Hefte 1 Kmmuneplanen fr Vennesla 2011-2023 Samfunnsdel Vedtatt av kmmunestyret 16.06.2011
Kmmuneplanen 2011-2013 består av en samfunnsdel (Hefte 1), beskrivelse av arealdel (Hefte 2A), planbestemmelser med retningslinjer til arealdel (Hefte 2B), knsekvensutredning av nye utbyggingsmråder (Hefte 2C) g kmmuneplankart. I tillegg er det utarbeidet et hefte med statistikk/grunnlagsmateriale fr kmmuneplanen (Hefte 3). INNHOLD HEFTE 1 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn fr kmmuneplanen... 3 2.1 Innledning... 3 2.2 Lvverk... 3 2.3 Frmålet med kmmuneplanen... 4 2.4 Planprsess... 4 3 Hvedutfrdringer/mål... 5 4 Kmmunen sm samfunnsutvikler... 6 4.1 Samfunnsutviklerrllen... 6 4.1.1 Vennesla sin plass i en regin i vekst...6 4.1.2 Sentrumsutvikling...7 4.1.3 Næringsutvikling...7 4.1.4 Bærekraftig utvikling miljø, klima...8 4.1.5 Frebygging g samfunnssikkerhet...8 4.1.6 Flkehelse g universell utfrming...9 4.1.7 Blig- g tmtestruktur...9 4.1.8 Kultur, idrett g friluftsliv...9 4.2 Oppsummering mål samfunnsutvikling... 10 5 Kmmunen sm tjenesteyter... 11 5.1 Tjenesteyterrllen... 11 5.1.1 Kmpetanse... 11 5.1.2 Frebygging... 12 5.1.3 Likestilling... 12 5.1.4 Sklestruktur... 12 5.1.5 Helse g msrg... 13 5.2 Oppsummering mål - tjenesteyter... 13 6 Kmmunen sm arbeidsgiver... 14 6.1 Arbeidsgiverrllen... 14 6.1.1 Arbeidskraft... 14 6.1.2 Likestilling... 15 6.2 Oppsummering mål - arbeidsgiver... 15 7 Kmmunen sm eier g frvalter av fellesskapets verdier... 16 7.1 Eier- g frvalterrllen... 16 7.1.1 Øknmistyring... 16 7.1.2 Kmmunen sm eier... 17 7.2 Oppsummering mål - ressursfrvalter... 17 8 Kmmunen sm frvaltningsrgan g lkaldemkrati... 18 8.1 Rllen sm frvaltningsrgan g lkaldemkrati... 18 8.1.1 Saksbehandling... 18 8.1.2 Lkaldemkrati... 18 8.2 Oppsummering mål frvaltningsrgan g lkaldemkrati... 19 9 Vedlegg... 19 Ft: Bjørn O. Isaksen (side 6), Vennesla Tidende (side 10), Midt-Agder Friluftsråd (side 16), Vennesla kmmune. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 2
1 Sammendrag Kmmunens virksmhet er str g mfatter mange sider ved flks hverdag. I kmmuneplanarbeidet er det valgt ikke å si ne m alt men å fkusere på nen frhld sm man mener det er svært viktig at kmmunen arbeider med. Kmmuneplanens samfunnsdel fkuserer på kmmunens hvedutfrdringer. Disse er i denne planen knsentrert til t hvedtema: Levekår Utvikling Gjennm plandkumentet er det synliggjrt hvrdan man gjennm kmmunens ulike rller sm samfunnsutvikler, tjenesteyter arbeidsgiver g frvalter, gjennm fastsatte mål g strategier fr å nå disse, frhåpentligvis vil gjøre kmmunen enda bedre på satsningsmrådene. Kmmuneplanen innehlder ikke knkrete tiltak. Dette må kmme gjennm årlig budsjett g øknmiplanbehandling. 2 Bakgrunn fr kmmuneplanen 2.1 Innledning Kmmuneplanen er kmmunens verrdnede styringsdkument. Planen består av en samfunnsdel g en arealdel. Planperiden er 12 år, men perspektivet g knsekvensene er lenger. Kmmuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan, med bred samfunnsmessig tilnærming, sm knkretiserer plitiske mål, strategier g visjn fr utviklingen av Vennesla kmmune. Planen trekker pp visjn g mål fr kmmunen både sm samfunn, sm myndighet g sm tjenesteyter. Den peker på behv på ulike samfunnsmråder g sier ne m hvrdan behvene kan dekkes, g den legger grunnlag fr viktige pririteringer g bruk av virkemidler. Planen tar utgangspunkt i nen av de viktige utfrdringene vi står verfr. 2.2 Lvverk Plan- g bygningslven pålegger kmmunene å ha en samlet kmmuneplan. Planen skal ivareta både kmmunale, reginale g nasjnale mål, interesser g ppgaver i kmmunen. Kmmuneplanen skal ha en handlingsdel sm angir hvrdan planen skal følges pp de fire påfølgende år eller mer, g revideres årlig. Øknmiplanen kan etter kmmunelven 44 inngå i handlingsdelen. Kmmuneplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den frventede utvikling i kmmunen, g av de øknmiske ressurser sm vil stå til rådighet, slik dette framgår av øknmiplanen, jfr. kmmunelven 5. Handlingsdelen vil bli utarbeidet i etterkant, på grunnlag av kmmuneplanens langsiktige del. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 3
