Presentasjon pensjonsanalyse

Transkript

1 Presentasjon pensjonsanalyse Tromsø kommune 15. mai 2013 Om oss Bjarne Refsnes, seniorkonsulent Gabler Bjarne er utdannet siviløkonom med lang erfaring fra offentlig pensjon, forsikringsrådgivning og konkurranseutsetting. Han har ledet offentlig sektor i Storebrand, har arbeidet med forsikringsrådgivning i ledende stillinger i Aon Grieg og Willis, samt som partner i Griff og vært daglig leder i KS-Konsulent as. Har blant annet hatt oppdrag for KS, Spekter (NAVO), helseregioner og Pensjonskontoret om strategiske pensjons- og forsikringsspørsmål og har gjennomført pensjonsanalyser for kommuner, fylkeskommuner og samtlige helseforetak i Norge. Prosjektansvar for pensjonsanalyse med pensjonskassevurdering og etablering av ny pensjonskasse for Harstad kommune i Kommunestyremedlem siden 2007 kjenner politikkens logikk. Arild Halvorsen, seniorkonsulent Gabler Arild er utdannet aktuar fra Universitetet i Oslo. Han har hatt sentrale lederstillinger i bank/forsikring, finansnæringen for øvrig samt IT. Spisskompetanse i arbeidet med pensjonskasser der han de siste 9 år har ledet KLP Forsikringsservice datterselskap av KLP som jobber dedikert med offentlige pensjonskasser. I denne perioden var han også ansvarlig aktuar for 13 kommunale pensjonskasser. Før dette har han vært banksjef/direktør i Kreditkassen, divisjonsdirektør i Provida selskap med IT løsninger for bank/finans. Management Consultant i Gemini med strategiske oppdrag for finansnæringen. Han har omfattende styrefaring fra sentrale finansaktører som Visa, Eurocard, Bankteknisk Hovedutvalg, Bankenes Betalingssentral. Swift etc. Stort kontaktnett i finansnæringen. 2 1

2 Gabler Vi håndterer NOK 95 mrd. på vegne av våre kunder Tillit fra Industri Finansinstitusjoner Energi Kommuner - Siden Pensjonsanalyse for Tromsø 1. Kort beskrivelse av regelverk og marked for offentlig tjenestepensjon 2. Tromsø kommunes valgmuligheter Livsforsikringsselskap, Pensjonskasse, Premieutjevning 3. Kostnadsdriverne i pensjonsordningen Pensjonskostnad og pensjonspremie 4. Økonomiske effekter av etablering av egen pensjonskasse kontra forsikring Engangseffekter, Årlige effekter 5. Totalregnskap pensjonsordningen 6. Sammenligning av DNB og KLP Historiske resultater, Forventet avkastning, Prisen for tjenestene 4 2

3 Offentlige pensjonskasser Navn Forvaltningskapital i NOK Per Oslo Pensjonsforsikring (Oslo kommunes pensjonskasse organisert som et livselskap) Akershus fylkeskommunale pensjonskasse Bergen kommunale pensjonskasse Trondheim kommunale pensjonskasse Kristiansand kommunale pensjonskasse Norges Banks pensjonskasse Vestre Viken pensjonskasse Drammen kommunale pensjonskasse BKK pensjonskasse Skien kommunale pensjonskasse Tromsø kommunale pensjonskasse Ca Bodø kommunale pensjonskasse Hafslund offentlige pensjonskasse Sandnes kommunale pensjonskasse Arendal kommunale pensjonskasse Agder Energi pensjonskasse Skagerak Energi pensjonskasse Sandefjord kommunale pensjonskasse Navn Forvaltningskapital i NOK Per Haugesund kommunale pensjonskasse Moss kommunale pensjonskasse Harstad kommunale pensjonskasse Molde kommunale pensjonskasse Halden kommunale pensjonskasse Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse Lørenskog kommunale pensjonskasse E-CO Energi pensjonskasse 861 Fjell kommunale pensjonskasse 542 Elverum kommunale pensjonskasse 532 Stokke kommunale pensjonskasse 484 Flekkefjord kommunale pensjonskasse 435 Haugaland Kraft pensjonskasse 350 Andebu kommunale pensjonskasse 182 Hålogaland Kraft AS pensjonskasse 148 Bodø Energi pensjonskasse 143 Vest-Telemark Kraftlags pensjonskasse 80 5 Nytt dødelighetsgrunnlag i kollektiv pensjonsforsikring Finanstilsynets har besluttet at det skal innføres et nytt dødelighetsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringer i livsforsikringsselskaper og pensjons-kasser med virkning fra Økt forventet levealder er en utfordring for livsforsikringsselskap og pensjonskasser. Dette setter krav til økte premier og høyere forsikringstekniske avsetninger for å ha tilstrekkelige midler til å dekke fremtidige forpliktelser. Det nye dødelighetsgrunnlaget vil øke avsetningsbehovet betydelig. Det er i en flytteprosess knyttet usikkerhet til hvor stor andel av det endelige oppreserveringsbehovet som vil bli overført. Finanstilsynet har fastlagt at alle livsforsikringsselskaper og pensjonskasser skal inn på et såkalt dynamisk dødelighetsgrunnlag. Gabler har fra tidligere et slik dødelighetsgrunnlag «Gap 07». 6 3

