Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Møtedato: 20.11.2013 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 18:00 Forfall meldes til politisk sekretariat 33402010, epost: postmottak@notteroy.kommune.no Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 035/13 Spørsmål og informasjon 036/13 Bosetting av flyktninger - Oppfølging av kommunestyrevedtak KS085/13 037/13 Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2014-2017 038/13 Pasientforløp Kols i et hjem til hjem perspektiv - et samhandlingsprosjekt. 039/13 Nøtterøy kommune som vertskommune for TrygghetsNett 040/13 Herstad Senter, sammenslåing med Sidebygningen 041/13 Nøtterøy kulturhus - skjenkebevilling Orienteringer: 1. Smidsrød helsehus digitale forhold v/ Anita Archer Elisabeth Aasland utvalgsleder Side 1 av2
Side 2 av2
Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/31115 Arkiv: FE- Saksbehandler: Mette Fjelldal, Telefon: 33 40 20 16 Sekretariatsseksjonen Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 20.11.2013 035/13 Spørsmål til spørretimen <skriv inn? her>
Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/26887 Arkiv: FE- Saksbehandler: Lise Cathrine Thomassen, Telefon: 33 40 22 01 Sosialtjenesten Bosetting av flyktninger - Oppfølging av kommunestyrevedtak KS085/13 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 20.11.2013 036/13 Formannskapet 27.11.2013 Kommunestyret 18.12.2013 Rådmannens innstilling 1. Denne saken erstatter vedtak i K.sak 85/13. 2. Nøtterøy kommune imøtekommer IMDIS forespørsel om å motta 30 flyktninger i året i perioden 2014 2016, til sammen 90 personer, eksklusiv familiegjenforeninger. 3. Det opprettes 100 % stilling i NAV for å ivareta økt bosetting. Stillingen innarbeides i budsjettet for 2014. 4. Det etableres økt samarbeid med frivillige organisasjoner og trossamfunn. 5. Det utredes i egen sak mulighet for, og konsekvenser av, å innføre fleksibelt barnehageopptak gjennom året for barn med spesielle behov, der barn i flyktningfamilier inngår. 6. For å tilrettelegge for at barn i flyktningfamilier skal få delta på flest mulig arenaer utredes en kostnadsmodell for redusert foreldrebetaling i barnehage og sfo. 7. Behov for boliger ivaretas i boligsosial handlingsplan.
Dokumentoversikt: Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Kommunestyret ber rådmannen klarlegge hva som må tilrettelegges for å imøtekomme henvendelse fra IMDI om å motta 30 flyktninger per år i perioden 2014 2106. Rådmannen ser positivt på at det bes om en ytterligere utredning av mulighetene for å ta i mot det antall flyktninger IMDI anmoder om. Alle landets kommuner er anmodet om å bosette flere, da det nå er 4000 flyktninger som er innvilget oppholdstillatelse, men er uten bostedkommune. Rådmannen mener det er mulig for Nøtterøy kommune å motta økt antall flyktninger under de forutsetninger som fremkommer i saksutredningen. Nøtterøy kommune ønsker å tilrettelegge for et åpent og inkluderende samfunn, hvor alle som flytter hit får ivaretatt sine rettigheter, utøver sine plikter, og opplever Nøtterøy som et godt sted å bo. Mangfold er en styrke ved lokalsamfunnet, både når det gjelder flyktninger, og andre med ulike bakgrunn og historie. Det store flertallet av flyktninger som er innvilget oppholdstillatelse bringer med seg kulturer, holdninger og verdier som tilfører det norske samfunn mangfold, ny kunnskap, tiltrengt arbeidskraft og nye perspektiv. Mange er ressurssterke mennesker, flere har høy utdanning, og er mennesker som vil og kan bidra i samfunnet, både i arbeid og privat. Saksutredningen legger til grunn at Nøtterøy kommune tar i mot 30 flyktninger per år i en treårsperiode, ekskludert familiegjenforeninger. For å kunne ta mot 10 flere flyktninger per år enn tidligere utredet vil følgende tiltak være nødvendig. For å eksemplifisere, er det i saksutredningen beskrevet en tenkt situasjon der de som kommer er 5 enslige voksne, samt en familie med to voksne og 3 barn. Dette bildet gir en indikasjon på muligheter og utfordringer. 1. Bolig: o Det må skaffes til veie ytterligere 5 hybler, samt et ekstra hus med 3 4 soverom, forutsatt en bosetting av 5 enslige og en familie med 5 personer. For å realisere benyttes Husbankens tilskuddsordninger. o Ansvar for anskaffelse av boliger og inngåelse av leiekontrakter legges til eiendomsforvaltningen. o Oppfølging av leiekontrakten legges til NAV. 2. Barn og unge: o Det vurderes å innføre et fleksibelt barnehageopptak slik at barn i flyktningfamilier kan starte i barnehage så fort som mulig etter bosetting o Det vurderes å innføre reduserte satser/fritak for egenbetaling i barnehage og SFO Gslik at flyktningbarn ikke deltar av økonomiske årsaker. o Oppfølging av 3 barn vil ikke få økonomiske konsekvenser i barnehage/skole/sfo/helsestasjon/ppt, men det må påregnes et økt behov for oppfølging. Det kan gjøre det nødvendig å omprioritere ressursinnsatsen innenfor tjenestene. o Ressurser innen barnehage/skole/sfo/helsestasjon/ppt utredes på nytt dersom familiegjenforeninger skulle tilsi det. 3. Norsk og samfunnsopplæring: o Introduksjonsprogrammet krever kjøp av ytterligere 5 plasser på voksenopplæringen for å ivareta rett og plikt til opplæring o Kostnader til grunnskoleopplæring for de over 18 år kan tilkomme, uten at dette er kalkulert. Kostnader til introduksjonsprogrammet er i regneeksempelet 4. Språk- og arbeidstreningsplasser:
o Det er nødvendig å arbeide for at ulike arbeidsplasser i større grad er villig og interessert i å ta i mot elever for arbeidspraksis og ansettelser av innvandrere, gjennom aktivt samarbeid med næringsliv og kommune. 5. Oppfølging koordinering - samarbeid: o Ved å øke antall bosettinger og økt oppfølging i bolig, styrkes NAV med 100% stilling. o NAV vil arbeide for bedre koordinering og samarbeid internt og med eksterne samarbeidsinstanser, slik at oppfølgingsarbeidet vil kunne effektiviseres. o Fortsatt økt fokus på samarbeid med frivillige organisasjoner, personer, trossamfunn, samt likemannsarbeid, vil være en ressurs å bruke i større grad enn det som gjøres i dag. 6. Økonomiske konsekvenser: o Boligfremskaffelse må planlegges og budsjetteres, og Husbankens virkemidler benyttes. Kostander til investeringsbehov må utredes. o Økt integreringstilskudd vil som hovedregel dekke de ekstra utgiftene som vil påløpe ift deltakelse i introduksjonsprogram, samt oppfølging ift bosetting. 1.0 Innledning Oppfølging av kommunestyrevedtak KS085/13: Nøtterøy kommune bosetter 20 flyktninger per år i perioden 2014 2016, totalt 60 personer inklusiv enslige mindreårige i kommende 3 årsperiode. Kommunestyret ber rådmannen klarlegge hva som må tilrettelegges for å imøtekomme henvendelsen fra IMDI om mottak av flere flyktninger. 1.1 Bakgrunn: IMDI anmoder Nøtterøy om å bosette 30 flyktninger inklusiv 3 enslige mindreårige per år i perioden 2014 2016. Dette er 10 mer enn vedtaket som foreligger for perioden 2010 2013, og 10 mer enn rådmannens forslag i sak KS085/13. Uansett vedtak om antall, vil det måtte påregnes familiegjenforening i tillegg. Mottak av 3 mindreårige flyktninger vurderes ikke i denne saken. Bakgrunn for dette er at det avventes en avklaring av finansiering av ordningen. Å bosette 30 flyktninger per år, til sammen 90 i en treårsperiode, er gjennomførbart under forutsetning om at legges til rette praktisk og økonomisk. Det er et økende behov for bosetting av flyktninger fra mottak til kommunene, og samarbeide om bosetting er nedfelt i egen avtale mellom KS og IMDI. Dette er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen, men det er et felles ansvar å hindre at personer med innvilget opphold i Norge ikke blir sittende i mottak. En rask overføring til kommunen vil bidra til at raskere integreringsarbeid, og øke sannsynligheten for en vellykket integrering i samfunnet. Nøtterøy kommune er et flerkulturelt samfunn, litt over 10 % av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Den demografiske utviklingen fremover tilsier at Norge trenger arbeidskraft for å løse fremtidige oppgaver innen arbeids- og næringsliv. Flyktninger som får innvilget oppholdstillatelse er en ressurs som bringer med seg kultur, holdninger og verdier som tilfører det norske samfunn mangfold, ny kunnskap, arbeidskraft og nye perspektiv. Mange er ressurssterke, har høy utdanning, og vil, og kan bidra i samfunnet, både i arbeid og privat. Realiteten er også at noen flyktninger har en historie som må bearbeides. Det er krevende å komme til et nytt land, og å forstå og delta i en helt ny kultur.
