Mer gods på sjø. Volumet kan dobles. Oppsummering fra 16 konferanser langs hele kysten i 2012



Like dokumenter
Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport. Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013

1. Sammendrag. 2. Målsetting. Hovedmålsetting. Delmålsettinger

Shortsea - Kampanjen

INVITASJON TIL SEMINAR/WORKSHOP

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Sjøtransportprosjektet «Hva gjøres for å styrke effektiviteten i havneterminaler?»

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite Drammen, Erling Sæther

Årsrapport Ved Hans Kristian Haram Daglig leder Shortsea Promotion Centre Norge

N y h e t s b re v S j ø t ra n s p o r t p r o s j e k t e t

Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics. Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN»

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan

Logistikkknutepunktet. Vestlandet. Kurt A. Ommundsen Administrerende Direktør

N y h e t s b re v n r. 2 S j ø t ra n s p o r t p r o s j e k t e t

Sjøtransportprosjektet - Samlende og med høy aktivitet. Rolf Aarland, prosjektleder Fagseminar, Norsk Havneforening 23. april 2012 kl.

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Nor Lines det unike transportsystem.

INVITASJON TIL SEMINAR/WORKSHOP

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa?

Utfordringer for sjøtransporten. Hva betyr Bergen havn i nasjonal og internasjonal sammenheng?

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN

Innspill til felles nærskipsfartstrategi

LTLs regionkonferanse 21. og 22. mars Rapport fra LTL Region Bergen Kari Levorsen, FREJA Transport & Logistics AS

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan

FREMTIDIG HAVNESTRUKTUR I CONTAINERREDERIERS PERSPEKTIV

Potensiale og virkemidler for overføring av gods fra veg- til sjøtransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt?

Risavika Havn - En oppdatering

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Konsept Altinn for Sjøtransport

Kristiansand Havn KF

Fra vei til sjø langs kysten. Politisk møte Oslo 28. mai

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv

MILJØSTRATEGI SOM DRIVER. Helge Otto Mathisen Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Nord-Norgelinjen NORD-NORGELINJEN. BAKGRUNN Transport & logistikk HVA ØNSKER VI MED PROSJEKTET TRANSPORTKONSEPTET HAVNEDIREKTØR HALVAR PETTERSEN

Mandag 17. september kl Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

«Integrasjoner sett fra havnens ståsted»

Logistikk 2030 Ny struktur mellom Norge og Europa

STORE REDUKSJONER I KLIMAUTSLIPP VED BRUK AV EVENES FLYPLASS TIL EKSPORT AV LAKS

Et hav av muligheter

Velg sjøveien og. Felles Markedsføring Ved

Godsoverføring fra vei til sjø

Sjømatnæringen trenger en effektiv sjøtransportløsning! «Sjømattransport fra kyst til marked» april 2019

Tenketank Midt Norge. Fisk fra vei til sjø. Hva jobbes det med og hvordan er fremtiden? Workshop godstransport -Trøndelag Fylkeskommune

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

KS Bedrifts møteplass 2011 Nasjonal transportplan og logistikknutepunkt. Roar Johansen, Kystverket

Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø»

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon Ove Skovdahl

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Offshore Logistikkonferansen, Kristiansund

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Vedlegg 1: Forslag til incentivordning for overføring av gods fra vei til sjø

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havna en kamp om arealer. Og litt om hvorfor varer bør fraktes på båt.

Nye miljøskip Nor Lines satser på naturgassdrevne godsskip utviklet i samarbeid med Rolls-Royce Marine

En mer robust infrastruktur RV23. Dagslett/Linnes Oslofjordkryssing

Våre internasjonale transporter miljøansvar i verdikjeden. Arve Aspli - Logistikksjef

Kompetansestrategi Farlig Gods 2013 DBSchenker. Firmapresentasjon

Nyhetsbrev fra Cruise Norway

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Godspotensial på jernbane. Presentasjon Ove Skovdahl

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av NFR MAROFF-programmet

oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september Reidar Magnus Hansen

Bred samfunnsanalyse av godstransport

KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet

Er det forskjeller i tidsbruk ved lasting og lossing i norske havner og kan dette påvirkes?

