Avtale med KLP for årene om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning

Transkript

1 Byrådssak 1372 /15 Avtale med KLP for årene om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning GOMI ESARK Hva saken gjelder: Ansatte ved åtte av kommunens sykehjem har pensjonsordning gjennom KLPs felles kommunale pensjonsordning. Pr gjaldt dette personer. I tillegg kommer pensjonister samt tidligere arbeidstakere med pensjonsrettighet fra arbeidsforholdet i kommunen. Samlede pensjonsrettigheter pr utgjorde kr mill. og pensjonsmidlene kr mill. (Sykepleiere har egen pensjonsordning og er ikke inkludert i dette tallgrunnlaget.) Kommunen har fra 2011 hatt avtale om investeringsvalg for pensjonsmidlene. Avtalen, som kommer i tillegg til den generelle forsikringsavtalen, innebærer blant annet at større andel av midlene plasseres i aksjer enn i den ordinære forvaltningen av pensjonsmidler i KLP. Avtalen har ført til en merverdi for kommunen på ca. 40 mill. kr. fra år Det anbefales å inngå ny avtale for de kommende fem år i samsvar med vedlagt avtaletekst. Alternativet til å inngå avtale om investeringsvalg er å flytte midlene over til den forvaltning som ellers foretas for den felles kommunale pensjonsordningen i selskapet. Vedtakskompetanse: Kommuneloven 20 og bystyrets vedtak av i sak 294/13. Byrådets vedtakskompetanse fremgår av del og 2.4 i fullmaktene og er nærmere spesifisert i del og Fullmakt til å inngå avtale om særskilt forvaltning av pensjonsmidler er ikke delegert videre. Byråden for finans, eiendom og eierskap innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: Byrådet vedtar å inngå tilleggsavtale med KLP om forvaltning av midler i investeringsportefølje for perioden i samsvar med vedlagt avtaletekst. Dato: 17. november 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Dag Inge Ulstein byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: E- postmelding fra KLP den Spesialavtale Bergen kommune - ny september

2 Innledning: Det er kommunene som gjennom tariffavtaler gir de ansatte et pensjonsløfte. Løftet skal gi økonomisk trygghet når en ansatt fratrer enten på grunn av alder eller uførhet. Det er også ytelser til etterlatte. Ordningen sikrer også opptjente rettigheter for fratrådte. Tidligpensjon er delvis inkludert i tjenestepensjonsordningene. Løftet finansieres ved årlig pensjonspremiebetaling samt avkastning av tidligere innbetalt og opptjent kapital. Desto høyere avkastning som oppnås, desto lavere blir pensjonspremiene over tid. Størrelsen på avkastningen av pensjonsmidlene er derfor viktig for kommunens økonomi. Når premiebehovet beregnes, legges det også inn en forutsatt årlig renteavkastning (grunnlagsrente) i premiene fram til pensjon skal utbetales. Lavere rentenivå innebærer derfor økt pensjonspremie for å få nok midler til å betale pensjon når den skal utbetales i framtiden. I tillegg økes utfordringen fordi det lave rentenivået gjør det vanskelig å oppnå tilfredsstillende avkastning på pensjonsmidlene. Dette kan igjen øke premiebehovet ytterligere. Det lave rentenivået medfører høye pensjonsutgifter for kommunene. Til gjengjeld innebærer lavt rentenivå at det blir det lettere å betjene gjeld. Kontoutskrift for pensjonsordningen viser følgende sammensetning av pensjonsmidlene: Premiereserve mill. Tilleggsavsetninger 73 mill. Premiefond 143 mill. Bufferavsetninger 36 mill. Sum pensjonsmidler pr mill. Tilleggsverdier utover det som fremgår av kontoutskrift: I følge KLPs regnskap for 2014 hadde kommunen betydelige merverdier i den del av obligasjonsporteføljen som skal holdes til forfall. Ut fra KLPs regnskap for 2014 (note 5), kan Bergens andel beregnes til kr 80 mill. Andelen merverdier var større enn i KLPs øvrige forvaltning av kommunale pensjonsmidler. Hadde Bergen kommune ikke hatt avtale om investeringsvalg, kan det beregnes at merverdiene ville vært om lag kr 16 mill. lavere. Merverdiene tilføres saldo på konto over tid. Vi har også spurt KLP om konsekvenser dersom byrådet velger å la være å videreføre avtalen for de kommende fem år og fått følgende svar: «Når det gjelder oververdier i hold til forfallporteføljen er det ingen praksis for å henføre dette til den enkelte kontrakt. Dette har karakter av "solidarisk risikokapital". Vi ser likevel særskilt på dette nå ettersom flytting fra investeringsvalgporteføljen til kollektivporteføljen knapt har forekommet tidligere.» Kort beskrivelse av sammensetningen av midlene på konto: a) Premiereserven er beløp som er avsatt til fremtidige pensjonsutbetalinger og administrasjon. KLP plikter å tilføre premiereserven en garantert rente som for tiden er ca. 2,9 % p.a. b) Tilleggsavsetninger er midler som selskapet kan benytte til å dekke den garanterte rente dersom avkastningen skulle svikte. Midlene kan ikke brukes til å dekke negativ avkastning. c) Premiefond er midler som kommunen kan benytte til premiebetaling. d) Avtale om investeringsvalg krever at det finnes buffersavsetninger for å kunne møte risiko. Bufferavsetningen pr utgjør avtalens avsetning for neste periode. Pr tilsvarte avsetningen 2,8 % av pensjonsforpliktelsene. Hvis avtalen ikke videreføres til perioden , overføres bufferavsetningene til premiefondet og kan da brukes til premiebetaling. 2

