Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet.

Transkript

1 Byrådssak 167/16 Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2015 GOMI ESARK Hva saken gjelder: Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale med KLP om levering av kollektiv tjenestepensjon også for BKPs medlemmer. Selv om kommunen ikke har andre mulige leverandører, er det nyttig å sammenligne BKPs resultater over tid med KLP, Trondheim kommunale pensjonskasse og Oslo kommunes pensjonsforsikringsselskap, Oslo Pensjonsforsikring AS. I tariffavtaler har kommunene gitt et pensjonsløfte som finansieres ved pensjonspremie og finansavkastning. Kommunene må svare arbeidsgiveravgift av betalt pensjonspremie, mens finansavkastning og egenkapitalinnskudd er fritatt for arbeidsgiveravgift. Pensjon er i hovedsak langsiktig sparing, og størrelsen på avkastningen er derfor viktig. Summen av samlet innbetalt premie og garantert rente, (premiereserven), skal dekke fremtidige pensjonsforpliktelser og administrasjon. Meravkastning gir over tid et bidrag til redusert premie. Forsikringskapitalen er fellesbetegnelsen for premiereserve, premiefond, kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger. Dette er kundemidler som er flyttbare. BKP oppnådde 3,3 % verdijustert avkastning på kundemidlene i Lavt rentenivå gjør det utfordrende å oppnå det langsiktige avkastningsmålet på 5,5 % p.a. i årene framover. Styret i pensjonskassen vurderer det slik at BKP sin risikobærende evne er tilstrekkelig til at midlene kan forvaltes etter vedtatt strategi og at kapitalsituasjonen er betryggende. Vekst i BKPs risikovektede balanse i forhold til totale eiendeler tyder på at sannsynligheten for større svingninger i fremtidig avkastning kan ha økt de siste fem år. Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet. Kommunen har tre pensjonsleverandører: BKP, KLP og Statens Pensjonskasse. Om lag 70 %, ( personer pr ), har pensjonsordning gjennom BKP. De to andre har omtrent 15 % hver. Bykassens regnskap viser at samlede pensjonsmidler økte med vel kr 1,25 mrd. i fjor og utgjorde nær kr 17,7 mrd. ved årsskiftet. Av dette var kr 11,9 mrd. i BKP. Pensjonsforpliktelsene økte med kr 0,68 mrd. og utgjorde nær kr 20,3 mrd. ved årsskiftet. Av dette var kr 13,5 mrd. i BKP. Veksten i samlede pensjonsmidler var vesentlig større enn veksten i samlede forpliktelser. Kommunens samlede pensjonsutgifter ble redusert i fjor. Det er flere årsaker til dette. Regler gitt i rundskriv fra kommunaldepartementet medførte at virkningen av pensjonsforliket på Stortinget fra ble tatt inn i beregningene av pensjonskostnader og forpliktelser i fjor. To vesentlige endringer er at opptjening av pensjonsrettigheter reduseres gjennom levealdersjustering av ytelsene samt at alderspensjoner under utbetaling reguleres 0,75 % poeng lavere enn lønnsveksten. Nye regler for uførepensjon fra 2015 innebærer at pensjonskassen skal betale mindre i fremtidig uførepensjon enn tidligere lagt til grunn. Uførepensjonistene vil på den annen side få mer i pensjon direkte fra folketrygden. I offentlige tjenestepensjoner samordnes utbetalingene med folketrygden. 1

