Innledning. De tanker som har vært diskutert under prosessen foreligger nå i en ferdig strategiplan. Oslo, 7. november. Dag H Sem Styreleder

Transkript

1 Strategiplan Målet er å skape en organisasjon som kan slå igjennom næringspolitisk, samtidig som den skal ivareta og videreutvikle den faglige kompetansen.

2 2 Innledning Norsk Havneforening har over en to-årsperiode arbeidet med en strategiprosess, som har involvert alle ressurser. Prosessen har hatt sin forankring i styret, og er gjennomført ved egne ressurser hvor Rolf Aarland (Trondheim Havn) har vært ansvarlig for arbeidet. Det er gjennomført tre seminarer og flere styremøter som har resultert i strategiplanen. Det har vært bred enighet i havne-norge om at det er nødvendig å fremstå sterkere på den maritime siden, slik at vi kan få større næringspolitisk gjennomslag. Et skritt på veien har vært å endre dagens organisatoriske ordning til én ny slagkraftig organisasjon. Eksternt har det vært en utfordring å forklare forskjellen mellom Norske Havner og Norsk Havneforening, men nå er dette på plass. En annen utfordring har vært å samle kreftene på den maritime siden, som har bestått av en rekke organisasjoner. Norsk Havneforening har derfor tatt initiativ til en felles Sjøtransportarena hvor alle maritime organisasjoner deltar. Havner og sjøtransport er en viktig del av transportkjeden. Havnene har skjønt at de må ha fokus i langt større grad eksternt og at dette må følges opp av én sterk organisasjon som har slagkraft både eksternt og internt. Strategiplanen skal bygge opp under dette. De tanker som har vært diskutert under prosessen foreligger nå i en ferdig strategiplan. Oslo, 7. november Dag H Sem Styreleder

3 3 Hvorfor Norsk Havneforening Norsk Havneforening er etablert for å ivareta det næringspolitisk og faglige arbeidet for norske havner. Foreningens formål skal være å fremstå som en tydelig næringspolitisk og faglig aktør innen sjøtransport, og arbeide for at norsk havner utvikler seg videre som konkurransedyktige og effektive knutepunkt for å nå internasjonale og nasjonale mål om overføring av gods fra vei til sjø. Foreningen skal ivareta og fremme norske havners felles interesser gjennom å være en synlig aktør i samfunnsdebatten innenfor foreningens arbeidsområde. Visjon Havneforeningens visjon er: Vi fornyer transport-norge. Begrunnelsen for visjonen er at én ny organisasjon skal jobbe mot følgende overordnede mål: En klar og synlig næringspolitisk profil Utvikle næringens havnefaglige kompetanse. Ivareta havnenes behov for en felles arena for kompetanseutvikling og erfaringsutveksling. Jobbe for å fjerne avgifter på sjø og få vesentlige økninger i investeringene over statsbudsjettet

4 4 Ivareta arbeidsgiveransvaret Ivareta eksisterende organisasjoners kulturelle særpreg. I tråd med dette er det utarbeidet vedtekter som skal være til hjelp for å målrette den nye organisasjonen. Organisasjonsformen ivaretar vedtektenes målsetninger, herunder styresammensetning og administrasjon. Arbeidet videre med strategien er illustrert i fig Fig 1. Gjennomføring av strategi Det kan underveis med gjennomføringen av strategien dukke opp forhold som gjør det nødvendig å endre eller tilpasse deler av strategiplanen. Dette kan være endringer i markedsforhold, rammebetingelser eller teknologi.