Vi har valgt felles system

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hva er de viktigste samarbeidsområdene mellom rederi og havn, som kan styrke sjøtransporten?

Kan godstransport være miljøvennlig?

Varestrømmer i Innlandet

Framtidsretta godstransport

TENK HAV. Fremtidens maritime næring. Amund Drønen Ringdal. 4. september 2018

Godsundersøkelse Vestlandet Teknologidagene Presentasjon av hovedfunn

Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods

Status for oppfølging av strategien

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal

«VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt

Vårt skip er lastet med

Bring med fokus på kostnadskutt i logistikkjeden

TRANSPORT LAGER LOGISTIKK

Presentasjon av prosjektet «Nord-Norgelinjen»

BILIMPORT TIL NORGE KRISTIANSAND HAVN

Nor Lines AS. Et unikt transportsystem

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Konkurransevilkår for vei og bane mellom Oslo og Göteborg. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen

LOGISTIKKUTFORDRINGER OG MULIGHETER

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Dette ønsker transportørene og brukerne av havnen sett i et langsiktig perspektiv!

Overføring av gods fra land til sjø - et håpløst prosjekt? Gunnar Lindberg TØI Haugesund 4. februar 2014

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Forslag til tilskuddsordning for overføring fra vei til sjø

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport. Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet MAROFF-programmet

Transkript:

Mer gods på sjø Volumet kan dobles Oppsummering fra 16 konferanser langs hele kysten i 2012

Godset velger minste motstands vei! Fred Voldset, logistikkdirektør, Borregaard 2

Sammendrag Dagens kunder på sjøveien har stor fordel av enkel, billig og pålitelig transport. Mange flere kan oppnå de samme fordeler dersom fordelene på sjøveien blir bedre kjent. Transportleverandørene må derfor bli bedre til å markedsføre og selge sjøveien. For å øke volumet enda mer ønsker transportkundene bedre punktlighet, kortere ledetider, forenklet administrasjon og reduserte kostnader. De største muligheter for overføring av gods ligger i etablering av daglige ruter langs kysten, bedre tilbud av sjøtransport til og fra Østersjøen, bedre tilbud for eksport av fisk og import av frukt og grønt samt øket dør-til-dør skipning fra Europa. Havnetjenestene må effektiviseres for å oppnå redusert enhetskostnad og ledetid i havn og for kjøring til og fra havn. Myndighetene kan bidra til å øke volumene med miljøbonus til transportbrukere som velger miljøvennlig sjøtransport, med bedre veiinfrastruktur rundt havnene og med finansiell støtte til bærekraftig flåtefornyelse. Med relativt enkle grep er det mulig å doble de volumer som i dag fraktes i linjeskip. 3

Vårt første møte med sjøveien var en tilfeldighet! Marianne Steenstrup, logistikksjef i Findus, tidligere tilfeldig deltager på konferanse i Moss og nå bruker av sjøtransport 4

Bakgrunn VELG SJØVEIEN er en kampanje i regi av Shortsea Promotion Centre Norge, Norsk Havneforening og NHO Logistikk og Transport. Mange havner, rederier, speditører og organisasjoner er partnere i kampanjen. Målet for kampanjen er å få tilbakemelding fra transportkjøpere om hva som må gjøres bedre for at de skal velge å bruke mer sjøtransport. Denne rapporten er en oppsummering av det vi har lært på vår reise til 16 havner i Norge. Sitatene på venstre side er hentet fra foredrag og tilbakemeldinger fra reisen. 5

6

75

Vi ønsker punktlighet, rask levering, minimal skade på last og bedre priser! Bente Molversmyr, ASCO World, deltager fra oljeindustrien i Stavanger 8

Hva ønsker kunden?