2 Lavere fremtidig utbetaling fra pensjonskassen innebærer derfor at avsetningene reduseres. I tillegg tilsa erfaringer fra at avsetningene til uførhet dessuten var overvurderte. Reduksjonen knyttet til de som var uføre på tidspunktet for omleggingen, utgjorde kr 420 mill. Hoveddelen av de frigjorte avsetningene er satt av til økt sparing for å kunne møte de langsiktige virkningene av det lave rentenivået. Alle endringer i folketrygd og tjenestepensjonsordning er nå innarbeidet i regnskapene for både pensjonsleverandørene og kommunene. Saksutredningen er delt inn i to deler. Den første delen omhandler BKP og sammenligner pensjonskassen med andre pensjonsleverandører og med seg selv. Den andre delen redegjør for noen endringer i rammevilkårene for kommunale tjenestepensjoner og den virkning dette har fått for bykassens regnskap for i fjor samt effekter i årene som kommer. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge 7-1 i BKP sine vedtekter skal bystyret orienteres om pensjonskassens årsregnskap og årsberetning. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse for 2015 til orientering. Dato: 03. mai 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Kristian Kopperud byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for Forsikringsteknisk oppgjør for Bergen kommunale pensjonskassen for

3 Saksutredning: Del 1 Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å spare til pensjon for de ansatte. I offentlige ordninger bidrar den ansatte selv med to prosent av lønnen i pensjonsinnskudd. I offentlig tjenestepensjon må risikoytelsene også omfatte uførepensjon og etterlattepensjon. Arbeidsgiver dekker i tillegg en del ikke-forsikringsbare ytelser som AFP, tidligpensjon og bruttogaranti. Pensjonsvirkning av årlig lønnsregulering og regulering av grunnbeløpet i folketrygden av opptjente og oppsatte rettigheter (reguleringspremie), skal betales når faktisk kostnad for året er fastslått. Sammenligning av nøkkeltall blant leverandører av kommunal tjenestepensjon. Nøkkeltall som viser verdiskapning: Verdijustert avkastning i prosent *) Pensjonsleverandør siste 5 år Bergen kommunale pensjonskasse 3,3 % 6,5 % 5,4 % KLP investeringsvalg fellesordning 4,0 % 6,7 % 5,8 % KLP sykepleierordning 3,9 % 6,9 % 5,7 % Oslo Pensjonsforsikring AS (Oslo kommune) 5,1 % 7,6 % 6,5 % Trondheim kommunale pensjonskasse 4,0 % 5,7 % 4,4 % *) Aritmetisk gjennomsnitt er benyttet i sammenligningen. Bergen kommune har avtale om investeringsvalg for pensjonsmidler i KLPs fellesordning. Forsikringsrelaterte driftskostnader i prosent av gjennomsnittlig kundefond. Pensjonsleverandør siste 5 år Bergen kommunale pensjonskasse 0,2 % 0,2 % 0,2 % KLP Forsikring 0,2 % 0,2 % 0,3 % Oslo Pensjonsforsikring AS 0,3 % 0,2 % 0,3 % Trondheim kommunale pensjonskasse 0,2 % 0,3 % 0,2 % Nøkkeltall som viser soliditet: Kapitaldekning og solvensmargindekning er ulike måltall som viser pensjonsleverandørenes evne til å bære risiko. Måltallene beregnes ut fra regnskapstall. Metodene som brukes, er gitt i forskrifter. Kapitaldekning pr i prosent av risikovektet balanse. Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 12,9 % 13,2 % 13,4 % 13,7 % 14,5 % KLP Forsikring 12,0 % 9,5 % 10,3 % 10,6 % 11,5 % Oslo Pensjonsforsikring AS 14,6 % 15,3 % 16,8 % 16,2 % 16,6 % Trondheim kommunale pensjonskasse 13,9 % 15,7 % 17,1 % 12,3 % 12,6 % Risikovektet balanse pr i prosent av totale eiendeler Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 62 % 56 % 57 % 53 % 48 % KLP Forsikring 51 % 50 % 51 % 50 % 49 % Oslo Pensjonsforsikring AS 57 % 55 % 54 % 58 % 57 % Trondheim kommunale pensjonskasse 51 % 46 % 45 % 39 % 38 % Ulike typer investeringer binder i ulik grad ansvarlig kapital. Kapitalbindingen er høy for risikoutsatte investeringer, som for eksempel aksjer, og null for statsobligasjoner. Risikovektet balanse i prosent av 3

