folketallet varier i vår kommune gjennom året. Pr. 1.1.15 var det en nedgang, men denne er hentet inn igjen pr. 1.7.15 og med en økning fra året før. I 3. kvartal er folketallet økt ytterligere med 5. Inntektsanslaget i tabellen bygger på folketall pr. 1.7.2015 som utgjorde 4143. Fylkesmannen har for 2016 tilgodesett Drangedal med kr. 4,0 mill. i skjønnsmidler knyttet til nedtrekk i rammen i forbindelse med redusert arbeidsgiveravgift. I ordinært skjønnsmidler får vi kr. 0 i 2016. Kompensasjonsmidler fra staten er innlagt med forutsetninger i fjorårets økonomiplan slik det framgår av inntektsoversikten i skjema 1A. Rådmannen har funnet det nødvendig å gjøre sektorvise rammekutt på kr. 3,2 mill. for 2016. Dette er i samsvar med det som ble lagt fram på budsjettkonferanse for det gamle formannskapet 2.6.15. Husleie på tjenestebygg er indeksregulert med 2,1 % som er endringen i konsumprisindeksen fra september 2014 til september 2015. I budsjettet for 2016 er det tatt inn budsjettrammer etter samme prinsipper som andre tjenestebygg for det som er ferdig i løpet av 2015 på utvidet areal for Kroken barnehage. Det er benyttet en langsiktig rente på 2 % som forutsetning for beregning av kapitaldelen sammen med estimert avdrag/avskrivningstid. Budsjettansvarene er kompensert for økningene i husleie på tjenestebygg. Levering av energi fra flisfyringsanlegget er i budsjettet forutsatt gjort med samme nivå som for strømpriser. Samtlige brukere er pr. i dag kommunale bygg. Disse ligger med budsjettrammer for bruk av strøm fra tidligere år. For Drangedal 10-årige skole har budsjettrammen blitt økt da vi nå bruker mer energi samlet. I budsjettet for 2016 har GKI anbefalt oss å budsjettere med 75 øre eks. mva. Beløpet består av 30 øre for strømkjøp, 27 øre for nettleie, 15,15 øre for forbruksavgift og 3 øre for el.-sertifikater. Fakturering internt skjer uten mva. Nytt ansvar 1413 er etablert under sektor 400 for å fange opp både inntekter og kostnader til drift av flisfyringsanlegget. Dette er noe mindre enn forutsetningene i budsjettet for 2015. Samtidig er kommunens gjennomsnittlige lånerente også redusert. For Tokestua er det også lagt inn budsjettrammer for både drift og husleie i tråd med tidligere forutsetninger og prinsipper. Kommunestyret vedtok 1.10.15 hvordan bruk av fond til prosjektstillingen skulle erstattes med omdisponering i driften ellers. Se kommentar under sektor 200. Gebyrer er økt med 5 % for alle områder der ikke forskrifter begrenser dette. Deflator i statsbudsjettet er 2,7 %. På området for plan- og byggesaksbehandling er vår gebyrer lave sammenlignet med andre kommuner. For disse er økning foreslått til 10 %. Det vises for øvrig til kapittelet med gebyrtabellene. 17
3.2 Fordeling av utgiftsrammer Skjema 1B Budsjettskjema 1B Sektorenes budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 Rådmann med Stab 18 074 20 168 20 168 20 168 20 168 Politikk 4 093 3 461 3 461 3 461 3 461 Fellesutgifter 9 222 9 886 9 886 9 886 9 886 Kunnskap, mangfold og kultur 86 693 97 807 97 807 97 807 97 807 Helse og Velferd 114 774 120 175 120 175 120 175 120 175 Plan, eiendom og kommunalteknikk 11 872 5 335 5 335 5 335 5 335 Sum fordelt til sektorene 244 728 256 832 256 832 256 832 256 832 Avsetning til lønn og sosiale kostnader er fordelt sektorvis i budsjettet ut fra det estimat som er beskrevet i kapittel 2. 