Å kunne motta containere fra havna når man selv ønsker er en stor fordel. Øystein Drillestad, Logistics Manager, Borregård 10

Velg Sjøveien Kysten rundt I perioden fra mai til oktober 2012 har vi reist kysten rundt og fått tilbakemeldinger fra transportkjøpere og leverandører av sjøtransport. Konklusjonene i denne rapporten er basert på følgende: Omtrent 1 200 personer har deltatt på våre 16 arrangementer og lyttet til 189 foredrag. 58 transportkunder har presentert sine erfaringer med sjøveien og fortalt hva som skal til for å øke deres volum herunder ASKO, Byggmakker, Findus, Coca Cola, Borregaard, Hydro, Statoil, Rolls Royce, Toyota, EA Smith, Mack, REMA, ICA, Washington Mills, Marine Harvest, Biomar og mange flere. Alle foredrag og innlegg er publisert på Internett. Vi har hatt mer enn 15000 besøk på våre websider og mer enn 60000 sidevisninger. Vi har spurt deltakerne om hvor mye last de har som kan overføres til sjø. På arrangementene og i etterkant har vi registrert faktiske lastevolumer som kan overføres til sjø. Mer enn 100 transportmuligheter med totalt 4 million tonn overførbar last er identifisert på navngitte kunder. De konkrete transportbehov er beskrevet og følges løpende opp av leverandører av sjøtransport. 15 store transportkjøpere har blitt detaljintervjuet. Det er gjennomført varestrømsanalyser for innen- og utlandslandstransport med bil for å øke forståelsen av de faktiske volumer i et makroperspektiv. 11

Velg sjøveien og bli rik! Arne Jakobsen, adm.dir., North Sea Container Line 12

Mange tilfredse kunder På basis av foredrag fra vareeiere, speditører og leverandører har vi erfart at mange kunder på sjøveien allerede har stor fordel av sjøtransport. Hvis vi skal oppsummere noen av fordelene de har fortalt om, kan det gjøres slik: Besparelser: 0-55 % besparelse i forhold til tilsvarende biltransport. Besparelsene er størst på lengre distanser og ved kort vei til havn. God service: God punktlighet og høy forutsigbarhet. Enkel bestilling av dør-til-dør transport. Fleksibel tilpasning av hente og leveransetidspunkt. Gunstig mellomlagring. Miljøgevinster: 60-70 % reduksjon av CO 2 -utslipp i forhold til bil. Kunder som Asko, DB Schenker har satt klare mål om redusert utslipp. Dette gjør at de fokuserer mer på sjøtransport. 13

Vi kan være villig til å betale mer for transport med båt enn med bil. Thor Sigve Gjerde, logistikksjef, Statoil 14

Kundenes ønskeliste Flere av transportkundene har et potensiale til å sende enda mer av sine varer med skip. I foredrag og intervjuer har de fortalt oss hva de ønsker for å øke bruken av sjøveien. Her er noen felles stikkord: Punktlighet: Forutsigbarheten i henting og leveranse av last må bli bedre. Punktlighet er viktigere enn transporttid for mange. Ledetid: Redusert transportledetid fra bestilling til leveranse særlig på kysten og for varer med kort holdbarhet. Økt skipningsfrekvens og redusert dør-til-dør transporttid må til. Lasthåndtering: Ingen brutte temperatursoner. Færre håndteringer og skader. Bedre holdbarhet på ferskvarer. Spesielt for dagligvarer langs kysten. Logistikk: Mer verdiøkende logistikktjenester tilknyttet sjøveien, så som mellomlagring, omlasting, bearbeiding, videreskipning, efrakt og fleksibel henting og leveranse. Enkelhet: Lettere å sjekke pris og betingelser. Enklere bestilling. Bedre statusoppfølging. Forenklet betaling. 15

Vi ønsker større sporbarhet slik at vi og vår kunde vet når levering kan forventes. Helge Holgersen, Mørenot 16