4 totale eiendeler kan derfor være en indikasjon på utsatt de samlede investeringene er for verdiendringer. Høy prosentandel viser tilsvarende høy kapitalbinding og mulighet både for gevinst og tap. Den forrige tabellen viser at BKP har valgt en strategi der kapitalbindingen øker betydelig i perioden og er nå høyest av de pensjonsleverandører som sammenlignes. Dette kan være en indikasjon på økende risiko for større variasjon i fremtidig finansavkastning. Fra et lavt nivå har også Trondheim økt kapitalbindingen og er nå på nivå med KLP. Nøkkeltallet for KLP og Oslo Pensjonsforsikring AS er omtrent uendret. Kapitaldekningskravet faller bort fra , men norske myndigheter skjerper samtidig kravene til soliditet. Ut fra disse reglene reduseres f. eks. solvensmargingen til Oslo Pensjonsforsikring AS fra 323 % pr til 211 % pr Fra og med 2016 er solvensmargin det sentrale nøkkeltallet for vurdering av soliditet. Solvensmargindekning pr i prosent av minstekravet Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 318 % 286 % 292 % 262 % 265 % KLP Forsikring 280 % 228 % 229 % 233 % 244 % Oslo Pensjonsforsikring AS 323 % 294 % 292 % 281 % 279 % Trondheim kommunale pensjonskasse 288 % 296 % 279 % 218 % 233 % Utfyllende nøkkeltall for bufferkapital: Tilleggsavsetninger i prosent av eiendeler i kundeportefølje pr Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 6,1 % 5,0 % 4,8 % 3,5 % KLP Forsikring 4,7 % 4,4 % 3,9 % 4,4 % Oslo Pensjonsforsikring AS 2,9 % 3,0 % 2,9 % 2,6 % Trondheim kommunale pensjonskasse 5,4 % 5,7 % 4,5 % 4,9 % Kursreserver i prosent av eiendeler i kundeporteføljen pr Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 4,7 % 5,5 % 4,0 % 0 KLP Forsikring 5,0 % 5,0 % 3,3 % 3,3 % Oslo Pensjonsforsikring AS 13,0 % 11,3 % 9,4 % 5,5 % Trondheim kommunale pensjonskasse 4,1 % 2,9 % 1,8 % 0,6 % Tilleggsavsetninger er tilbakeholdte overskudd som kan benyttes til å dekke garantert rente på pensjonsmidlene. Tilleggsavsetningene kan imidlertid ikke brukes til å dekke negativ avkastning. Kursreserver er differansen i prosent mellom virkelig verdi og bokført verdi av eiendelene. Tallene betyr at BKP har reserver (6,1 % + 4,7 %) til å dekke den garanterte rente i ca. fire år. Lavt rentenivå medfører redusert kapitalavkastning over tid. Størrelsen på reservene er derfor viktig for å kunne gjennomføre valgt kapitalforvaltningsstrategi. Oslo Pensjonsforsikrings reserver er størst, og avkastingen over fem år er betydelig høyere enn de øvrige tre pensjonsleverandørene. Vurdering av nøkkeltallene a) BKP har plassert økende andel av sine investeringer i eiendeler som binder mye kapital, men har ikke fått tilstrekkelig uttelling for dette i form av økt kapitalavkastning gjennom de siste 5 år. b) BKP er solid og har god evne til å bære risiko. c) BKP har lave driftskostnader. 4