3.3 Spesifikasjoner av utgiftsrammer pr. sektor 3.3.1 Rådmann med stab Alle tall i kr. Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. 100 RÅDMANN MED STAB 2016 2016 2016 2016 2015 2015 2015 2015 1121 Rådmannskontoret 2 386 2 386 1753 1753 1122 Økonomiavdeling 4 571-374 -40 4 157 4709-385 -40 4284 Samfunn og 1126 strategiutvikling 972 972 14231 Næring 3 537-1558 -8 1 971 3538-1558 -8 1972 1518 Boligkontor 1 309 1 309 1520 Boliger til utleie 4 245-3889 -149 207 693-353 -149 191 Post, arkiv og 1910 servicekontor 2 456-257 -6 2 193 1911 HR-avdeling 2 517-6 2 511 2481-6 2475 1912 Merkantilavdeling 1639-30 1609 1913 IKT 4 736-149 -476 4 111 4697-125 -476 4096 1914 Servicekontoret 1650-200 -6 1444 19999 Reservert lønn 350 350 250 250 100 Rådmann med stab 27 079-6 227-685 20 167 21410-2651 -685 18074 18
Stillingsbudsjett Budsjett 2015 Budsjett 2016 Endring Sektor 100 20,7 22,7 2 HR-avdeling 3,5 3,5 Økonomi 6,5 6-0,5 Rådmann 1 2 +1 Næring 1 1-0,5 Merkantil 3-3 IKT 3 3 Servicekontor 2,7-2,7 Samfunn og Strategiutvikling 1 1 1 fra sektor 400 Post, arkiv og 4,2 +4,2 servicekontor Boligkontor 2 +2 1 fra sektor 300 Næring Det er avtalt at VIG IKS kan benytte 50 % av næringssjefens tid fra 2015. Kostnadsdeling mellom DK og VIG er fordelt på denne måten i budsjettet. 3.3.2 Politikk Alle tall i kr. Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. 101 POLITIKK 2016 2016 2016 2016 2015 2015 2015 2015 1111 Ordfører 1 204-3 1 201 1 171-3 1 171 1112 Kommunestyret 211 211 211 211 1113 Formannskapet 1 082-6 1 076 1 222-6 1 216 1114 Hovedutvalg 239 239 11141 Kontrollutvalget 220 220 285 285 11142 Eldrerådet/ Rådet 68-2 65 68-2 66 1115 Andre utvalg 127 127 460 460 Kommune og 1116 stortingsvalg 100 100 300 300 1117 Støtte til pol. komm.org. 121 121 0 0 1125 Vennskapskommune 100 100 100 100 11999 Reservert lønn 166 166 101 Politikk 3 472 0-11 3 460 3 983-11 3 972 Utgifter til valg er redusert i mellomvalgåret, men det påløper noen faste lisenser m.m. likevel. Budsjettramme til ordfører og andre folkevalgte er basert på godtgjørelse til ordfører tilsvarende 80 % av lønn til stortingsrepresentanter. Under Reservert lønn var det i 2015 tatt høyde for tidligere prinsippvedtak om overlappende ordførergodtgjørelse ved evt. ordførerskifte 19
Det er lagt inn tilskudd til ansvar 1412 Gautefall Biathlon under sektor 400 med kr. 750.000,-. 3.3.3 Fellesutgifter Alle tall i hele tusen kr. Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Brutto utg. eks. momsk. Momskomp Netto utg. Brutto utg. eks. momsk. Momskomp 102 Fellesutgifter 2016 2016 2016 2016 2015 2015 2015 2015 1142 Andre religiøse formål 275 275 205 205 1143 Kirkegårder 1 667 1 667 1 667 1 667 Drangedal kirkelige 1144 fellesråd 2 147 2 147 1 945 1 945 1151 Reserverte bevilgninger 0 0 0 0 Andre fellesutgifterstaben 1922 777-60 -1 716 635-60 -5 570 1925 Personaltiltak 3 297 3 297 3 135-80 3 055 1926 Forsikring 695-25 670 625 625 1927 Revisjon 701 701 730 730 1928 KS-kontingent 229 229 225 225 1930 GKI - Innkjøpssamarbeid 184 184 175 175 19998 Reservert lønn 25 25 102 Fellesutgifter DK 9 972-60 -26 9 886 9 367-60 -85 9 222 Netto utg. Stillingsbudsjett Budsjett 2015 Budsjett 2016 Sektor 102 1,48 1,675 I tillegg kommer 6 lærlinger. 20
