EVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
Pbl (2008) legitim ramme? Intensjoner Prosesslov med prosesskrav Sektorovergripende og sektornøytral En felles arena for sektorer og interesser: hvor kartlegging og avveining mellom hensyn skal skje Ambisjoner om samordning og helhetsvurderinger Bærekraftig utvikling Utvikling skal skje gjennom plan ikke sporadiske enkeltavgjørelser Politisk styring: planlegging som redskap for folkevalgte forsamlinger (medvirkning) Balansere lokaldemokratiet nasjonalt demokrati og private interesser (fellesskapsinteresser, byrdefordeling, effektivitet) Forene samfunnsplanlegging og arealplanlegging Fleksibilitet, effektivitet, enkel å bruke
1. Generell høy legitimitet Plan- og bygningsloven (2008) har i hovedsak høy legitimitet Vurderes som godt balansert med hensyn til rammer for nøkkelaktører «Ikke loven det er noe feil med, men praksisen i min kommune»
2. URBS og CIVITAS må i større grad forenes URBS = den fysiske byen CIVITAS = bysamfunnet
2. URBS og CIVITAS må i større grad forenes Loven er tuftet på en tung arv fra arealplanleggingen, som fremdeles dominerer Samfunnsplanleggingen er blitt styrket både i loven og i praksis Skjedd lovutvikling for mange samfunnshensyn, som naturmangfold, folkehelse, klima. Mange av disse samfunnshensynene ble nedfelt i pbl (2008), og integreres i kommunenes planlegging Likevel trenger planinstrumentene tilpasses for å sikre enda bedre koblinger mellom arealplanlegging og samfunnsplanlegging arealformålene i arealdelen bør kunne kombineres Sentrumsformål Innføre planbestemmelser som tillater prosesskrav (deltakelse i senere faser av prosjektet)
3. Pbl (2008) reflekterer en strategisk vending: planer er lokaldemokratiets redskap Den strategiske vendingen som loven representerer er styrket i kommuners og fylkeskommuner planlegging Men flere brikker trengs for å styrke folkevalgte organs evne til å ta strategiske grep i planleggingen
3.1 Bro mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel: krav om arealstrategi Kommuneplanenes samfunnsdel bør styrkes som strategisk instrument gjennom å inneholde en steds- eller byutviklingsstrategi hvor viktige prinsipper nedfelles
3.2 Sterkere incentiver til å oppdatere og modernisere kommunenes overordnede styringsverktøy: kommuneplanen Varierer systematisk etter kommunestørrelse Kommuneplanenes samfunnsdelen er blitt styrket - bør styrkes som strategisk instrument Som en overordnet paraply over plan-, strategivirksomhet og økonomiplanen i kommunen Gjennom å bli et kort, enkelt og godt forankret planinstrument Må kommunisere ut til befolkingen Sterkere konsistenskrav i kommunenes planverk
3.3 Behov for redskap for å ta strategiske områdegrep
4. Felles arena Pbl (2008) er langt på vei blitt en felles arena i flernivådemokratiet Flere sektorlover og tidligfaseutredningssystem må kobles på (KVU/KS1, Sykehusbygg, energiloven) De regionale planinstrumentene må styrkes som samordningsmekanisme for at plan skal fungere som felles arena
KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorater Direktorater Direktorater Direktorater Direktorat, sf Regional stat (FM) Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Fylkeskommunen (region) Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. Kommuner
KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorater Direktorater Direktorater Direktorater Direktorat, sf Fellesføringer, instruks mål- og resultatstyring Regional stat Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Samordning Fylkeskommunen (region) Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. Regionale planinstrumenter etter Plan og bygningsloven (rettslig virkning) med byvekstavtaler/utviklingsavtaler Samordning på tvers av kommunegrenser Kommuner
Byvekstavtalene må fungere som gjennomføringsinstrument til den regionale planen sikre samordning og åpenhetskrav STATLIG Byvekstavtaler
5. Behov for større avklaring rundt bestemmelsene om fordelingen av byrder og goder i byutviklingen Loven har behov for å inkludere prinsipper og modeller for å beregne og fordele planskapte verdier Vil skape mer forutsigbare rammer og bedre instrumenter for byrdefordeling mellom det offentlige og private aktører. Behov for avklaring rundt bestemmelser om utbyggingsavtaler i pbl: a) Behov for nærmere avklaring rundt relevanskravet og forholdsmessighetskravet i dagens lovbestemmelser b) Behov for lovendringer for å unngå en lite rettferdig fordeling av byrder som kan stimulere grunneiere til å sitte på gjerdet for å bli gratispassasjer. «Fasttrack»-mulighet som belønner prosjekt som holder seg innenfor rammene av overordnede planer og som bedre sikrer gjennomføring av plan
6. Behov for flere instrumenter for å sikre sosial bærekraftig utvikling Planleggingen etter pbl (2008) skal aktivt motvirke sosial ulikhet i helse og i boforhold - og sikre demokratisk engasjement, for å fremme en mer sosialt bærekraftig utvikling. Kommunene bør forventes å ha en bevisst strategi for hvordan de systematisk skal sikre medvirkning og dermed kanalisering av en større bredde av lokalsamfunnets behov, preferanser og erfaringer inn i sin planlegging Bedre virkemidler for å ta sterkere boligpolitiske grep
7. Behov for et grønt skifte i pbl (2008) Som en nøytral prosesslov, indikerer funnene våre at pbl (2008) ikke i tilstrekkelig grad sikrer klimahensyn og naturmangfoldhensyn i lokale planpraksiser. Hensynet til framtidige generasjoner tilsier at den miljømessige bærekraften må sikres bedre; gjennom at bedre redskap for klimapolitikken og naturmangfold integreres i pbl (2008). Loven sikrer heller ikke et godt nok system for å fange akkumulerte konsekvenser av arealpolitikken for klimagassutslipp, kulturverdier og naturmangfold. Tre komplementære veier: styrke plansporet, øke rettsvernet og innføre uavhengige kontrollorganer i miljøforvaltningen
8. Kompetanse og kapasitet forutsetninger! By og land «fra det å ha planene på plass og det ser fint ut, til at det blir et politisk styringssystem der er det, det er to forskjellige ting» (fylkesmannsembete) «det skorter på kapasitet til å gjøre en jobb. Jeg tror i alle fall administrasjonen ser at planer er et godt styringsverktøy, men det har jo vært sagt mange ganger i møte med oss; «vi har ikke kapasitet til det» (fylkesmannsembete)
Takk for oppmerksomheten! groha@oslomet.no