Noen er analfabeter, noen har liten eller ingen utdanning. Mange har ulike utfordringer. Det kan være dårlig helse, krigsskader, traumer, noen er analfabeter. For disse er det viktig å legge til rette for en god prosess for integrering og inkludering i samfunnet. For å kunne ta i mot og bosette ytterligere 10 flyktninger i året må det etter rådmannens vurdering iverksettes noen særskilte tiltak. Flere av disse tiltakene vil gi en positiv effekt for alle flyktningene som kommer til Nøtterøy. 2.0 Vurderinger 2.1 Bolig Basert på erfaringer kommer det flest enslige flyktninger, disse utgjør ca 90 %, flest menn. Etter bosetting søker flere familiegjenforening, noe som derfor er komplisert å forutberegne og planlegge for. Det vil alltid hefte usikkerhet ved hvilke typer boliger som må fremskaffes, og hvor mange. Erfaringsmessig er det krevende å få innpass på det private leiemarkedet, og det er nødvendig å tilrettelegge for kommunale boliger. Avtaler på det private markedet blir et supplement. Det foreligger en boligsosial handlingsplan som har tatt hensyn til behovet for boliger basert på ca 20 nye flyktninger i året. Under fremstilles endring i behov dersom antallet økes til 30 per år. Utgangspunkt for beregning er at kommunen tar i mot 5 voksne enslige samt en familie på 2 voksne og 3 barn. Antatt behov for boliger ved bosetting av 20 personer inkludert 3 enslig mindreårige: : Antall personer Størrelse bolig Hybel Leiligheter/ Enebolig 8 personer (enslige) Et soverom, med kjøkken/ bad 5 Hvorav 3 er enslig mindreårige som inkluderes i bofelleskap 5 personer, familie 3 soverom, med kjøkken/ bad 1 4 personer, familie 2 soverom, med kjøkken/ bad 1 3 personer, familie 2 soverom, med kjøkken/ bad 1 Antatt behov boliger ved bosetting av 30 personer inkludert 3 enslig mindreårige: Antall personer Størrelse bolig Hybel Leiligheter/ Enebolig 13 personer (enslige) Et soverom, med kjøkken/ bad 10 Hvorav 3 er enslig mindreårige som inkluderes i bofellesskap 5 personer, familie 3 soverom, med kjøkken/ bad 2 4 personer, familie 2 soverom, med kjøkken/ bad 1 3 personer, familie 2 soverom, med kjøkken/ bad 1 Enhetene bør i første omgang planlegges for å leie, og leiekostnader må ligge på et nivå som gjør at de som leier har en mulighet til å betjene husleien med den inntekten de har gjennom introduksjonsstønaden. Dette er viktig for å håndtere og disponere egen økonomi. På sikt vil det være en fordel med kjøp av egen bolig. Lån fra Husbanken vil være et viktig virkemiddel. Det anbefales som en hovedregel at kommunale boliger anskaffes mtp utleie for en periode f.eks 3-5 år, og at det i denne perioden arbeides aktivt med anskaffelse av egen bolig. Boliger vil da frigjøres til andre. Opptrappingsfrekvensen for nye boliger vil avta når det skjer en naturlig gjennomstrømning i kommunale leieforhold. Rådmannen ønsker ikke at det skjer en opphoping av en homogen gruppe i avgrensede bomiljøer. For å få til et inkluderende samfunn er det viktig med mangfold i bomiljøene i hele
kommunen. Til tross for dette kan det på kort sikt være nødvendig å benytte de boligene som er tilgjengelige, selv om disse ligger i nær tilknyttning til hverandre. Dette anses som et bedre alternativ enn at bosettingen evt tar lenger tid. Det forutsettes at husbankens virkemidler benyttes, og at investeringsbehov og midler til vedlikehold og drift vurderes i arbeidet med budsjett, økonomiplan og handlingsplan. 2.2 Barn og unge Hvor mange barn/unge som vil ankomme er usikkert. Utregningen i eksemplet baserer seg på 3 barn. Bosetting av enslige medfører ofte familiegjenforening etter en tid, erfaringsmessig kan det være barnerike familier. Om barna har utfordringer vil variere, men av erfaring bør kommunen være forberedt på at noen av disse vil ha utfordringer både ift lese/skrivevansker, psykiske og sosiale utfordringer. Med et stipulert antall på 3 barn vil ikke dette i utgangspunktet medføre behov for ressursøkning. Det kan imidlertid gjøre det nødvendig å omprioritereressursinnsatsen innenfor tjenestene. Dersom det kommer flere barn, eller familiegjenforeninger med økt antall barn, må ressurstilgangen vurderes. Det er avgjørende for en god integrering at foreldrene raskest mulig kommer inn i introduksjonsprogram, slik at de ikke blir gående passivt hjemme og vente på opplæring i språk og samfunnsfag. En utfordring for å ikke starte i introduksjonsprogram er at det ikke er tilgjengelig barnehageplass. Med et barnehageopptak i året må mange vente, kanskje opp til et år før de kan starte opp i program. I denne tiden får verken voksne eller barn det nettverk som anses nødvendig for å lære språk, bli kjent med andre, og få kontakt med norsk kultur og samfunn. I tillegg vil dette være en økonomisk utgift i form av sosialhjelp i stedet for introduksjonsstønad. Det er avgjørende for å få til en rask integrering at familiene får opptak i barnehage utenom ordinære opptak, og at de kan starte raskt. Familiene har dårlig økonomi da de lever på introduksjonsstønad. Det bør utredes en mulighet for å få redusert pris både ift barnehage, og SFO. 2.3 Rett og plikt til norsk og samfunnsopplæring Introduksjonsprogrammet innebærer en rett og plikt til deltakelse i norsk- og samfunnsopplæring. Ved et mottak på 10 ekstra flyktninger er det vanskelig å si noe bestemt om hvor mange som vil ha rett og plikt til introduksjonsprogram. Noen vil ha rett til å være hjemme med barn, andre kan være i en helsemessig situasjon som gjør at de ikke kan delta i introduksjonsprogram, noen vil være under 18 år osv. En antakelse kan være at ca halvparten vil være aktuelle for introduksjonsprogram, dvs 5. De som er over 18 år vil ha rett til grunnskole for voksne. Dette kjøpes i dag av Tønsberg voksenopplæring. En grunnskoleplass koster i dag ca 100.000 per elev per år. 2.4 Språktreningsplasser For å fremme rask integrering er det generelt viktig at flyktningene ifm introduksjonsprogrammet får anledning til å være i arbeidslivet, dette for å lære norsk, bli kjent med norsk kultur og norsk arbeidsliv. Samtidig er det ofte på arbeidsplassen det dannes nettverk som fremmer trivsel og integrering. Dette fordrer et arbeidsliv som tar i mot flyktninger på praksisplasser i ordinære virksomheter. Her kreves det informasjon og tilrettelegging/ bistand til arbeidsgivere i både privat og offentlig virksomhet. En åpen utadrettet og aktiv holdning både fra politisk og administrativ side vil kunne være med på fremme at flere samfunnsaktører imøtekommer dette som en positiv mulighet, samtidig som det tas et samfunnsansvar.