4 Pensjonsanalyse for Tromsø 1. Kort beskrivelse av regelverk og marked for offentlig tjenestepensjon 2. Tromsø kommunes valgmuligheter Livsforsikringsselskap, Pensjonskasse, Premieutjevning 3. Kostnadsdriverne i pensjonsordningen Pensjonskostnad og pensjonspremie 4. Økonomiske effekter av etablering av egen pensjonskasse kontra forsikring Engangseffekter, Årlige effekter 5. Totalregnskap pensjonsordningen 6. Sammenligning av DNB og KLP Historiske resultater, Forventet avkastning, Prisen for tjenestene 8 Valg av pensjonsløsning I prinsippet har kommuner to valg for å organisere og finansiere sine pensjonsforpliktelser: Forsikring (med premieutjevning) KLP (egenkapitalinnskudd) DNB Liv Egen (eller felles) pensjonskasse 9 4

5 Valgmuligheter for Tromsø kommune Premieprinsipp Risiko-fellesskap Død, uførhet, langt liv 85-årsregel Brutto-garanti Overføringsavtale mv Storebrand DNB LIV KLP Egen kasse Foretar ingen nytegning av offentlig tjenestepensjon Individuelt beregnet premie (Gjelder Tromsø, Alta og Bærum) Full risikoutjevning - forsikret Full utjevning av årets kostnad Premie-utjevning med alle andre kommuner og kommunale virksomheter i DNB LIV som har utjevnet premie i hht Hovedtariffavtalen Premie-utjevning med alle andre kommuner og kommunale virksomheter i KLP Full risikoutjevning - forsikret Full utjevning av årets kostnad Må skyte inn egenkapital. Får ikke eierskap til opptjent egenkapital Ingen premieutjevning med andre kommuner Full egenrisiko, men kan reassurere Full egenrisiko Må skyte inn egenkapital. Egenkapital Leier egenkapital Kan bruke kommunens eiendommer Kommuner Pensjonsanalyse for Tromsø 1. Kort beskrivelse av regelverk og marked for offentlig tjenestepensjon 2. Tromsø kommunes valgmuligheter Livsforsikringsselskap, Pensjonskasse, Premieutjevning 3. Kostnadsdriverne i pensjonsordningen Pensjonskostnad og pensjonspremie 4. Økonomiske effekter av etablering av egen pensjonskasse kontra forsikring Engangseffekter, Årlige effekter 5. Totalregnskap pensjonsordningen 6. Sammenligning av DNB og KLP Historiske resultater, Forventet avkastning, Prisen for tjenestene 14 5

6 Kostnadsdrivere i kommunal pensjonsordning Kostnadseffekt Pensjonsnivå og dekninger Avgjørende Ingen Reguleringsgaranti Stor Ingen Bruttogaranti Stor Ingen Overføringsavtalen Stor Ingen Lønnsnivå og lønnsvekst Stor Liten Samlet tjenestetid (startalder-sluttalder) Tidligpensjonering Uførhet Turnover Vesentlig Påvirkningsmulighet lokalt Stor Demografi (alder, kjønn mv) Moderat 1) Liten Deltid Moderat Stor Meravkastning Moderat Delvis 1) For Tromsø er denne effekten stor 15 Pensjonspremie Pensjonspremie er den innbetaling som er nødvendig for at de til enhver tid påløpte pensjonsrettigheter skal være fullfinansiert. Premieberegningen tar hensyn til at pensjonsmidlene får en årlig avkastning i hele forsikringens løpetid (grunnlagsrenten), men tar ikke høyde for fremtidig lønnsøkning eller regulering av pensjoner Premien tar også hensyn til dødelighet, uførerisiko mv, men ikke turnover Ved hver lønnsregulering beregnes ny årlig premie for den nye høyere rettigheten. I tillegg må det innbetales en engangspremie for å dekke differansen mellom ny og gammel premie for opptjent medlemstid 16 6

