Rapport. Pensjonsanalyser for. Levanger kommunes pensjonsordning. Utarbeidet av Griff Pensjon AS

Transkript

1 Rapport Pensjonsanalyser for Levanger kommunes pensjonsordning Utarbeidet av Griff Pensjon AS 15. september 2004 Status: Endelig

2 Innhold 1. Oppsummering Forutsetninger Kommunens pensjonsforpliktelser Beregningsforutsetninger Kommunens pensjonsbestand Kort bestandsbeskrivelse Fondsmidler og premier Uførhet Førtidspensjon Kostnadsdrivere i pensjonsordningen Generelt Levanger kommunes resultater Fremskriving av individuelle premier og bestand Hovedalternativ Scenarier side 2 av 18

3 1. Oppsummering Griff Pensjon AS har gjennomført analyser av pensjonskostnadene, herunder fremskriving av disse, for Levanger kommune. Formålet med pensjonsanalysen er å bygge kompetanse og gi kommunen bedre innsyn i hvilke forhold som har størst betydning for pensjonskostnadene. Kommunen kan bruke resultatene av analysene til å identifisere mulige tiltak i kommunen for å redusere kostnader og til å vurdere kommunens bestand mot tilgjengelige risikofellesskap i markedet. Levanger kommunes pensjonsordning er i dag forvaltet av KLP. Våre analyser viser at sammensetning av medlemmene i Levangers kommunes pensjonsordninger kjennetegnes ved følgende: Levanger vs kommunesnitt Kommunen Kommunesnitt *) Høy lønn Snitt lønn Lavt uttak av AFP Andel AFP 29 % 47 % Høyere snittalder Snittalder 44,4 43,7 Lavere uførefrekvens Ift tariff 160 % 110 % Noe færre med lavere pensjonsaldre Andel med 65 år 33 % 35 % *) analysert av Griff Pensjon pr. 15.august 2004, for uførefrekvens er benyttet IR73*1,5 som gjennomsnitt Karakteristika for Levangers pensjonsordning tilsier at kommunens samlede pensjonsutgifter individuelt beregnet kan være marginalt høyere enn gjennomsnittet. Faktisk premie avhenger av karakteristika ved KLPs samlede felleskap. Bidragene til Levangers pensjonskostnad i forhold til observert gjennomsnitt er: Levangers avvik fra kommunalt gjennomsnitt og beregnet effekt i % av PGRL Høy lønn, om lag høyere enn gjennomsnittet 0,20 % Høyere gjennomsnittsalder (anslag) 0,15 % Gjennomsnittlig pensjonsalder (andel PA 65 og 60) -0,00 % Lavt AFP-uttak -0,30 % Høy uførhet 1,50 % Samlet effekt 1,55 % Våre analyser viser at fellesskapets bidrag til Levanger utgjør 1,55% av lønn, slik at Levanger totalt sett representere en høy risiko for fellesskapet. Høy uføregrad er den vesentligste faktoren. Levanger har et lavt AFP - uttak i aldersgruppen år. AFP-pensjonen fra 62 til 64 år vil bli utbetalt over drift og utjevnes ikke med andre kommuner, og Levanger har dermed lavere kostnader til AFP ift. gjennomsnittet. Dette kostnadselementet beregnes til å utgjøre om lag 0,4 %. I aldersgruppen 65 til 66 år, er AFP - uttaket høyere enn gjennomsnittet. Kostnadene for denne delen utjevnes i felleskapet. Etter vår vurdering synes Levanger å være en netto mottaker i forhold til fellesskapet side 3 av 18