2.5 Oppfølging Koordinering Samarbeid For å kunne ta i mot 10 flere flyktninger enn tidligere år må det avsettes mer ressurser til å kunne følge disse opp. Flyktningene som kommer har ulike forutsetninger, og trenger ulik form for oppfølging. Flyktninger som kommer er en ressurs som bringer med seg kultur, holdninger og verdier som tilfører det norske samfunn mangfold, ny kunnskap, arbeidskraft og nye perspektiv. Mange er ressurssterke og både ønsker og kan, bidra i samfunnet. Noen har opplevd hendelser som har satt varige spor, både psykisk og fysisk. I en slik situasjon er det krevende å komme til et nytt land, forstå og delta i en ny kultur, forstå andre spilleregler og forventinger og lære et nytt språk. Mottak og oppfølging er en langsiktig jobb, hvor det også kreves spesiell kompetanse ift andre kulturer, kommunikasjon og spesifikt lovverk. Noen nyankomne flyktninger kan ha urealistiske forventninger til samfunnet de kommer til, eks når det gjelder bolig, tilgjengelighet til ansatte, økonomiske ytelser og ønske om bistand. Språkproblemer kan gjøre kommunikasjonen tidkrevende, og kan skape misforståelser. Ulikhet i kultur og manglende kunnskap om hverandres ulike regler for samhandling kan skape situasjoner som kan være utfordrende og som krever ekstra oppfølging. Samtidig er det et overordnet mål at alle skal klare mest mulig selv, slik at de opplever selvstendighet og mestring. Det er i dag ikke avsatt ressurser til å følge opp flyktningene i hjemmet, utenom praktisk hjelp og veiledning i bosettingsfasen, og generell veiledning underveis når det oppstår situasjoner. Meningen er at de selv skal øve seg i å stå mest mulig på egne ben, og få den oppfølgingen som er nødvendig gjennom introduksjonsordningen og generell veiledning. En tettere oppfølging av enkelte kan vise seg å være nødvendig. Andre vil kunne bli raskere selvhjulpne ved en noe tettere oppfølging i en periode. Det skjer i dag fruktbart og spennende samarbeid med flere frivillige organisasjoner og trossamfunn, hvor inkludering av flyktninger er fokusert. Nøtterøy kommune samarbeider med Røde kors om «flyktningguide», Sanitetsforeningen er aktiv samarbeidspart bl.a. gjennom Sesam, svømmegrupper osv, samt at det benyttes tilbud om deltakelse i begivenheter i regi av andre frivillige organisasjoner. NAV har også iverksatt ulike prosjekter ift fattigdom, bl.a et eget prosjekt sammen med IMDI spesielt rettet mot hjemmeværende innvandrerkvinner. For å lykkes med vellykket integrering av flyktninger generelt kreves det et godt samarbeid mellom de ulike etater i kommunen: nav, rus og psykiatritjenesten, hjemmetjenesten, boligkontor, eiendomsforvaltning, skole, barnehage, SFO, kultur og fritidskontoret, helsetjenester, frivillighetssentralen m.fl. Utfordringer må løses på tvers av sektorgrenser, og løses med samarbeid, nytenking og kreativitet. Videre må det tas initiativ til, og etableres et tettere, mer forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner, personer, trossamfunn, og ikke minst å bruke flyktningene selv som ressurser ift nyankomne flyktninger og hverandre. 2.6 Økonomiske konsekvenser De økonomiske konsekvenser lar seg ikke beregne eksakt, ut fra ovennevnte faktorer, da integreringstilskuddet vil variere ut fra faktisk mottatt flyktninger, deres alder, familiestatus, osv, og når på året de ankommer kommunen etc. TILSKUDD (2013 satser)
Integreringstilskuddet fordeler seg slik: Type tilskudd/år Sats År 1 År 2 166.800 År 3 135.000 År 4 80.000 År 5 70.000 skoletilskudd 11.400 165.000 (voksen) 145.000 (barn) 215.000 (enslig voksen) 156.500 (enslig mindreårig) barnehagetilskudd 22.900 (engangstilskudd) eldretilskudd 147.600 (engangstilskudd) Til opplæring i norsk og samfunnskunnskap gis det eget tilskudd i 3 år (5 år for de som kom før 2010): Tilskuddsår Lav sats Høy sats År 1 12.100 31.400 År 2 20.600 53.800 År 3 12.300 39.900 År 4 År 5 (2009) 3.500 9.400 Dersom en med all usikkerhet som er heftet til en slik kalkulering, likevel beregner at de 10 ekstra fordeler seg slik: 5 enslige voksne, samt et par med 3 barn, vil tilskudd for disse utgjøre ca 2.128.500 i 2014: 2014 2015 5 enslige sats 215.000 år 1 1.075.000 2 voksne sats 165.000 år 1 330.000 1 668 000 3 barn sats 145.000 år 1 435.000 Barnehagetilskudd engangssum 3 68.700 barn Tilskudd til norsk og 219.800 376 600 samfunnsopplæring 7 personer år Stipulert tilskudd 10 personer 2.128.500 2 044 600 UTGIFTER: Introduksjonsstønaden utgjør i snitt 176.500 (2014-tall) per person. Et stipulert tall vil derfor være at ved et mottak på 10 ekstra vil sannsynlig introduksjonsstønad til 5 personer være 882.500 per år. Familien på to voksne og tre barn vil motta sosialhjelp til livsopphold og husleie. Etter gjeldende satser (husleie og strøm utgjør kr 9000,- + 1500,-) vil dette utgjøre kr 25.400,- per måned eller kr 304.800,- per år. Disse tallene er usikre da disse personene vil bosettes utover kalenderåret. Summen kan derfor med stor sannsynlighet nedjusteres til en årseffekt tilsvarende i 6 måneder. Dette fremgår i tabellen lenger ned. Økt mottak og oppfølging krever mer stillingsressurser, spesielt til bo-oppfølging. Det er også ønskelig å øke innsatsen for å komme i en mer offensiv posisjon til å initiere et tettere samarbeid innad i kommunen, ift eksterne samarbeidsetater og frivillige organisasjoner, for bedre koordinering og utnytting av de totale ressursene. En sterkere satsning på et større fagmiljø vil gi flere positive effekter og økt innsats og fokus på integrering og inkludering. Det foreslås derfor å øke stillingsressurs på NAV med 100 %, ca 600.000. NAV leder vil iverksette tiltak for å minske sårbarheten ift evt fravær.
