Offentlig pensjon muligheter i dagens marked"

Transkript

1 Offentlig pensjon muligheter i dagens marked" Pensjonskasseforeningen og Grieg Investor Øistein Medlien, Grieg Investor 20. august

2 Grieg Investor Uavhengig investeringsrådgiver etablert i Vi har 55 oppdragsgivere med NOK 33 mrd under forvaltning. Selskapet er eiet av ansatte, Grieg Gruppen og Grieg Foundation. 17 ansatte. Kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Vi har verdipapirforetakskonsesjon og er underlagt tilsyn og kontroll av Finanstilsynet. 2

3 3

4 Avkastningens betydning for pensjonsnivå og pensjonskostnader Hva om en klarer å oppnå 1%-poeng høyere avkastning over en 20 års periode? Dette vil gi mer enn 20% høyere pensjon.. evt at samme pensjon kan oppnås med mer enn 20% lavere sparing/ kostnader Hva er det som påvirker/bestemmer avkastningen? Aktivafordelingen (aksjer, obligasjoner med mer) Forvalternes dyktighet Kostnader

5 Egen pensjonskasse Påstand: det er fullt mulig gjennom etablering av en egen pensjonskasse å oppnå bedre avkastning enn livselskapene / KLP, og dermed lavere pensjonskostnader, MEN det går ikke av seg selv => det stiller krav til kompetanse og kapital/soliditet 5

6 Pensjonskasse Egen pensjonskasse gir kommunen mulighet til å oppnå lavere pensjonskostnader enn ved alternativt å legge ordningen i et livselskap Muligheten ligger i at kommunen gjennom pensjonskassens styre: selv tar alle beslutninger knyttet til investeringsstrategi avgjør valg av forvaltningsmiljøer som skal forestå kapitalforvaltningen Selv bestemmer fordeling av overskudd, og dermed oppbygging av bufferkapital I tillegg får medlemmene i pensjonsordningen større nærhet til ordningen, og servicenivået overfor medlemmene blir bedre Ansvar for kommunen: Kommunen må skyte inn egenkapital for å finansiere pensjonskassen, dvs. påtar seg egenkapitalrisiko Krever mer administrasjon enn alternativ løsning 6

7 Andre verdier med egen pensjonskasse Livselskap tilbyr utjevning på forsikringsrisiko og AFP-uttak mellom (KLP) Med egen pensjonskasse må kommunen dekke uførepensjon og AFP for egen regning God personalpolitikk vil gi positive økonomiske konsekvenser for kommunen Gode tiltak mot sykefravær; få ansatte tilbake i arbeid vil redusere uførekostnader God seniorpolitikk; beholde ansatte i arbeid vil redusere AFP kostnaden I Livselskap/KLP er man avhengig at alle kommuner bidrar positivt til å beholde ansatte i arbeid (ikke bruker uføre- og AFP-uttak til å redusere årsverk) Dog er det avkastningen som er den store bidragsyteren til kostnadsbesparelser Eksempel: En reduksjon av 30% AFP uttak (KLP) til 20% uttak vil redusere de totale pensjonskostnader med ca 1-2% 1% årlig meravkastning over tid vil redusere de totale pensjonskostnader med ca 20% I 2012 var det ca 5% forskjell mellom den dårligste og beste avkastningen for kommunale kasser Avkastning (verdijustert) i 2012 Kilde: Finanstilsynet 0 5% til 6% 6% til 7% 7% til 8% 8% til 9% 9% til 10% 10% til 11% Antall kommunale pensjonkasser 7

8 Felles pensjonskasse Mini-KLP alle kommuner bidrar likt med et styre Fordeler utjevning av risiko dersom det er ønskelig redusere administrasjonskostnader kompetansedeling Ulemper ikke mulighet til å velge investeringsstrategi ut fra individuelle behov i stressperioder, hva skjer om en av kommunene ikke kan bidra når det er nødvendig Felles administrasjon - flere pensjonskasser går sammen med felles administrasjon Fordeler Muligheter til å velge investeringsstrategi ut fra individuelle behov redusere administrasjonskostnader kompetansedeling mulighet for utjevning av risiko dersom det er ønskelig Ulemper plassering av pensjonskassens kontor/kommunalpolitikk 8

9 Hvorfor stenger livselskapene butikken? Lave renter (og forventninger om lav avkastning?) Lav bufferkapital (vanskelige / uegnede regler) Nye og strengere kapitalkrav (usikkert hvordan dette blir) => Solvens II Folk lever lengre (må reserveres opp) Alt-i-alt relativt stort behov for oppkapitalisering / oppreservering Hvordan løse dette? => hvem skal komme med penga? Banklovkommisjonen foreslår nye produkter (hybrid) Kan ikke se at dette løser problemene Den langsiktige løsningen ligger i å forvalte pensjonsmidlene riktig! 9