2.3 Frmålet med kmmuneplanen Kmmuneplanen skal synliggjøre de langsiktige linjene fr utviklingen av Vennesla kmmune frem mt år 2023. Samfunnsdelen innehlder visjn, verrdnede mål, strategier g pririterte ppgaver fr kmmunen sm; Tjenesteyter Samfunnsutvikler Arbeidsgiver Eier g frvalter av fellesskapets verdier Samfunnsdelen skal være retningsgivende fr plitisk g administrativt arbeid g utvikling innen disse feltene i planperiden. 2.4 Planprsess Gjeldende kmmuneplan fr Vennesla ble sist revidert g vedtatt 17. juni 1999. 5. mai 2006 ble arealdelen revidert. Plan- g øknmiutvalget vedtk 28. ktber 2008 i sak 08/71, ppstart av ny revisjn av Kmmuneplan fr Vennesla 2010 2022. Planprsessen har ført til at kmmuneplanen blir gjeldende fra 2011-2023 Planprgrammet sm skal ligge til grunn fr arbeidet med kmmuneplanen, ble gdkjent av kmmunestyret 25. juni 2009. Våren g høsten 2009 ble det annnsert m muligheten fr å kmme med skriftlig innspill til kmmuneplanen. Plan- g øknmiutvalget hadde høsten 2009 en tdagers samling med idédugnad m viktige drivkrefter sm vil påvirke Vennesla fram mt 2022. Med bakgrunn i resultat g føringer fra samlingen har rådmannen utarbeidet et frslag til frm g innhld av kmmuneplanens samfunnsdel. Kmmunestyret hadde et arbeidsmøte høsten 2010. I møtet ble fire temaer vurdert; - Hvilke strategier bør Vennesla kmmune ha fr å møte de demgrafiske endringene i fremtiden. - Hvilke strategier g mål bør ligge i kmmuneplanen fr å møte levekårsutfrdringen. - Vennesla kmmune ønsker. Hvilke mål g strategier må ligge i kmmuneplanen fr å være en aktiv samfunnsutvikler. - Hvrdan styrke Vennesla sentrum sm kmmunesenter g mråde fr handel g service, samt bidra til frtsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland g Hægeland. Mange i administrasjnen har vært invlvert i arbeidet med kmmuneplan. Rådmannens ledergruppe har vært administrativ styringsgruppe. Prsjektgruppa har bestått av Eirik Aarrestad g Aslak Wegge. I tillegg til dette har det vært etablert arbeidsgrupper innenfr de ulike temafeltene i planen. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 4
3 Hvedutfrdringer/mål Vennesla har en sentral psisjn i Kristiansandsreginen med kmmunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Søgne g Sngdalen. Reginen pplever en sterk utvikling g vekst, både innenfr næringsliv g flketall. Det er viktig at Vennesla har en aktiv g bevisst plitikk i frhld til å ta del i g utnytte utviklingen psitivt. Landsdelen sm vi er en del av, har de siste årene kmmet dårlig ut i flere undersøkelser sm tar fr seg frhld knyttet til levekår. Skleresultatene er gjennmgående dårligere enn i landet fr øvrig. Dette har gjrt at hele landsdelen har fått et fkus på disse frhldene. Statistikkene viser at Vennesla kmmune er blant de kmmunene med størst utfrdringer på disse feltene. Kmmunen ønsker derfr gjennm kmmuneplanen å rette et særlig fkus på nen mråder sm man ønsker å gjøre ne med. Disse mrådene er: Levekår likestilling/kmpetanse/utdanning/ppvekstsvilkår Utvikling beflknings-/næringsutvikling Bakgrunnen fr at vi ønsker å fkusere på disse punktene er at vi mener dette er grunnleggende mråder sm må bedres fr å utvikle Vennesla til et gdt sted fr å b g å skape vekst i. Innenfr disse temaene vil kmpetanse, utdanning g likestilling være viktige satsingsmråder. Hvedutfrdringene vil være retningsgivende fr kmmunens ulike rlle sm samfunnsutvikler, tjenesteyter, arbeidsgiver g ressursfrvalter. Vår mål er å bedre kmmunen på satsingsmrådene. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 5