Kostnader til voksenopplæring vil øke. Det betales per capita ut fra nivå på norskkunnskaper og den enkeltes deltagelse. Det er vanskelig å bergene kostnadene da budsjetteringen er gjensidig avhengig av hvor mye de andre kommunene i 6 kommunesamarbeidet (om voksenopplæring) bruker plassene. En forenklet oversikt kan antyde en gjennomsnittlig pris for kjøp av plasser til ca 160 000,- per år. For 5 deltakere vil denne utgiften da utgjøre 800.000. Summen kan med stor sannsynlighet nedjusteres til en årseffekt (6 av 12 måneder) på kr kr 400.000,-. Oversikt tilskudd / kostnader 2014 og 2015 Beskrivelse 2014 2015 Tilskudd 2 128 500 2 044 600 Introduksjonstønad 5 personer (882 500x6/12) 441 250 882 500 Stønad til livsopphold familie (304 800 x6/12) 152 400 304 800 Norskopplæring (800 000x6/12) 400 000 800 000 Ny stilling, 100% 600 000 600 000 Sum kostnader 1 593 650 2 587 300 Netto 534 850-542 700 Differansen mellom inntekter og utgifter er konstruert som følge av de mange usikre faktorene i regnestykket. Den gir kun en antydning av hva de økonomiske konsekvensene kan bli hvis det tas i mot 10 ekstra flyktninger. Effekten for 2014 viser en positiv differanse mellom tilskudd og utgifter på kr 534 850,-. Effekten for 2015, hvor man må regne med full årseffekt, viser en negativ differeanse mellom tilskudd og kostnader på kr 542 700,-. Kapasitet til oppfølging innenfor barnehage, skole og helsetjenestene må vurderes og prioriteres ut fra hvilket behov de som kommer har. 3.0 Oppsummering - Hva må til for å ta imot 10 ekstra flyktninger per år? Utgangspunkt: 5 voksne enslige, samt en familie på 2 voksne og 3 barn. Bolig: o Det må skaffes til veie ytterligere 5 hybler, samt et ekstra hus med 3 4 soverom, forutsatt en bosetting av 5 enslige og en familie med 5 personer. For å realisere dette benyttes Husbankens tilskuddsordninger. o Ansvar for anskaffelse av boliger og inngåelse av leiekontrakter legges til eiendomsforvaltningen. o Oppfølging av leiekontrakten legges til NAV. Barn og unge: o Det vurderes å innføre et fleksibelt barnehageopptak slik at barn i flyktningefamilier kan starte i barnehage så fort som mulig etter bosetting o Det vurderes å innføre reduserte satser/fritak for egenbetaling i barnehage og SFO slik at flyktningbarn ikke deltar av økonomiske årsaker. o Oppfølging av 3 barn vil ikke få økonomiske konsekvenser i barnehage/skole/sfo/helsestasjon/ppt, men det må påregnes et økt behov for oppfølging. o Ressurser innen barnehage/skole/sfo/helsestasjon utredes på nytt dersom familiegjenforeninger skulle tilsi det. Norsk og samfunnsopplæring: o Introduksjonsprogrammet krever kjøp av ytterligere 5 plasser på voksenopplæringen for å ivareta rett og plikt til opplæring o Kostnader til grunnskoleopplæring for de over 18 år kan tilkomme, uten at dette er kalkulert. Kostnader til introduksjonsprogrammet er i regneeksempelet
Språk- og arbeidstreningsplasser: o Det er nødvendig å arbeide for at ulike arbeidsplasser i større grad er villig og interessert i å ta i mot elever for arbeidspraksis og ansettelser av innvandrere, gjennom aktivt samarbeid med næringsliv og kommune. Oppfølging koordinering - samarbeid: o Ved å øke antall bosettinger og økt oppfølging i bolig, styrkes NAV med 100% stilling. o NAV vil arbeide for bedre koordinering av samarbeid internt og med eksterne samarbeidsinstanser, slik at oppfølgingsarbeidet vil kunne effektiviseres. o Fortsatt økt fokus på samarbeid med frivillige organisasjoner, personer, trossamfunn, samt likemannsarbeid, vil være en ressurs å bruke i større grad enn det som gjøres i dag. Økonomiske konsekvenser: o Boligfremskaffelse må planlegges og budsjetteres, og Husbankens virkemidler benyttes. Kostander til investeringsbehov må utredes. o Økt integreringstilskudd vil som hovedregel dekke de ekstra utgiftene som vil påløpe. 4.0 Konklusjon. Etter en totalvurdering og administrasjonens utredning, med forutsetninger, mener rådmannen at Nøtterøy kommune bør imøtekomme IMDIS forespørsel om å motta 30 flyktninger i året i perioden 2014 2016, til sammen 90 personer. For å legge til rette for den økte bosettingen, samt å bedre kommunens integrering og inkluderingsarbeid, opprettes det en 100 prosent stilling i NAV finansiert med økt integreringstilskudd. Videre etableres det økt samarbeid med frivillige organisasjoner og trossamfunn. Rådmannen anser at behovet for nye boliger ivaretas gjennom kommunens boligsosiale handlingsplan. Rådmannen anser det også som hensiktsmessig å utrede fleksibelt barnehageopptak gjennom året for barn med spesielle behov, blant annet for barn i flyktningfamilier. Videre anbefales det å utrede en modell for redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO for flyktningfamilier. Det fremmes egne politiske saker om disse tiltakene.
Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/30856 Arkiv: FE-150 Saksbehandler: Alf Andreassen, Telefon: 33 40 21 57 Økonomiseksjonen Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2014-2017 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 20.11.2013 037/13 Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk 20.11.2013 195/13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.11.2013 044/13 Fast bygge- og vedlikeholdskomite 26.11.2013 Formannskap - administrasjonsutvalget 27.11.2013 Formannskapet 27.11.2013 Kommunestyret 11.12.2013 Rådmannens innstilling 1. Forslag til økonomiplan og 2014 2017, handlingsplan og årsbudsjett 2014 for Nøtterøy kommune vedtas. Netto driftsrammer fastsettes i henhold til budsjettheftets pkt. 6.1 for: Frie inntekter Netto finansutgifter Andre utgifter og inntekter Fellestjenester Oppvekst- og kultursektoren Helse- og sosialsektoren Teknisk sektor Kirkelig fellesråd 2. Forslag til investeringsrammer for 2014 2017 for: Fellestjenester Kirkelig Fellesråd Oppvekst- og kultursektor Helse- og sosialsekktor Teknisk sektor godkjennes, jfr. budsjettheftets pkt 6.2 og 6.3 3. Skatt på inntekt og formue/skattøret fastsettes etter høyeste sats 4. Det tas i 2014 opp lån til finansiering av investeringer slik det fremgår av budsjettheftets pkt. 6.2. Nedbetalingstid skal være i henhold til vektet avdragstid for investeringene spesifisert i budsjettheftets pkt 6.2. 5. Gebyrregulativ med endrede gebyrsatser for teknisk sektor for 2014 vedtas, jfr. vedlegg. 6. Endringer i egenbetalinger vedtas, jfr. oversikten i budsjettheftets pkt. 7. 7. Endringer i årsverk som fremkommer i budsjettheftets pkt. 5 vedtas 8. Rådmannen gis for 2014 fullmakt til å inngå leasingavtaler eller lån fra fond til anskaffelse av driftsmidler innenfor en ramme på 3 mill. kr, jfr. k. sak 7/03.
Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Budsjett og økonomiplan 2014-2017 - Rådmannens forslag.d.pdf 2. Gebyrregulativ 2014.pdf 3. Budsjettforslag 2014 - Detaljert alle sektorer.pdf Kortversjon Drifts- og investeringsrammer for økonomiplan 2014 2017, handlingsplan og årsbudsjett 2014 legges frem til behandling. Innledning Rådmannen legger fram forslag til økonomiplan 2014 2017, handlingsplan og årsbudsjett 2014. Etter at hovedutvalgene har behandlet saken 20. november skal formannskapet i sitt møte den 27. november behandle rådmannens forslag og hovedutvalgenes innspill og avgi innstilling til kommunestyret, som vedtar budsjett og økonomiplan. Formannskapets innstilling legges ut til alminnelig ettersyn i 14 dager før kommunestyrets behandling. Faktagrunnlag Økonomiplanen omtales i kommunelovens 44 og årsbudsjettet i 45-47. 44 fastslår at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan for de fire neste budsjettårene. Den skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden på en oversiktelig måte. 45 slår fast at kommunestyret innen årets utgang skal vedta budsjettet for det kommende kalenderår etter innstilling fra formannskapet og at innstillingen skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før behandlingen i kommunestyret. I 46 settes det krav til budsjettets innhold og det fremgår at budsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse. Videre skal budsjettet omfatte hele kommunens virksomhet, være realistisk og oversiktelig og inndelt i en drifts- og investeringsdel. Driftsresultatet skal minimum være tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger og det kan avsettes midler til senere budsjettår. 47 fastslår at kommunestyrets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning fra de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal rådmannen underrette kommunestyret som må foreta de nødvendige endringene. I kommuneplanen inngår en samfunnsdel og handlingsdel som angir hvordan planen følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig og knyttes opp mot økonomiplan og budsjett. Forslag til handlingsplan skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Rådmannen orienterte om økonomiplan, handlingsplan og årsbudsjett (drift og investeringer) i åpent møte 4. november og saken ble lagt ut på kommunens hjemmeside 5. november 2013. Det er også gjennomført en åpen budsjetthøring 11. november.
Vurderinger Forutsetningene som er lagt til grunn for rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan fremkommer i det vedlagte budsjettheftet. Det er fokusert på endringer i driften i forhold til 2013- budsjettet, og budsjettet er pr. sektor satt opp slik: Utvikling i utgifter og inntekter Endringer i basisbudsjett med kommentarer Driftsforbedrende tiltak med kommentarer Nye driftstiltak med kommentarer Handlingsplan Driftsendringer for 2014 i henhold til k.sak 80/13 er innarbeidet i budsjettforslaget. Detaljert tallbudsjett for den enkelte virksomhet på hovedpostnivå og forslag til gebyrregulativer for teknisk sektor følger som vedlegg til saken. Oversikt over sektorenes investeringer fremkommer i heftets pkt. 6.2. Endringer i årsverk fremkommer i pkt. 5 og 5.1 i budsjettheftet. Oversikten viser en netto økning på 2,55 årsverk eksklusiv overføring årsverk fra Tjøme kommune i 2014 tilknyttet sammenslåing av barnevern og helsestasjon. Den 10. november la regjeringen fram sitt forslag til justert statsbudsjett. Dette forslaget innebærer en redusert overføring til kommunene på til sammen 576 mill. kr for 2014. For Nøtterøy kommune betyr dette følgende endringer i de frie inntektene: Økning i frie inntekter Økning i frie inntekter som følge av endret deflator fra 3,0 til 3,1 1 053 000 Likeverdig behandling ikke-kommunale barnehager fra 96 til 98 % 279 000 Redusert egenandel for personer på dobbeltrom i institusjon 66 000 Styrket tilsyn med barn i fosterhjem 61 000 Sum økninger 1 459 000 Reduksjon i frie inntekter Reversering reduksjon/nominell videreføring makspris barnehager 660 000 Reversering opptrapping mot to barnehageopptak 976 000 Avvikle kulturskoletimen 303 000 Avvikle frukt og grønt ungdomsskolene 457 000 Midler til kommunalt rusarbeid konverteres til øremerkede midler 1 265 000 Sum reduksjoner 3 661 000 Netto reduksjon i frie inntekter for Nøtterøy kommune 2 202 000 Basert på nytt forslag til statsbudsjett foreslås følgende endringer i opprinnelig budsjettforslag: Økt overføring til private barnehager fra 1.8.2014 517 000 Økt makspris barnehager fra kr 2 360 til kr 2 405 fra 1.1.2014-250 000 Utsatt etablering 3 småbarnsavdelinger barnehager - 1 934 000 Avvikle frukt og grønt ungdomsskolene fra 1.8.2014-125 000 Sum endringer - 1 792 000 Manglende inndekning 410 000
De resterende kr 410 000 foreslås dekket innenfor helse- og sosialsektoren gjennom reduksjoner i samtlige vikarbudsjett. Kr 410 000 tilsvarer 2 % av sektorens netto vikarbudsjett. I tillegg er det i statsbudsjettet forslag om ytterligere 10 % reduksjon i refusjonsordningen for enslige mindreårige flyktninger. Endringen fra 100 % til 90 % er allerede innarbeidet i budsjettforslaget. En reduksjon fra 90 % til 80 % innebærer 2 mill. kr i redusert inntekt for Nøtterøy kommune. Beløpet er ikke inkludert i budsjettforslaget og foreslås justert i 1. tertial dersom forslaget om ytterligere reduksjon blir vedtatt. KS har varslet at de skal forsøke å forhindre en slik reduksjon i overføringer til kommuner som tar i mot og følger opp enslige mindreårige flyktninger. Dersom justert forslag til statsbudsjett blir vedtatt med andre tallstørrelser og endringer enn det som fremkommer i denne saken, foreslås dette behandlet i 1. tertial 2014. Konklusjon De fremlagte drifts- og investeringsrammene for økonomiplan 2014 2017, handlingsplan og årsbudsjett 2014 godkjennes og legges til grunn for driften i 2014 og gir styringssignaler for resten av økonomiplanperioden.
