Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere
Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft - øst i Agder». Friluftsrådet Sør arbeidet skoleåret 2010/11 med å undersøke: Hvordan fungerer Lærende nettverk i friluft som arbeidsmetode for utvikling og kompetanseheving: På individnivå, - for den enkelte deltaker i nettverket? På organisasjonsnivå, - for den enkelte skole som representeres i nettverket?
Kort oversikt over innholdet i innlegget Skolen som lærende organisasjon Begrepet lærende nettverk Intensjonen med Lærende nettverk i friluft Veileder for Lærende nettverk i friluft Deltakere i Lærende nettverk i friluft - øst i Agder Hvordan nettverkssamlingene øst i Agder gjennomføres Nettverkets «meritter» Undersøkelse av nettverksarbeidet som arbeidsmetode for utvikling og kompetanseheving Gjennomføring av undersøkelsen Suksessfaktorer Konklusjon og avslutning
Skolen som lærende organisasjon I de senere årene har det vært statlig fokus og satsing på organisasjonsutvikling i skolesektoren. I St.mld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring vektlegges betydningen av at skolen utvikler seg som lærende organisasjon. På bakgrunn av denne stortingsmeldingen ble det i 2005 utarbeidet en kompetanseutviklingsstrategi som skulle være et felles grunnlag for det kompetanseløftet som skulle gjennomføres i grunnopplæringen i perioden 2005 2008: Kompetanse for utvikling. Også her ble det lagt vekt på utvikling av skolen som en lærende organisasjon. Skolen som lærende organisasjon skal ikke bare tilegne seg mer kunnskap, men også i større grad nyttiggjøre seg den kunnskapen som allerede finnes, som grunnlag for en bedre opplæring for elevene. Læringsmiljøet og organiseringen av dette må utvikles slik at det best mulig fremmer læring, - både for elever og for personalet som profesjonelt fellesskap. Samarbeid mellom lærere, nettverksbygging og erfaringsutveksling mellom skoler og med lokalt samfunns- og næringsliv og lærerutdanningsinstitusjoner er viktige forutsetninger for skoleutvikling.
Begrepet «lærende nettverk» Nettverk et uttrykk for konstruksjon av nye former for fellesskap gir mulighet for samarbeid og læring Lærende nettverk er et virkemiddel for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling samarbeid i nettverk skal stimulere organisasjoner til å dele og videreutvikle kunnskap og erfaringer skal være lærende i den forstand at det skaper dialog, erfaringsutveksling og refleksjon som grunnlag for endring og utvikling av arbeidspraksis jevnlig samarbeid i nettverk skal føre til organisasjonsutvikling og læring
Intensjonen med Lærende nettverk i friluft Lærende nettverk i friluft ble etablert og satt i gang av Friluftsrådenes Landsforbund (FL) og friluftsrådene i Norge i 2007. Lærende nettverk i friluft er et initiativ for å etablere nettverk som virkemiddel for kompetanseheving og kunnskapsdeling innenfor bruk av friluftsliv som pedagogisk metode for læring i skolen. Lærende nettverk i friluft skal være lærende i den forstand at de skal skape dialog, erfaringsutveksling og refleksjon som grunnlag for endring av egen praksis blant ansatte i skolen. Målet med Lærende nettverk i friluft er gjennom kunnskapsdeling og kompetanseheving å stimulere til at uteaktivitet tas i bruk i undervisningen innenfor de fagområder der det gir faglig og pedagogisk merverdi. (Friluftsrådenes Landsforbund, 2007)
Veileder for Lærende nettverk i friluft Friluftsrådenes Landsforbund har utarbeidet en veileder for lærende nettverk i friluft; en informasjon om hva dette er og hvordan det bør drives (www.friluftsrad.no/3994.veileder-larende-nettverk-i-friluft.html) Nettverk skal føre til kompetanseheving og kunnskapsdeling mellom lærere, på tvers av skoler og kommunegrenser Nettverket anbefales å bestå av skoler, friluftsråd og en ressursgruppe bestående av relevante organisasjoner i kommunen Nettverkssamlinger 2-4 ganger i året Varighet: Minimum 2 år Skoleeier har medansvar for fremdrift og faglig innhold 2 ansatte fra hver skole skal delta i nettverket Skolene må selv finansiere sin deltagelse på nettverksmøtene (reise og arbeidstid) Skolene i nettverkene kan utveksle erfaringer, dele ideer fra idébankene sine, samarbeide om planarbeid
Deltakere i nettverket øst i Agder - Arendal kommune: Roligheden skole Nesheim skole - Risør kommune: Risør barneskole Søndeled skole Kombinert barne- og ungdomsskole med omtrent 70 ansatte og 500 elever i aldersgruppen fra første til tiende trinn Barneskole skole med 15 ansatte og 104 elever i aldersgruppen fra første til fjerde trinn Barneskole med 75 ansatte og 430 elever fra første til syvende klasse er fordelt på 21 klasser En barneskole med 23 ansatte og 105 elever fordelt på syv klasser fra første til syvende trinn - Tvedestrand kommune: Holt skole Barneskole med 35 lærere og 100 elever fordelt på syv klasser fra første til syvende trinn Vestre Sandøya skole Fådelt skole med 1 ansatt og 10 elever i aldersgruppen fra første til fjerde trinn - Åmli kommune: Åmli skule Kombinert barne- og ungdomsskole med 50 ansatte og 247 elever fordelt på 13 klasser fra første til tiende trinn Fylkesmannens utdannings- og familieavdeling Friluftsrådet Sør
Noen av deltakerne i Lærende nettverk - øst i Agder
Hvordan nettverkssamlingene øst i Agder gjennomføres To samlinger pr. semester, fire pr. skoleår Deltakerskolene er vert for samlingene hver sin gang Vertsskolen ordner bevertning (ofte matlaging ute) og viser sitt uteområde eller et vellykket aktivitetsopplegg de bruker ved sin skole Alle skolene bidrar med konkrete aktivitetsopplegg, som ofte vises i praksis under samlingene Egne temasamlinger (heldags- / helaftensopplegg) omtrent en gang pr. skoleår - Hummeren og hummerfisket, besøk ved Risør Akvarium - Astronomi, - besøk ved takobservatoriet ved Universitetet i Agder - Kystkultur og natur, - besøk ved gammel uthavn på Merdø - Geologi, - besøk ved Setesdal Mineralpark
Lærere i fri utfoldelse og fysisk aktivitet lek i regnet er bare morsomt!