3 Innholdet i avtale om investeringsvalg Det er bare kommunene Re og Bergen som har fem års avtale med KLP om investeringsvalg. Øvrige kommuner har avtaler som kan sies opp årlig uten ekstra kostnader. Avtalen for perioden er i all hovedsak en videreføring av avtalen for perioden Lovgivningen åpner for flerårige avtaler, også kalt "særskilt investeringsportefølje», jf. forsikringsvirksomhetsloven 9-18 og kapittel 6 i forskrift til forsikringsloven. Avtale om særskilt investeringsportefølje innebærer at den garanterte rente på midler som er avsatt til å dekke pensjonsforpliktelsene, ikke behøver å være oppfylt hvert eneste år i avtaleperioden. Det er tilstrekkelig at gjennomsnittsavkastningen i perioden oppfyller garantikravet. Dermed kan aksjeandelen økes uten at det går ut over rentegarantipremien. Endringer i aksjeverdier medfører at ikke alle fem års perioder gir økt avkastning ved økt aksjeandel, selv om dette er det vanligste utfallet. Kommunen forplikter seg dessuten til å benytte premiefondet til betale ekstrapremie dersom år med negativ eller svært lav avkastning har medført at bufferavsetninger og tilleggsavsetninger er brukt opp. Dersom en situasjon oppstår der også premiefondet er brukt opp, kan det bli innkalt tilleggspremie. Dersom kommunen velger å si opp avtalen i avtaleperioden, vil det påløpe ekstrakostnader. Basert på regnskapstall pr , kan disse kostnadene utgjøre inntil kr 10 mill. Avbruddsgebyr skal ikke betales dersom oppsigelsen skjer i direkte tilknytning til endringer i avtalen som innføres på selskapets eget initiativ. Rentegarantipremie Rentegarantipremien de neste fem år skal utgjøre 0,35 % p.a. av premiereserven. (Beløpet tilsvarer kr 4,5 mill. ut fra regnskapstall pr ) Dette er 0,25 % høyere enn i inneværende periode og har sammenheng med at rentenivået er lavere i dag enn for fem år siden. Lavt rentenivå og svingende aksjekurser gjør det langt mer krevende å oppnå tilstrekkelig avkastning for neste fem års periode enn i inneværende periode. Verken statsobligasjoner, ordinære bankobligasjoner eller obligasjoner utstedt av kommuner gir nå avkastning på ca. 2,9 % som er den garanterte rente i år i KLP. Langsiktige obligasjoner utstedt av solide, private selskaper, eiendomsinvesteringer og aksjeinvesteringer gir pr. i dag fortsatt forventet avkastning som overstiger den garanterte renten. Men disse investeringene utgjør under halvparten av aktivaene. I tillegg må det tas hensyn til at det er ikke unormalt at aksjeverdier kan endres med % fra det ene året til det andre. Tabellen under viser hvordan pensjonsmidler i ordningen i KLP var investert pr Til sammenligning er også tall for Bergen kommunale pensjonskasses fordeling (BKP) tatt med. BKP KLP Pengemarked 3 % 6 % Utlån og fordringer 1 % 0 % Omløpsobligasjoner 43 % 23 % Anleggsobligasjoner 21 % 35 % Eiendom 9 % 12 % Aksjer 20 % 24 % Hedgefond 3 % 0 % I løpet av første halvår 2015 har KLP økt pengemarkedsplasseringene til om lag 12 %. Andelene i de øvrige aktivaklassene er redusert. Avkastningen pr. første halvår 2015 var 2,5 %. Dette var 0,2 % høyere 3

