Pensjonsløftet. Alders- og uførepensjon: Bruttosystem (66 %) Barnetillegg (10 % per barn)

Transkript

1 Pensjonsløftet Alders- og uførepensjon: Bruttosystem (66 %) Barnetillegg (10 % per barn) Ektefellepensjon: Nettosystem (9 %) for noen Bruttosystem (39,6 %) for andre Barnepensjon Nettosystem (15 %) For bruttoytelsene benyttes i oppsettelsestiden en antatt folketrygd. Denne beregnes etter en bransjestandard (FNO).

2 Pensjonsløftet til de ansatte Hvordan skal dette vises i regnskapet til kommune/bedrift? Finne riktig regnskapsregime Pensjonsløftet må klassifiseres Pensjonsløftet må verdivurderes Kostnaden ved pensjonsløftet må periodiseres

3 Regnskapsregimer KLP Forsikringsservice forholder seg til fire regnskapsregimer Kommuneregnskapsregler - GKRS Regnskapsregler for kirkelige fellesråd Norsk regnskapslov - NRS Internasjonale regnskapsregler - IFRS

4 Tilskuddsplan Ytelsesplan Pensjonsløftet må klassifiseres Kirkelige fellesråd - kostnadsføre betalt premie (og løpende utbetalinger). Pensjonsforpliktelsen opplyses om i note. Innskuddsplan Pensjonsløftet sier hvor mye foretaket skal innbetale Kostnadsfører innbetalinger Balansefører ikke Foretaksplan Pensjonsløftet sier hvor mye ansatte skal få i pensjon Regnskapsfører kostnad og forpliktelse som bestemt i NRS 6 eller lignende

5 Pensjonsløftet må verdivurderes Den viktigste forskjell mellom de forskjellige regnskapsregimene er hvordan pensjonsløftet verdivurderes. Påløpt pensjonsforpliktelse (PBO) er en verdivurdering av opptjent del av pensjonsløftet per beregningstidspunktet. Total pensjonsforpliktelse (TBO) er en verdivurdering av hele pensjonsløftet per beregningstidspunktet (som om det er ferdig opptjent).

6 Verdisetting av pensjonsløfte Det som kjennetegner et pensjonsløfte er at utbetalingen av ytelsen skal skje i framtiden. Dette er betalingsstrømmer med usikker start, størrelser og slutt. Hvordan regne på slike? Estimere beløp som kommer til utbetaling (sluttlønn er usikkert) Estimere når de kommer til utbetaling (uføre og etterlatteytelser) og hvor lenge de utbetales (livsvarig) Diskontere utbetalingene ned til beregningstidspunktet Pensjon har veldig lang tidshorisont. Dette gjør at små endringer i diskonteringsrenten gir store utslag

7 To forskjellige regelverk Et regelverk for regnskapsføring Et regelverk for innbetalinger Forskjellige regler gir forskjellige resultater; kostnad er ikke lik premie

8 Pensjonsløftet må verdivurderes forts. Slik er tradisjonell premieberegning: Diskonterer med grunnlagsrenten (3 % og 2,5 %) Estimerer utbetalingsbeløpene av aktuell lønn Estimerer utbetalingsbeløpene ut fra tjenestetid hittil Hvert års lønnsøkning og G-regulering utløser engangspremier Estimerer når og hvor lenge utbetalingene skjer ved tariffer

9 Pensjonsløftet må verdivurderes forts. Slik er det for GKRS, NRS og IFRS. I tradisjonell premieberegning er det ikke lov til å ta hensyn til flere av disse forholdene. Fastsetter en egen diskonteringsrente som revurderes hvert år Estimerer utbetalingene ved å estimere sluttlønn og G-regulering Estimerer utbetalingene fra tjenestetid hittil eller total tjenestetid Estimerer når og hvor lenge utbetalingene skjer ved tariffer Alle pensjonsløfter skal estimeres på forhånd som AFP Det skal tas hensyn til om noen slutter før oppnådd pensjonsalder

