Kommunal pensjonskasse

Transkript

1 Kommunal pensjonskasse

2 Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2015 DESIGN: OG Morten OMBREKNING: Hernæs, Morten 07 Media Hernæs, 07.no Media 07.no FOTO. Colourbox TRYKK: 07 Media 07.no

3 Kommunal pensjonsordning Kommuner er forpliktet til å ha en velfungerende pensjonsordning for sine ansatte. Pensjonsordningens ytelser og innretning er fastlagt bl.a. gjennom hovedtariffavtalen, samordningsloven og overføringsavtalen. Pensjonsordningen kan bare forvaltes av et livsforsikringsselskap eller en pensjonskasse. Regjeringen lanserte høsten 2014 en kommunereform med sammenslåing av kommuner til større enheter som mål. I den forbindelse vil en rekke kommuner måtte ta stilling til framtidig pensjonsleverandør. Storebrand og DNB Liv har trukket seg ut av markedet for kommunale pensjonsordninger. Av den grunn vil en rekke kommuner måtte finne en ny pensjonsleverandør. KLP er nå det eneste livsforsikringsselskap som tilbyr denne tjenesten. Dette har skapt en uheldig konkurransemessig situasjon i markedet. Imidlertid finnes det et godt alternativ til KLP: Kommunene kan opprette egen pensjonskasse eller gå sammen med andre kommuner om en felleskommunal pensjonskasse. PENSJONSKASSEFORENINGEN 3

4 Den lovmessige ramme for pensjonskasser En kommunal pensjonskasse er en egen juridisk enhet opprettet av kommunen med sikte på å administrere dens pensjonsordning. Pensjonskassen vil også kunne administrere pensjonsordning for kommunens folkevalgte. Pensjonskassen ledes av et styre på minst fem personer, hvor flertallet vil være oppnevnt av kommunestyret. Ett medlem av styret skal være uavhengig. Medlemmene (aktive og pensjonister) oppnevner minst ett medlem av styret. Styret velger selv sin leder. Ved oppnevning av medlemmer til pensjonskassens styre skal kandidatenes kompetanse og skikkethet vurderes. Pensjonskassen skal ha en ansvarlig aktuar og registrert eller statsautorisert revisor. De lovregler og forskrifter som gjelder for livsforsikringsselskap gjelder i all hovedsak også for pensjonskasser. Både forsikringsselskap og pensjonskasser er under tilsyn fra Finanstilsynet, som regel messig kontrollerer at drift og forvaltning er forsvarlig. 4 PENSJONSKASSEFORENINGEN

5 Organisasjon og oppgaver En pensjonskasses virksomhet dekker en rekke funksjoner. Sentralt står utbetaling av pensjoner, innkreving av premie og forvaltning av forsikringsmidlene. Styre Selv om deler av virksomheten er satt ut til ekstern drift, vil det være pensjonskassens styre som står ansvarlig for virksomheten. Administrasjonskostnadene i kommunale pensjonskasser målt i forhold til forvaltningskapital ligger i gjennomsnitt på samme nivå som i KLP, på ca. 0,3 prosent. For de større pensjonskassene er relative driftskostnader vesentlig lavere. Revisor Aktuar Daglig leder DRIFTSKOSTNADER I PROSENT AV FORVALTNINGSKAPITAL 0,6 % Regnskap og rapportering Administrasjon (medlemsregister mv.) Kapitalforvaltning Utbetaling av pensjoner Premie- og pensjonsberegning 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % De fleste pensjonskasser særlig mindre og nyopprettede kasser utkontrakterer enkelte oppgaver: Premie- og pensjonsberegning kan overlates til aktuarfirma, kapitalforvaltning kan helt eller delvis settes ut til aktiv forvaltning. I enkelte tilfeller er hele virksomheten satt ut til ekstern drift, såkalt «nøkkelferdig pensjonskasse». Det kan være særlig aktuelt ved oppstart av egen pensjonskasse. 0,1 % 0,0 % Forvaltningskapital i mill. kr > PENSJONSKASSEFORENINGEN 5

