Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole

Transkript

1 Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober 2010 Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole

2 Det norske systemet Ph.d. Master Bachelor 3-5 Fagskoleutdanning Videregående Ungdomsskole Barne- og mellomtrinn 3-5 refererer seg til høyskoleloven og ikke opplæringsloven

3 Fagskoleutdanning som karrierevei innen helse- og sosialsektoren For hvem? Personer med helsefaglig utdanning fra vgs Lang relevant praksis Arbeidsgivere som ønsker Rekruttering til stillinger i helse- og omsorgssektoren For å beholde arbeidskraft, men med mer spisskompetanse

4 Hvorfor? Synliggjøre fagskoleutdanning i helse og sosialfag som en selvstendig tertiærutdanning Kompetanse som et viktig bidrag for å beholde og rekruttere kompetent personell Yrkesrettet spisskompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet FAGSKOLEN SOM KARRIEREVEI

5 Dagens nasjonale planer: Utarbeidet av helse og sosialdirektoratet Eldreomsorg (november 2002, revidert høsten 2010) Psykisk helsearbeid (november 2002) Rehabilitering (juli 2004) Barsel og barnepleie (juli 2004) Kreftomsorg og lindrende pleie (januar 2005) Veiledning (januar 2005) Helseadministrasjon (oktober 2006) Tverrfaglig miljøarbeid (oktober 2006) Miljøarbeid innen rus (oktober 2006) Spesialrenhold i helsetjenesten (desember 2006) Miljøarbeid for mennesker med funksjonsnedsettelse (oktober 2008) Revideringen av planene vil gi en annen struktur. Ny plan tilpasset og knyttet til Samhandlingsreformen vil bli utarbeidet (oppstart av planarbeidet okt. 2010)

6 Historikk: Fagskoleloven ble vedtatt i 2003 Fylkesutdanningssjefene (skoleeierne) ønsket å opprette et utvalg som bl. annet skulle utarbeide nasjonale planer og samordne en del felles retningslinjer for fagskolene (de tidligere tekniske fagskolene). NUTF (Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler) ble opprettet i 2004 NUTF ble satt sammen av representanter for: Skoleeier Offentlig tilbyder Privat tilbyder Arbeidsgiverorganisasjoner Arbeidstakerorganisasjoner Studenter

7 Forts. Historikk: Etter hvert dukket stadig flere spørsmål opp knyttet til helsefagene i fagskolen, og NUTF og Sosial og helsedirektoratet mente det burde opprettes et eget Nasjonalt utvalg. Fylkesutdanningssjefene i samarbeid med Shdir (som hadde utarbeidet planer for helseutdanninger) tok initiativ til å opprette et slikt nasjonalt utvalg. NUFHS ble opprettet høsten 2006 Skoleeier (FFU) Offentlig tilbyder (RFF) Privat tilbyder (NFF) Arbeidsgiverorganisasjoner (NHO, Spekter, KS, HSH) Arbeidstakerorganisasjoner (Fagforbundet, Delta, Sykepleierforbundet, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund) Studenter Helsedirektoratet

8 NUFHS mandat: NUFHS er en frivillig sammenslutning av sentrale aktører innen helse- og sosialfagene Et organ for samhandling mellom tilbydere av fagskoleutdanning i helse- og sosialfag og arbeidsgiverog arbeidstakerorganisasjoner for å utvikle, beholde og synliggjøre en nasjonal standard for nivå og innhold i fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Den nasjonale standard skal være retningsgivende for søknader til NOKUT om godkjenning av fagskoletilbud. Samtidig skal den gi grunnlag for næringsmessig og lokal tilpasning av opplæringen.

9 Forts. NUFHS mandat: Sikre utvikling, videreutvikling og anbefaling av nasjonale planer for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Være en samarbeidspartner for NOKUT, utdanningsmyndighetene og andre aktuelle fagskolemiljøer. Arbeide for å utvikle et felles nettsted for all fagskoleutdanning. Uttale seg om andre forhold av nasjonal interesse (finansieringsordninger, opptakskriterier, dimensjonering, lokalisering, fremtidig behov for kompetanse oa.)