10 Dagens regelverk Årlig garantert minsteavkastning Ca 2,9% (Ca 3,5 % i snitt, inkludert private ordninger) Årlig fordeling/disponering av resultatet Avkastning utover rentegarantien Begrensede muligheter til å bygge buffere Sterke begrensninger på mulighetene til å benytte buffere I sum har dette medført at forvaltningen av pensjonsmidler i livselskapene har blitt kortsiktig og medsyklisk, med for lav avkastning som resultat Høye pensjonskostnader for arbeidsgiverne og lavere regulering av pensjonistenes løpende utbetalinger Dette har pågått i en årrekke, og de siste 20 år har det vært stadige forsøk fra bransjen på å få en endring på reglene Det enkleste ville vært mer fleksible regler for å bygge og benytte bufferee Myndigetene har ikke ønsket dette, utfra korsiktige forbukerhensyn samt en tanke om at livselskapenes egenkapital skal stå risikoen knyttet til rentegarantien 10

11 Dagens Næringsliv, Debatt, 19. juni 2012 ¼ oljefond forvaltes dårlig Kjøper på topp og selger på bunn! Solvens II = systemkrise Store og fleksible buffere må til, men for sent? Tidshorisont på år! For lav aksjeandel! Banklovk. løser ikke problemet! 11

12 Hvordan har pensjonsforvaltere plassert kapitalen i dag? Aksjeandel (2012) Fripoliser Livselskaper 3 11 KLP ca 14% Kommunale pensjonskasser 25 Private pensjonskasser 35 Investeringsvalgsporteføljer Statens pensjonsfond innland Statens pensjonsfond utland

13 Aksjer og realøkonomi - realavkastning i aksjer før og etter 1970 R e tu r n ( A M ) % R is k v s. R e t u r n e m b e r e m b e r Return (AM) 14.0% Risk vs. Return December December % 13.5% % 9.5 % 9.0 % DMS A us tra lia Re al Eq u ity TR DMS S o uth A f ric a Re a l Equ ity TR DMS U.S. Re a l Eq uity TR DMS Ja p a n Re a l Eq u ity TR 13.0% 12.5% 12.0% DMS Norway Real Equity TR 8.5 % DMS S w e de n Re a l Equ ity TR 11.5% 8.0 % DMS Ca na d a Re a l Eq u ity TR 11.0% 7.5 % 10.5% DMS Sweden Real Equity TR 7.0 % 6.5 % 6.0 % 5.5 % 5.0 % 4.5 % DMS W o rld Rea l Eq u ity TR DMS U.K. Re a l Eq uity TR DMS Ne th e rla n d s Re al Eq u ity TR DMS S w itz erla n d Re al Eq u ity TR DMS S pain Real Equity TR DMS Ita ly Re a l Eq u ity TR 10.0% 9.5% 9.0% 8.5% 8.0% 7.5% DMS Belgium Real Equity TR DMS Denmark Real Equity TR DMS France Real Equity TR DMS South Africa Real Equity TR DMS Netherlands Real Equity TR DMS U.K. Real Equity TR DMS Spain Real Equity TR DMS Ireland Real Equity TR 4.0 % 3.5 % 3.0 % DMS De nma rk Re a l Eq u ity TR DMS Ire la n d Re a l Eq u ity TR DMS No rw a y Re a l Eq u ity TR DMS Fra n c e Re a l Eq u ity TR 7.0% 6.5% 6.0% DMS U.S. Real Equity TR DMS Australia Real Equity TR DMS Switzerland Real Equity TR DMS Japan Real Equity TR 2.5 % 5.5% DMS World Real Equity TR 2.0 % DMS B e lg ium Re a l Eq u ity TR 5.0% DMS Canada Real Equity TR 1.5 % 4.5% DMS Italy Real Equity TR 1.0 % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % R is k ( S T D ) 4.0% 10.0% 12.0% 14.0% 16.0% 18.0% 20.0% 22.0% 24.0% 26.0% 28.0% 30.0% 32.0% 34.0% 36.0% 38.0% 40.0% 42.0% 44.0% 46.0% 48.0% 50.0% Risk (STD) Hvordan sikre realverdier for en norsk investor 13

14 n d e x V a l u e s ( N O K ) 0, Aksjer. Høy avkastning men store svingninger på kort sikt In d e x L in e G r a p h F r e q u e n c y : M o n t h l y - 55 % 0, , , , , , , , % - 52 % - 39 % 1 0, , %, % O S E H o v e d i n d e k s ( N H H & T O T X & O S E B X ) T i m e S e p

15 100% % 60% 40% 20% 0% 47 Aktivaallokering i UNI Storebrand Lovmessige begrensninger på forvaltningen Max 15 % i sum Aksjer og Eiendom 46 Plasseringsplikt i Oblig. 35 Max 12% Mav 2 Aksjer Mai 1998: max 35% i 41aksjer Januar : max 100% i aksjer Eiendom Utlån Pengemarked Obligasjoner Aksjer Max 20 % i Aksjer 1994 =>? UNI frem tom (bokført), deretter US (markedsverdi)

16 Aktiva allokering Storebrand siden 1984 Aksjer Obligasjoner Anl.obligasjoner Pengemarked Utlån Eiendom Annet 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % ,6 22, ,9 1, , ,6 0, , Brorparten er plassert i rentebærende papirer UNI frem tom (bokført), deretter UNI Storebrand/Storebrand (markedsverdi)