5 Tallstørrelser som ikke sammenlignes med andre pensjonsleverandører. De neste tabellene viser avkastning, aktivafordeling, resultatsammensetning og premieinntekter. Detaljoversikt over BKPs verdijusterte avkastning de fem siste år. Avkastning i prosent p.a Norske aksjer -2,0 % 5,1 % 21,7 % 13,6 % -21,2 % Utenlandske aksjer 15,6 % 20,4 % 29,2 % 8,6 % -11,7 % Omløpsobligasjoner, norske -0,9 % 3,6 % 4,9 % 6,9 % 4,9 % Omløpsobligasjoner, utland -1,0 % 5,4 % 3,2 % *) Anleggsobligasjoner 5,2 % 5,1 % 4,8 % 5,2 % 5,0 % Hedgefond 12,1 % 15,0 % 10,7 % 4,2 % -2,8 % Eiendom 8,0 % 8,5 % 6,2 % 6,3 % 12,0 % *) Avkastning på utenlandske omløpsobligasjoner er rapportert særskilt fra og med år BKPs fordeling av aktiva de siste fem år. Aktivafordeling i % pr Pengemarked 2 % 3 % 3 % 2 % 2 % Utlån og fordringer 0 % 1 % 1 % 1 % 1 % Omløpsobligasjoner 47 % 43 % 42 % 40 % 41 % Anleggsobligasjoner 17 % 21 % 24 % 29 % 28 % Eiendom 9 % 9 % 7 % 8 % 8 % Aksjer 21 % 20 % 20 % 17 % 17 % Hedgefond 4 % 3 % 3 % 3 % 3 % Tabellene viser at pensjonskassen har hatt % av sine aktiva i aksjer. Aksjeavkastning varierer mye fra år til år, men har gitt meravkastning over tid. På grunn av fallet i verdien av norske kroner gav ikkevalutasikrede plasseringer i utenlandske aksjer høy avkastning i fjor. Norske aksjer gav verditap. Andelen omløpsobligasjoner har økt, og rentefallet har i tidligere år bidratt til kursreserver. I fjor førte økte kredittmarginer til at obligasjonsverdiene ble reduserte. Verdireduksjonene var større enn de løpende renteinntektene slik at avkastningen ble negativ. Dette omfatter om lag halvparten av investeringene. Den garanterte rente på pensjonsmidler, (premiereserve og premiefond), var 2,87 % i fjor. Det var bare utenlandske aksjer, eiendom, hedgefond og anleggsobligasjoner som oppnådde høyere avkasting enn dette. Dette viser utfordringen med å skape avkastning når rentenivået er lavt samt verdien av å spre investeringene på flere typer aktiva. Det er markedsrisiko knyttet til alle typer plasseringer. BKPs resultater de siste fem år (mill. kr.) og fordeling av resultatene. Beløp i mill. kr Avkastningsresultat 135,9 448,6 620,3 412,7-186,5 Risikoresultat 433,6 54,9 159,2 37,0 64,7 Administrasjonsresultat 8,1 5,9 6,8 7,1 5,3 Fortjenesteelement for risiko 1,1 Rentegarantipremie 10,0 14,5 12,0 8,3 15,0 Sum 587,5 523,9 799,3 465,1-101,5 Til/fra kursreserve 59,8-220,8-439,2 0 89,0 Resultat til fordeling 647,3 303,2 360,1 465,1-12,5 Til/fra tilleggsavsetninger -184,2-65,0-181,0 0 97,5 Tilført premiereserve/premiefond -445,0-299,3-159,2-449,7-29,7 Resultat av teknisk regnskap 18,1-61,1 19,8 15,4 55,3 Avkastingsresultatet viser virkningene av svingningene i finansmarkedet sammenholdt med den valgte risikoprofil. Selv om aktiva er fordelt noenlunde likt over tid, varierer avkastningen mye fra år til år. 5

6 Det høye risikoresultatet, (kr 433,6 mill.), skyldes i hovedsak frigjorte reserver (lavere sparebehov) som følge av at folketrygden bærer en større andel av ytelsene til uføre- og etterlattepensjon. Lavere uførhet i årene er også innarbeidet i tallgrunnlaget og har bidratt noe til lavere sparebehov. Til sammen ble det frigjort kr 420 mill. i reserver. Anvendelse av resultatet for a) I avsnittet der BKP sammenlignes med andre pensjonsleverandører er det redegjort for de samlede kursreserver, tilleggsavsetninger og betydningen av disse for BKPs evne til å bære risiko. b) Midler som er tilført premiereserven frigjorte uførereserver: Av fjorårets resultat ble premiereserven tilført kr 295 mill. Dette sparebeløpet førte til at garantert rente reduseres med 0,22 % poeng og utgjør 2,65 % p.a. pr Figuren under gir en grafisk framstilling av denne virkningen. Det samlede sparebehovet øker litt fordi det også er garantert rente på restreserve i de