4 enn i KLPs felles kommunale pensjonsordning. Både renteutviklingen og utviklingen i aksjemarkedet tilsier svak avkastning for tredje kvartal. Resultater fra inneværende avtaleperiode samt år 2010 (i alt 5 år) Byrådet behandlet saken «KLP Forsikring som pensjonsleverandør for en del ansatte i Bergen kommune» i møtet , sak » I punkt 3 ble det vedtatt: 3) Bergen kommune aksepterer tilbud fra KLP Forsikring om å inngå fem- årig forvaltningsavtale for pensjonsmidler i felles kommunal pensjonsordning. Det forutsettes balansert portefølje.» Fra saksfremstillingen siteres det: «Etter en samlet vurdering anbefales det å gå over fra KLP offensiv portefølje til KLP flerårig med fem år investeringsperiode. Forventet årlig verdiøkning for kommunen er ca. kr 3,25 mill. Av dette utgjør spart renterisikopremie kr 2,1 mill., og vel 1 mill. skyldes økt forventet avkastning» Resultatene har vært langt bedre enn det som ble lagt til grunn da byrådet behandlet saken. Sammenligning av avkastningsresultater i prosent p.a. siste 5 år: Bergen kommunes avtale med KLP: Bergen kommunale pensjonskasse: Avkastning fratrukket kostnader siste 5 år: Bergen kommunes avtale med KLP: Bergen kommunale pensjonskasse: KLPs fellesordning uten investeringsvalg: 6,6 % p.a. 6,2 % p.a. 6,3 % p.a. 6,0 % p.a. 5,9 % p.a. Avkastningen de senere år har i stor grad blitt benyttet til å dekke økte avsetninger for å møte en situasjon med lengre gjennomsnittlig forventet levetid for medlemmene. Dette gjelder alle forsikringsavtalene. Først i 2014 gav kommunens avtale med KLP et renteoverskudd som kunne brukes til bufferavsetninger. Overskuddet var ikke tilstrekkelig, så KLP måtte i tillegg overføre egenkapital til bykassens bufferfond. Bufferavsetninger i kr: Renteavkastning i 2014 tilført bufferavsetninger: Egenkapital i KLP tilført bykassens bufferavsetninger: Bufferavsetninger pr Periodens resultat: Økt nettoavkastning for kommunens avtale med KLP har utgjort ca. kr 19 mill. de siste fire år sammenlignet med avkasting for KLP kunder uten investeringsvalg. I tillegg har kommunen spart om lag kr 9 mill. i rentegarantipremie. I tillegg har KLP tilført nesten kr 12 mill. av sin egenkapital for å dekke kommunens bufferavsetninger. Til sammen har kommunen blitt tilført merverdier for vel kr 40 mill. som et resultat av avtalen byrådet vedtok den Utsiktene fremover I motsetning til i 2010 er det ikke mulig å gi et tilfredsstillende anslag for verdien av å videreføre avtalen. Ut fra dagens rentenivå er ikke 0,35 % i rentegarantipremie lenger dyrt. Det må forventes om lag samme premiesats også for forvaltning av de øvrige kommunale pensjonsmidlene i KLP. Lavt rentenivå medfører at det ikke lenger er garantipremie å spare ved å inngå fem års avtale. Som nevnt har høyere aksjeandel ført til netto meravkastning på 0,4 % p.a. de siste fem år. Forventet aksjeavkastning er fortsatt høyere enn renteavkastningen. 4

5 I løpet av 2015 har kommunen ryddet opp i registeret over ansatte med pensjonsordning i KLP. Mange tidligere ansatte har blitt meldt ut med virkning fra den dato de fratrådte sin stilling. Andre har fått korrigert sin stillingsstørrelse m.m. Som følge av endringene har KLP i løpet av året kreditert kommunen for vel kr 40 mill. i premie. (Kreditert premie for sykepleierordningen er ikke inkludert.) Oppryddingen har medført lavere pensjonskostnader (6,4 mill. kr) i år og redusert premieavvik (11,2 mill.kr). Det siste beløpet tilsvarer differansen mellom reduksjon i pensjonsmidler (15,5 mill.kr) og pensjonsforpliktelser (4,3 mill.kr). De siste fem år har den gjennomsnittlige veksten i pensjonsforpliktelsene vært 7,3 % årlig mens pensjonsmidlene har økt med 9,8 %. I tillegg til reduksjon i pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler nå, fører oppryddingen i medlemsregistrene dessuten til at veksten i pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler reduseres i årene som kommer. Anbefaling Det anbefales å inngå avtale om investeringsvalg for perioden ut fra følgende begrunnelse: a) Gode resultater (kr 40 mill.) for perioden sammenlignet med det resultat kommunen hadde oppnådd dersom en hadde hatt ordinære avtaler som kan sies opp hvert år. b) Forvaltning av midler knyttet til investeringsvalg forventes å gi høyere avkastning i fem års perioden enn alternativet uten investeringsvalgsavtale. c) Fare for å miste inntil kr 16 mill. i merverdier i «hold til forfall» porteføljen dersom en ikke inngår avtale om investeringsvalg. d) Rentegarantipremie for investeringsvalg forventes å være på om lag samme nivå som ved ett års avtaler. 5