10 Forutsetninger (aktuarielle) Hvor mye må settes av i dag for å ha 100 kr om 30 år? - uten rente: 100 kr - med flytende rente: uvisst - med rente på 3,0 %: 41,20 kr - med rente på 2,5 %: 47,67 kr Grunnlagsrente Fram til : 3,0% - Ny opptjening etter : 2,5% Dødelighet og sivilstandselementer - Bransjegrunnlaget K2005 med Finanstilsynets påslag - Benyttes av de aller fleste aktører - Sannsynlig endring fra etter fellesundersøkelser i bransjen Uførhet - Eget grunnlag basert på KLPs data

11 Aktuarielle og økonomiske forutsetninger Aktuarielle forutsetninger endres sjelden. De økonomiske forutsetningene vurderes hvert år. Aktuarielle forutsetninger: Økonomiske forutsetninger: Antagelser om bestanden som AFP-uttak, frivillig avgang, giftesannsynlighet, uførhet og dødelighet. Antagelser om økonomien som diskonteringsrente, forventet avkastning, lønnsvekst, G- regulering og pensjonsregulering.

12 Økonomiske forutsetninger NRS og IFRS: Ved hvert balansetidspunkt (31.12) skal de økonomiske forutsetningene revurderes. Dette detaljreguleres i en egen veiledning som oppdateres to ganger i året. Skal være realistiske langsiktige vurderinger per balansedato. Ved hvert balansetidspunkt beregnes forpliktelsen per denne dato og neste års kostnad.

13 Diskonteringsrenten Utgangspunktet for fastsettelsen: 10 års stat per balansetidspunkt 30 års perspektivet Sikre bedriftsobligasjoner Per : 10 års stat 2,41% IFRS 2,6% (ekstrapolert) NRS 3,8% (0,8% i risikopåslag) Per : 10 års stat 1,88% IFRS 2,2% (ekstrapolert) NRS 4,2% (2,0% i risikopåslag)

14 Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrenten skal ta utgangspunkt i den risikofrie renten (i praksis 10 års stat) ekstrapolere seg til 30 års perspektivet og etter NRS6 kan man gjøre ett påslag for risiko (til sikre bedriftsobligasjoner) Viktig at utgangspunktet er DAGSNOTERINGEN av 10 års stat Årstall B Forventet avkastning 5,50 5,80 5,70 5,40 4,10 3,60 Diskonteringsrente 5,30 5,80 5,40 4,60 3,80 4,20 Forventet lønnsvekst 4,50 4,00 4,50 4,00 3,50 3,25 Forventet G-regulering 4,25 3,75 4,25 3,75 3,25 3,00 Forventet pensjonsregulering 4,25 3,75 4,25 2,97 2,48 2,23

15 Betydningen av økonomiske forutsetninger Nettorenten er forholdet mellom diskonteringsrenten og reguleringsrentene. Denne bestemmer størrelsen på forpliktelsen. Jo lavere nettorente - desto høyere forpliktelse 2008: 0,80% 2009: 1,80% 2010: 0,90% 2011: 0,60% 2012: 0,30% 2012B: 0,95% Endres nettorenten med 0,5% Forpliktelsen øker 10 15%. Vil variere fra foretak til foretak etter medlemsmasse.

16 GKRS -økonomiske forutsetninger KRD fastsetter forholdstallet for det kommende året i et rundskriv. Forholdstallet er forholdet mellom diskonteringsrenten og forventet lønnsvekst. Forventet G-regulering og forventet pensjonsregulering skal settes lik forventet lønnsvekst. Forventet avkastning skal være et prosentpoeng høyere enn diskonteringsrenten.* * Statens Pensjonskasse + 0,35

17 Prosent Økonomiske forutsetninger Økonomiske forutsetninger ,24 7,42 7, ,24 6,42 6, ,5 6 5,5 5,5 5, ,9 3,7 2,4 2,4 4, ,19 3,19 3,19 4,23 3,79 5 3,35 4,5 4,5 2,96 3,16 Forventet avkastning Diskonteringsrente Lønnsvekst G-/pensjonsregulering Forholdstall KRD ,75 1,75 1,75 1,7 1,65 1,6 1,5 1, Årstall