4 Kmmunen sm samfunnsutvikler 4.1 Samfunnsutviklerrllen Kmmunen er en viktig premissleverandør fr utvikling av lkalsamfunnet. Gjennm planarbeid g målrettet priritering kan man legge til rette fr å stimulere til ønsket utbygging, næringsutvikling g beflkningsvekst. Fkusmråder g de viktigste faktrene i kmmende kmmuneplan blir her nærmere beskrevet. 4.1.1 Vennesla sin plass i en regin i vekst Vennesla ønsker å være en pådriver fr psitiv utvikling av næringsliv, bmråder g fritidsaktiviteter i reginen. Vennesla kmmune ligger sentralt i Agder med krt avstand til fly- g ferjetilbud. Til Kvadraturen i Kristiansand er det ca. 15 km fra sentrum av Vennesla. Sørlandsbanen går gjennm Vennesla, med stpp på Vikeland. Det er gd bussfrbindelse mellm Kristiansand g Vennesla. I tillegg går riksvei 9 gjennm sentrum av Øvrebø g Hægeland. Kmmunen er en del av det interkmmunale samarbeidsrganet Knutepunkt Sørlandet sammen med kmmunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Søgne g Sngdalen. Kmmunene utgjør et felles b- g arbeidsmarked fr mer enn 120.000 innbyggerne i reginen. Omtrent halvparten av arbeidstakerne i Vennesla pendler ut til samarbeidskmmunene. Utvikling av reginalt samarbeid er en str utfrdring. Pådriver i arbeidet med å utvikle transprtsystemet i reginen. Arbeide fr et gdt utbygd veinett g kllektivtilbud i kmmunen. Delta aktivt i interkmmunalt samarbeid i reginen. Utvikle samarbeidsavtalen med fylkeskmmunen. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 6
4.1.2 Sentrumsutvikling Styrke Vennesla sentrum sm kmmunesenter g mråde fr handel g service, g bidra til frtsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland g Hægeland. Vennesla sentrum har i løpet av de siste årene fått en styrket funksjn sm kmmunesenter, med kmbinasjn av frretninger g bliger/leiligheter. Ved å etablere sentrum kmbinert med bliger, er det ønskelig med aktivitet gså etter frretningstid. Det er blitt attraktivt fr gdt vksne mennesker å flytte til sentrum. Sentrumsutviklingen har vært psitivt fr Vennesla, med økt etablering g økt handel. Sentrum trekker handlende g turister fra et større mland. Skarpengland er sentrumsmrådet i Øvrebø. Fr handels- g servicefunksjner g ffentlig frmål er det muligheter med utvidelse. Hægeland sentrum har gdt med reservearealer til sentrumsfunksjner. Videreutvikle Vennesla sentrum sm et sted fr handel g service. Fullføre pparbeidelsen av gågata i Vennesla. Legge til rette fr økt aktivitet i sentrum utver butikkenes åpningstid. Gjennm arealplitikk bidra til å styrke sentrene i kmmunen. Opparbeide Skarpengland sentrum i tråd med en ny reguleringsplan. Utvikle Hægeland sentrum g bygda i samarbeid med Hægeland bygderåd g pågående bygdeutviklingsarbeid. Utvikle Hunsøya slik at mrådet supplerer dagens sentrum i Vennesla. 4.1.3 Næringsutvikling Kmmunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling. I likhet med andre kmmuner er det flest sysselsatt innen tjenesteytende næringer g servicenæringer. Det er kun en liten del av næringen sm prduserer råvarer (jrdbruk, skg, fangst g fiske). Sekundærnæringen (bearbeiding av råvarer) er ne høyere representert i Vennesla enn ellers i fylket. Den etablerte tradisjnelle strindustrien har de senere år gjennmgått mfattende rasjnalisering. Antall industriarbeidsplasser er betydelig redusert, g kravet til kmpetanse er økt. Vennesla skal legge til rette fr nyskapning g vekst i nytt g eksisterende næringsliv gjennm prsjektledelse, rådgivning g møteplasser. Tilstrebe et gdt g variert tilbud på klargjrte næringsarealer. Legge til rette fr teknlgibedrifter. Samarbeid med nabkmmunene m næringsutvikling i nrdre del av kmmunen, blant annet gjennm SMIA. Videreutvikle næringspark-knseptet. Priritere næringssaker i den kmmunale saksbehandlingen. Legge til rette fr å utvikle Støleheia sm reginalt næringsmråde. Utvikle reiselivsnæringen. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 7