Last som kan overføres Ikke all last kan gå sjøveien. Under VELG SJØVEIEN har vi spurt både vareeiere og speditører om hvor mye last de har som de mener kan sendes med skip. De har fylt ut skjemaer og beskrevet sine transportbehov i intervjuer. Rederiene jobber nå mot disse kundene. Her er en oversikt over den overførbare last vi fant i møte med kunder: Totalt 4 million tonn. Små og store partier. Mer enn halvparten av lastene har krav om daglige skipninger eller gitte ukedager. Mer enn halvparten har krav om punktlig henting og leveranse på avtalt dag. Omtrent en femtedel av lastene må hentes og leveres på timen. Flesteparten vil ha henting og leveranse av lasten i normal arbeidstid på ukedager. 17

Det kunne ikke vært bedre. Flott vertskap, bra faglig og de sosiale innslagene var en innertier! Kari Levorsen, Freja, deltager på VELG SJØVEIEN i Bergen 18

Fornøyde deltagere Femten havner i Narvik, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Bergen, Karmsund, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, Moss, Grenland, Larvik, Drammen og Oslo har arrangert VELG SJØVEIEN-konferanser. I etterkant av hvert arrangement har vi gjennomført en spørreundersøkelse. Omtrent 20 % av deltagerne har gitt oss tilbakemelding. Her er deres synspunkter: 85 % er mer positiv til sjøtransport. 56 % sier at de helt klart vil ha nytte av sin deltagelse. I tillegg sier 35 % at de trolig vil ha nytte av det. 71 % har fulgt opp kampanjen i etterkant. 61 % er helt enig i at et Velg sjøveien-arrangement er en sosial møteplass hvor de traff folk som de vil ha nytte av i forhold til jobben. I tillegg er 31 % delvis enig. 85 % av de det er relevant for sier at de konkret vil jobbe for å finne ut om sjøtransport kan brukes mer av i sin bedrift. 60 % har allerede begynt med dette arbeidet! 19

Ingen har så dårlig tid som en død laks. Ivar Raugstad, Logistics Manager, Marine Harvest 20

Hva må bli bedre? 21

Hver morgen i Afrika våkner en gaselle. Den vet at den må løpe raskere enn den raskeste løven, ellers blir den drept. Hver morgen våkner en løve. Den vet at den må løpe raskere enn den langsomste gasellen, ellers vil den sulte i hjel. Det spiller ingen rolle om du er en løve eller en gaselle. Når du våkner er det bare å løpe. Kurt Ommundsen, adm.dir., Risavika Terminal, siterer et afrikansk ordtak for å vise at vi hele tiden må bli bedre 22

Forbedringspotensial Transportkundene har i løpet av kampanjen gitt oss en rekke tilbakemeldinger på hva vi i næringen må bli bedre på dersom vi skal klare å få mer last over på sjø. På basis av disse tilbakemeldingene har vi laget en liste over forbedringer vi vil ta tak i. Her er de viktigste faktorene transportaktørene bør bli bedre på: Effektivisering: Slaget står på land. Enhetskostnad for håndtering i havn samt henting og leveranse av containere og trailere må bli lavere. Ledetiden i havn og for kjøring til og fra må reduseres. Punktlighet: Forutsigbarhet for kunde for henting og leveranse av last bør bedres ved økt bruk av IT og bedre lasthåndteringsrutiner. Det må fokuseres på lastens punktlighet ikke skipets. Ledetid: Økt skipningsfrekvens er nødvendig i flere korridorer, for eksempel for base-base last. Lasthåndtering: Økt bruk av containere og trailere langs kysten vil medføre færre skader og lavere kostnader. Økt bruk av 45 fots containere vil øke lastevolumet per skipning. Bedre konserveringsteknologi vil øke holdbarhet av ferskvarer. Flåtefornyelse: Nye skip er mer miljøvennlig. Økt lastekapasitet medfører lavere enhetskostnader. Nye skip er bedre egnet for effektiv lasthåndtering. Markedsføring: Transportleverandørene må bli flinkere til å oppsøke kunder og fortelle om de fortrinn de kan oppnå. 23