10 Hva gjør NUFHS? Utarbeider nasjonale anbefalinger for: Opptak Vurdering Dokumentasjon Kontakt med departement og direktorat Kunnskapsdepartementet og utdanningskomiteen Helsedepartementet og Helsedirektoratet Deltar i offentlig opprettede råd og utvalg For eksempel EQF (European qualification framework) og internasjonalisering Revidere og utvikle nasjonale planer Arbeidet startet høsten 2009

11 Hva har NUFHS gjort til nå? Utarbeidet nasjonale opptaksregler Utarbeidet dokumentasjon, fagskolepoeng og kodeverk Utarbeidet retningslinjer for vurdering og eksamen Diverse møter med Helsedirektoratet Møte med Statsråd Thora Aasland Møte med Kunnskapsdep. om blant annet internasjonalisering og EQF Avgitt diverse høringer Jobbet med strategiplan i samarbeid med NUTF Har dialog med NOKUT Arrangert nasjonale konferanser Utarbeidet brosjyre Nettstedene: og Revidert plan for eldreomsorg Utarbeidet generell plan for alle helsefagutdanninger Startet arbeidet med ny plan som skal ivareta utfordringer knyttet til Samhandlingsreformen Jobber med å gi studenter som gjennomfører fagskolen tittel

12 Hva er på plass? Nasjonale opptaksregler Dokumentasjon, fagskolepoeng og kodeverk Retningslinjer for vurdering og eksamen Fagskoleutdanning skal med i EQF Finansiering Brosjyre Nettstedene: og

13 Hvorfor nasjonalt utvalg? At utdanningstilbydere skal tilby en enhetlig nasjonal utdanning innen fagfeltets hovedområder At arbeidsgivere enkelt kan sette seg inn i innholdet i utdanningene uavhengig av hvor arbeidstaker har gjennomført utdanningen At utdanningen holder et bestemt faglig nivå Synliggjøre utdanningsnivået overfor nasjonale myndigheter.

14 KD Sammenheng mellom råd, utvalg og myndigheter. Fagskoleråd NUTF NUFHS RFF Private

15 Fagskoleråd St.meld 44: Etablere et fagskoleråd Etablere et råd på lik linje med SRY (samarbeidsråd for yrkesopplæring) og UHR (Universitet- og høgskolerådet) Konferanse KD tok initiativ til igangsetting Nedsatt arbeidsgruppe som skulle utarbeide mandat og representasjon i rådet Oppstartkonferanse Kick-off

16 Viktige momenter Fagskolen utgjør et sentralt element for tertiærnivået i norsk utdanningssystem. Fagskolen representerer en viktig kobling mellom utdanning og næringsliv. Det påhviler et stort ansvar for fylkeskommunene å ivareta og utvikle denne tertiærutdanningen. Skoleslaget er bransjenes skole. Skoleslaget må gjøres kjent i samfunnet, men ikke minst blant de som har sitt arbeid i fylkeskommunen. Viktig å kjenne og forstå fagskolens egenart og forskjellen fra videregående opplæring Viktig at næringslivets beslutningstakere kjenner og forstår fagskolens egenart og forskjellen fra annen tertiærutdanning

17 Finansiering av helsefagutdanningene Frem til høsten 2009 var ikke fagskoleutdanningene innen helse og sosialfag finansiert av det offentlige. Noen fylkesmenn benyttet rekrutteringsmidler til å gi fagskoleutdanning. Høsten 2009 ble det gitt 37,5 mill til fagskoleutdanning. Disse ble administrert av Helsedirektoratet ble ansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene, men første halvår skulle de tilbyderne som fikk tildeling høsten 2009 også få våren 2010 for at ingen studenter skulle miste finansieringen i løpet av et skoleår. Dette medfører at midler er bundet opp til studenter som allerede er i utdanning. Dette gir tilbud til ca studenter, hvorav ca var nye studenter høsten 2009, og dermed vil disse også fortsette høsten Utdanningen tas over 2 år, som deltidsutdanning. Øvre ramme er satt til 75 mill for 2010 som gis som øremerkede midler knyttet til Kompetanseløftet 2015 gjennom Helsedirektoratet. Det vil kun være mulig å etablere ca. 600 nye studieplasser høsten 2010 innenfor rammen av 75 millioner. Satsen pr student er satt til kr ,-, hvilket ikke dekker kostnadene (ca ). Målet om å gi 6000 fagskoleutdanning i perioden vil derfor ikke nås. UTFORDRING: Det må tildeles nye midler om det skal startes opp ytterligere utdanninger i 2010.

18 Samfunnsutfordringer: Sammenheng mellom lovgivende og bevilgende myndigheter og utøvende virksomheter Overføring av fagskoleutdanning til fylkekommunene Kunnskap om sammenlikning av utdanningstilbud, hva er kvalitet?