18 Kostnaden må periodiseres Kirkelige fellesråd Periodisering er lik med betalte beløp hvert år GKRS/NRS/IFRS - Periodiseres med en lineær andel av total forpliktelse (TBO) SC Opptjeningsperioden er n år: Rente Forv. avkast Omk. Pensjonskostnad SC 1/n TBO Årets opptjening (SC) + Rentekostnad - Forventet avkastning + Omkostninger +/- Amortisering av avvik = Pensjonskostnad

19 Vi foretar beregninger Forutsetn. Bestand Løftet Forpliktelser og kostnad

20 Vi måler pensjonsmidlene inngående i året Pensjonsmidlene måles 1.1. og brukes til å estimere pensjonsmidlene

21 GKRS kostnad er etter regnskapsprinsippet GKRS, NRS og IFRS er basert på mye av det samme inkludert regnskapsprinsippet. Hvordan er dette mulig når kommuneregnskap følger anordningsprinsippet? GKRS introduserer begrepet premieavvik: Innbetalt Adm GKRSkostnad Årets premieavvik Gjennom året utgiftføres innbetalinger. Ved årets slutt inntektføres (positivt) eller utgiftføres (negativt) årets premieavvik. Dette gir GKRS-kostnad i driftsregnskapet. Påfølgende 15 (eller 1) år utgifts- eller inntekstføres 1/15 (eller hele) av premieavviket fra årene før. Igjen er det innbetalingene som er utgiftsført.

22 To typer avvik Premieavvik Årets premieavvik beregnes Positivt premieavvik inntektføres og balanseføres mot kortsiktig fordring Negativt premieavvik utgiftføres og balanseføres kortsiktig gjeld Nettoeffekten blir utgiftsført netto pensjonskostnad Estimatavvik Forskjellen mellom estimert UB og faktisk UB pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse Føres mot balansen

23 Et eksempel 1 års amortisering PENSJONSKOSTNADER Budsjett 2012 Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad (inkl. administrasjon) PREMIEAVVIK Innbetalt premie/tilskudd(inkl. adm.) Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik PENSJONSFORPLIKTELSE ESTIMAT ESTIMAT ESTIMAT ESTIMAT Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arb.avgift

24 Et eksempel 15 års amortisering PENSJONSKOSTNADER Budsjett 2012 Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad (inkl. administrasjon) PREMIEAVVIK Innbetalt premie/tilskudd(inkl. adm.) Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik PENSJONSFORPLIKTELSE ESTIMAT ESTIMAT ESTIMAT ESTIMAT Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arb.avgift

25 Regnskapsloven og NRS 6 Regnskapsloven krever at man følger regnskapsstandardene. NRS 6 er en regnskapsstandard om pensjonskostnader. NRS (V) Pensjonsforutsetninger Behandling av estimatavvik Arbeidsgiveravgift

26 Pensjonskostnad - NRS PENSJONSKOSTNADER INKL. AGA BUDSJETT 2013 Nåverdi av årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Administrasjonskostnad/Rentegaranti Netto pensjonskostnad inkl. adm.kost Aga netto pensjonskostnad inkl. adm.kost Resultatført aktuarielt tap (gevinst) Resultatført planendring Resultatført andel aktuarielt tap (gevinst) v/avk Resultatført andel av nettoforpliktelse v/avk Ekstraordinære kostnader Resultatført pensjonskostnad Herav resultatført aga av aktuarielt tap (gevinst)

27 Balanse -NRS PENSJONSFORPLIKTELSE BESTE ESTIMAT BESTE ESTIMAT ESTIMAT Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arb.avgift Arbeidsgiveravgift Netto forpliktelse inkl. aga Ikke resultatført aktuarielt gevinst (tap) ekskl.aga Ikke resultatført aktuarielt gevinst (tap) aga Ikke resultatført planendringer Balanseført nto forpl./(midler) etter aga Herav balanseført aga

28 Leveransene våre Foreløpig beregning Budsjett Endelig beregning