4 Mulige tiltak for å redusere pensjonskostnadene eller holde disse lave Tiltak Opprettholde lavt uttak av AFP Redusere uførefrekvens Ikke pensjonsgivende lønnstillegg Forventet effekt (individuell effekt) 0,6 mill 2,5 mill 2,6 mill årlig kr innen 10 år Påvirker felleskapspremien Reduserer engangspremie for AFP som utjevnes Reduserer samlet uføregrad i selskapet Marginal effekt på pensjonskostnadsprosenten Lavere gjennomsnittalder 0,3 mill Til glede for fellesskapet Levangers høye uførefrekvens vil ikke gi direkte premiemessige utslag da kostnader ved uførhet utjevnes i dag. I følge noen selskapers kontoføringsmodell kan Levangers uføregrad føre til et høyere beregningsgrunnlag for uførepremie i kontoføringen. Dette vil kunne gi Levanger et større fradrag i et eventuelt renteoverskudd ved negativt uførerisikoresultat for selskapet og et større totalt overskudd ved positivt uførerisikoresultat for selskapet. Disse forhold må avklares nærmere når selskapenes tilpassede produkter foreligger for analyse. Fellesskap eller individuelle løsninger Dersom Levanger etablerer en egen pensjonskasse, vil kommunen kunne få høyere pensjonskostnader på grunn av den høye uførheten. Redusert uførhet gir direkte uttelling i form av reduserte kostnader ved pensjonskasseløsning. Våre analyser viser en effekt av dette på om lag 2,5 mill på årsbasis. Dersom det iverksettes tiltak for å redusere uførheten, er det sentralt å sikre at dagens lave AFPuttak opprettholdes. Figuren nedenfor viser kostnadene for Levanger ved å redusere uførheten med om lag 50 % fra nåværende nivå sammenlignet med å opprettholde det høye nivået. Denne viser at kostnadene ØKER. Dette skyldes at på sikt øker kostnadene for AFP og andel eldre arbeidstakere øker, slik at samlet pensjonskostnader øker med om lag 0,15 % av lønn. Premie i % av pensjonsgrunnlag 16,5 % 16,0 % 15,5 % 15,0 % 14,5 % IR73 uførhet Basis 14,0 % 13,5 % 13,0 % side 4 av 18

5 2. Forutsetninger 2.1. Kommunens pensjonsforpliktelser Type Dekning Ytelser Forsikringsmessig dekket pensjon Ikkeforsikringsmessig dekket ytelse som dekkes ved engangspremie ved pensjonering Alderspensjon for lønn inntil 12 G Uførepensjon for lønn inntil 12 G Barnepensjon Ektefellepensjon Bruttogaranti Avgang etter 85- årsregelen AFP fra 65 til 66 år 66 % av pensjonsgrunnlaget fratrukket antatt folketrygd, der folketrygdens tilleggspensjon er beregnet etter forsikringsbransjen beregningsmodell basert på nye regler fra og grunnpensjon beregnet under forutsetning at medlemmet er gift.. For medlemmer med særaldersgrense ytes 66 % fra særalder til 67 år uten samordning fa folketrygden 100 % alderspensjon, med barnetillegg 15 % av pensjonsgrunnlag For medlemmer ansatt etter : 9 % av pensjonsgrunnlag, For medlemmer ansatt før eller ektefelle født før : 39,6 % av pensjonsgrunnlaget fratrukket ytelser fra folketrygden For mannlige medlemmer ansatt før gjelder spesielle bestemmelser i forhold til samordning av pensjon fra folketrygden ( gullenker ). Samordning av folketrygdens ytelser for å sikre at de ansatte oppnår brutto pensjonsnivå Ansatte som ved pensjonsalder har tjenestetid + alder over 85 år, kan fratre inntil 3 år før ordinær pensjonsalder AFP-ytelser finansieres ved engangspremie ved fylte 65 år. Disse utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget, men dog minst lik AFP ytelser fra 62 til 64 år Over drift AFP fra 62 til 64 år Ytelse tilsvarende folketrygdens tilleggspensjon tillagt grunnpensjon beregnet under forutsetning av at medlemmene er gifte/samboere og tillagt NOK AFP-ytelsene utbetales over drift side 5 av 18

