Håkon Høst 21.09.2011 Hvordan formidles arbeidslivets behov til utdanningsystemet? Den norske pleie- og omsorgssektoren som case
Kompetansestudien Økt kunnskap og erfaringsutveksling om sammenhengen mellom fremtidens kompetansebehov og innholdet i og utformingen av yrkesopplæringen i de nordiske land Beskrive og sammenligne de ulike lands utdanningssystemers metoder for å tilpasse innhold og utforming av yrkesopplæringen etter arbeidslivets behov Gi en oversikt over hvordan landene arbeider med å kartlegge fremtidige behov Eksempler på best practice NMR Åland 29.03.2011 3
Studiens disposisjon Kapitler om hvert av landenes systemer Tematiske kapitler: Vi l en lærlingordning gjøre utdanningssystemet mer responsivt overfor arbeidslivets behov i Sverige? Utfordringene med å tilpasse utdanningssystemet til fremtidens behov. De norske pleie- og omsorgstjenestene som case Hva ser vi når vi sammenligner de ulike nordiske lands systemer? NMR Åland 29.03.2011 4
Om de enkelte landenes systemer En grunnleggende forskjell mellom de nordiske land ligger i hvorvidt de baserer seg på fag og fagopplæring eller ikke Danmark, Norge og til dels Island bygger sine yrkesutdanningssystemer på at skolen utdanner elevene mot bestemte fag i arbeidslivet. Arbeidslivets inntak av lærlinger blir dermed et sentralt parameter for utforming og dimensjonering av yrkesutdanningen Partsammensatte råd vurderer fortløpende behov for nye fag eller endringer i eksisterende fags innhold I Finland og Sverige baserer man seg på bredere yrkesopplæring. Arbeidslivets behov formidles på andre måter enn gjennom fag. NMR Åland 29.03.2011 5
Ny oppmerksomhet rundt kompetanseplanlegging Uavhengig av systemer: ny internasjonalt oppmerksomhet rundt spørsmålet om hva slags kompetanse vi trenger i fremtiden New skills for new jobs-initiativet i EU: Promote better anticipation of future skills needs Develop better matching between skills and labour market needs Bridge the gap between the worlds of education and work Industrialderen i Europa definitivt over; krever det nye former for kompetanseplanlegging? Mange i arbeidsdyktig alder, ikke minst ungdom, utenfor arbeidsmarkedet Vanskelig å få i gang ny vekst NMR Åland 29.03.2011 6
Pleie- og omsorgssektoren som case Velorganiserte yrker på alle nivå Velutbygde utdanningsordninger i 50 år Systematisk bemanningsplanlegging Omfattende arbeid med prognostisering Hvorfor er det likevel så komplisert å utforme velfungerende utdanningsordninger? NMR Åland 29.03.2011 7
Komplekse relasjoner utdanning - arbeidsliv Funksjonalistisk perspektiv: Naturlig tilpasning. Arbeidslivets behov kan avleses Maktperspektiv: Profesjoner og yrkers egeninteresser styrer Multidimensjonalt perspektiv: Ulike aktørers interesser og relasjonene mellom disse avgjørende Industrielt perspektiv: samspill mellom ulike faktorer avgjørende. Enighet om definisjonen av behov Plass i arbeidsdelingen Aksept fra tilgrensende kategorier Attraktive karriereveier nødvendig for rekruttering NMR Åland 29.03.2011 8
Pleiefeltet Utviklingen av velferdsstaten fulgt av en parallell utvikling av velferdsprofesjoner Profesjonsinteressene preger områder i langt større grad enn administrativ organisering Profesjonene klarer ikke dekke behovet for arbeidskraft, men kvier seg for å slippe til andre Rekruttering av ufaglærte for opplæring i arbeidet løsningen NMR Åland 29.03.2011 9
Staten som aktør presset fram nye utdanninger Evang: Ikke mulig å etablere et nasjonalt helsevesen uten flere utdanninger 1963: Hjelpepleierutdanningen etablert mot sykepleiernes vilje Sykepleierne beholdt kontroll med utdanningen og dens innhold NMR Åland 29.03.2011 10
Fra sektor- til utdanningsmyndigheter Sykepleierne på høyskolenivå Hjelpepleierne i videregående skole Ingen forbindelseslinjer Hjelpepleierutdanningen skulle være en del av den grunnleggende ungdomsutdanningen Søkermønsteret forhindret at den ble det NMR Åland 29.03.2011 11
Reform 94: Yrkesutdanningene baseres på fag Attraktive yrkesutdanninger, ikke minst for jenter, må baseres på fag Avleggs å rekruttere voksne kvinner til pleie og omsorg Lærlingordning må til også i pleie og omsorg Løsningen et kompromiss: to utdanninger Ingen stor suksess, selv om den etablerte, skolebaserte hjelpepleierutdanningen klarte seg bedre enn omsorgsfaget NMR Åland 29.03.2011 12
Storsatsing fra staten uten resultater Gjennom Kunnskapsløftet ble det etablert et nytt fag for pleie og omsorg; helsearbeiderfaget Utdannings- og sektormyndighetene har sammen satset millioner på en kampanje for faget Resultatet er foreløpig negativt NMR Åland 29.03.2011 13
Kompetanseløftet 2015 2 av 3 skal være høyskoleutdannede mot i dag 30 prosent Behov for økt kompetanse en begrunnelse Svikt i rekrutteringen til helsearbeiderfaget en annen Sykepleierforbundet krever at kommunene må ansette høyskoleutdannede. Bruker meningsmålinger mot kommunene Kommunene må ansette dem de får; de fleste som ansettes fortsatt ufaglærte NMR Åland 29.03.2011 14
Prognosenes funksjon SSB- framskrivninger mot 2030 Basert i hovedsak på ekstrapolering av utdanningstilbøyelighet I tillegg makroøkonomiske modeller Forskyvninger mellom sektorer ut fra større trender NMR Åland 29.03.2011 15
Prognoser for pleie og omsorgssektoren Økt behov for pleiere ut fra eldrebølgen Økt kvalitet gjennom flere med høyere utdanning Det første premisset er rimelig sikkert, selv om det er mange usikkerhetsfaktorer Det andre premisset er langt fra objektivt, men dels basert på erfaringstall for søkning til utdanningene, dels på politiske avveininger NMR Åland 29.03.2011 16
Idealer og virkelighet Prognoser for fremtidig arbeidskraftbehov: Får gjerne et objektivitetens skjær over seg, men inneholder svært mange premisser som ikke kommer frem Både politisk og interessedrevet Jo lengre frem i tid, dess mer antakelser NMR Åland 29.03.2011 17
Lærdommer Mange faktorer og aktører må med Yrkesinteresser Politiske utdanningsmål Søkernes interesser Brukernes behov NMR Åland 29.03.2011 18
Lærdommer Fagopplæring ingen universalløsning Fag som måte å organisere kvalifikasjonsutviklingen på fungerer innenfor etablerte områder i Norge Innenfor andre områder har det liten kraft. Her er det andre mekanismer som er langt sterkere NMR Åland 29.03.2011 19
www.nifu.no