7 Pensjonskostnad Pensjonskostnad er nåverdien av beregnet samlet fremtidig pensjonsopptjening Beregning av pensjonskostnader kan bygge på følgende økonomiske og aktuarmessige forutsetninger: Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente Forventet avkastning på pensjonsmidler Lønnsutvikling Regulering av løpende pensjon Regulering av Folketrygdens grunnbeløp Aktuarmessige forutsetninger: Demografiske faktorer (dødelighet, uførhet m.v.) Frivillig avgang m.v. 17 Pensjonssparing og pensjonsutbetaling [Premieinnbetalinger + garantert rente] = pensjonsutbetalinger Oppspart kapital 35 år Premiebetalingsperiode 67 år Utbetalingstid 82 år 7

8 Pensjonssparing og pensjonsutbetaling Lønnsregulering år 1 Oppsparing til alderspensjon Utbetaling av alderspensjon 35 år Premiebetalingsperiode 67 år Utbetalingstid 82 år Pensjonssparing og pensjonsutbetaling På grunn av lønnsregulering og sluttlønnsprinsippet vil derfor premieopptjeningen følge den rød linjen (observert fra 67 år) Regnskapsførte pensjonsforpliktelser vil beregnes langs den grå linjen Oppspart kapital 35 år Premiebetalingsperiode 67 år Utbetalingstid 82 år 8

9 Illustrasjon premieutvikling 5% lønnsvekst Rød del av kolonnen er engangspremie for hvert års lønnsregulering Årsaken til økningen er at ved sluttlønnsprinsippet må alle tidligere års opptjening på nytt lønnsnivå dekkes opp Engangspremie regulering Årlig premie 22 Faktorer som påvirker pensjonskostnadene Demografi (Gabler-indeks) Uførhet Tidligpensjon (AFP, 85-årsregel) Nettoavkastning = Bruttoavkastning - Forvaltningskostnader - Administrasjonskostnader (fakturerte og ikke fakturerte) - Rentegarantipremie - Pris for forsikringsrisiko 23 9

10 GW indeks basert på PAI-registeret Lønn Antall menn Stillingsprosent Alder Antall kvinner Stillingsprosent Tjenestetid Lønnsregulering 24 Gabler-Indeks - alle kommuner (gjsnitt = 0) 26 10

11 Gabler-Indeks alle kommuner (forsikret = 0) 27 Faktorer som påvirker pensjonskostnadene Demografi (Gabler-indeks) Uførhet Tidligpensjon (AFP, 85-årsregel) Nettoavkastning = Bruttoavkastning - Forvaltningskostnader - Administrasjonskostnader (fakturerte og ikke fakturerte) - Rentegarantipremie - Pris for forsikringsrisiko 28 11

12 Pensjonssparing og pensjonsutbetaling Utbetalingstid 35 år 67 år 82 år Pensjonssparing og pensjonsutbetaling Engangsavsetning for å dekke uførepensjon Utbetalingstid Utbetalingstid 35 år 55 år 67 år 82 år 12

13 Pensjonssparing og utbetaling Sparebehov for ansatt med lønn = med antatt årlig utbetaling fra tjenestepensjonsordning ( fra folketrygd) 67 Ufør 55 Demografisk fordeling Tromsø 32 13

14 Demografi KLP (1KV 2012) Storebrand (felles) (4kv 2012) DNB Tromsø Gjennomsnittsalder 45,91 år 45,40 år 41,80 år PGRL pr aktiv ansatt PGRL pr årsverk Samlet PGRL DNB Tromsø Uføreandel 15,98 % 15,80 % Uføreandel årsverk 15,62 % 15,56 % Snitt aktuell deltid 82,88 % 81,30 % 90,10 % Uføreandel 14,22 % 15,98 % 15,80 % Uføreandel årsverk 11,17 % 10,20 % 15,62 % 15,56 % Kvinneandel 76,82 % 80,90 % 69,89 % Antall aktive (44%) 3676 (29%) Antall fratrådte (56%) 8811 (71%) 33 Uføreutvikling Tromsø i forhold til tariff 34 14

