Sjøtransportprosjektet - Samlende og med høy aktivitet. Rolf Aarland, prosjektleder Fagseminar, Norsk Havneforening 23. april 2012 kl.

Transkript

1 Sjøtransportprosjektet - Samlende og med høy aktivitet Rolf Aarland, prosjektleder Fagseminar, Norsk Havneforening 23. april 2012 kl.12:00-12:25

2 Prosjektet har vokst frem gjennom flere styreperioder i Havneforeningen Det har aldri vært uttrykt annet enn positivitet fra de ulike styrene til Sjøtransportprosjektet

3 Tilknyttede rederier: Deltagere

4 De maritime organisasjonene, rederiene og havnene står samlet

5 Deltagende havner - 42 Alstadhaug havnevesen Arendal Havn Bergen og Omland havnevesen Bodø Havn Borg Havn Bremanger Hamn Brønnøy Havn Drammen Hamn Eigersund Havnevesen Flora Hamn Grenland Havn Hadsel Havn Halden Havnevesen Hammerfest Havn Harstad Havn Horten Havn Karmsund Interkommunale Havn Kristiansund og Nordmøre havn Larvik Havn Longyearbyen Lokalstyre Mandal Havn Mo i Rana Havn Molde og Romsdal Havn Moss Havn Namsos Havnevesen Narvik Havn Nordfjord Havn Kristiansand Havn Nordkapp og Porsanger Havn Oslo Havn Risavika Havn Sandefjord Havn Sandnes Havn Sortland Havn Stranda Hamnevesen Tromsø Havn Trondheim Havn Tønsberg havnevesen Vardø Havn Vikna Havnevesen Vågan Havnevesen Ålesundregionen Havnevesen

6 Logistikktrenden de foregående tyve år er bil

7 Foto: Evan Leeson Jernbanen sliter, sjøen ligger klar

8 Dobling av biltrafikken de neste tyve år? Vi tar grep for et trendskifte til sjø!

9 Hvordan skaper vi et trendskifte? Forutsetning Avhenger av Effekt Pris avgiftsnivå, utnyttingsgrad, returbalanse, havneeffektivitet % billigere Frekvens godskonsentrasjon, havnestruktur, samarbeid 2-3 ganger i uken Pålitelighet dokumentasjon leveringspålitelighet, og forutsigbarhet økt bruk av skip Dør dør forståelse, struktur, system konkurransedyktighet Markedsføring organisering mellom havner og rederier økt interesse

10 Fokusområder med dedikerte arbeidsgrupper 1. Rammebetingelser og avgifter 2. Effektivitet i havner Rammebetingelser 3. Marked og kommunikasjon Markedsføring kommunikasjon Effektiv forsyningskjede

11 Fokusområde 1: Rammebetingelser og avgifter - ivaretas i hovedsak av organisasjonene Ansvarlig Erling Sæther, LTL/Havneforeningen Prioriterte tiltak fra rapporten: Los saken og kystavgiften NTP Like vilkår for transportmidlene Overvåking og sikkerhet til sjøs Effektive og miljømessig logistikknutepunkt. Varestrømsanalyse. Havner. EUs transportpolitikk Rammebetingelser Koordinering og oppfølging: Jevnlige møter «Sjøtransportalliansen» Erling koordinerer. Statusrapporter til styringsgruppen

12 Fokusområde 3: Marked og kommunikasjon Ansvarlig Anette Brække, arb. gr/oslo Havn Tilhørende prioriterte tiltak i rapporten: Samordne markedsføring Integrert kommunikasjon: samordning av markedskommunikasjon og PR-arbeid for konsistens og maksimal effekt Markeds- og kommunikasjonsarbeid rettet mot vareeiere, speditører, politikkere og publikum Markedsføre havnenes betydning Modell som havnene kan jobbe etter Markedsføring kommunikasjon Hvordan får vi fram allerede eksisterende tilbud sammen med rederiene Dokumentere konkurransedyktig pris, god nok frekvens og styring dør-dør i ulike transportkorridorer Koordinering og rapportering: Forankre hos havnelederne gjennom seminaret på Gardermoen (jan) og lederprogrammet i Barcelona (mai) Avklare hva som ønskes samkjørt med organisasjonene og rederiene og SSPC

13 Fokusområde 2: Effektivitet i havner Leder av gruppen: Kurt Ommundsen: Risavika Havn Effektiv forsyningskjede Standardiserte måleparametre Havnesamarbeid om beste praksis Samarbeid med terminalaktørene og rederiene

14 Foto: purplemattfish/flickr

15 En effektiv havn gjør prosessene billigere raskere mer pålitelige

16 En effektiv havn gjør sjøtransport mer konkurransedyktig innen områder som: En effektiv Kostnader havn gjør sjøtransport mer konkurransedyktig Leveringstid innen områder som: Leveringspresisjon Kostnader Kvalitet Leveringstid Fleksibilitet Leveringspresisjon Kundeservice Kvalitet Fleksibilitet Kundeservice