4.1.4 Bærekraftig utvikling miljø, klima Bærekraftig utvikling skal legges til grunn fr utvikling i Vennesla kmmune. Klimaplan fr Knutepunkt Sørlandet ble gdkjent i 2009. I planen er det utarbeidet mål, strategier g handlingsplan. Kmmunen skal gjennm planlegging g øvrig myndighets- g virksmhetsutøvelse stimulere g bidra til g gå fran i arbeidet fr å redusere utslipp av klimagasser, sikre mer effektiv energibruk g miljøvennlig energimlegging. Kmmunen har gså et samfunnsansvar i frhld til å ta bevisste valg i frhld til etikk g slidaritet, fr eksempel gjennm Fairtrade. Søke å gjennmføre tiltak innenfr klima g miljø i tråd med vedtatt Klimaplan fr Knutepunkt Sørlandet. Øke avfallsgjenvinningen. Arbeide fr å bli Fairtrade-kmmune. Legge til rette fr bruk av el-bil. Legge til rette fr alternative energifrmer. 4.1.5 Frebygging g samfunnssikkerhet Vennesla kmmune skal være et trygt lkalsamfunn der samfunnssikkerhet g beredskap inngår i den rdinære kmmunale planlegging g drift. Utfrdringer rundt ferdsel på jernbane, vei, elv g drift av kmmunal virksmhet er svært sentralt. Kmmunen må sikre stabil prduksjn av tjenester ved uønskede hendelser. Kmmunen må gjennm samarbeid sikre ei bærekraftig utvikling g bruk av Otra-vassdraget. Det er viktig at blig- g ferdselsmråder langs jernbanen er trygge. Kmmunen må ha et veinett sm er trygt. Det skal arbeides bevisst fr å redusere sårbarheten fr mennesker, miljø, øknmi g samfunnsviktige funksjner. Kmmunen skal til enhver tid har en ppdatert kriseplan, hvr beredskapsplanene g kvalitetssikringen rulleres årlig. Overrdnet risik- g sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) g handlingsplan rulleres hvert andre år. Beredskapsrådet samles årlig fr å ppdatere medlemmene på lkalt samarbeid. Kmmunen øver årlig på praktiske ferdigheter i krisehåndtering. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 8
4.1.6 Flkehelse g universell utfrming Flkehelse g universell utfrming skal inngå i kmmunal planlegging. Vennesla kmmune har gjennm flere år deltatt i flkehelsearbeidet. All frskning viser at flkehelse er et viktig element i frhld til levekår g trivsel. Prinsippet m tilgjengelighet fr alle tas inn sm et verrdnet kriterium i planlegging på kmmuneplannivå, slik at etterfølgende planer i størst mulig grad sikrer universell utfrming. Knkret planlegging med tanke på tilrettelegging fr tilgjengelighet vil i hvedsak skje i frbindelse med mråderegulering eller detaljregulering. Gjennm arealplanlegging skal det tilrettelegges fr mulighet fr fysisk aktivitet. Det tilrettelegges fr bruk av sykkel sm transprtmiddel til jbb, blig, skle g fritid. Utvikle flkehelsearbeidet. Universell utfrming g tilgjengelighet fr alle skal vektlegges fr all planlegging. 4.1.7 Blig- g tmtestruktur Kmmunen skal ha et differensiert blig g tmtetilbud. Kmmunen har de senere årene pplevd en stadig økende tilflytting. I kmmuneplanen legges det pp til en beflkningsvekst på 1,5 %, ne sm samsvarer med den veksten kmmunen har pplevd de siste år. Det er viktig at denne veksten blir balansert i hele kmmunen. En frutsetning fr dette er at man til enhver tid har et variert tilbud av tmter g bliger i alle deler av kmmunen. Det er viktig gså å kunne tilby tmtemråder med høy kvalitet g attraktiv beliggenhet, fr å ppnå mål m bedring i levekår. Fkus på høy kvalitet ved utvikling av nye bligmråder. Tilpasse bmråder etter terreng. Bevare grøntmråder g grøntkrridrer. Nye bligmråder etableres slik at de støtter pp m eksisterende tettbebyggelse. Legge til rette fr begrenset spredt bligbygging i utvalgte deler av kmmunen, jfr. arealdelen. Tmtemråder tilpasset bkllektiv. 