år der pensjon utbetales. Den garanterte rente vil bli gradvis redusert i årene som kommer. c) Midler som er tilført premiefond. Av fjorårets resultat ble kr 160 mill. tilført premiefond. Over 93 % av beløpet tilfaller bykassen. Premiefond i BKP for bykassen og øvrige administrasjoner Beløp i mill. kr Premiefond Årets avsetning *) Renter Årets bruk Premiefond *) Av fjorårets avsetning på kr. 160 mill. kom kr. 10 mill. fra ikke- forsikringsbare ytelser. Premiefondet kan bare brukes til finansiering av premie. Det tilføres garantert rente. Bykassens bruk utgjorde kr 100 mill. i fjor. 6

7 BKPs premieinntekter. Pensjonsrettigheter tjenes opp med 1/30 del hvert år. I tillegg skal det betales premie av årets lønnsvekst og regulering av løpende pensjoner. Det er veksten i perioden (datolønnsveksten) hvert år som gir grunnlag for reguleringspremie. På grunn av ulikt lønnsoverheng fra år til år (forskjellen mellom årets gjennomsnittslønn og lønnen pr ), er datolønnsveksten som regel størst i år med hovedtarifforhandlinger og lavere i år med mellomoppgjør. Lavere lønnsvekst vil imidlertid over tid gi lavere datolønnsvekst både i år med hovedoppgjør og år med mellomoppgjør. Sammensetning av BKP premieinntekter fra bykassen og øvrige administrasjoner: Beløp i mill. kr Medlemsinnskudd fra arbeidstakere (2 %) Arbeidsgivers andel Rentegarantipremie Reguleringspremie Sum Tabellen viser at det er endringer i reguleringspremie som i hovedsak forklarer variasjon i BKPs premieinntekter. Øvrige premier vokser noenlunde jevnt med økt lønnsnivå og antall ansatte i kommunen. BKPs egenkapital BKP hadde kr 1,2 mrd. i egenkapital pr Av dette utgjorde innskutt egenkapital kr 0,8 mrd. I løpet av de siste fem år har bykassen skutt inn kr 0,2 mrd. Medlemsregister for bykassens ansatte og utfordringer knyttet til internkontroll. Det har i fjor vært gjort et betydelig arbeid med opprydding i registrene for personer med pensjonsordning i KLP. Arbeidet har medført at KLP i løpet av 2015 har tilbakebetalt kr 75,3 mill. i premie til bykassen. Oppryddingen har medført økt innsikt i arbeidet med registrering og kontroll av data. Arbeidsrutiner er gjennomgått og forbedret. Tariffbestemmelsene knyttet til pensjon er kompliserte, og det er mange feilkilder. Et fokusområde fremover er å gjennomføre tiltak for å sikre at datakvaliteten knyttet til ansatte med pensjonsordning i BKP holder samme standard som tilsvarende datakvalitet for ansatte med pensjonsordning i KLP eller Statens Pensjonskasse. Del 2: Rammevilkår. Bykassens likviditetsmessige utfordring knyttet til pensjon og utvikling i pensjonskostnader. Over tid har det blitt et betydelig avvik mellom bykassens regnskapsførte pensjonskostnader og betalte pensjonspremier til kommunens tre pensjonsleverandører. Differansen kalles premieavvik. Premieavviket utsetter belastning i bykassens driftsregnskap til senere år. Til gjengjeld svekkes likviditeten betydelig slik at kommuner må finansiere deler av premieavviket med lånemidler. Disse er avsatt til finansiering av investeringer. Er det ikke tilstrekkelig med lån som er øremerket investeringer, må kommunene ta opp likviditetslån i tillegg. Årets pensjonskostnader og amortisering av tidligere års premieavvik inngår i kommuners driftsbudsjettog driftsregnskap. Tabellen viser hovedtall for bykassens pensjonskostnader i 2014 og