De fleste vet når julaften kommer hvert år. Pål Berg, Nor Lines, om bedre planlegging av skipninger for vareeiere 24

Muligheter innenlands På basis av dybdeintervjuer, registrerte kundebehov og varestrømsanalyser har vi identifisert følgende muligheter innenlands: Økt skiping i trailer og container på skip. Base-base transport fra Rogaland og nordover. GodsFerge langs kysten av Sør-Norge. Sjøveis forlengelse av jernbane i nord. 25

Vi har krav til ledetid på under 24 timer for mye av lasten vår. Egil Giørtz, adm.dir., Giørtz 26

GodsFerge for kysten Kundenes tilbakemeldinger tyder på at konkurransen med bil er beinhard. Enhetskostnad og transporttid må reduseres dramatisk. På basis av innsamlede kundebehov og varestrømsanalyser har vi laget en liste av krav for en godsferge for kysttransport: Lastekapasitet på mer enn 100 trailerenheter. Daglige anløp på hverdager. Servicefart på 14-18 knop. Minimal tid i havn. RoRo og container. Max kr 250*2 per trailerenhet for terminalhåndtering og vareavgift. Max kr 750*2 per trailerenhet for henting og leveranse. Stor reduksjon i havneavgift ved daglige anløp. Minimalt CO 2 -utslipp per tonn-km. Minimalt NO X utslipp i havn. 27

Det er en myte at sjøtransport er mer komplisert. Vidar Karlsen, adm.dir., DFDS Logistics 28

NORGE Eksport og import med lastebil 12 14 million tonn per år 1 million tonn/år 2400 vogntog per dag. Sverige utgjør halvparten. Mest import. Årlig vekst på 7 % uten Sverige. Volumer til og fra Østersjøen øker mest. 29

Havner og los må være tilgjengelig 24*7. Christian Amundrød, adm.dir., Unifeeder Norge 30

Muligheter utenlands På basis av kundebehov og varestrømsanalyser har vi identifisert følgende muligheter utenlands: Østersjøen: Bygg- og ferdigvarer fra sydlige Østersjøen. Industrivarer og fisk i retur. Årlig volum med bil på 1,1 million tonn med en årlig vekst på 11 % de siste årene. Direkteskipning: Økt direkte skipning til Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Årlige volum som går via Oslo med bil fra utlandet og som skal videre fra Østlandet er 1,4 million tonn. Fisk: Eksport av fisk i skip. I dag kjøres mer enn 1,2 million tonn per år med bil til Europa. Import av matvarer: Mat, drikke, frukt og grønt fra Sør-Europa. Årlig importvolum med bil er 1,2 million tonn. Sterk vekst. Utenlandske vareeiere: Økt markedsføring mot utenlandske avskipere til Norge. Vi anslår at omtrent 50 % av transporten til Norge med bil (eksklusiv Sverige) kontrolleres i utlandet. Dette utgjør 1,4 million tonn. (beløpene kan ikke summeres, da de i noen grad er overlappende) 31

Vi må markedsføre suksesshistorier! Knut Eriksmoen, DB Schenker Norge 32

Bedre markedsføring Under VELG SJØVEIEN har vi møtt mange eksisterende kunder som sier at de oppdaget sjøtransportens muligheter nærmest ved en tilfeldighet. Potensielle kunder har uttrykt overraskelse over hvor gode muligheter som ligger i å benytte sjøtransport. Transportkunder har i alle arrangementer gitt tilbakemelding om at transportleverandørene må bli flinkere til å markedsføre og selge sjøtransport og relaterte tjenester. Her er de viktigste tiltak for å gjøre fordeler med sjøtransport mer kjent: Bedre oversikt over potensielle kunder. Bedre kunnskap om kundebehov og ønsker. Mer kundedialog. Økt markedsføring av suksesshistorier. Flere møteplasser mellom transportkjøper og leverandør, så som VELG SJØVEIEN. Enklere oversikt over priser. Økt kundetilpasning. Mer leveranse av verdiøkende tjenester. 33