15 Faktorer som påvirker pensjonskostnadene Demografi (Gabler-indeks) Uførhet Tidligpensjon (AFP, 85-årsregel) Nettoavkastning = Bruttoavkastning - Forvaltningskostnader - Administrasjonskostnader (fakturerte og ikke fakturerte) - Rentegarantipremie - Pris for forsikringsrisiko 35 Uttak av AFP62 og AFP

16 38 Tromsø - alder ved uførhet (perioden ) 39 16

17 Pensjonssparing og pensjonsutbetaling Utbetalingstid 35 år 67 år 82 år Økt pensjonsalder gir lavere kostnader Høy uførhet/førtidspensjon gir høye kostnader (bratt kurve) Oppsparing 12 % Utbetalingstid 35 år 59 år 67 år 82 år 17

18 Økt pensjonsalder gir lavere kostnader Lengre sparetid og kortere utbetalingstid gir reduserte pensjonsutgifter Oppsparing Utbetalingstid Ved å øke gjennomsnittlig Pensjonsalder med ett år: Årlig kostnadsreduksjon for kommune med 6000 ansatte om lag NOK 11 mill 35 år år 82 år Pensjonsanalyse for Tromsø 1. Kort beskrivelse av regelverk og marked for offentlig tjenestepensjon 2. Tromsø kommunes valgmuligheter Livsforsikringsselskap, Pensjonskasse, Premieutjevning 3. Kostnadsdriverne i pensjonsordningen Pensjonskostnad og pensjonspremie 4. Økonomiske effekter av etablering av egen pensjonskasse kontra forsikring Engangseffekter, Årlige effekter 5. Totalregnskap pensjonsordningen 6. Sammenligning av DNB og KLP Historiske resultater, Forventet avkastning, Prisen for tjenestene 46 18

19 Engangseffekter Behov for økt avsetning på grunn av at pensjonskasser maksimalt kan ha 3% grunnlagsrente. Om lag 1,1 mrd av reserven i DNB er avsatt på 4%. Estimert effekt NOK mill Kommunen må stille med egenkapital i pensjonskassen anbefalt nivå NOK 200 mill 47 Engangseffekter Innbetalt egenkapital og styrket reserve er ikke en kostnad i kommuneregnskapet. Tromsø vil kunne bruke overskuddet av avkastningen på midlene til å betale fremtidig premie. Egenkapitalen kan skaffes ved å overføre eiendom fra kommunen til pensjonskassen Kontanter (ca 10%) Det må betales dokumentavgift av overført eiendom som ved NOK 200 mill vil utgjøre NOK 5 mill (er en reell kostnad)

20 Krav til bufferkapital i pensjonskassen Avkastning, risiko og kapitalkrav ved ulike aktivasammensetninger Forutsatt forvaltningskapital 2 300,0 Forsiktig profil Moderat profil Offensiv profil Rentebærende investeringer 80 % 70 % 60 % Aksjer 15 % 20 % 25 % Eiendom 5 % 10 % 15 % Forventet avkastning 5,3 % 5,6 % 5,9 % Risiko 3,8 % 4,7 % 5,8 % Minstekrav til EK i dag 88,3 100,3 112,2 EK som gir 12% kapitaldekning 132,5 150,4 168,4 Mulig krav til bufferkapital ved Solvency II 300,0 400,0 450,0 Administrasjons og forvaltningskostnad A Administrasjonskostnader - fakturerte B Forvaltingskostnader - fakturerte C Pris for rentegaranti - fakturert D Godtgjørelse for forsikringsrisiko E Administrasjons- og forvaltingskostnader - fakturerte F Administrasjons- og forvaltingskostnader ikke fakturerte G Samlede administrasjons- og forvaltingskostnader De rene administrasjonskostnader utgjør A + F i tabellen over = NOK Dette tilsvarer ca. 0,2% av premiereserven som var NOK millioner Basert på vår markedserfaring vil en «nøkkelferdig» pensjonskasse av samme størrelse ha om lag samme kostnad