8 Årets netto pensjonskostnad (beløp i mill. kr) Årets pensjonsopptjening, nåverdi 855,8 900,6 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 772,4 742,1 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -770,9-709,0 Netto pensjonskostnader 857,3 933,7 Årets pensjonspremie til betaling 997, ,1 Administrasjonskostnad -70,3-51,9 Årets premieavvik -70,2-239,5 Arbeidsgiveravgift premieavvik -9,9-33,8 Årets premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift -80,1-273,3 Årets amortisering av tidligere års premieavvik -273,6-234,5 Endring i akkumulert premieavvik -193,5 38,8 Det akkumulerte premieavviket, inklusiv arbeidsgiveravgift, ble redusert i fjor med kr 193,5 mill. og utgjorde nær mill. kr pr for alle pensjonsordningene samlet. I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn ytterligere årlig reduksjon. Det er flere årsaker som sammen har ført til at den negative utviklingen er snudd. For det første er tilførselen til nytt premieavvik blitt redusert. Lavere lønnsvekst medfører lavere pensjonsopptjening for den enkelte. Levealdersjustering og redusert regulering av løpende alderspensjoner er gjennomført ved beregning av pensjonskostnader og premieavvik fra og med Det samme gjelder virkningene av at folketrygden i større grad finansierer uføre- og etterlattepensjon. Alle disse forholdene reduserer pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. I tillegg bidrar bruk av premiefond til lavere premieavvik. Selv om det også er tatt hensyn til økning i forventet levetid, ble netto pensjonskostnader betydelig lavere i fjor enn i For det andre amortiseres stadig høyere årlige beløp av tidligere års premieavvik. Dette reduserer det akkumulerte premieavviket direkte. Tabellen viser også at summen av netto pensjonskostnader, administrasjon og amortisering var om lag kr 20 mill. lavere i 2015 enn i Lavere pensjonsutgifter er også videreført i økonomiplanperioden. I vedtatt økonomiplan er utgiftene kr 50 mill. lavere pr. år enn i forrige økonomiplan. Utvikling i rammeverket ny offentlig tjenestepensjon. Arbeids- og sosialdepartementet la i desember i fjor fram en rapport som viser mulige løsninger for offentlig tjenestepensjon for årene som kommer. Sentralt i modellen er oppbygging av beholdninger som fordeles i pensjon basert på delingstall, i kombinasjon med en betydelig og livsvarig avtalefestet pensjon. I stat, kommune og helseforetakene er pensjonsordningene ulikt regulert, men like fullt på det nærmeste like i innhold. Det må forventes at det vil ta tid å etablere det endelige regelverket for en ny offentlig tjenestepensjon, herunder hvilke grupper som vil omfattes av det eksisterende og hvilke av det nye regelverket. Inntil regelverket er nærmere avklart, er det ikke mulig å si noe om konsekvensene for utvikling i premier, solvenskapitalkrav, administrasjonskostnader eller for bykassens utgifter. Målsettingene for ny tjenestepensjon er: - Sikre gode pensjoner sikre at dagens unge kan opptjene tilstrekkelig pensjon uten å begrenses av dagens aldersgrenser. Forventet levealder øker. Hvis levealderen forsetter å øke, vil levealdersjustering av pensjoner gi yngre arbeidstakere lav pensjon i forhold til lønn. Departementet ønsker bedre vilkår for disse. - Sørge for bedre økonomiske incentiver til ansatte som utsetter pensjonering. (arbeidslinjen) - Gjennomføre tiltak med sikte på økt mobilitet mellom privat og offentlig sektor. - Forenkling og forutsigbarhet. 8