6 2.2. Beregningsforutsetninger Økonomiske og demografiske forutsetninger Følgende økonomiske forutsetninger lagt til grunn for fremskrivingen av pensjonspremier og premiereserver.: Årlig lønnsvekst: 3,5% Årlig økning i G: 3,0% Årlig regulering av pensjoner: 3,0% Turnover: 8,0.% for aldersgruppen 15-49, deretter 2% for arbeidstakere over 50 år Uttakstilbøyelighet for AFP fra 62 år: 30%, alternativt 60% Uførhet Observert uførhet Forutsetningene over avviker fra forutsetningene for NRSP-beregninger for kommunen. Dette skyldes at NRSP-forutsetningene bygger på regelverk fra kommunaldepartementet som krever at lønn og G-veksten i NRSP-sammenheng skal settes lik de siste 10 års gjennomsnitt. Etter vår mening er det mer realistisk å anta at lønns- og G-veksten sees i sammenheng med Norges Bank inflasjonsmål (2,5%) Aktuarielle forutsetninger Premieberegningene er basert på standardiserte forutsetninger om dødelighet og uføreutvikling, samt andre demografiske faktorer. I beregning av premier følgende beregningsgrunnlag benyttet: Grunnlagsrente 3,0% Dødelighet K1963 Uførhet IR73*1,5 alternativt som observert (tilsvarende pensjonskasseløsning) Antagelser ved fremskriving av bestand Ansatte som slutter i kommunen, enten ved ordinær fratredelse, uførhet, førtidspensjon, alderspensjon eller dødsfall erstattes av nye med følgende data: Alder Lønn Deltid Kjønn Pensjonsalder 35 år 90 % av gjennomsnittslønn Som gjennomsnittet i kommunen Andel menn/kvinner opprettholdes Andel med lavere pensjonsalder opprettholdes side 6 av 18

7 3. Kommunens pensjonsbestand 3.1. Kort bestandsbeskrivelse Tabellen nedenfor viser kommunens bestand sammenlignet med Felles Kommunal Pensjonsordning: Kommunen FKP Andel kvinner 77% 76% Deltids % 90% 84% Snittlønn Snittalder Snitt pensjonsalder 66,3 66,2 Uføreandel 16% 12,3% Tabellen nedenfor viser alders- og lønnsfordelingen i kommunen, spesifisert på kjønn for de yrkesaktive medlemmene sammenlignet med kommunegjennomsnittet Menn Kvinner Levanger Snitt Antall Lønn i ,9 192,6 211,3 203,0 Deltid 93,9% 88,5% 89,7% 88,5% Tjenestetid 12,5 9,6 10,3 10,0 Alder 46,7 43,7 44,4 43,7 Tabellene viser at gjennomsnittslønnen er høy i Levanger kommune, tjenestetiden og deltidsbruk er om lag likt for de øvrige kommunene, men gjennomsnittsalderen er noe høyere enn snittet av alle kommuner. Forholdene over tilsier en høyere grunnpremie i % av lønn enn gjennomsnittet blant kommunene. Figurene nedenfor viser aldersfordelingen i kommunen sammenlignet med aldersfordelingen i de kommuner som Griff Pensjon foreløpig har analysert. Av denne fremgår at Levanger har flere ansatte i gruppen år enn gjennomsnittet. Aldersfordeling 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % Snitt Levanger 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % over under side 7 av 18