5 5 Politiske rammebetingelser Målsettinger og handlingsplan 2011/ Næringspolitisk arbeid Foreningen skal jobbe for å oppnå større gjennomslag overfor politiske myndigheter. Mål: Fremme etablering av et programområde i statsbudsjettet fra 2012 med en ramme på 8-10 millioner kroner for å fremme sjøtransport Delta i gjennomgang av losordningen med tanke på ytterligere reduksjon av losavgiftene og forenkle farledsbevis Få staten til å engasjere seg i infrastrukturutvikling av utvalgte logistikknutepunkter Dette må gjerne oppnås gjennom tett samarbeid med andre organisasjoner som LTL, Rederiforbundet, Fraktefartøyenes Rederiforening, KS Bedrift Havn og andre, hvor Norsk Havneforening blir spydspissen. Dette har vi illustrert i en modell:

6 6 Figur 1 Sjøtransportarena som samarbeidsmodell Havneforeningen skal ivareta medlemshavnenes interesser på en måte som styrker havnene og sjøtransporten. For å slå igjennom næringspolitisk slik man ønsker er det nødvendig å fremstå som troverdig i ulike sammenhenger. Vise at det er sterkt samhold internt Vise at det er tett samarbeid mellom havner og rederier Vise stor forståelse for transportkjeden og de aktører som er i kjeden Vise at det samarbeides godt med andre organisasjoner både nasjonalt og internasjonalt Vise at den nye organisasjonen er riktig organisert med kompetente og samarbeidende mennesker Departementstilknytning a. Nasjonal transportplan Havneforeningen bør være en naturlig samarbeidspartner til Kystverket i arbeidet med nasjonal transportplan. Dette vil vi fremme overfor Kystverket.

7 7 Det er et overordnet mål i seg selv å få sjøtransporten fram som en mer naturlig del av NTP, og det skal jobbes målrettet for å oppnå dette. Samtidig skal det arbeides for å få økt bevilgningene til sjø og havn over statsbudsjettet, og få redusert avgiftene på sjø. Vi skal fremstå som en attraktiv høringsinstans, noe som vil kreve samarbeid med andre organisasjoner. Gjennom arbeidet med NTP skal det være et delmål å redusere og tilpasse avgiftene på sjø slik at det fremmer konkurransekraften. Et annet delmål er å få trafikkhavnene inn under Samferdselsdepartementet. Det er et mål å få redusert avgiftene på sjø, både Kystverkets og andre avgifter, fordi det i dag er konkurransevridende i forhold til vei og bane. Dette har vært et tema som har pågått over lang tid, så det vil kreve et systematisk arbeid for å nå fram. Det vil kreve god dokumentasjon og stor gjennomslagskraft for å lykkes med dette. Konkret skal vi innen 2013 jobbe for: I forbindelse med ny regjering etter valget skal trafikkhavnene overføres til Samferdselsdepartementet Minst ha halvert kostandene knyttet til losing i Norge, fjerning av sikkerhetsavgiften samt oppnådd en losforskrift som er tilpasset det reelle behovet Oppnådd en Nasjonal Transportplan med eget kapitel om sjøtransport og havner, og som peker ut Norges retning i forhold til ambisjonene i EUs hvitbok for transport mot 2050 b. Miljø og bærekraft Vi må forvente at den miljødiskusjonen som er i gang vil forsterke seg. Da vil vi måtte dokumentere at sjøtransport er den mest miljømessige transportformen både innen næringstransport og persontrafikk. Det vil kreve målrettet arbeid.

8 8 Får vi gjennomslag for det vil det klart styrke sjøtransport og havner på andre områder. Dette er ikke et område Havneforeningen kan jobbe alene på, men ved å gå i bresjen og involvere andre organisasjoner og transportører vil dette bli et viktig område. Konkret skal vi innen 2013 ha oppnådd: Inkludere sjøtransport som del av Norges offisielle miljølkalkulator Oppnå landstrøm på et antall faste havneanløp på sentrale havner c. Internasjonalt arbeid Leverandørlager Gods inn med bil, bane, båt Omlasting Terminalhåndtering: Lossing Splitting Bufferlagring Varemottak Sammenstilling Returhåndtering Pallettering Cross-docking Fellesterminal Omlasting Gods ut med bil, bane, båt Distribusjon til lager eller butikk Kunde Forbruker Figur 2 Verdikjede Havnene må se seg som ledd i andres kjeder. Globaliseringen som har skjedd innen transport gjør at transportkjedene nå går over hele verden. Flere har skjønt at det er sammenheng i forsyningskjedene. Slike sammenhenger gjør det nødvendig å delta i internasjonalt arbeid, og forstå de trender og utviklingstrekk som påvirker transportkjedene. Norsk Havneforening vil sørge for å delta i de internasjonale fora og foreninger som er naturlig. Det vil dessuten være en faglig utfordring å følge med på den logistikkmessige og politiske utvikling som skjer her. Konkret skal vi innen 2013 ha oppnådd: Ved hjelp av statlig bistand ha kartlagt overføringspotensialet for import/eksport og langs kysten Ha bistått rederier med opprettelse av båtruter for eksempel ved hjelp av Marco Polo - prosjekter

