Helhetlig planlegging i by- Hvorfor og hvordan? Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet, Webinar i sykkelplanlegging 10.01.2018
Hvorfor tenke helhetlig? Mange trafikanter å tilrettelegge for Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen
Hvorfor tenke helhetlig? Begrensede arealer i byene Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen
Hvorfor tenke helhetlig? Kampen om gata fører til konflikter Foto: Signe Dons / NTB Scanpix
Hvorfor tenke helhetlig? Positivt satsing på sykkel de siste årene Men fortsatt fragmentert infrastruktur gir: Systemskifter og uforutsigbare syklister Manglende sykkelkultur Konflikter mellom bilister, syklister, gående Behov for å tenke «nytt» og mer helhetlig? Foto: Susanne Krogh-Hansen
Hvordan tilrettelegge for sykkel? Arealplanlegging -viktig for om man går eller sykler
Hvordan tilrettelegge for sykkel? Ulike løsninger avhengig av kontekst Sammenhengende sykkelveger inn mot og gjennom byene Tilrettelegge med enklere tiltak i indre byområder 10. 01. 2019 Hovedsykkelnett Trondheim. Byutrendingen 2017
Infrastruktur der det er nødvendig Prioritere viktige stamlinjer inn mot byene Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen
Enklere tiltak der fullgode løsninger er vanskelig Ta i bruk enklere tiltak Hindre barrierer og etablere snarveger Åpne for sykling mot envegskjøring Skilte hovednett for sykkel Krysstiltak (f.eks sykkelboks) Foto: Knut Opeide og Oslo kommune- Sykkelprosjektet
Tilrettelegge for sykling i blanda trafikk Innføre fartsreduserende tiltak Foto: Ove Töpfer/Bypakke Nedre Glomma
Verktøy for helhetlig planlegging Nett- og gatebruksplanlegging Definere hovednett for de enkelte trafikantgruppene Se hovednettene i sammenheng gir grunnlag for å: Prioritere mellom ulike trafikanters behov Færre konflikter og større sannsynlighet for gjennomføring Mange behov å ivareta (varetransport, byliv, byrom, parkering m.v) 10. 01. 2019 Illustrasjon: Jon Opseth, Statens vegvesen
Verktøy for helhetlig planlegging Eksempler på Nett- og gatebruksplanlegging Arbeidet med TRAST i Sverige Trafiknätsanalys som ser trafikksystem og de ulike trafikantene i sammenheng Gir råd om både faglig metodikk og prosesser Gatebruksplanlegging i norske byer
Fire trinn i TRAST* 1. Funksjonsinndeling av trafikantene Vurdere dagens framkommelighet og sikkerhet for trafikantene på ulike deler av nettet *Tilpasset av VD Samferdselsplan Skedsmo kommune 2016
Fire trinn i TRAST* 1. Funksjonsinndeling av trafikantene Krav til framkommelighet og sikkerhet for trafikantene på ulike deler av nettet *Tilpasset av VD Samferdselsplan Skedsmo kommune 2016
Fire trinn i TRAST* 1. Funksjonsinndeling av trafikantene Krav til framkommelighet og sikkerhet for trafikantene på ulike deler av nettet *Tilpasset av VD Samferdselsplan Skedsmo kommune 2016
Fire trinn i TRAST 2. Synliggjøre konflikter mellom trafikanter Vurdere tiltak for å løse konflikter Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen
Fire trinn i TRAST 3. Prioritering og framkommelighet Foreslå prioriterte gatenett for de enkelte trafikantene Norconsult 2018
Fire trinn i TRAST 4. Kvalitetssikre nettene Løse ev konflikter mer prinsipielt (f.eks: innføre lav hastighet i indre by) Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Trafiknätsanalys för Gällivare
Verktøy for helhetlig planlegging Aktuelle problemstillinger Hvordan legge de ulike nettene over hverandre? Hvordan løse konflikter og gjøre de rette prioriteringene? Colourbox.com
For å lykkes Samarbeid mellom ulike aktører For å sikre bevisstgjøring av ulike behov i by: Tett samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunene Staten vegvesen, osv Prosesser som verksted, høring, m.v: Tilpasse og realitetsorientere «ideelt» nett til realistisk gjennomføring Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen
For å lykkes Tenke helhetlig på tvers av fag Foto: Anders Martinsen fotografer
Oppsummering Se ulike behov i sammenheng Prioritere noen viktige strekninger Tilrettelegge for sykling ved enklere tiltak Løse problemene sammen Foto: Ove Töpfer
Takk for oppmerksomheten! tanja.loftsgarden@vegvesen.no