Økonomiplan 2014-2017 Handlingsplan 2014-2017 Årsbudsjett 2014 Rådmannens forslag
Nøtterøy kommunes økonomiplan 2014-2017/handlingsplan/årsbudsjett 2014 2
Nøtterøy kommunes økonomiplan 2014-2017/handlingsplan/årsbudsjett 2014 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 5 2 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 7 2.1 Frie inntekter 7 2.2 Utgifter til lønn og pensjon 8 2.3 Finansavkastning 8 2.4 Fondsmidler 8 2.5 Driftsforbedringer 8 2.6 Investeringer 8 2.7 Lånegjeld og avdrag 9 2.8 Renter 9 3 ÅRSBUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN 2014-2017 MED HANDLINGSPLAN, TALL OG KOMMENTARER 10 4 SEKTORENES DRIFTSRAMMER 10 4.1 Fellestjenester 10 4.1.1 Utvikling i utgifter og inntekter 10 4.1.2 Endringer i basisbudsjett 11 4.1.3 Nye driftstiltak 13 4.1.4 Handlingsplan 14 4.2 Oppvekst- og kultursektor 15 4.2.1 Utvikling i utgifter og inntekter 15 4.2.2 Endringer i basisbudsjett 15 4.2.3 Driftsforbedringer 20 4.2.4 Nye driftstiltak 22 4.2.5 Handlingsplan 23 4.3 Helse- og sosialsektor 26 4.3.1 Utvikling i utgifter og inntekter 26 4.3.2 Endringer i basisbudsjett 27 4.3.3 Driftsforbedrende tiltak 29 4.3.4 Nye driftstiltak 30 4.3.5 Handlingsplan 31 4.4 Teknisk sektor 34 4.4.1 Utvikling i utgifter og inntekter 34 4.4.2 Endringer i basisbudsjett 34 4.4.3 Driftsforbedrende tiltak 37 4.4.4 Nye driftstiltak 38 4.4.5 Handlingsplan 38 4.5 Kirkelig fellesråd 41 3
Nøtterøy kommunes økonomiplan 2014-2017/handlingsplan/årsbudsjett 2014 5 BEMANNINGSOVERSIKT 42 5.1 Endringer årsverk 43 6 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN SAMLET RÅDMANNENS FORSLAG 46 6.1 Driftsrammer 46 6.2 Investeringsrammer 48 6.3 Kommentarer til investeringsrammer 50 6.3.1 Fellestjenester 50 6.3.2 Oppvekst- og kultursektor 52 6.3.3 Helse- og sosialsektor 53 6.3.4 Teknisk sektor 53 7 PRISER FOR KOMMUNALE TJENESTER 57 8 ØKONOMISKE HOVEDOVERSIKTER 63 4
Nøtterøy kommunes økonomiplan 2014-2017/handlingsplan/årsbudsjett 2014 1 Innledning Rådmannen legger frem forslag til budsjett 2014 og økonomiplan med handlingsdel for 2014 2017. Budsjettet og økonomiplanen er preget av stramme rammer. I budsjett for 2014 er det en utfordring i at ønske om økt aktivitet ikke balanserer med inntektsnivået. Rådmannens utgangspunkt for budsjettet er en videreføring av aktivitetsnivået fra 2013 justert for endringer i renter, avdrag, pensjonsutgifter og pris- og lønnsvekst. Budsjettet legger ikke opp til økt handlingsrom. Videre prognoser tilsier behov for driftsreduserende tiltak i økonomiplanperioden. Basert på tidligere erfaring har rådmannen økt frie inntekter med 1 %. For 2014 er de frie inntektene beregnet til 1 035 mill. kr. Nøtterøy kommunes inntekter styres i hovedsak ved tildeling av midler over statsbudsjettet, samt skatteinntekter. De frie inntektene som kommunen mottar, skal i prinsippet dekke alle tjenesteområder kommunen har ansvar for, og samtidig finansiere lokale prioriteringer. Fortsatt vil statlige reformer, rettighetsorienterte ytelser, lovpålagte tjenester, finansielle forpliktelser, omfattende saksbehandling og kvalitetssikring samt lønn og pensjonsutgifter beslaglegge en stor andel av kommunens ressurser. For 2014 er økning i de frie inntektene beregnet til ca 40 mill.kr. Av denne økningen avsettes ca 21 mill.kr til neste års lønn og pensjonsutgifter og 10 mill. kr til økte finansutgifter og 9 mill. kr til videreføring og nye tiltak på sektorene. Opptrapping av tilskudd til private barnehager, to barnehageopptak i året og etablering av nye plasser beløper seg til ca 6,5 mill.kr. Nøtterøy kommune mottar ca 32 mill.kr til dekning av medfinansiering for innleggelse på sykehus. Prognosen for 2013 tilsier at kommunen vil betale 26 mill.kr i medfinansiering. Videre skal det legges til rette for og å utvikle forebyggende tiltak, kartlegge og analysere helsetilstanden i kommunen, samt ha fokus på rehabilitering og folkehelse. Nøtterøy kommune har iverksatt tilbud for utskrivingsklare pasienter og har så langt ikke betalt for sykehusopphold for denne gruppen. For budsjett 2014 er det foretatt driftsreduksjoner for 13 mill.kr på sektoren og 10 mill. kr fra premieavviksfondet. Som tidligere benyttes i 2014 midler fra premiefond. Dette foreslås som alternativ til ytterligere driftsforbedringer og rådmannen legger opp til at premieavvik for 2013 settes tilbake til premiefond. Meldte sektorbehov for økning i tjenester er i liten grad imøtekommet. De ønsker som er imøtekommet er finansiert ved omdisponering av budsjetter. Budsjettet legges frem uten avsatte reserver til å møte uforutsatte utgifter. Med unntak av helse og sosialsektoren er det relativt små endringer i sektorenes rammer. Innenfor helse- og sosialsektoren øker rammen som følge av oppstart av nytt helsehus på Smidtsrød og fortsatt drift av Gipø. Teknisk sektor reduserer rammen med ca 3 mill.kr. De enkelte sektorers endring i rammer fremkommer under tabellene endringer i basis og nye driftstiltak. I økonomiplan perioden er det vedtatt investeringer for ca 727 mill kr. Og den samlede gjelden anslås til 1,6 mrd kr. ved utgangen av perioden. Kapitalutgifter dekkes av driftsmidler og en endring i rentenivå vil påvirke driftsutgifter. For å tilrettelegge for en mest mulig forutsigbar økonomi og stabil drift er det lagt opp til innbetaling av minsteavdrag samt foretatt en rentebinding. Det legges opp til en rente på 3,5 % for nye lån. Eventuell renteøkning på gjeldende lån må dekkes av rentebufferfond i 2014. 5