Vi anbefaler måkeskrik fremfor veistøv! Eldar Sletting, daglig leder i ABG Varme AS 34

Hva kan myndighetene bidra med? 35

Sjøveien er miljøveien! Tore Lundestad, havnedirektør Borg havn 36

Bidrag fra myndighetene Transportkjøperne har gitt oss konkrete tilbakemeldinger om hva som skal til for at de i større grad skal velge sjøveien. Vi i næringen vil selvsagt ta tak i det vi kan gjøre noe med, men skal vi klare å doble volumene, må vi også ha hjelp av myndighetene. Myndighetene er allerede positivt innstilt til sjøtransport, som er den mest miljøvennlige transportformen med lavest samfunnskostnad. Med relativt enkle midler kan myndighetene bidra mye. På basis av kundeønsker og krav om forbedringer har vi utledet følgende liste over hva myndighetene kan bidra med for å øke volumene: Økobonus til transportkjøper av miljøvennlig sjøtransport i gitte korridorer. Bedre veiinfrastruktur rundt havnene. Tilskudd til effektivisering av havne- og terminaloperasjoner. Miljøtilskudd og økte avskrivningssatser for nye miljøskipskip. Krav om miljøvennlig transport ved offentlige anskaffelser. 37

Det første beviset på at flytting av gods er mulig! David Ottesen, Risavika havn, om base-base transport som starter i januar 2013 38

Eksempel: Base-base transport Statoil og oljeindustrien transporterer i dag store mengder last mellom oljebaser i Norge. Flere aktører er i samarbeid villig til å tilby sjøtransport. Oppstartsfasen er vanskelig og mange hinder skal overkommes for å lykkes. Myndighetene kan bidra med: Økobonus til transportkjøper i en oppstartsperiode på 3 år, forutsatt at anvendte skip er miljøvennlige. Miljøtilskudd for ekstrakostnad ved anvendelse av ny miljøteknologi som markedet ikke er villig til å betale ekstra for. Som største eier kan staten anmode Statoil om å stille krav om bruk av sjøtransport til sine transportleverandører. Kostnad for myndighetene: Økobonus: kr 3*13 million/år + Miljøtilskudd: kr 10 million. Samfunnsgevinst: 0,5 million tonn / 150 million tonn-km mindre biltransport per år. Årlig reduksjon i CO 2 -utslipp på 15 000 tonn i alle fremtidige år. 39

En bedre regional havnestruktur vil bidra til økt frekvens. Vidar Karlsen, adm.dir., DFDS Logistics 40

Varestrømanalyse Under VELG SJØVEIEN har vi fått litt mer kunnskap om hvor mye last som kan overføres til sjøveien. Men dette har vært en kampanje, og ikke et vitenskaplig arbeid. Vi har behov for mer kunnskap om varestrømmene for å sette inn støtet der potensialet er størst. I fellesskap må næringen, med støtte fra myndighetene, få bedre oversikt over varestrømmer og potensial for overføring: Volumer: Mengde, fra, til, vareslag, transportform, lastetype. Lasteier: Hvem kontrollerer lastene? Transportkrav: Skipningsfrekvens, transportledetid, punktlighet, lasteenhet, partistørrelse, konservering, andre krav. 41

Vi vil vurdere hvilken last som kan overføres fra vei til sjø. Thor Sigve Gjerde, Man. logistics, Statoil 42

Konklusjon 43

Myndighetene og aktørene kan med relativt enkle grep doble dagens volum. Hans Kristian Haram, kampanjeleder, Velg Sjøveien, og deltager i nesten alle arrangementer 44