8 Lønnsfordeling 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % Snitt Levanger 10,0 % 5,0 % 0,0 % < over Figuren over viser tilsvarende fordelingen av lønn i kommunen sammenlignet med gjennomsnittet i de kommuner som Griff pensjon har analysert. Denne viser at kommunen har lavere andel i gruppene 100 til 200, og høyere andel i gruppen over Av de yrkesaktive har 526 personer en pensjonsalder lik 70 år, mens 262 aktive har pensjonsalder 65 år. Dersom alle ansatte med pensjonsalder lik 70 år fratrer med alderspensjon ved 67 år, er gjennomsnittlig pensjonsalder 66,3 år. Dette er relativ likt gjennomsnittet for kommunesektoren. Tabellen nedenfor viser karakteristika av pensjonistene i Levanger kommune: Kvinner Antall Snittalder Snitt utbetalt Menn Antall Snittalder Snitt utbetalt Alderspensjon , , Uførepensjon , , Ektefellepensjon 30 72, , Barnepensjon 1 16, Førtidspensjon 9 65, , Fondsmidler og premier Oversikt over midler pr (kilde KLP) Reserver Premiefond Andel tilleggsavsetninger Andel kursreserve Pensjonsgrunnlag (PGRL) Forfalt premie (2003) NOK 281,2 mill N/A 3,2 mill 2,6 mill 169,9 mill 30,1 mill, eller 17,7% av PGRL side 8 av 18

9 Pensjonsanalyse Levanger kommune 3.3. Uførhet Levanger kommune har en vesentlig høyere uføregrad enn gjennomsnittet, både i privat sektor og i kommunal sektor. Figuren under viser fordelingen av uføre i forhold til gjennomsnittet av kommuner som er analysert av Griff og antatt tariff anvendt av KLP.. Uføregrad 0,600 0,500 0,400 vektet ift uføregrad 0,300 0,200 Levanger Tariff Uvektet gjennomsnitt 0,100 - Alder Med uføregrad menes antall uføre i % av sum aktive og uføre i hvert årskull. Med tariff menes den uførefrekvens kommunen ville ha hatt, dersom observert uføregrad samsvarte med tarifforutsetningene, justert for kjønn i hver alder og for uføregrad. Analysene viser at Levanger kommune har en uføregrad som for arbeidstakere er i snitt om lag % av anslått gjennomsnittet i KLP. Særlig er uførheten høy i aldersgruppen år Førtidspensjon Tabellen nedenfor viser uttaksgraden av annen førtidspensjon (AFP). Dette er avgang som ikke er forsikret, men som finansieres av kommunen løpende over drift for år. Ved fylte 65 år avsettes nødvendig reserve frem til 67 år. Denne avsetning utjevnes med fellesskapet. Alder Antall AFP Antall yrkesaktive Uttaksprosent % % % % % Totalt % (13 av 43) I gjennomsnitt er førtidspensjoneringsgraden 29 %. Dette omfatter bare de som er yrkesaktive (ikke uføre eller førtidspensjonert ved lavere pensjonsalder). Dette er lavere enn observert gjennomsnitt side 9 av 18

10 Figuren nedenfor viser fordeling mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive for medlemmer over 60 år Ikke-aktive Aktive Den samlede yrkesaktiviteten i Levanger kommune er på 42%, i denne perioden mot gjennomsnittlig 25%. Dette skyldes blant annet av uførheten i kommunen er relativ høy side 10 av 18

11 Pensjonsanalyse Levanger kommune 4. Kostnadsdrivere i pensjonsordningen 4.1. Generelt En kommunes pensjonskostnader drives av flere forhold, som kommunen i ulik grad har mulighet til å styre og kontrollere. Faktiske pensjonsytelser Alders- og kjønnsfordeling Pensjonsalder Bruk av førtidspensjon Deltidsbruk Uførefrekvens Andre forhold som vil påvirke kommunens pensjonskostnader er Administrative kostnader Felleskap med andre Avkastning på pensjonsmidlene Overføringsavtalen Kommunen har varierende kontroll over kostnadsdriverne. De faktiske pensjonsytelser er regulert av lover og tariffavtaler. Kommunen har begrenset direkte innflytelse over hva ytelsene faktisk vil bli. Rent teknisk bestemmes pensjonsytelsene av lønn, ansettelsestid og deltidsfaktor. Pensjonsytelsen kan teoretisk styres av kommunen ved for eksempel Bruke virkemidler/kompensasjon til ansette som ikke er pensjonsgivende Redusere bruk av deltid For eksempel vil Levanger kommune oppnå en reduksjon i pensjonskostnadene ved å redusere årlig økning i pensjonsgrunnlaget fra 3,5% til 3,1%. En slik reduksjon vil gi en besparelse på om lag NOK 0,7 mill første år, økende til om lag NOK 2,6 mill etter 10 år ved individuell premie. Ved utjevnet premie vil effekten bli om lag NOK 1,0 mill ved utjevnet premie etter 10 år. Premie i % av pensjonsgrunnlag fra alder 23 til 66 år 10 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % side 11 av 18