4.1.8 Kultur, idrett g friluftsliv Kmmunen skal ha et bredt kulturtilbud. Et bredt g differensiert kulturtilbud er en viktig del av det sm gjør et sted til et gdt sted å b. Skal Vennesla kmmune i årene sm kmmer framstå sm et attraktivt sted å b g flytte til, er det viktig at dette stadig videreutvikles. Bygging av nytt biblitek/kulturhus er i så måte en viktig satsning. Samarbeid mellm prfesjnelle kunstnere/instruktører g amatører i det frivillige kulturliv gir gde resultater. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 9
En gd del av kulturlivet i kmmunen drives i dag av frivillige, g dette bidrar til at kmmunen har et kulturliv sm invlverer mange av innbyggerne. Den kulturelle sklesekken er viktig i arbeidet med å gjøre kmmende generasjner kjent med kulturen. Likeledes har kultursklen vist seg å være en viktig aktør i tilretteleggingen av kultur fr barn g unge. Vennesla kmmune har en viktig reginal histrie knyttet til industrivirksmhet g tømmerfløting. Kjennskap til denne histrien er viktig å sikre fr ettertiden, det være seg immaterielt g materielt. Setesdalsbanen g bedrifter er en viktig aktør i frhld til dette. Utvikle kultursklen med et bredt tilbud. Videreføre g videreutvikle samarbeidet med frivillige rganisasjner. Legge til rette fr et aktivt g variert idretts- g friluftsliv, blant annet gjennm realisering av kmmunedelplan fr idrett g friluftsliv. Videreutvikle Mnlight sm kulturarena fr ungdm. Utvikle det nye bibliteket g kulturhuset. Dkumentere g frmidle kmmunens industrihistrie. Sammen med andre aktører bidra til å videreutvikle Setesdalsbanen sm frmidlingsarena fr industrihistrie, blant annet gjennm frlenging av banen til Nmeland kraftstasjn. I samarbeid med eieren utvikle Vigeland hvedgård g mgivelsene sm kulturell arena g fr turisme. Videreutvikle tilbudet ved Øvrebø Prestegård. Videreutvikle driften ved museene. 4.2 Oppsummering mål samfunnsutvikling Vennesla ønsker å være en pådriver fr psitiv utvikling av næringsliv, bmråder g fritidsaktiviteter i reginen. Styrke Vennesla sentrum sm kmmunesenter g mråde fr handel g service, g bidra til frtsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland g Hægeland. Kmmunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling. Bærekraftig utvikling, ssialt, øknmisk g øklgisk, skal legges til grunn fr utvikling i Vennesla kmmune. Vennesla kmmune skal være et trygt lkalsamfunn der samfunnssikkerhet g beredskap inngår i den rdinære kmmunale planleggingen. Flkehelse g universell utfrming skal inngå i kmmunal planlegging. Kmmunen skal ha et differensiert blig- g tmtetilbud. Kmmunen skal ha et bredt kulturtilbud. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 10
5 Kmmunen sm tjenesteyter 5.1 Tjenesteyterrllen En av hvedppgavene til kmmunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennm lver g frskrifter sm er sentralt fastsatt. En svært str andel av kmmunens øknmi er knyttet til skle, barnehage g pleie- g msrgsektr. Det er derfr viktig å ha et bevisst frhld til pririteringer innenfr disse mrådene. 