3.3.4 Sektor 200 Kunnskap, mangfold og kultur Budsjett 2016 Alle tall i hele tusen kr. Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Brutto utg. eks. momsk. Momskomp Netto utg. Brutto utg. eks. momsk. Momskomp 200 OPPVEKST OG UNDERVISNING 2016 2016 2016 2016 2015 2015 2015 2015 12201 Fellesutgifter grunnskole 3 640-443 -13 3 183 3 462-737 -13 2 712 Voksen-/norskoppl - 12202 fr.spr 2 961-1 184-20 1 757 2 489-1 200-20 1 269 12212 Drangedal Idrettshall 1 765-330 -105 1 330 1 724-371 -105 1 248 12213 Skoleskyss 2 870-110 2 760 2 870-110 2 760 12215 Drangedal 10-årige skole 42 575-2 365-402 39 808 39 278-3 008-402 35 868 12223 Skolefrit.ordn. Solberg 1 783-950 -17 816 1 561-902 -17 642 12231 Kroken skole 11 827-687 -132 11 009 11 808-613 -132 11 063 12232 Skolefrit.ord. Kroken 563-335 -11 217 424-335 -11 78 12271 Tørdal skole 4 554-1 -51 4 502 4 464-1 -51 4 412 12 272 Tørdal SFO 220-119 -3 98 205-107 -3 95 12281 PP-kontoret 1 069-7 1 062 1 100-7 1 093 1240 Fellesutg. barnehager 845-9 836 820-9 811 1241 Heirekshaug Barnehage 19 674-3 069-127 16 478 19 048-3 369-127 15 552 1242 Kroken Barnehage 10 242-1 662-62 8 518 8 293-1 405-62 6 826 1244 Tørdal Barnehage 3 361-448 -26 2 887 3 383-448 -26 2 909 12511 Kulturkontoret 753-2 751 12521 Biblioteket 1376-12 -55 1 309 12533 Idrettsarbeid 489 489 1256 Kulturskolen 1 220-164 -8 1 048 1 256-210 -8 1 038 12575 Kultur 403-81 -33 289 12591 Kulturvern 296-2 294 12601 Tokestua 1 953-830 1 123 12611 Kino 694-570 124 12621 Kiosk 289-365 -76 13371 Folkehelse 144 144 1345 Flyktninger 9 241-295 8 946 5 769-295 5 474 1645 Flyktninger -13 865-13 865-8 282-8 282 16999 Reservert lønn 1 970 1 970 1 370 1 370 Oppvekst og 200 Undervisning 126 777-27 775-1 195 97 807 109 325-21 283-1 104 86 938 Netto utg. 3.3.4.1 Sektor 200 Kunnskap, mangfold og kultur. 1. Ansvarsområder. Sektoren har ansvar for følgende tjenesteområder i Drangedal kommune: - Grunnskoleopplæring - Voksenopplæring 21
- Skolefritidsordning - Barnehagetjenesten - Flyktningetjenesten - Pedagogisk- Psykologisk Tjeneste - Skoleskyss - Drift av Drangedal Idrettshall - Kulturskolen - Kultur (Folkehelse/ Bibliotek) 2. Organisasjonskart, sektor for kunnskap, mangfold og kultur. Rådmann Rådgiver Kommunalsjef Merkantil konsulent Drangedal Tørdal Kroken Heirekshaug Kroken Tørdal PP-tjenesten Kulturskolen Flyktning- Drangedal Kultur 10-årige skule skole barnehage barnehage barnehage tjenesten voksen- Bibliotek skole opplæring Folkehelse Ressurs- og kostnadskutt 2016. Sektoren har foretatt et ressurs- og kostnadskutt på kr 1,05 millioner i budsjettet for 2016. Innsparingen er hovedsakelig tatt fra bemanning i skole og barnehage, midlertidige stillinger. Sektorkontor Kommunalsektor for kunnskap, mangfold og kultur har ved utgangen av 2015 en bemanning på 2,0 årsverk, hvilket var en reduksjon på 0,4 årsverk fra året før. Kommunestyret har vedtatt at sektorens oppgaver utvides med kulturfeltet og folkehelse i tillegg fra 2016. Barnehage generelt Økning i behovet for barnehageplasser i Drangedal kommune fremgår tydelig av søknadsmengden som mottas. Denne økningen skyldes i stor grad behov for 100 % barnehageplass fra barnet fyller ett år. Drangedal