9 9 Havnefaglige saker 1. Samarbeid Selv om målet har vært å skape én sterk organisasjon er det klart at man i stor grad må samarbeide med andre organisasjoner. Dette gjelder innen samferdsel, transport, miljø og internasjonalt. For at vi skal oppnå å bli en interessant samarbeidspartner må vi først rydde i eget hus ved å skape en ny troverdig og sterk organisasjon. Da må vi fremstå som et samlet havne-norge med klare mål, sterke ledere og vilje til gjennomføring for å nå de mål som settes. Vi vil ta initiativ overfor alle organisasjoner det er naturlig å samarbeide med, for å komme fram til,områder som er felles. 2. Eiere For å lykkes er det behov for å utvikle et tettere samarbeid med eierne. I dag har ikke alle kommunene god nok forståelse for havnenes rolle, og i enkelte tilfeller gir det seg utslag i motsetningsforhold. Dette kan f.eks være om havneområdene skal utvikles til byformål eller transportvirksomhet. Det er et klart behov for å utvikle strategier som omfatter eksterne og interne forhold. Uten en god strategiplan med klare mål både internt og eksternt vil det være vanskeligere å nå fram til eierne. Norsk Havneforening vil gjennomføre strategi- og styrekurs som vil gå direkte på disse forholdene. Kursenes varighet vil være 2-4 dager slik at det vil gjøre det mulig for den enkelte havn å jobbe med sin egen strategi under kurset. Det er ofte med implementering og gjennomføring av strategi det svikter. Det vil bli mulig å få tilført kompetanse til hjelp i denne fasen. Det må påregnes å betale separat for slike tjenester.

10 10 Figur 3 Nivåer det må arbeides med simultant 2. Kommunikasjon og informasjon En utfordring er å skape et faglig sterkt havne-norge. En helt annen utfordring er hvordan vi skal kommunisere synlighet og bygge omdømme. a. Media Samferdsel har fått mer innpass i mediabildet de siste to årene, delvis fordi politikerne har satt samferdsel mer på agendaen, og delvis pga globaliseringen og transportens betydning av dette. Det som imidlertid har vært fremtredende er at det nesten bare har vært fokus på bane og vei. Det er en stor utfordring å få fram havner og sjøtransport som en like naturlig del av samferdselsdebatten, og det siste året har vi begynt å lykkes. For å forsterke dette må vi ha budskap som er interessante, en mediastrategi og ledere som får fram budskapene, og som er så interessante at de etterspørres.

11 11 I tillegg til en tydelig og markant toppleder av én ny organisasjon må de ulike havnelederne i trafikkhavnene og andre havner gå fram i mediadebatten også lokalt. Vi må utvikle en mediestrategi i tråd med intensjonene, og vi vi vil utvikle mediatrening for de som måtte ønske det. b. Kommunikasjon Gjennom kommunikasjonsarbeidet skal organisasjonens mål og strategier formidles til omverden og internt blant havnene. Dette skal i stor grad gjøres gjennom webbaserte plattformer, deriblant et nytt og moderne nettsted. Medlemspleie av gamle og nye medlemmer blir en viktig forutsetning. Det må foretas oppsøkende virksomhet og skapes begeistring overfor potensielle medlemmer.