5.1.1 Kmpetanse Økt utdanningsnivå i beflkningen. I Vennesla kmmune har vi et ønske m at hvert barn skal kunne utvikle sine unike egenskaper ptimalt. Både i barnehage g skle jbber vi mt samme mål; å fremme barns utvikling faglig g menneskelig gjennm msrg, lek g læring. Vi ønsker å skape et helhetlig pplæringstilbud til våre innbyggere. Et av hvedmålene i kmmuneplanen er å bedre levekårene i Vennesla. Pr. 01.01.10 er det 13.8 % av beflkningen sm har høyere utdannelse, utdanningsnivået i Nrge ligger på 27.3 %. Frskning på mrådet viser at det er sammenheng mellm lav utdanning g andelen av uførepensjnering. Dette gjelder fr unge så vel sm fr alle aldersgrupper. Videre viser frskningen at dersm en av freldrene er ufør, dbles risiken fr egen uførepensjnering. Økt fkus på utdanningsnivå i beflkning blir derfr et viktig satsningsmråde fr å nå hvedmålet m bedre levekår. Vennesla kmmune etablerer nk barnehageplasser, slik at det er ledig kapasitet til frtløpende å ta inn barn etter søknad i løpet av året. Samarbeid med Knutepunkt Sørlandet blant annet m kmpetanseheving, grunnleggende ferdigheter, faglige nettverk, ekstern sklevurdering g felles kartleggingssystemer. Fkus på et gdt samarbeid mellm skle g hjem, bl.a. gjennm å styrke freldrerllen fr å fremme barns læringsmiljø. Sikre høy kmpetanse av lærere g fagarbeidere. Gd rådgivnings- g veiledningskmpetanse. Vennesla kmmune skal være en aktiv pådriver fr utvikling av Vennesla videregående skle, bl.a. ved å ppretthlde dagens inntaksstruktur. Gdt utbygd vksenpplæringstilbud. Øke antallet lærlinger i kmmunen. Kmmunen vurderer å innføre Trainee-rdning. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 11
5.1.2 Frebygging Vennesla kmmune har samrdnende tjenester internt med tidlig krdinert innsats. Fr å sikre barn g unge en best mulig ppvekst g utvikling, er det viktig at kmmunale instanser har et krdinert g kvalitetsmessig gdt tilbud på tjenestene. I alt frebyggende arbeid er tidlig innsats avgjørende fr å sikre en gd utvikling. Det er derfr viktig å ha gde g samrdnede rutiner sm ivaretar barns ppvekstsvilkår fra fødselen av. System g rutiner fr krdinert internt samarbeid må stadig videreutvikles. Det må utvikles verktøy sm skal brukes til kartlegging g bservasjn utført av ulike instanser, eks: jrdmr, helsestasjn, barnehage g skle. Sikre gde system g rutiner fr ppfølging g tiltak. SLT-strukturen (Samrdning m Lkale Kriminalitetsfrebyggende Tiltak) /kjernegrupper blir innarbeidet i alle alderstrinn. 5.1.3 Likestilling Læringsmiljøet i barnehage g skle skal fremme likestilling g gi samme muligheter fr gutter g jenter. Hvrdan en lykkes med likestillingsarbeid er en viktig faktr fr å sikre gde levekår. De synlig g usynlige barrierene sm hindrer jenter g gutter i å ta utradisjnelle valg, må brytes ned. Likestilling g likeverd er like viktig fr begge kjønn, g tiltak må rettes inn mt begge gruppene. Ansatte har høy bevissthet rundt likestilling g likeverd. Likestilling skal ligge til grunn fr all pedaggisk virksmhet. Vennesla kmmune utarbeider verktøy g metder sm sikrer at barn g unge kan ta aktive, gde g reflekterte valg. 5.1.4 Sklestruktur En mest mulig hensiktsmessig g effektiv sklestruktur. Kmmunen har i dag en desentral sklestruktur, med unntak av ungdmsskle i nedre Vennesla. Strukturen sikrer barna skler i nærmiljøet, men er ut fra en ren øknmisk tenkning ikke den mest rasjnelle. De plitiske avveininger vil være i skjæringspunktet mellm øknmi g nærhet til sklen. Prgnser fr elevtallsutvikling må følges nøye, g kmmunens utbyggingstiltak i sklen må tilpasses denne utviklingen. Dagens sklestruktur må til enhver tid være gjenstand fr vurdering ut fra de øknmiske, miljømessige g pedaggiske utfrdringer kmmunen står verfr. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 12