Nettverkets «meritter» 2008/09: Skolene i nettverket samarbeidet om å utarbeide lokalt forankrede uteskoleplaner 2009/10: Pilotskoler for Den Naturlige skolesekken 2010/11: Pilotskoler for Kart i skolen
Undersøkelse av nettverksarbeidet som arbeidsmetode for utvikling og kompetanseheving I november 2010 gjennomførte Friluftsrådet Sør en kvalitativ undersøkelse for å finne ut hvordan kvaliteten på nettverksarbeidet var på to nivå; individnivå og organisasjonsnivå. Hvordan fungerer Lærende nettverk i friluft som arbeidsmetode for utvikling og kompetanseheving - på individnivå, - for den enkelte deltaker i nettverket? - på organisasjonsnivå, - for den enkelte skole som representeres i nettverket? Vi så på sammenhengen mellom nettverkssamarbeid og organisasjonslæring, om et nettverkssamarbeid fungerer som et virkemiddel for organisasjonslæring i form av kunnskapsdeling og kompetanseheving gjennom erfaringsdeling og refleksjon. Vi fokuserte på samspill og egenutvikling blant lærerne som deltar i nettverket. Vi så på hvordan overføringen av erfaringer, kunnskap og informasjon overføres fra nettverkssamarbeidet, via skolens representant og tilbake til skolen som organisasjon. Vi håper erfaringene fra Lærende nettverk i friluft Øst i Agder vil komme til nytte - for deltakerskolene og Friluftsrådet Sør i videre utvikling av dette nettverkssamarbeidet - for FL ved etablering av nye nettverk innenfor samme fagområde andre steder - for deltakere i nettverkssamarb. i skolesammenheng generelt, uavhengig av fagområde og beliggenhet
Gjennomføring av undersøkelsen Intervju med hver enkelt lærer som sitter i nettverket Intervju med hver rektor ved skolene som har sendt lærere for å delta i nettverket Spørsmål om - hva som var forventningene i forkant av samarbeidet - hvilken motivasjon skolen/læreren hadde for deltakelsen - hvilken form for nytte skolen/læreren har av samlingene og temaene våre - hvilken måte nettverksdeltakeren har mulighet for å dele det han har med fra samlingene med resten av kollegene ved sin skole - Nyttige erfaringer som er gjort underveis: Fallgruver / suksesskriterier
Suksessfaktorer Forankring i læringsmål er en forutsetning for at arbeidet skal prioriteres og kunne faglig begrunnes Deltakende lærere må være motivert og interessert, altså individuelt avhengig Ledelsen må være involvert og tilrettelegge for ønsket arbeidspraksis (tidsressurser, menneskelige ressurser, økonomiske ressurser, møteplasser etc.) Arbeidsmiljøet og kulturen for samarbeid oppleves som bedret ved deltakende skoler Lærer som får arbeide med fagfelt de er interesserte i opplever mer motivasjon i arbeidshverdagen
Konklusjon Den enkelte lærer uttrykker at han/hun opplever stor nytte av å delta i nettverket, og uttaler at han/hun opplever egen læring og utvikling gjennom samarbeidet. Lærerne opplever hevet kompetanse innenfor uteskoleområdet. Den enkelte skole opplever nytte der ledelsen bevisst legger til rette for videreføringen av arbeidet som skjer i nettverket. (gruppenivå / teamnivå / organisasjonsnivå) Arbeidet må forankres i både ledelsen og skolens mål og visjoner. De skolene som ikke har foretatt grep for å få til dette, har ikke opplevd organisasjonslæring, læringen har enten stoppet på individnivå, eller blitt videreført til teamet som deltakende lærer tilhører.
Avslutning Tilbakemeldingene fra nettverket øst i Agder tilsier at lærende nettverk i friluft er et nyttig verktøy både på individuelt nivå og på organisasjonsnivå - men i vårt tilfelle er alle deltakere og skoler motivert og har selv valgt deltakelsen