12 Kjønnsfordeling har i praksis liten betydning for pensjonskostnadene i en kommune, men alder har en stor innvirking på kostnadene. Dette er også bakgrunnen for kravet i HTA om at pensjonskostnadene (premien) skal utjevnes over store felleskap, slik at kommunen ikke skal motiveres til å redusere sine pensjonskostnader ved å utestenge eldre arbeidstakere. Figuren på forrige side viser premieutviklingen (grunnpremie) i ulike aldere fra 23 til 67 år. Endringen i beregning av folketrygdens tilleggspensjon fra 1992 innebærer at tilleggspensjonen for yngre arbeidstakere blir lavere enn for de arbeidstakere som går av pensjon i dag. Dette betyr at kommunens ansvar for pensjon til nyansatte vil være høyere og dette vil drive pensjonskostnadene opp. Figuren nedenfor viser kommunens tilleggspensjon i % av lønn for ulike aldere, der pensjonsgrunnlaget settes lik alt Pensjon fra kommunen 18 % Lønn Lønn % av pgrl 17 % 16 % 15 % 14 % 13 % 12 % Økningen i pensjonsforpliktelse/kostnader for kommunen er om lag 10%, dvs. en kommune med 7% pensjonskostnader (grunnpremie) i dag, må forvente kostnader på 7,7% i fremtiden alt annet like side 12 av 18

13 4.2. Levanger kommunes resultater Bestandsanalysen i kapitel 3 indikerer at Levanger kommune bør ha tilnærmet lik individuell premie med gjennomsnittet i et utjevningsfellesskap. Tabellen nedenfor viser våre vurderinger av dette. Kostnadsdrivere Faktorer som etter tariffavtalen blir utjevnet Lønnsfordeling Aldersfordeling Pensjonsalder Levanger kommune Ca høyere gjennomsnittslønn Ca. 1 års høyere alder enn gjennomsnitt Lav andel med redusert pensjonsalder Anslått avvik for Levanger + 0,20 % + 0,15 % - 0,20 % AFP uttak fra 65/66 år, 85-årsregelene Noe høyere andel AFP i aldere år + 0,10 % Samlet effekt av tariffavtalen +0,25 % Oversikten over viser at gjennomgående kommer Levanger godt ut av den nye tariffavtalen. For den del av pensjonsavtalene som ikke utjevnes AFP 62/64 -, har Levanger lavere uttak, mens AFP uttaket for aldere 65/66 er høyere. Faktorer som skal belastes individuelt AFP uttak fra 62/64 Lav andel AFP i aldere år + 0,40 % Forsikringsmessig utjevning Uførefrekvens Høy uføregrad + 1,50 % Uføregraden benyttes ikke av KLP i dag for å differensiere det individuelle premienivået. Den beregnede effekten over ville komme til syne dersom Levanger etablerte en egen pensjonskasse, uten forsikringsmessig utjevning. Våre vurderinger er at kommunens individuelle premie er bør være noe høyere enn for hele kommunesektoren. Basert på informasjon fra KLP synes KLP s felleskapspremie (grunnpremie) å være noe høyere enn vår beregnede, hensyntatt administrasjonskostnader og effekt av bruttogaranti. I KLP s beregninger ligger også sikkerhetsmarginer på gjennomsnittlig pensjonsalder mv. Våre sammenligner er delvis basert på de kommuner Griff Pensjon har analysert, og disse kan ha en avvikende sammensetning ift KLP s felleskap. I tillegg kan KLP ha foretatt ytterligere forsterkninger av uføretariffen ift. antagelsene som våre beregninger bygger på. Premieelement Individuell beregning KLP 2005 Grunnpremie ex. 7,5% 8,3% Administrasjonskostnader (anslått) 0,7% 0,7% Bruttogaranti (anslått) 1,0% 1,0% Sum grunnpremie 9,2% 10,0% Tidlig pensjon (AFP 65/66) og 85-års regelen (eng.premie) 0,7% 0,9% side 13 av 18