Nøtterøy kommunes økonomiplan 2014-2017/handlingsplan/årsbudsjett 2014 Investeringer foreslås gjennomført innenfor de vedtak som er fattet Fortsatt arbeides det med å realisere salg av eiendom, slik at kapitalutgiftene kan reduseres. Budsjettet er innrettet slik at de sentrale målene om god oppvekst og redusert frafall imøtekommes så langt som mulig. Det er i den forbindelse foreslått å opprette en koordinerende stilling innenfor tjenestene PPT, barnevern, helsestasjon og RMU / skole og barnehage. Videre foreslås det å ta inn 8 lærlinger i skole og barnehage. Målet er at helhet og kvalitet i barn og unges tjenestetilbud blir godt ivaretatt. Tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats er sentralt. Kostnader til opplevelseskortet og stilling som leder på ungdomshuset er styrket. Innenfor NAV er det igangsatt et prosjekt som skal arbeide med inkludering. De ulike tiltak som er iverksatt i ulike sektorer skal kartlegges og samordnes. Det forutsettes et samarbeid med næringsliv, frivillige, mellom kommunale sektorer og statlige myndigheter. Prosjekt for å redusere barnefattigdom, og prosjekt for å hjelpe innvandrerkvinner i arbeid videreføres. Det vil i hele økonomiplanperioden være fokus på kommunesamarbeid innenfor de ulike tjenesteområdene. Likeledes vil det være et kontinuerlig arbeid med omstilling og kompetanseheving, slik at ledere og ansatte kan ivareta stadig nye oppgaver for kommunesektoren. Hovedtrekk i budsjett 2014 og handlingsdel til økonomiplan 2014 2017: Bygging nytt sykehjem Bjønnesåsen Ny skole Brattås tas i bruk Bygging Teiehøyden barnehage Utbedring av vann og avløpssystemet Mottak av 20 flyktninger Tilpasse barnehageplasser. Fordeling mellom kommunale og private barnehager. Finansiering av nye plasser i private barnehager. Revisjon av kommuneplan. Fortsatt fokus på innovasjon og utvikling Tilby 8 nye lærlingeplasser. Ny koordinatorstilling Utvidet stilling Ungdomshuset Styrking av opplevelseskort Ny stilling innenfor IKT I samarbeid med andre tilrettelegge for økning i antall boliger til vanskeligstilte. IKT utstyr i undervisningssektoren. Trafikksikkerhetstiltak Nytt dagtilbud for mennesker med demens Toril Eeg Rådmann 6
Nøtterøy kommunes økonomiplan 2014-2017/handlingsplan/årsbudsjett 2014 2 Økonomiske forutsetninger 2.1 Frie inntekter Driftsrammer Tall i tusen B2013 B2014 2015 2016 2017 Skatt på inntekt og formue -519 000-549 503-554 998-560 548-566 153 Ordinært rammetilskudd -433 244-485 428-490 282-495 185-500 137 Sum skatt og rammetilskudd -952 244-1 034 931-1 045 280-1 055 733-1 066 290 Andre generelle statstilskudd som omfatter: -116 240-48 144-47 994-47 844-46 654 Investeringskompensasjon -4 856-4 844-4 744-4 644-4 544 Rentekompensasjon -1 809-1 990-1 940-1 890-1 800 Integreringstilskudd flyktninger -10 000-11 000-11 000-11 000-10 000 Tilskudd ressurskrevende tjenester -33 255-30 310-30 310-30 310-30 310 Kompensasjon mva. investeringer -66 320 0 0 0 0 SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER -1 068 484-1 083 075-1 093 274-1 103 577-1 112 944 De frie inntektene, som består av skatt og rammetilskudd, er i statsbudsjettet anslått til 1 025 mill. kr for kommunen, jfr. KS prognosemodell. Dette er en økning på 33 mill. kr i forhold til økonomiplanen for 2014. Rådmannen foreslår med henvisning til økonomiplanen og tidligere erfaring at det legges inn en økning på 1 % og øker de frie inntektene med 10 mill. kr til 1 035 mill. kr. Frie inntekter som gjelder samhandlingsreformen ble frem til 2013 inntektsført innenfor helse- og sosialsektoren. Fra 2014 er disse midlene inntektsført på ansvar 900 Frie inntekter, tilskudd, finans. Økningen i frie inntekter skal i hovedsak dekke: Økte kostnader til lønn og pensjon Befolkningsutvikling / demografi Økt satsing på helsestasjons- og skolehelsetjeneste Rentekostnader Etterutdanning av deltids brannpersonell For årene 2015 2017 er det forutsatt en realvekst i de frie inntektene på 1 % per år. Generelle statstilskudd Investerings- og rentekompensasjon for omsorgsboliger, sykehjem, skole og kirker er budsjettert etter oppgaver fra Husbanken. Integreringstilskudd for flyktninger avhenger av hvor mange flyktninger som bosettes pr år med faste tilskudd over en 5- års periode. Med utgangspunkt i de vedtak som er gjort foreslås tilskuddet økt med 1 mill. kr. Når det gjelder ressurskrevende tjenester sender kommunen krav i forhold til utgiftene som har påløpt. På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår regjeringen en viss innstramming i ordningen. Kompensasjonsgraden reduseres fra 80 % til 77,5 % samtidig som innslagspunktet (egenandelen) prisjusteres fra kr 975 000 til kr 1 010 000. Dette blir gjort gjeldende for tilskuddet i 2013 som utbetales i 2014. Ved budsjettering av tilskuddet for 2014 varsles det at innslagspunktet blir kr 1 045 000. Tilskuddet i 2014 er redusert med 3 mill. kr i forhold til regulert budsjett 2013. Kompensasjon av moms på investeringer blir med virkning fra 2014 ført direkte i investeringsregnskapet. Denne regelendringen får ingen innvirkning på kommunens driftssituasjon. 7
Nøtterøy kommunes økonomiplan 2014-2017/handlingsplan/årsbudsjett 2014 2.2 Utgifter til lønn og pensjon Lønnsoppgjøret i 2013, inkludert helårseffekten av lokalt oppgjør i 2012, kostet kommunen 20 mill. kr. Dette er innarbeidet i lønnsgrunnlaget som ligger til grunn for beregning av avsetningen til lønnsoppgjøret i 2014. I statsbudsjettet er det anslått en lønnsvekst på 3,5 % i 2014 og avsetningen til lønnsoppgjøret er beregnet til 21 mill. kr. Kommunen inngikk avtale med ny pensjonsleverandør KLP med virkning fra 1.1.2013. KLP fikk mange nye kommunekunder i 2013 og har av den grunn ikke klart å levere oppdatert informasjon om budsjettsituasjonen for 2014. Pensjonsutgiftene er beregnet til 19 % av lønnsutgiftene. For undervisningspersonalet, hvor Statens Pensjonskasse er pensjonsleverandør, beregnes pensjonspremien med en lavere sats (10,05 %). Dersom disse forutsetningene ikke slår til vil rådmannen komme tilbake med forslag til justeringer i 1.tertialgjennomgang 2014. Amortisering/nedbetaling av tidligere års premieavvik er satt til 11,5 mill. kr og er forutsatt dekt av årets premieavvik. 2.3 Finansavkastning Kommunens finansielle aktiva er plassert i bank. Renteinntektene er budsjettert med 8,5 mill. kr, som er 1 mill. kr høyere enn estimerte renteinntekter for 2013. 