12 12 Faglig utvikling: Havneskolen Får å nå igjennom på alle områder vil faglig kompetanse være en forutsetning. Vi har kalt denne kompetanseutviklingen for Havneskolen, ikke fordi det er en egen skole men for å knytte det begrepsmessig sammen. Dette er ment gjennomført ved hjelp av egne og eksisterende ressurser. Arbeidet vil være et samarbeid mellom Faggrupper og sekretariat. Havner er generelt gode på havnedrift og havnetekniske forhold, noe som må ivaretas og videreutvikles. Det har de senere år vært gjennomført en rekke kurs innen logistikk, markedsføring og lederutvikling, hvor tilbakemeldingene har vært gode. Behovet for å systematisere den faglige utviklingen er klart til stede. Dette vil også danne et økonomisk fundament for den nye organisasjonen. Naturlige områder i en faglig utvikling vil være: a. Fagseminaret Dette seminaret holdes årlig over to dager. Det er behov for å videreutvikle dette konseptet, noe som delvis er gjort de siste to årene. Dag I har blitt en mer overordnet del som tar for seg sentrale tema som berører alle. Vi kan i større grad lage workshops og diskusjoner for å trekke ut synspunkter fra deltakerne. Dag II er Faggruppenes arena. Her spisse de ulike tema. Faggruppelederne jobber i forkant av seminaret sammen for å planlegge og samkjøre dette. Fagseminaret skal utvides til å omfatte flere av havneforeningens naturlige samarbeidspartnere.

13 13 b. Lederprogram I de siste tre årene har det vært gjennomført et lederprogram som har gått på oppdatering av trender og utviklingstrekk i kjeden basert på besøk med innspill fra ulike ledd i forsyningskjeden kombinert med teoretisk sammensetting. Programmet har vært holdt på Gardermoen, Hamburg, München og Kina. Dette lederprogrammet vil være en forløpende vurdering av sted og innhold alt etter ønsker fra havnelederne. I utgangspunktet vil det være to samlinger i året hvor det ene vil være kombinert med reise til aktuelt sted. c. Styrekurs Moderne kurs for styremedlemmer i de norske havnene, hvor strategiens betydning for styrene blandes med formelle krav til styrene. Kursene bygges opp slik at styrene får faglig oppdatering av krav til styremedlemmer i havnestyrer, samt en del som går på utvikling av strategi for havner. d. Logistikk for havnefolk Havner ses i større grad som et integrert ledd i en forsyningskjede hvor logistikk og transport i samarbeid er avgjørende for kjedens suksess. Opplæring innen dette er tidligere gjennomført med god tilbakemelding. Kombinasjon av teori, praksis, bedriftsbesøk og gjesteforelesere. Kan også tilbys til brukere og kunder i havna, samt til rederier og andre. e. Havneteknikk og havnedrift For at havner skal utvikle seg til effektive knutepunkter er det nødvendig med god forståelse for kjerneprosessene i havna. Sentrale områder her vil være prosesseffektivisering, utnyttelse av teknologi, organisering og bruk av IKT. Internt rettet kurs, men kan være aktuelt for enkelte brukere i havna.

14 14 Figur 4 Konseptskisse for et logistikknutepunkt med havn (Rolf Aarland 2009) f. Informasjon og kommunikasjon Kommunikasjon og informasjon for å fremme sjøtransport er helt nødvenig, både for å informere og for å hente synspunkter. Brukermøter, utvikling av hjemmesider og hvordan dette kan utnyttes sammen med havnas strategi og markedsplan. g. Markedsstrategi Parallelt med strategiplanen er det nødvendig å utvikle markedsstrategi. Det vil være fullt mulig å slå sammen dette kurset med andre i enkelte tilfeller. Profilering og omdømmebygging må inn som en del av markedsstrategien. h. Havn vs byutvikling Trykket på bruk av arealene i havnene for annen byutvikling øker. Dette er en problemstilling de fleste store havner kjenner seg igjen i. Samspillet med byen/kommunene og hvilken rolle havna skal ta vil i mange tilfeller være avgjørende.