14 Avsetning til AFP 62/64 over drift 0,2% Ukjent Beregning av individuell premie er basert på AFP-uttaksprosent på 29%.. Administrasjonskostnader og bruttogaranti er basert på tall fra KLP for 2004 Kapittel 5 viser beregning og fremskriving av kommunens individuelle premier. De tre forsikringsselskaper som leverer kommunal pensjonsordning vil fra 2005 operere med forsikringspremier som vist i figuren nedenfor. Nivået på kostnadene vil i hovedsak gjenspeiles av den totale kommunale medlemsmasse i det enkelte selskap. Oppbygging av pensjonskostnadene i hht HTA AFP Lønns- og G-regulering Kostnader betales løpende individuelt av den enkelte kunde Premie beregnes når økning er kjent og Fordeles på fellesskapet (etter reserve) AFP 65 Bruttogaranti 85-årsregel, gullenker, lav uføregrad mv Premie settes på forhånd overskudd/underskudd avregnes og utlignes ved årets avslutning (etter reserveandel) Grunnpremie + sikkerhetsmargin + adm reservekostnad + adm kostnad Premie settes på forhånd og garanteres av forsikringsselskapet evt underskudd dekkes av egenkapital side 14 av 18

15 5. Fremskriving av individuelle premier og bestand 5.1. Hovedalternativ Figuren nedenfor viser utviklingen i Levanger kommunes pensjonspremie, eksklusiv administrasjonskostnader og engangspremier for samordning / bruttogaranti, basert på de forutsetningene som er redegjort for i kapitel 2 1. Utviklingen viser en svak underliggende vekst i grunnpremie fra om lag 7,5 % i 2004 til 7,7 % i Premie i % av pensjonsgrunnlag 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % Førtid- over drift Avløsning Reg.premie pensj Reg.premie aktive Gr.premie 4 % 2 % 0 % Veksten i grunnpremie er lavere enn hva analyser av andre kommuner viser. Dette kan skyldes den relativt høye uføregraden, som gir flere unge ansatte og holder gjennomsnittsalderen stabil. En høyere antagelse om turn-over, alternativ antagelse om vekst i antall ansatte ville ytterligere dempet vekst i grunnpremien. Videre antas at nyansatte er 35 år ved ansettelse, dvs. alle nyansatte antas å ha opptjening av folketrygdytelser etter reglene fra Disse reglene gir lavere ytelser fra folketrygden og dermed en høyere premie, men for Levanger er denne effekten isolert liten. Reguleringspremier for aktive og pensjonister i % av pensjonsgrunnlag er svakt økende, dette skyldes at det forventes en økning i opptjente rettigheter i forhold til lønn, noe som øker reguleringspremien relativ til lønn. For Levanger er økningen fra 2005 til 2015 beregnet fra 6,0% til 6,6% av lønn. Den største variasjonen i årlige kostnader for Levanger er avløsning av løpende førtidspensjoner og årlige AFP pensjoner. Samlet sett antas kostnadene for Levanger svakt økende, fra 14% i dag til om lag 15.5% ved utgangen av perioden. For 2003 utgjorde premien i KLP om lag 17,6%, men av dette var reguleringspremien beregnet til 8% og inkluderer også administrasjonskostnader og engangspremier pga. samordning mv. 1 3,5% lønnsvekst, 3,0% vekst i grunnbeløp, redusert uføregrad lik gjennomsnitt, AFP-uttak 29%, turn-over 8% under 50 år, 2% over 50 år side 15 av 18