kommune har i dag to opptak i året, og søkerne får i praksis plass i den barnehagen de ønsker. (jfr. vedtekter vedtatt desember 2014). Sektoren anser det som viktig å forsøke og innfri barnefamilienes behov. Det er viktig for innflyttere til kommunen å ha et godt barnehagetilbud. At dette er ønskelig, har også kommet tydelig frem i politiske føringer. Fra 2015 kom det sentrale føringer angående redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid for 4- og 5 åringer, begge deler basert på foreldrenes inntekt. Dette utgjør betydelige tap av inntekter for barnehagene, men kommunen får overført penger i ramma til innføring av ordningene. Slik det ser ut i dag, vil kompensasjonen for 2016 utgjøre ca. kr 260 000. Idrettshallen 22
Heirekshaug barnehage har i senere år hatt store utfordringer med å kunne imøtekomme søkernes ønsker. Barnehagen har nå 9 avdelinger. Bemanningen er ved utgangen av 2015 totalt 31,2 stillinger, fordelt på pedagoger, assistenter og renhold. Av dette tilhører 2 stillinger administrasjon (styrer, ass. styrer). Høsten 2015 er det 113 barn i barnehagen, fra nyttår 2016 ventes det å være 121 barn. Heirekshaug barnehage har et barnehageferietilbud for hele kommunen. Tilbudet dekker de tre ukene i juli der de andre barnehagene er stengt. Tilbudet koster ca. kr 70.000 pr. år. Heirekshaug barnehages sin del av innsparingskravet i sektoren er satt tilsvarende ca. 0,35 assistentstillinger (kr 165.000). Tørdal barnehage har pr i dag tilstrekkelig bemanning og areal. Bemanningen ved utgangen av 2015 er totalt 4,43 stillinger, fordelt på pedagoger, assistenter og renhold. Av dette går 0,35 stilling til administrasjon. Det er 16 barn i barnehagen. Kroken barnehage har økt barnetallet betraktelig de senere år. Høsten 2014 fremmet administrasjonen et forslag om å utvide arealet gjennom en påbygning av eksisterende barnehage, noe det ikke fantes økonomisk dekning for. I 2015 har kommunestyret vedtatt en midlertidig løsning ved å sette opp en modul for å møte det økte barnetallet. Dette krever dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene og gjelder for to år. Kommunestyret må av den grunn ta stilling til hva som skal skje med barnehagen i løpet av perioden. Barnehagen er tilført økt bemanning i 2015 som følge av økt antall barn i løpet av året. Barnetallet vil også i 2016 minst være på 2015-nivå. Likevel må barnehagen redusere bemanning tilsvarende kr 90.000,- (0,2 årsverk) i 2016. Grunnskolene generelt Skolene og skolefritidsordningene i kommunen må i alt spare inn kr 742.500,-. Tiltak er allerede iverksatt fra 1.11.15 for å klare dette. Det sier seg selv at lærertettheten spesielt og voksentettheten generelt er det som rammes. Til tross for dette er skolene innenfor Opplæringslovens bestemmelser når det gjelder bemanning. Bemanningen for 2016 anses for å være forsvarlig. Det er imidlertid viktig å understreke at mange av oppgavene som skal utføres ikke kan reduseres, og at det derfor kontinuerlig må fokuseres på kompetanse og effektivitet. I 2015 har skolene særlig lagt arbeid i å samle seg om klasseledelse. Tydelige og forutsigbare klasseledere er en forutsetning for stimulerende læringsmiljøer. Det er i tillegg formulert og innført en tiltaksmodell for hvordan en skal arbeide med elever som lærere bekymrer seg for som et ledd i tidlig innsats, tilrettelegging og tilpasset opplæring. Drangedal kommune samarbeider med Grenlandskommunene om disse utfordringene via «Talenter for Framtida», der det utvikles tverrfaglige virkemidler for å forebygge frafall i videregående skole. 23