Konklusjon Med relativt enkle grep kan aktørene og myndighetene i fellesskap imøtekomme kundenes behov og dermed nesten doble dagens volum av linjelast. Da vil transportkunder i økende grad få glede av punktlig, enkel, rimelig og miljøvennlig sjøtransport. Miljøgevinstene med sjøtransport er store. CO 2 utslipp per tonn-km er 60-70 % lavere. NO X -utslipp fra skip i havn kan elimineres. SO X -utslipp fra skip vil forsvinne fra 2015. Samfunnet sparer store kostnader på redusert vedlikehold av vei, færre ulykker og skader i trafikken og mindre bilkøer. Ifølge Marco Polo-programmet, en EU-ordning som stimulerer overføring av last fra vei til sjø, sparer samfunnet 70 % dersom transportkjøperne velger skip i stedet for bil. 45

Vi sparer store beløp på cross-docking i Europa. Stian Østrem, Head of Global Physical Logistics, Rolls Royce 46

Dobling av volum på linjeskip På basis av konkrete volumer som er identifisert og tilbakemelding fra kunder, har vi laget et anslag for hvordan volumene kan økes. Dette forutsetter at man lykkes med: Øket frekvens og vekst i eksisterende ruter på Europa og nye ruter til Østersjøen koblet med bedre markedsføring vil øke utenlandske volum på sjø. GodsFerge med container- og rorotilbud langs kysten vil øke innenlandske volumer på sjø. Linjetilbud Dagens volum Mulig volum Container utland 4,8 7,5 Container innland 0,4 2,0 RoRo utland 0,4 1,0 RoRo innland 0,1 2,0 Ferge utlandet 2,0 5,0 Innenlands godsruter 1.0 1,0 Totalt 8,7 17,0 47

Starten på kampanjen «velg sjøveien» Narvik Havn 10.05.2012 Containeren ankom Narvik Havn mandag - 07.05, og vi startet klargjøringen av den på tirsdag. Noe utstyr var defekt og måtte erstattes av nytt, og en god del rengjøring måtte til før containeren så presentabel ut og vi kunne begynne med å maskere den med bannere. Containeren ble pyntet innvendig torsdag morgen og alt ble tilrettelagt for arrangementet. Da va vi klar Første besøkende ankommer containeren Vaffelpressa har gått ei stund, og kaffeduften og vaffellukta ligg i som en eim i lufta Som sæ hør og bør når nåkka har utspring i fra Narvik må rallarene ha et ord med i laget så containeren ble «slått inn» og ønsket hell og lykke på den kommende sjøreise. Det var litt om åpninga av kampanjen før den går videre til Tromsø Havn Hell og lykke på veien fra oss i Narvik Havn KF 48

49

Vi ønsker å se mer på sjøveien både av miljømessige årsaker eller om det kan gi oss andre konkurransefortrinn. Ellen Martinsen, Nortett AS i TV-intervju med NRK 50

Takk VELG SJØVEIEN retter en stor takk til alle deltakere og bidragsytere på våre konferanser og til alle havner, rederier og organisasjoner som har gjort kampanjen mulig. Vi setter spesielt stor pris på den tilbakemelding vi har fått fra alle de positive kunder vi har møtt på vår reise. Vi er dypt takknemlig! Hans Kristian Haram, kampanjeleder i VELG SJØVEIEN. Her sammen med Helen Hovland, markedsansvarlig i Bergen og Omland havnevesen. Kampanjecontaineren i Trondheim. 51

TROMSØ HAVN DFDS Logistics NOR LINES NARVIK HAVN UNIFEEDER NCL SEA-CARGO SAMSKIP TSCHUDI LINES DB SCHENKER BODØ HAVN Andre viktige partnere: Norsk Havneforening Kystverket KS Bedrift Havn Norges Rederiforbund Logistikkforeningen NHO Logistikk og Transport TRONDHEIM HAVN ÅLESUND HAVN velgsjoveien.no BERGEN HAVN DRAMMEN HAVN KARMSUND HAVN LARVIK HAVN GRENLAND HAVN STAVANGER HAVN OSLO HAVN MOSS HAVN BORG HAVN KRISTIANSAND HAVN ROTTERDAM HAVN