2.4 Fondsmidler Kommunens fondsbeholdning er følgende: 31. okt 2012 31. okt 2013 Bundne driftsfond kr 19 838 532,38 kr 25 065 082,54 Ubundne investeringsfond kr 16 075 054,93 kr 15 566 487,01 Bundne investeringsfond kr 11 828 347,69 kr 16 188 188,60 Disposisjonsfond kr 103 827 361,09 kr 85 081 770,70 til sammen kr 151 569 296,09 kr 141 901 528,85 Midlene er knyttet opp til konkrete prosjekter. 2.5 Driftsforbedringer Driftsreduksjoner som ble vedtatt av kommunestyret i juni (k.sak 80/13) er innarbeidet i budsjettforslaget. I tillegg er det foreslått driftsforbedringer i budsjettprosessen, slik at samlede driftsforbedringer/-reduksjoner utgjør 13 mill. kr på sektorene og 10 mill.kr fra premieavviksfondet. 2.6 Investeringer Det er planlagt investeringer for til sammen 738,1 mill. kr i perioden 2014 2017; inkl. VARområdene med 214 mill. kr jfr. oversikten som viser investeringsrammene, kapittel 6.2. Investeringene planlegges finansiert slik (tall i hele tusen): 2014 2015 2016 2017 Merverdiavgift 38 920 32 290 17 810 12 630 Nye lån 148 840 114 660 125 640 103 545 Tilskudd 70 740 70 000 0 975 Fond 2 100 Sum samlet finansiering 260 600 216 950 143 450 117 150 8
Nøtterøy kommunes økonomiplan 2014-2017/handlingsplan/årsbudsjett 2014 Bruk av lån utgjør den største finansieringskilden med til sammen 492,7 mill. kr. Korrigert for lån til VAR- områdene øker lånene med 278,7 mill. kr. Tilskudd i 2014 og 2015 er beregnet iht de satsene som gjaldt på tilsagnstidspunktet og gjelder Smidsrød Helsehus (80 plasser) og nytt sykehjem Bjønnesåsen (78 plasser). 2.7 Lånegjeld og avdrag Basert på planlagte låneopptak og betalte avdrag vil gjelden øke til 1,6 mrd. kr ved utgangen av 2017 (inkl. VAR- områdene, men eksklusiv Husbankens videreutlån), noe som tilsvarer om lag kr 76 000 pr innbygger (2013-innbyggertall). Låneopptaket i 2014 foreslås tatt opp sent på året slik at finanskostnadene i liten grad vil belaste driften samme år. Dersom det av likviditetshensyn må tas opp lån tidligere enn planlagt foreslår rådmannen at disse renteutgiftene om nødvendig dekkes av rentebufferfondet. Det er gjort en forenklet beregning av minimumsavdrag som må betales årlig og avdragsutgiftene er budsjettert med utgangspunkt i denne beregningen. Rådmannen foreslår at eventuell avdragsfrihet vurderes årlig i forhold til minimumsavdragsberegningen dersom det er nødvendig for å balansere regnskapet. 2.8 Renter Med utgangspunkt i reviderte renteavtaler: Fordeling låneportefølje pr 31.10.2013 % Lån med fastrente: kr 493 103 895 43 Lån med p.t. rente: kr 650 196 471 57 Samlet: kr 1 143 300 366 100 Renteutgiftene er beregnet i henhold til inngåtte avtaler. Eventuelle renteøkninger i 2014 forusettes dekt av rentefondet. For planlagte låneopptak i 2014 og 2015 er det lagt inn en rente på 3,5 %. I 2016 og 2017 er renta lagt inn med 4 %. 9
Nøtterøy kommunes økonomiplan 2014-2017/handlingsplan/årsbudsjett 2014 3 Årsbudsjett 2014 økonomiplan 2014-2017 med handlingsplan, tall og kommentarer 4 Sektorenes driftsrammer 4.1 Fellestjenester 4.1.1 Utvikling i utgifter og inntekter Utvikling i utgifter og inntekter for sektoren (tall i tusen) Fellestjenester Ø k o n o m i p l a n B2013 B2014 2015 2016 2017 Lønnsutgifter 41 272 39 382 40 082 38 682 40 032 Øvrige utgifter 21 887 24 858 24 858 24 858 24 858 Inntekter -6 910-7 797-7 797-7 797-7 797 Netto utgift 56 249 56 443 57 143 55 743 57 093 Forklaring til tabeller i avsnitt 4.1.2 og 4.1.3 Budsjett 2013 56 249 Budsjett 2014 56 443 Endring 194 Endring i basisbudsjett -566 Driftsforbedringer 0 Nye tiltak 760 Sum 194 Differanse 0 10
Nøtterøy kommunes økonomiplan 2014-2017/handlingsplan/årsbudsjett 2014 4.1.2 Endringer i basisbudsjett Endringer i basisbudsjett sammenlignet med budsjett 2013 (tall i tusen) Ø k o n o m i p l a n Ansvar Beskrivelse B2014 2015 2016 2017 Alle Halvårseffekt av lønnsoppgjør 2013 og økning i pensjonsutgifter 2014 justert for nye tiltak, driftsforbedringer og endringer i basis 517 517 517 517 100 Rådmann Økning forsikringspremier og kontingent VOIS 242 242 242 242 110 Politisk styring, kontroll, råd og utvalg Råd for menn.neds.funk.evne - 14' ovf fra HS 101 101 101 101 Bortfall av overformynderiet -353-353 -353-353 Reduserte annonseutgifter -40-40 -40-40 Innkjøp av ipads til Eldrerådet og RMNF i 2013-50 -50-50 -50 111 IT-avdelingen Økte inntekter IT -1 121-1 121-1 121-1 121 Økning serviceavtaler og it-utstyr i IT-avdelingen 630 630 630 630 Inntekt andel Husøyelever ovf fra skolesektoren -125-125 -125-125 115 Servicesenteret Oppsigelse annonseavtale tb.no -20-20 -20-20 120 Sekretariatet Økning kontingent IKA og KS/FoU 110 110 110 110 Ikke valg i 2014-650 700-700 650 Innkjøpsrevisjon EF i 2013-425 -425-425 -425 130 Personalseksjonen Lederprogrammet 2014 250 250 250 250 Reduksjon konsulenttjenester ifm GAT -67-67 -67-67 Økonomiseksjonen 140 Økonomiseksjonen Økning annonseutgifter 30 30 30 30 Opphør serviceavtale mlm øk.seksjonen og Stokke kommune 278 278 278 278 Ovf av skatteavdelingen til Tjøme kommune -3 103-3 103-3 103-3 103 Kompensere Tjøme for økte årsverk 3 230 3 231 3 232 3 233-566 785-614 737 Det er i 2013 inngått ny samarbeidsavtale mellom kommunene i Vestfold (KIV) som erstatter 12K samarbeidet. Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å bevilge kr 1 291 000 i budsjett 2014 til tilsyn og kontroll, jfr. sak nr 26/13. Økning fra budsjett 2013 er på kr 30 000. Beløpet skal dekke: Regnskapsrevisjon/forvaltningsrevisjon kr 721 000 Forvaltningsrevisjon kr 100 000 Selskapskontroll kr 65 000 Stiftelser/legater kr 10 000 Konkurranseutsetting av revisjon kr 34 000 Sekretariatstjenester fra VIKS kr 233 000 Møtegodtgjørelser kr 80 000 Andre driftsutgifter kr 48 000 til sammen kr 1 291 000 100 Rådmann Rådmannens budsjett foreslås økt med kr 242 000. Forsikringspremier øker med kr 200 000. Avgift til VOIS på kr 30 000 påløper, midler er overført fra ansvar 410. Medlemsavgift til innkjøpsforum og oversettelser i fm anbudsutsendelser kommer i tillegg. 11