17 Aktiva allokering i pensjonskasser, UK 100 % Aktiva allokering, Britiske pensjonkasser 80 % 60 % 40 % Eiendom Pengemarked Realrente obligasjoner Obligasjoner Internasj. 20 % Obligasjoner UK Aksjer Internasj. Aksjer UK 0 %

18 Aksjeandeler historisk 18

19 Historiske resultater Snitt årlig (geom.) avk Private pensjonskasser 6.8 % 6.5 % Kommunale pensjonskasser 5.6 % Livsforsikringsselskap 5.9 % 5.6 % Meravk private vs liv. 0.9 % 0.9 % 19

20 Evnen til å ta risiko Livselskapene har ikke klart å ha samme bufferkapital som de private pensjonskassene Hvorfor ikke? KLP ca 8 % 20

21 Historiske resultater Snitt årlig avk Private pensjonskasser 6.8 % 6.5 % Kommunale pensjonskasser 5.6 % Livsforsikringsselskap 5.9 % 5.6 % Meravk private vs liv. 0.9 % 0.9 % 1200 milliarder som forvaltes 1%-poeng høyere avkastning produserer 12 milliarder mer i pensjon ÅRLIG! 21

22 Bufferkapital i livselskapene, lengre historikk Bufferkapital i % av forvaltningskapitalen i norske livselskaper 14 % 12 % Ansv.kap > 8% Tilleggsavsetninger Kursreguleringsfond Verdifall ved stresstest med 35 % i aksjer: ca % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 %

23 Bufferkapital konkret privat pensjonskasse 30,0 % Bufferkapital PK 25,0 % 20,0 % Kjernekapitalmargin Tilleggsavsetninger Kursreguleringsfond 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 %

24 Verdifallsrisiko Oversikt historiske verdifall Januar 1985 til Desember % -5% -10% -15% -20% -25% -30% -35% 35%aksjer 50%aksjer 60%aksjer Ideelt sett bør pensjonsinnretningene ha bufferkapital for å kunne tåle denne type verdifall 24

25 Nærmere om fremveksten av dagens reglverk 25

26 Utviklingen av rammebetingelsene (1) Gammel lov før 1988 Overskudd ble samlet opp i selskapene og ble først tilbakeført som bonus når pensjonene ble utbetalt Ikke automatisk flytterett Avkastningen på rentebærende instrumenter var meget høy på 80-tallet gjennomsnittsrenten for alle selskaper varierte fra ca 10% til 14,5%

27 Utviklingen av rammebetingelsene (2) Ny lov fra 1988 Alt oppsamlet overskudd ble tilbakeført til forsikringstakerne Framtidig overskudd skal tilbakeføres på årlig basis Egenkapitalen skulle benyttes som risikokapital for kapitalforvaltningen Innføring av flytterett Den gamle loven ga store muligheter for å bygge opp bufferfond i selskapene. Den nye loven åpnet bare i beskjeden grad for denne type oppbygging av reserver. Når det gjaldt behovet for bufferkapital for å støtte opp om kapitalforvaltningen uttaler Finansdepartementet i Ot. prp en at egenkapitalen skal benyttes til risikokapital for dette formålet.

28 Avkastning og rentenivå siden Storebrand Liv 3 mnd Nibor Garantert avk Gj.sn.avkastning Storebrand = 8,6% Linear»Rentegaranti (Garantert avk) En årsak til at departementet ikke den gang så behov for større bufferkapital var at -5selskapene hadde en meget høy avkastning på 80-tallet. Den varierte mellom 10,5 til 14,5 prosent, mens selskapenes årlige rentegaranti var på 4 prosent.

29 Var norsk rentenivå normalt på 80-tallet? Er det normalt nå?

30 Myndighetene slår spiker på spiker i ytelseskista Ny lov i 1988, fjernet bufferne og la restriksjoner på mulighetene til å bygge nye buffere Redusert rentegaranti (ny opptjening) Gir høyere premier for bedriftene, marginal effekt for pensjonsinnretningen Strenge krav til oppreservering for langt liv på kort tid Tak på tilleggsavsetninger og ikke mulighet for å dekke negativ avkastning gjør det vanskelig å bygge bufferkapital Hvorfor skal ansatte som slutter og får fripolise få andel av T.A.?? Solvens II gir feil forvaltning Regnskapsregler(!): balanseføring av forpliktelsene Norske (opptjente) pensjonsforpliktelser er til enhver tid fullt oppreservert! Hva vil på sikt skje med offentlige ytelsesordninger? 30

31 Produksjon av pensjon! Innbetaling + avkastning Oppspart kapital ved pensjonering HUSK! 1% økt avkastning produserer 12 mrd mer i pensjon ÅRLIG! Ansatt 67 år? 77 år Det er mulig!! Spør de private pensjonskassene

32 Også kommunene kan oppnå fordeler gjennom egne pensjonskasser men det krever.. Forståelse for betydningen av kapitalforvaltning, samt kompetanse på forvaltning Soliditet og evne til å bygge buffere (samt bedre rammebetingelser..) Langsiktighet 32