5.1.5 Helse g msrg Helhetlige g effektive helse- g msrgstjenester. Kmmunens msrgstjenester står venfr stadig nye utfrdringer sm er spennende, krevende g stadig i endring. Nye brukergrupper kmmer til. Eksisterende brukergrupper endres i mfang g størrelse. Utfrdringene ligger i evne g mulighet til å utføre ppgavene i et krysningspunkt mellm brukernes behv, juridiske retningslinjer nedfelt i lvverket, g de ressurser sm er tilgjengelige til en hver tid både persnalmessig g øknmisk. Helse g msrgstjenestene skal gis på et faglig frsvarlig nivå, tilpasset den enkelte bruker. Hjemmetjenester skal pririteres. Det skal legges til rette sånn at den enkelte er mest mulig selvhjulpen g skal kunne b i sitt eget hjem. Ny teknlgi skal tas i bruk g utnyttes slik at vi får en mest mulig effektiv tjeneste. Tjenestene kan ikke utføres av kmmunen alene. En må søke å styrke frivilling engasjement fra familie, lkalsamfunn, rganisasjner.a. Ha fkus på den enkeltes behv g kmme tidlig inn med tilrettelegging i hjemmet. Legge til rette fr at brukere kan delta med sine ressurser. Øke heldøgnstilbudet tilpasset den demgrafiske utvikling i beflkningen. 5.2 Oppsummering mål - tjenesteyter Økt utdanningsnivå i beflkningen. Vennesla kmmune har samrdnende tjenester internt med tidlig krdinert innsats. Læringsmiljøet i barnehage g skle skal fremme likestilling g gi samme muligheter fr gutter g jenter. En mest mulig hensiktsmessig g effektiv sklestruktur. Helhetlige g effektive helse- g msrgstjenester. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 13
6 Kmmunen sm arbeidsgiver Vi er stlte ver egen arbeidsplass g kmmunen! 6.1 Arbeidsgiverrllen Det er kmmunestyret sm har det verrdnede arbeidsgiveransvaret. Den daglige frvaltningen av dette ansvaret er delegert til rådmannen. 6.1.1 Arbeidskraft Være en attraktiv arbeidsgiver sm klarer å rekruttere nk arbeidskraft. Ha kvalifiserte g mtiverte ansatte. Vennesla kmmune har ca. 1000 ansatte. De ansatte er kmmunens viktigste ressurs i frhld til å levere gde tjenester til kmmunens innbyggere. En av de viktigste utfrdringene fremver vil være å rekruttere g behlde dyktige g mtiverte medarbeidere. Kmmunens arbeidsgiverplitikk skal bidra til at vi lykkes med denne viktige ppgaven. Fr å kunne yte gde tjenester er det svært viktig til en hver tid å kunne rekruttere riktig kmpetanse, riktig persn på rett plass. I den sammenheng er kvaliteten på ansettelsesprsessen avgjørende. Organisasjnen må inneha høy kmpetanse på hvrdan dette kan kvalitetssikres på en gd måte. Kmpetanseutvikling blant ansatte vil være av str betydning fr å kunne yte tidsriktige g gde tjenester. Seniransatte er en viktig ressurs. Både i frhld til arbeidskraftbehvet g i frhld til den erfaringskmpetansen sm de besitter. Tydelig ledelse g gd rganisasjnskultur. Målrettede strategier fr pplæring g avlønning av ansatte. Skape større fagmiljø gjennm interkmmunalt samarbeid. Velferdstiltak sm bidrag til psitivt arbeidsmiljø. Fleksible arbeidstidsrdninger. Prfilering g mdømmebygging. Ta i bruk ny teknlgi fr å møte behvet fr økt arbeidskraft. Sikre riktig g nødvendig kmpetanse gjennm gde prsesser i ansettelser. Behlde erfaringskmpetanse g viktig arbeidskraft. Lederutviklingsprgram g mentrrdning. Individuell tilrettelegging fr å behlde eldre arbeidstakere. Arbeide aktivt fr å redusere ufrivillig deltid. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 14
6.1.2 Likestilling Vennesla kmmune ønsker at kmmunens ansatte skal gjenspeile beflkningens sammensetning. Det er viktig at kmmunen sm kmmunens største arbeidsgiver gjenspeiler beflkningens sammensetning. Dersm det til en ledig stilling er søkere med ikkevestlig bakgrunn sm fyller de frmelle kvalifikasjnskrav, skal disse innkalles til intervju. Vi ønsker minst 40 % av begge kjønn blant de ansatte, ttalt g frdelt på yrkesgrupper. Sm IA-bedrift ønsker vi å legge til rette fr funksjnshemmede ansatte. Tilstrebe økte stillingshjemler. 6.2 Oppsummering mål - arbeidsgiver Være en attraktiv arbeidsgiver sm klarer å rekruttere nk arbeidskraft. Ha kvalifiserte g mtiverte ansatte. Vennesla kmmune ønsker at kmmunens ansatte skal gjenspeile beflkningens sammensetning. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 15