16 Bestand Antall # førtid # Sluttet # Døde # Pens # Uføre Pensjonsgrunnlaget øker i perioden fra 2004 til 2015 fra om lag 165 mill til om lag 230 mill i basisalternativet. Figuren over viser utviklingen i bestanden frem til I fremskrivingsforutsetningene antas at en relativ stor andel av de ansatte slutter i perioden fra 2004 til De opptjente rettighetene skal G-reguleres. Premiereserve for de som slutter anslås til å utgjøre om lag 77 % av pensjonsgrunnlaget i Kostnadene for G-reguleringen før anvendelse av eventuelle overskuddsmidler fra finansavkastningen - utgjør dermed om lag 2,3 % av pensjonsgrunnlaget Scenarier En prognose over premiekostnader med tidshorisont over 10 år innebærer en betydelig usikkerhet. Vi har derfor gjennomført scenarieanalyser for å illustrere effektene av endringer i forhold til basisforutsetningene. Disse er 1. Lønnsvekst øker fra 3,5% til 4,0% 2. AFP-uttaket øker til 60% 3. Turn-over settes lik 20% ved 20 år med gradvis reduksjon til 2% ved 50 år 4. Nyansatte er 30 år ved ansettelse. 5. Lønn erstattet med ikke pensjonsgivende kompensasjon (0,4% pr. år) side 16 av 18

17 Premiesammenligning mot basisforutsetningene 120 % 115 % 110 % 105 % 100 % 95 % Basis 4% lønnsvekst 3,1% lønnsvekst Lav turnover Nyansatte 30 år 60% AFP 90 % 85 % 80 % Figuren over viser utviklingen i pensjonspremie under de ulike scenariene. Alle tallstørrelser er beregnet før eventuelle administrasjonskostnader og bruttogaranti. Figuren viser pensjonsutgiftene relativt til basisforutsetning (100%). Figuren nedenfor viser at pensjonspremien kan variere mellom 14 og 19% av pensjonsgrunnlaget. Særlig er effektene av økt AFP-uttak fra 30% til 60% særlig stor. Figuren viser også betydningen av å beholde en variert alderssammensetning. Øker gjennomsnittsalderen, vil premien over tid øke. En relativ lav turn-over gir samme effekt. Dersom deler av lønnsveksten erstattes med ikke-pensjonsgivende kompensasjon, reduseres pensjonsutgiftene. I absolutte kroner er reduksjonen i pensjonsutgifter beregnet til 2,6 mill kroner, dersom 0,4% av pensjonsgrunnlaget erstattes årlig med annen kompensasjon. Premie i % av pensjonsgrunnlag 20,0 % 19,0 % 18,0 % 17,0 % 16,0 % 15,0 % 14,0 % Basis 4% lønnsvekst 3,1% lønnsvekst Lav turnover Nyansatte 30 år 60% AFP 13,0 % 12,0 % 11,0 % 10,0 % side 17 av 18

18 Premie i % av pensjonsgrunnlag 18,0 % 17,0 % 16,0 % 15,0 % 14,0 % Basis Premie uførhet som PK 13,0 % 12,0 % 11,0 % 10,0 % Figuren over viser utviklingen i premieutgifter, dersom kommunen etablerer egen pensjonskasse og premien beregnes ut i fra den observerte uførefrekvensen. Forskjellen i premie utgjør om lag 1,5% av lønn/pensjonsgrunnlaget og illustrerer potensialet i kostnadsøkning dersom kommunen blir belastes med differensiering av premie ift. uførhet. Så lenge kommunen er en del av et større felleskap, vil det være fellesskapet som betaler den av den høye uføregraden side 18 av 18