21 Administrasjons og forvaltningskostnad A Administrasjonskostnader - fakturerte B Forvaltingskostnader - fakturerte C Pris for rentegaranti - fakturert D Godtgjørelse for forsikringsrisiko E Administrasjons- og forvaltingskostnader - fakturerte F Administrasjons- og forvaltingskostnader ikke fakturerte G Samlede administrasjons- og forvaltingskostnader Vi legger også til grunn at forvaltningskostnadene i en pensjonskasse ville være omtrent på nivå med de fakturerte kostnadene i DNB gitt en tilsvarende aktivafordeling. 51 Administrasjons og forvaltningskostnad A Administrasjonskostnader - fakturerte B Forvaltingskostnader - fakturerte C Pris for rentegaranti - fakturert D Godtgjørelse for forsikringsrisiko E Administrasjons- og forvaltingskostnader - fakturerte F Administrasjons- og forvaltingskostnader ikke fakturerte G Samlede administrasjons- og forvaltingskostnader Rentegarantikostnaden i DNB på NOK 3,2 mill. (C i tabellen) ville i en pensjonskasse i praksis være lik 0 for kommunen. Godtgjørelse for forsikringsrisiko på NOK 4,3 mill vil for en pensjonskasse kun omfatte reassuranse (katastroferisiko). Kostandene for en slik dekning estimeres til om lag NOK NOK 0,2 mill en besparelse på NOK 4,1 mill

22 Administrasjons og forvaltningskostnad A Administrasjonskostnader - fakturerte B Forvaltingskostnader - fakturerte C Pris for rentegaranti - fakturert D Godtgjørelse for forsikringsrisiko E Administrasjons- og forvaltingskostnader - fakturerte F Administrasjons- og forvaltingskostnader ikke fakturerte G Samlede administrasjons- og forvaltingskostnader Ved overgang til pensjonskasse vil da kostnadene i kommuneregnskapet reduseres fra NOK 12,5 mill. til NOK 5,0 mill. En årlig besparelse på NOK 7,5 mill. 53 0,7% = 12,6 mill 54 22

23 Verdijustert avkastning Antatt årlig kostnadseffekt i forhold til dagens løsning med individuell premie i DNB Årlige effekter DNB KLP Egen Utjevnet premie kasse «Normalpremie» Uførepremie -8-8 AFP65 +3,7 - SAMLET EFFEKT PREMIE +7,7-8 Administrasjonskostnad Kapitalforvaltning Rentegaranti og fortjenesteelement for risiko +0,3-0, ,3-7,3 Merknad Scorer vesentlig bedre enn premieutjevningsfelleskapet på «GWindeks» Tromsø har i dag 30% høyere uførepremie i DNB enn tilsvar-ende utjevnet premie. Ny pris-vurdering gjøres av DNB i mai d.å.og kan medføre endret pris Tromsø har lavere uttak av AFP65 enn utjevningsfellesskapet Årlig effekt vil variere og er avhengig av utvikling i kommunen Basert på observerte pristilbud i markedet for 2013 SAMLET EFFEKT KOSTNADER +0,3-5,2-7,3 Dette anses som sikre årlige effekter ESTIMERT TOTALEFFEKT +8 +2,5-15,3 Arbeidsgiveravgift - -1 ESTIMERT TOTALEFFEKT inkl skatter og avgifter +8,4 +4,3-16,3 Husleie Samlet estimert effekt 23

24 Pensjonsanalyse for Tromsø 1. Kort beskrivelse av regelverk og marked for offentlig tjenestepensjon 2. Tromsø kommunes valgmuligheter Livsforsikringsselskap, Pensjonskasse, Premieutjevning 3. Kostnadsdriverne i pensjonsordningen Pensjonskostnad og pensjonspremie 4. Økonomiske effekter av etablering av egen pensjonskasse kontra forsikring Engangseffekter, Årlige effekter 5. Totalregnskap pensjonsordningen 6. Sammenligning av DNB og KLP Historiske resultater, Forventet avkastning, Prisen for tjenestene 58 Kontoføringsanalyse Tromsø 60 24

25 Pensjonsanalyse for Tromsø 1. Kort beskrivelse av regelverk og marked for offentlig tjenestepensjon 2. Tromsø kommunes valgmuligheter Livsforsikringsselskap, Pensjonskasse, Premieutjevning 3. Kostnadsdriverne i pensjonsordningen Pensjonskostnad og pensjonspremie 4. Økonomiske effekter av etablering av egen pensjonskasse kontra forsikring Engangseffekter, Årlige effekter 5. Totalregnskap pensjonsordningen 6. Sammenligning av DNB og KLP Historiske resultater, Forventet avkastning, Prisen for tjenestene

26 66 Avkastningssammenligning DNB-KLP 67 26

27 Egenkapitalinnskudd i KLP 68 Forventet fremtidig avkastning 69 27