6 Kapitalforvaltning God kapitalforvaltning er avgjørende for kostnadene ved en pensjonsordning. Én prosent høyere avkastning på kundemidlene vil redusere den årlige premiebetaling med 10 prosent. Private og kommunale pensjonskasser har over tid hatt høyere avkastning på sine investeringer enn livsforsikringsselskapene. Kommunale pensjonskasser hadde i 2013 en verdijustert avkastning på 8,7 prosent mot 6,7 prosent i KLP og 5,9 prosent for livsforsikringsselskapene samlet. Private pensjonskasser hadde samme år en verdijustert avkastning på 12,2 prosent. AKKUMULERT AVKASTNING = Private pensjonskasser Livselskaper Offentlige pensjonskasser 6 PENSJONSKASSEFORENINGEN

7 Forklaringen på pensjonskassenes gode avkastningstall ligger i valg av investeringsportefølje. Kassene velger typisk en portefølje med et større innslag av aksjer enn forsikringsselskapene. Dette innebærer en noe høyere risiko på kort sikt, men samtidig en høyere forventet avkastning på lengre sikt. En pensjonskasse står dessuten fritt til å velge mellom de beste forvaltere innen de ulike nasjonale og internasjonale investeringsområder (aksjer, obligasjoner, eiendom). AVKASTNING OG AKSJEHANDEL SISTE 5 ÅR 16 % 14 % Folketrygdfondet 12 % 10 % Avkastning 8 % 6 % 4 % KLP Private pensjonskasser Kommunale pensjonskasser 2 % 0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Aksjehandel PENSJONSKASSEFORENINGEN 7

8 Kapitalforvaltningskostnader En pensjonskasse vil kunne velge mellom markedets rimeligste og beste verdipapirfond og kapitalforvaltere for øvrig. Et forsikringsselskap vil kun nytte sitt eget forvaltermiljø og vil generelt ikke ha de fondene som gir best avkastning innenfor ulike nasjonale og internasjonale investeringsområder. Aksjeandel: Lav Medium Høy Høyeste kostnadsprosent 1,05 1,25 1,56 Laveste kostnadsprosent 0,29 0,40 0,40 KILDE: FINANS NORGE VERDIPAPIRFOND; FORVALTNINGSHONORAR I PROSENT AV PENSJONSBEHOLDNINGEN Det er store forskjeller på forvaltningshonorarene mellom de ulike verdipapirfondene, uten at dette synes å gjenspeile forskjellen i evne til å skape avkastning. VERDIPAPIRFOND; BRUTTO AVKASTNING OG FORVALTNINGSHONORAR 14 % 13 % 12 % 11 % 10 % 9 % 8 % 7 % Brutto avkastning Forvaltningshonorar Lineær (Brutto avkastning) 1,6 % 1,2 % 0,8 % 0,4 % 0,0 % KILDE: FINANS NORGE 8 PENSJONSKASSEFORENINGEN

9 Interkommunal pensjonskasse og administrativt samarbeid Forsikringsvirksomhetsloven åpner for at flere kommuner kan gå sammen om å opprette en interkommunal pensjonskasse. Det må da opprettes et avtaleverk omkring kapitalforhold, styring, innog uttreden av samarbeidet mv. En interkommunal pensjonskasse vil særlig kunne være hensiktsmessig for mindre kommuner med sikte på å oppnå stordriftsfordeler. En pensjonskasse, Akershus Interkommunale Pensjonskasse, har så langt slik konsesjon. Drammen kommunale pensjonskasse og Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse opererer med en felles administrasjon. Også denne form for samarbeid bidrar til lavere kostnader, høynet faglig kompetanse og økt driftssikkerhet. PENSJONSKASSEFORENINGEN 9

10 Risiko og soliditet Forsikringslovgivningen stiller krav om at en pensjonskasses egenkapital og bufferkapital skal stå i et rimelig forhold til risiko knyttet til virksomheten. Regelverket er i praksis det samme som for livsforsikringsselskap. Kravet til bufferkapital følger i stor grad av risiko knyttet til investeringsvirksomheten. Pensjonskassenes bufferkapital vil, i tillegg til egenkapital og ansvarlig lånekapital, omfatte tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond og risikoutjevningsfond. Offentlige pensjonskasser hadde ved utgangen av 2013 bufferkapital tilsvarende 23 prosent av sine forpliktelser. Høy soliditet muliggjør en hensiktsmessig risikoprofil i investeringsporteføljen og høyere avkastning over tid. BUFFERKAPITAL I Bufferkapital PROSENT AV i prosent av FORSIKRINGSFORPLIKTELSER forsikringsforpliktelser ( ) ( ) 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Livsforsikringsselskaper Pensjonskasser Innskutt egenkapital Risikoutjevningsfond Ansvarlig lånekapital Tilleggsavsetninger Kursreguleringsfond Opptjent egenkapital 10 PENSJONSKASSEFORENINGEN