Grunnskolen står overfor utfordringer. I egen sak i første kvartal vil kommunestyret få seg forelagt en sak vedrørende svømmeopplæringen som følge av nye og skjerpede kompetansemål. Regjeringen har bestemt at det skal innføres nye kompetansekrav i fag for lærere. Sektoren arbeider nå med å kartlegge lærernes kompetanse for å få overblikk over behovene i tiden som kommer. Dette vil, om det skal gjennomføres slik regjeringen forutsetter, kreve at mange lærere vil måtte ta videreutdanning i de nærmeste årene med de utfordringer det skaper. Drangedal 10-årige skole økte med en klasse høsten 2015. Elevtallet har økt fra 325 elever i 2011 til 372 elever høsten 2015. Høsten 2015 har skolen 44,7 årsverk. Av disse er det en 0,5 stilling til merkantil konsulent og 2.6 stilling til administrasjon. I tillegg er 602.23 % midlertidige stillinger eller prosjektstillinger. To prosjektstillinger er tildelt for å øke lærertettheten ved ungdomstrinnet. Disse stillingene er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Drangedal 10-årige skole har fått et innsparingskrav på kr 540 000,- for budsjettåret 2016. Skolen er nå ferdig utbygd, og det var offisiell åpning av skoleanlegget i august 2015. Kroken skole har gjennom flere år hatt nedgang i elevtall. I 2010/11 var det ca. 115 elever, i 2015/16 er det 85 elever. Det medførte at skolen fra skolestart 2015 er femdelt. Siden barnehagen har så stor pågang må en regne med at elevtallet vil øke i årene framover. Ved utgangen av 2015 er det 12,91 faste stillingshjemler ved skolen, fordelt på pedagoger, assistenter og reinhold. Av dette tilhører 1,2 stilling administrasjon. Tørdal skule har hatt nedgang i elevtallet. Høsten 2015 er elevtallet 32. Skolen har 582 % faste stillingshjemler, inkludert 65 % til administrasjon. Drangedal voksenopplæring har til nå vært underlagt Drangedal 10-årige skole. Fra 1. januar 2016 blir Drangedal voksenopplæring en egen enhet med egen rektor. Voksenopplæringen vil få store utfordringer de nærmeste åra i forbindelse med økt tilstrømning av flyktninger. Drangedal voksenopplæring har et tett samarbeid med flyktningetjenesten. Faste stillingshjemler er 413,1 % en økning med 28.06 % (overført fra Drangedal 10-årige skole). Skolefritidsordningen (SFO) Kommunen har SFO-tilbud ved alle skolene i kommunen. I Tørdal er SFO i samdrift med barnehagen. Bemanningen er knapp i alle SFO-ordningene. Drangedal 10-åriges SFO har 2,90 årsverk, Kroken SFO 0,75 årsverk og Tørdal SFO 0,37 årsverk, hovedsakelig assistentstillinger. Drangedal 10-åriges SFO har en skoleferieordning for hele kommunen. Ordningen dekker planleggingsdager, høst- og vinterferie og dagene i juni og august der ikke ordinær SFO er i gang. Skoleferieordningen koster ca. 175.000 kroner i året. Kulturskolen Kulturskolen er et lovpålagt offentlig tilbud som skal sikre barn og ungdom i Drangedal et undervisningstilbud av høy kvalitet innen kunstfag. Elevene får 24