17 En effektiv havn bidrar til å levere det markedet etterspør: Pris (ca. 20 % under bil) Pålitelighet Fleksibilitet Dør dør-leveranser Informasjonsdeling - påvirkes av effektiviteten og kostnadene - påvirkes av felles styrte prosesser - påvirkes av samarbeid og styring - påvirkes av samhandling, system og styring - påvirkes av IT systemer, samhandling

18 Hvordan oppnår vi havneeffektivitet? Havn Rederi Speditør

19 Hvordan oppnår vi havneeffektivitet? Krav og forventninger Skip Havn Speditør Vareeier A Aktivitet A Aktivitet A Aktivitet?

20 Hva er havneeffektivitet? Operasjonelle forhold: Arbeidsprosesser og rutiner Varestrømmer Anløpsmønster IT-struktur og støttesystem Terminalhåndtering - åpningstider Vedlikehold rutiner Informasjonsutveksling Containerløft/utstyr Analysere containerflyt Utforming og rammebetingelser: Utforming og lay-out Organisatoriske forhold Samarbeid og rollefordeling

21 Hvor kan havnene effektiviseres? BOOKING HENTING/LEVERING LASTING/LOSSING MELLOMLAGRING ANKOMST / AVGANG MÅLING AV TILTAK

22 BOOKING HENTING/LEVERING LASTING/LOSSING Enkelt for kunde Presis datafangst Effektiv planlegging og koordinering mellom aktørene God dokumentasjon God planlegging Punktlighet Minimalisert venting Effektiv kontroll Løpende sporing Rask Ingen feil Minimalt med skader God statusoppdatering Effektiv omlasting Enkel administrasjon MELLOMLAGRING Sporing og status Enkel mobilisering Minimal kostnad Minimal administrasjon ANKOMST / AVGANG Punktlighet for sluttkunde Spare drivstoff Minimal tid i havn (unngå overtid) Enkel rapportering Optimal avfallshåndtering MÅLING AV TILTAK ET SETT MED RELEVANTE MÅLEPARAMETRE FOR EFFEKTIVITET FOR PRIORITERTE TILTAKSOMRÅDER

23 13 nøkler til «Effektive terminaler» Lay-out 1. Rendyrke operasjonene ut fra godstyper 2. Etablere effektive sluser (porter) inn/ut av terminalen 3. Innføre optimale, faste godsflytmønster inne på terminalen 4. Etablere hensiktsmessige arealer for lasting og lossing av enhetslaster Utstyr 5. Tilpasse investeringer til godstype og godsvolum 6. Sørge for at kaidekker, kaifronter og belysning tilpasses behov Kompetanse 7. Utvikle nye løsninger med losse- og lastearbeiderkontorene 8. Styrke logistikkompetanse Organisasjon, samhandling, informasjonsutveksling 9. Etablere arenaer for terminalutvikling 10. Innføre bedre system og rutiner for operasjonell planlegging 11. Innføre one stop shopping for informasjon i i forbindelse med havneanløp Eksterne rammebetingelser 12. Forenkle og harmonisere avgifter i havn 13. Forbedre terminalenes adkomst og sikre nødvendige arealer

24 Hvem kan påvirke markedets krav? Tema Havn Rederi Speditør Andre Pris X X X Myndigheter Pålitelighet X X X Fleksibilitet X X X Vareeier Dør dør X X X Vareeier Informasjon X X x Systemleverandør Havnestruktur x Myndigheter

25 Mål må kunne måles Tema Benchmark KPI Måling Skipshåndtering Skipets liggetid Skipets brutto laste/lossetid Skipets netto laste/lossetid Antall TEU løft TEU løft bto/nto per time Laste- og losse-arbeiderne Landsidehåndtering stykkgods/container Gate inn/utlevering/henting Andel biler med last inn last ut Andel biler last begge veier Antall ekspedisjoner per dag/uke

26 TEU løft

27 Fremdriftsplan 1. Forslag utarbeides nå av arbeidsgruppen 2. Sjekkes med rederiene (NCL, Unifeeder, Samship, DFDS Logistics, Nor Lines, Sea-Cargo, Tschudi Lines) 3. Speditører involveres 4. Workshop i mai eventuelt besøk rederi/speditør 5. Alle organisasjonene i prosjektet involveres 6. Arbeidsgruppen utvides med representanter fra rederiene og speditører. 7. Alle deltakende havner involveres, med mulighet for innspill 8. Ekstern konsulent kan engasjeres 9. Gjennomføring innen utgangen av september 10. Rapport innen 15. oktober 11. Presenteres på Gardermoen av Christian Amundrød (Unifeeder)

28 Takk for oppmerksomheten!