11 Ved etablering av egen pensjonskasse vil kommunen måtte skyte inn egenkapital. En mulighet en rekke kommuner har benyttet, er å skyte inn kommunal eiendom som egenkapital i pensjonskassen. Kommunen vil kunne leie eiendommen tilbake fra pensjonskassen. KLP er et gjensidig (kundeeiet) forsikringsselskap. Dette innebærer at alle som etablerer avtale om offentlig tjenestepensjon i selskapet må skyte inn egenkapital tilsvarende 2,7 prosent av forsikringsforpliktelsene. Underskudd som måtte oppstå i KLP, dekkes av KLPs medlemmer i forhold til den premiereserve som er beregnet for deres pensjonsordning. Kan slik dekning ikke gjennomføres av ett eller flere av KLPs medlemmer, skal det foretas reduksjon av ytelsene i disse medlemmers pensjonsordninger. Ved flytting av pensjonsordning fra KLP vil kommunen få en andel av innskutt egenkapital, men ikke en del av selskapets opparbeidede kapital. Den enkelte kommune vil ha liten eller ingen innflytelse over KLP s investeringer og virksomhet for øvrig. PENSJONSKASSEFORENINGEN 11

12 Nærhet og kompetanse Pensjonskostnader utgjør en stigende andel av kommunenes samlede kostnader. Aktivt HMSarbeide vil bidra til å holde disse kostnadene nede. Egen pensjonskasse vil kunne representere et aktivt verktøy i denne forbindelse. Når forsikringsresultatet tilfaller den enkelte kommune, gir det riktige og viktige insentiver i HMS-arbeidet. Offentlig tjenestepensjon er et særdeles verdifullt gode for offentlige ansatte. Med pensjonsordning i egen kasse, vil kommunen kunne forsikre seg om at ordningen får den oppmerksom og den verdsetting fra arbeidstakerne som den fortjener. Nærhet til de ansatte vil bidra å gjøre pensjonsrettighetene oversiktlige og tilgjengelige for de ansatte. 12 PENSJONSKASSEFORENINGEN

13 Pensjonskasser med offentlig pensjonsordning pr Oslo Pensjonsforsikring har virksomhet tilsvarende de kommunale pensjonskasser men har konsesjon som livsforsikringsselskap. Bærum kommune og Asker kommune har opprettet egne pensjonskasser, aktive fra PENSJONSKASSEFORENINGEN 13

14 Opprettet Forvaltningskapital Antall aktive og 1 pensjonister Akershus interkommunale pensjonskasse Bergen kommunale pensjonskasse Trondheim kommunale pensjonskasse Bærum kommunale pensjonskasse Kristiansand kommunale pensjonskasse Vestre Viken pensjonskasse Norges Banks pensjonskasse Drammen kommunale pensjonskasse BKK pensjonskasse Skien kommunale pensjonskasse Tromsø kommunale pensjonskasse Sandnes kommunale pensjonskasse Asker kommunale pensjonskasse Hafslund offentlige pensjonskasse Bodø kommunale pensjonskasse Arendal kommunale pensjonskasse Skagerak energi pensjonskasse Sandefjord kommunale pensjonskasse Agder Energi pensjonskasse Haugesund kommunale pensjonskasse Moss kommunale pensjonskasse Halden kommunale pensjonskasse Molde kommunale pensjonskasse Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse Harstad kommunale pensjonskasse Lørenskog kommunale pensjonskasse E-CO Energi pensjonskasse Fjell kommunale pensjonskasse Elverum kommunale pensjonskasse Stokke kommunale pensjonskasse Flekkefjord kommunale pensjonskasse Haugaland Kraft pensjonskasse Andebu kommunale pensjonskasse Hålogaland Kraft AS pensjonskasse Bodø Energi pensjonskasse Vest-Telemark Kraftlag pensjonskasse Mill kroner per PENSJONSKASSEFORENINGEN

15 Spørsmål? Ta gjerne kontakt med Pensjonskasseforeningen. PENSJONSKASSEFORENINGEN 15

16