meningsfylte og stimulerende aktiviteter som gir både faglig og sosial utvikling. Et godt kulturskoletilbud gir gevinster både for lokalsamfunnet og for den enkelte elev. I tillegg til de ordinære tilbudene har også kulturskolen hovedansvaret for Ungdommens Kulturmønstring(UKM) og Den Kulturelle Skolesekken (DKS). Kulturskolen samarbeider også med andre kommunale tjenesteytere og lokale kulturaktører. Hver skole har en funksjon som kulturkontakt som kulturskolen i større grad ønsker å samarbeide med. I så måte vil det tas initiativ til at det utvikles en plan som sikrer at elever på samtlige klassetrinn år for år blir kjent med og får prøve seg på ulike kunstog kulturuttrykk. Her vil det kunne åpenbare seg mange ulike talenter som da også kan delta i og utfolde seg i for eksempel UKM. Flyktningetjenesten Drangedal kommune har fattet vedtak om at kommunen skal bosette 21 flyktninger i 2016. Flyktningetjenesten består av 2 årsverk/faste stillinger, fordelt på 3 personer. I tillegg ble tjenesten midlertidig styrket med 0,4 årsverk i forbindelse med vedtak om ekstra bosetting av flyktninger i 2015 og 2016, etter anmodning av IMDI. Lønn til flyktningetjenesten dekkes av statstilskudd. Kommunen mottar integreringstilskudd for hver bosatte flyktning i til sammen 5 år. Dette tilskuddet skal bidra til at kommunen gjennomfører et planmessig og aktivt integreringsarbeid, der tilbud om introduksjonsprogram er hovedtiltaket. Integreringstilskuddet er ment å dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende årene. Flyktningetjenesten vil i 2016 avsette kr 150.000,- til å stimulere lokalt, frivillig integrerings- og inkluderingsarbeid som et nyttig tiltak ved siden av det kommunen selv yter gjennom sine tjenester. I samarbeid med Voksenopplæringen og Drangedal 10-årige skole vil flyktningetjenesten også spleise på en halv VTA-plass (varig tilrettelagt arbeidsplass) på Drangedal Produkter as i 2016. En halv plass koster kr 60.000,- årlig. Dette vil være et viktig og tilrettelagt tilbud å gi enkeltpersoner/enkeltelever i perioder enten de kommer fra skolen, voksenopplæringen eller flyktningetjenesten. PP-tjenesten PP-tjenesten har ved inngangen til budsjettåret 1,3 faste stillinger. Det har vært perioder med vakanse i stillingene i 2015. PPT har bidratt sterkt til å innføre tiltaksmodellen. Målet er gjennom tidlig innsats, tilrettelegging og tilpasset opplæring å bidra til at enkeltvedtakene reduseres og at elevenes læringsutbytte økes. Kultur Tjenesteområdet omfatter virksomhetene: Kulturkontoret, Idrett, Spillemidler (anlegg og områder for idrett/friluftsliv), bibliotek, øvrige kulturformål og Kulturvern. Generelt Kultur er viktig for generell trivsel i en befolkning. For barn og ungdom er det viktig i forhold til å skape interessante, utviklende og gode oppvekstvilkår, og for den voksne del av befolkningen er kultur et viktig insitament for bosetting i kommunen og for den eldre del av befolkningen har kultur i tillegg et viktig helseaspekt ved seg. Kommunestyrets innsparingsvedtak (1.10.2015) på kr 400.000,- for å finansiere prosjektstillingen i Tokestua permanent, er lagt inn i budsjettet. Men tilskuddet til Bygdetunet på kr 65.000,- er likevel beholdt som før. Kulturkontoret planlegger 3 store prosjekter i 2016: 25