7 Kmmunen sm eier g frvalter av fellesskapets verdier 7.1 Eier- g frvalterrllen Kmmunen har et etisk g mralsk ansvar fr å drive en virksmhet sm sikrer bærekraftig utvikling av fellesskapets verdier g en gd øknmistyring. 7.1.1 Øknmistyring Vennesla kmmune skal preges av gd øknmistyring g ha øknmisk handlefrihet. Øknmisk handlefrihet er en frutsetning fr å være en kmmune i utvikling. Fr å måle kmmunens øknmiske handlefrihet brukes en del nøkkeltall. Nett driftsresultat er et begrep i regnskapet sm sier hvr str del av årets verskudd kmmunen kan investere fr eller spare til senere bruk. Det er viktig at kmmunen har nen ppsparte midler fr å ta høyde fr svingninger i øknmien, g fr å møte tider med stramme øknmiske rammer. Kmmunens gjeldsbelastning påvirker den øknmiske handlefriheten, g det er derfr hensiktsmessig å ha sm mål å redusere kmmunens lånegjeld. Dette gjøres ved å ha et mål fr hvr str andel av kmmunens investeringer sm skal finansieres ved egenkapital eller tilskudd. Fr at kmmunen skal kunne betale de løpende frpliktelsene er det viktig å ha en gd likviditet. Et vanlig mål på likviditeten er at kmmunens mest likvide midler (mløpsmidler, dvs. kasse, bankinnskudd, krtsiktige frdringer) er dbbelt så stre sm kmmunens krtsiktige gjeld. Tilstrebe et psitivt nett driftsresultat. Gd egenfinansiering på investeringer. Ha en lånegjeld sm kmmunen kan håndtere. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 16
7.1.2 Kmmunen sm eier Vennesla kmmune skal sikre en bærekraftig frvaltning av fellesskapets verdier. Kmmunen har eiendmmer, eiendeler, eierandeler mv. sm skal frvaltes til beste fr fellesskapet g hldes i hevd til senere generasjner. Ivareta bygg, anlegg g eiendeler på en gd måte. Frvalte finanskapitalen slik at kmmunen ppnår en knkurransedyktig avkastning innenfr definerte krav til likviditet g risik. Ha en klar eierstrategi fr hver eierpsisjn kmmunen har. 7.2 Oppsummering mål - ressursfrvalter Vennesla kmmune skal preges av gd øknmistyring g øknmisk handlefrihet. Vennesla kmmune skal sikre en bærekraftig frvaltning av fellesskapets verdier. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 17
8 Kmmunen sm frvaltningsrgan g lkaldemkrati 8.1 Rllen sm frvaltningsrgan g lkaldemkrati Kmmunen er ansvarlig fr frvaltning av en rekke lver g frskrifter. Disse frvaltes i samspill mellm plitikk g administrasjn. 8.1.1 Saksbehandling Krrekt g effektiv saksbehandling i henhld til frvaltningslvens bestemmelser g øvrig lvverk. Riktig saksbehandling er en frutsetning fr at innbyggerne skal ha tillit til kmmunen sm frvaltningsrgan. Det er derfr viktig at man har et bevisst frhld til dette. Gjennm gde rutiner sikre rettssikkerhet g likebehandling. Sørge fr at man har ppdatert g gd kmpetanse innen saksbehandling. Opptre med respekt g imøtekmmenhet. 8.1.2 Lkaldemkrati Vennesla kmmune skal ha et aktivt lkaldemkrati. Et aktivt lkaldemkrati er viktig fr utviklingen av kmmunen. Invlvering av innbyggerne er nødvendig fr å sikre trverdighet g tillit til den kmmunale frvaltningen. Det er gså viktig at innbyggerne er med på å stake ut kursen fr kmmunens utvikling. Det er derfr ønskelig med bred deltakelse i de lkaldemkratiske prsessene. Øke interessen fr g deltakelsen i kmmuneplitikk. Legge til rette fr lkalt engasjement g invlvering. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 18
8.2 Oppsummering mål frvaltningsrgan g lkaldemkrati Krrekt g effektiv saksbehandling i henhld til frvaltningslvens bestemmelser g øvrig lvverk. Vennesla kmmune skal ha et aktivt lkaldemkrati. 9 Vedlegg Diverse statistikk (hefte 3) Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel Vedtatt 16.6.2011 19